4 Brannsikringstiltak for stoppete møbler, madrasser og innredningstekstil – metoder og effekter
4.6 Storbritannia og USA – miljøpåvirkning som følge av brannsikkerhetskrav
Siden Storbritannia og USA er land hvor man har stilt strengere brannsikkerhetskrav til møbler og madrasser over tid, ville vi undersøke om det er påvist noen konsekvenser for og helse og miljø av disse kravene. Ved kartleggingen er det ikke funnet noen konkrete rapporter som omhandler miljø- og helseeffekter av
innføringen av det strengere britiske brannsikkerhetsregelverket. Det blir derfor ikke omtalt her.
PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1
67 av 105
4.6.1.1 Miljøpåvirkning i forbindelse med strengere brannkrav i USA.
Mye fokus i diskusjonene om bruk av flammehemmere har vært på de halogenerte typene, og da fremfor alt de bromerte. Samtidig har det også vært kritikk mot bruk av nye flammehemmere som erstatter gamle, uten at dette er undersøkt godt nok /112 /.
Staten California har vært tidlig ute med å innføre brannsikkerhetskrav, se også avsnitt 5.4. I en artikkel med forfattere fra en bred faglig representasjon (miljø, helse, brann, etc.) fremføres det kritikk mot regelverket. Det er ikke enighet om hvorvidt den så kalt TB 117 (sigarett og liten flamme) faktisk har ledet til bedre brannsikkerhet. Et av argumentene er at antennelseskildene er så små at testene i TB 117 sier lite om hvordan et komplett møbel vil oppføre seg i en brann i større skala. Dette gjelder spesielt når testene går på
enkeltkomponenter. Kritikerne av brannsikkerhetskravene til stoppete møbler i California peker også på at flammehemmere muligens blir brukt i unødvendig høy grad, da brannsikkerhetskrav stilles til
enkeltkomponenter i stedet for mer komplette møbler /112/.
Utviklingen for dødsbrannstatistikk er utarbeidet av NFPA, og tall for henholdsvis California og hele USA fra perioden 1980-1984 til 2005-2007 er presentert i Tabell 4-3. Statistikken viser at California ligger lavt i antall døde i brann, sammenlignet med andre stater, men uten at dette direkte relateres til
brannsikkerhetskrav til stoppete møbler og madrasser. Viktige faktorer som angis å påvirke den amerikanske brannstatistikken er etnisitet, fattigdomsnivå, utdanningsnivå, antall røykere, og andel av befolkningen som bor på landsbygden /113/.
Tabell 4-3 Antall dødsfall i forbindelse med brann (brann, flamme, røyk) i henholdsvis California og hele USA /113/.
Antall dødsfall i forbindelse med brann (brann, flamme, røyk)
Snitt 1980-1984 Snitt 2005-2007 Forandring
California 338 217 -36 %
Hele USA 5804 3183 -45 %
I en amerikansk studie, presentert i en artikkel i Environmental Science & Technology i 2009, ble nivået av Penta-BDE i blant annet husstøv målt /referanse her/. Dette ble gjort i flere regioner i USA, slik at man kunne sammenligne de forskjellige regionene. En av regionene var California, som også viste betydelig høyere nivåer av penta-BDE enn de andre regionene, og det antas fra artikkelforfatternes side at dette er en konsekvens av de strengere brannsikkerhetskravene som har vært gjeldende i California. Nå er penta-BDE utfaset i USA, men forfatterne uttrykker bekymring for innføring av nye brannsikkerhetskrav. De nye kravene kan føre til økt bruk av kjemiske flammehemmere, som kan være giftige, eller hvor egenskaper ikke er fullstendig kartlagt ennå /114/.
PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1
68 av 105
4.7 Sammendrag og diskusjon
Å kartlegge brannsikkerhetsnivået, og i tillegg bruken av eventuelle flammehemmere i stoppete møbler, madrasser og innredningstekstil i forskjellige bruksområder i Norge, er en meget omfattende oppgave. I denne undersøkelsen er det gjort forsøk på å få en oversikt over dette, blant annet ved å kontakte forskjellige aktører direkte og diskutere kravspesifikasjoner, og hvordan de eller deres leverandører møter spesifikke krav til brannsikkerhet.
Kartleggingen har resultert i en liste med ulike flammehemmere som er i bruk i Norsk produksjon i dag. Med utgangspunkt i sikkerhetsdatablad og annen litteratur, er egenskapene til disse oversiktlig beskrevet.
Informasjonen er ikke nødvendigvis heldekkende for alle aktører innen tekstil- og møbelindustrien i Norge, men den gir et godt innblikk i status.
Norske produsenter ser ut til å ha god kunnskap om og dokumentasjon for brannsikkerheten og
kjemikaliebruken til sine produkter, med utgangspunkt i de regler som gjelder i Norge i dag. Dermed kan de bidra til god oversikt over norskproduserte møbler, madrasser og innredning. Det er imidlertid en større utfordring å få oversikt over brannsikkerhetsnivået og eventuelt bruk av flammehemmende kjemikalier i produkter som importeres til Norge. Dette har blant annet å gjøre med nærheten til produksjonen, krav (eller mangel på krav) til registrering av kjemikaliebruk, og kunnskap om både branntekniske egenskaper og helse- og miljøfag blant dem som jobber med innkjøp og import.
Norske produsenter peker på ulemper med å heve brannsikkerhetskravene til standardprodukter, fordi de mener at konsekvensen kan bli økt bruk av flammehemmere i skum, plast og tekstil. Dette mener de vil medføre at kvaliteten (komfort og holdbarhet) reduseres, produktet blir dyrere, og ansatte som håndterer produkter samt brukere utsettes for potentielt helseskadelig virkning. Det er utenfor oppgaven til dette prosjektet å vurdere hvorvidt slike utsagn om kvalitet og pris er myter eller sannheter, og vi har heller ikke tilgang til dokumentasjon som tilsier at det er slik. Ved regelverksendringer sammen med veiledning og støtte, vil det være mulig å drive utviklingen mot bedre brannsikkerhet uten å gi avkall på hensyn til helse og miljø. Målet til REACH og CLP er nettopp å oppnå en harmonisert registrering av kjemikalier, for å sikre riktig bruk og redusere risiko for arbeidere og brukere i kontakt med kjemikaler. Forutsetninger for argumenter om forskjellige ulemper ved strengere brannsikkerhetskrav gjøres gjerne med utgangspunkt i dagens materialer og dagens metoder for brannsikring. Det bør finnes muligheter for nye og innovative brannsikringstiltak for stoppete møbler, madrasser og tekstiler, men det virker som det er lite insitamenter for å utvikle nye teknikker og materialer, blant annet på grunn av de lave brannsikkerhetskravene som stilles i dag.
Det er tydelig at det er behov for å øke kunnskapen om brannsikkerhet og om bruken av flammehemmere blant de aktører innenfor både handel og produksjon som vil være berørt av nye brannsikkerhetskrav til stoppete møbler, madrasser og tekstiler. Mange aktører som jobber med anskaffelse, mener at de setter brannsikkerheten høyt, men stiller ikke noen spesifikke krav til hvilket brannsikkerhetsnivå produktene de kjøper inn skal oppnå. De referer gjerne til at de følger norske regler og forskrifter, men det går frem at de ikke helt kan presisere hva det innebærer. I noen tilfeller er det opp til leverandørene å definere passende brannsikkerhetskrav. I spesifikasjonen kan kravet da være formulert som "flammehemmet" eller
"brannsikkert", noe som lett kan bli en subjektiv bedømming hvis forskjellige materialer skal sammenlignes ved hjelp av ulike testmetoder og kriterier. Det er derfor viktig at regelverket blir tydelig på hvilke
testmetoder og kriterier som skal brukes ved dokumentasjon av de branntekniske egenskapene til stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler.
Det er vanskelig og krevende for de ulike aktørene på markedet å få oversikt over hvilke flammehemmende kjemikalier som kan være trygge å bruke. Også her finnes det forskjellige nivåer av sikkerhet. Noen
kjemikalier er forbudt å bruke i Norge, for eksempel noen spesifikke bromerte flammehemmere. Andre kjemikalier kan være fullt lovlige å bruke, men kan ha blitt utelukket av et miljømerkesystem. Her må det
PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1
69 av 105
altså til en god veiledning for å forsikre seg om at innredningsproduktene oppnår et trygt brannsikkerhetsnivå, samtidig som helse og miljø ikke utsettes for risiko.
Det er trolig at det ikke brukes noen store mengder flammehemmere i møbler, madrasser og
innredningstekstiler på det private markedet i dag. Grunnen er at det ikke finnes behov for det. De aller fleste stoppete møbler, madrasser og sengetøy vil kunne motstå antennelse ved ulmende sigarett selv uten bruk av flammehemmere. Ved strengere krav til disse produktene, vil brannsikringstiltak i mange tilfeller bli nødvendig, og det vil sannsynligvis medføre økt bruk av flammehemmere av forskjellige typer. På
kontraktsmarkedet er det allerede i dag noen aktører (men ikke alle) som stiller høyere krav til for eksempel stoppete møbler enn kun sigarett og liten flamme. Krybbe 5 i henhold til BS 5852 blir ofte nevnt. Det er mulig å tilvirke stoppete møbler som kan motstå krybbe 5, uten å bruke flammehemmere, alternativt kun små mengder med flammehemmere, men det krever kunnskap om materialer og design med hensyn til
brannsikkerhet.
Etter det vi har funnet frem til, er det ingen god og oversiktlig innsamling av tekstil- og møbelavfall, det ser ut til at mye leveres til avfallsmottak og går til gjenvinning, i tillegg til at noe kan deponeres ukontrollert. Det er heller ingen sortering av flammehemmet tekstil og møbel som farlig avfall. Det burde undersøkes hvilke mengder flammehemmende kjemikalier som tilsettes møbler og tekstiler, og gjøres en vurdering av hvorvidt disse produktene burde bli klassifisert som farlig avfall når de blir flammehemmet.
I USA vises det til at brannsikkerhetskrav til enkeltkomponenter i møbler og madrasser kan lede til
unødvendig høyt bruk av flammehemmere. Det vil si at enkeltkomponenter flammehemmes med den hensikt at enkeltkomponenter skal tilfredsstille kriteriene ved branntesting. Ved prøving av enkeltkomponenter tar man ikke hensyn til egenskapene til det komplette møbelet. Det kan være materialkombinasjonen og designet som er avgjørende for hvordan møbelet oppfører seg ved brannpåvirkning, og hver enkelt
komponent (som trekk, stopping, mellomsjikt) i et brannsikkert møbel trenger nødvendigvis ikke være tilsatt flammehemmere.
PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1