7 Overordnet diskusjon
7.4 Hvordan kan brannsikkerheten reguleres?
Det er flere måter brannsikkerheten for produkter på det norske markedet kan reguleres på: Ulike forskriftskrav for ulike bruksområder
Et forskriftskrav som gjelder for alle bruksområder Frivillig ordning
Alternativ 1: ulike forskriftskrav for ulike bruksområder
I SINTEF-rapporten rapporten Hvor brannsikre er stoppete møbler og madrasser? fra 2007 anbefalte vi at det skulle stilles krav til varmeavgivelse og røykutvikling for stoppete møbler og madrasser i bruksområder med høyere risikonivå /1/. I dette prosjektet har vi ikke funnet ny informasjon som tilsier at de foreslåtte brannkravene ikke kan gjennomføres på grunn av negative effekter på helse og miljø. I Tabell 7-1 er disse kriteriene gjengitt, sammen med kommentarer på grunnlag av funn i dette prosjektet. Et viktig poeng er at disse kriteriene dokumenteres ved prøving av det komplette møbelet eller den komplette madrassen, fordi det kan være kombinasjonen av materialene som har betydning for hvordan produktet oppfører seg ved
brannpåvirkning. Hvilken mengde og type flammehemmende kjemikalier som må brukes, og hvor i
produktet det tilføres, kan også ha stor betydning. Krav til mostand mot ulmende sigarett bør opprettholdes, selv om det nå er innført krav til selvslokkende sigaretter i Norge. Det antas at en ukjent andel av sigarettene som anvendes i Norge ikke vil tilfredsstille kravene til selvslokkende sigaretter. Selve testen er enkel og rimelig å gjennomføre.
PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1
95 av 105
Tabell 7-1 Anbefalte branntekniske kriterier til stoppete møbler og madrasser avhengig av bruksområde og brannrisiko /1/.
Bruksområde Type møbel Antennelseskilde Kriterier
Offentlig tilgjengelig, lav risiko:
kontor, skole, barnehage, etc.
Stoppete møbler Madrasser Ulmende sigarett Fyrstikkflamme Ulmende sigarett Fyrstikkflamme Motstand mot antennelse
Kommentar: Dokumentasjon av motstand mot til fyrstikkflamme er i liten grad brukt i dag. Vil bety økt bruk av flammehemmere. Dette kravet vil det være mulig å oppnå ved bruk av riktige materialer i trekket (evt. med bruk av flammehemmer).
Offentlig tilgjengelig, middels risiko: helseinstitusjoner, restauranter, overnattingssteder, kino, teater etc
Stoppete møbler Madrasser Ulmende sigarett Større tennkilde Ulmende sigarett Større tennkilde Motstand mot antennelse Brannutvikling Varmeavgivelse Røykproduksjon Kommentar: Vil bety økt bruk av flammehemmere. Dette kravet vil det være mulig å oppnå ved bruk av riktige materialer i trekket og skummet (evt. med bruk av flammehemmer), evt. ved bruk av
brannbarriere mellom trekk og stopp. Offentlig tilgjengelig, høy
risiko: psykiatriske institusjoner, fengsler) Stoppete møbler Madrasser Ulmende sigarett Ekstra kraftig tennkilde Ulmende sigarett Ekstra kraftig tennkilde
Motstand mot antennelse Brannutvikling Varmeavgivelse Røykproduksjon Kommentar: Vil bety økt bruk av flammehemmere. Dette kravet vil det være mulig å oppnå ved bruk av riktige materialer i trekket og skummet (evt. med bruk av flammehemmer), evt. ved bruk av
brannbarriere mellom trekk og stopp.
Privat Stoppete møbler Madrasser Ulmende sigarett Større tennkilde Ulmende sigarett Større tennkilde Motstand mot antennelse Brannutvikling Varmeavgivelse Røykproduksjon Kommentar: Vil bety økt bruk av flammehemmere. Dette kravet vil det være mulig å oppnå ved bruk av riktige materialer i trekket og skummet (evt. med bruk av flammehemmer), evt. ved bruk av
brannbarriere mellom trekk og stopp.
På grunnlag av typiske hendelser og brannrisiko knyttet til innredningstekstiler, mener vi at det er viktig at slike produkter skal motstå antennelse ved eksponering fra mindre tennkilder, og ha lav flammespredning. Tekstilen i seg selv representerer sjelden en stor brannenergi, men den har potensiale å spre en brann videre til andre deler av innredningen. For spesielle områder, som for eksempel store forheng, draperier eller scenetepper, bør det stilles krav til mostand mot større tennkilder. I enkelte tilfeller kan det være relevant å stille samme krav til innredningstekstilen som til overflatematerialer for øvrig. For noen tekstiler kan det være relevant med beskyttelse mot antennelse ved tildekking av elektrisk utstyr, siden flere branner starter på den måten. Imidlertid er vi ikke kjent med testmetoder som dokumenterer denne typen egenskaper, og vi mener at det vil være vanskelig å stille krav til at tekstiler skal kunne motstå slik antennelse.
PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1
96 av 105
Alternativ 2: ett forskriftskrav for alle bruksområder
Dette er den løsningen vi har for stoppete møbler og madrasser i Norge i dag, men med krav til motstand mot ulmende sigarett er det valgte sikkerhetsnivået satt for lavt.
De fleste branner finner sted i boliger, der stoppete møbler, madrasser og innredningstekstiler er representert i relativt store mengder. Samtidig viser brannstatistikken at disse produktene har stor betydning for
utviklingen av boligbranner, både med hensyn til brannstart og brannspredning. Derfor bør hensynet til boligbrannsikkerhet være dimensjonerende dersom man velger ett generelt brannsikkerhetsnivå for alle bruksområder. SINTEF NBL anbefaler i dette tilfellet at kravene blir som angitt under Privat og Offentlig tilgjengelig,middels risiko i Tabell 7-1. Med større tennkilde mener vi her i størrelsesorden britisk krybbe 5. Innredningstekstiler bør motstå antennelse ved eksponering fra mindre tennkilder, og ha lav
flammespredning.
Alternativ 3: frivillig ordning
En frivillig ordning innebærer at forbrukeren selv bestemmer hvilke brannkrav han vil stille til produktene. Det forutsetter imidlertid at han har informasjon om hvilke krav det er mulig å stille, kunnskap om hvorfor han bør stille brannkrav, og ikke minst at det finnes produkter på markedet som tilfredsstiller de ulike
sikkerhetsnivåene. Målrettet informasjon er et viktig tiltak om dette skal bli vellykket. Informasjon kan rettes mot vanlige forbrukere, mot eiere, ledelse og innkjøpere på ulike områder i kontraktsmarkedet, og mot produsenter og importører. En merkeordning vil kunne gjøre en slik løsning mer effektiv.
Forslag til merkeordning for brannsikkerhetsnivå for stoppete møbler, madrasser og Innredningstekstiler
En merkeordning for produktene kan være effektiv uansett hvilket alternativ med hensyn til forskriftskrav som blir valgt. For at ordningen skal fungere, bør den være obligatorisk, og følges opp gjennom tilsyn og stikkprøvekontroll. Merking av produktene etter brannsikkerhetsnivå vil gi forbrukerne informasjon om at brannsikkerheten ved produktet er vurdert, og at det er mulig å finne produkter med forskjellig
brannsikkerhet. En merkeordning kan dermed være med på å øke den generelle brannsikkerheten, fordi forbrukerne ofte vil ha produktet med den beste klassen, selv om de ikke har detaljkunnskaper om hva nivåene betyr.
Et eksempel på en tilsvarende merkeordning er energimerking av hvitevarer, se Figur 7-1. Denne ordningen er regulert gjennom direktiv 95/12/EF fra EU /121/.
PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1
97 av 105
Figur 7-1 Basisetikett for energimerke for vaskemaskin /121/.
For merking av brannsikkerhetsnivå kan man tenke seg en enklere etikett, som angir de ulike nivåene som er aktuelle, og hvilken standard dette er dokumentert i henhold til. Dette kan gjerne knyttes til en gjeldende merkeordning for innredningsprodukter, dersom det er mulig i praksis. Et forslag til merkeordning kan være som angitt Tabell 7-2 under.
Tabell 7-2 Forslag til inndeling i brannsikkerhetsnivå som grunnlag for en merkeordning.
Brannsikkerhetsnivå Madrasser Stoppete møbler Gardiner, forheng Sengetøy, dyner og puter
1
Test med større tennkilde (som krybbe 7 i BS 6807, eller propanbrenner i SS 876 00 10 ).
Test med større tennkilde (som krybbe 7 i BS 5802, eller
propanbrenner i SS 876 00 10 ).
Test med større tennkilde (som propanbrenner i NT Fire 043) .
Ikke relevant.
2
Test med moderat tennkilde (som krybbe 5 i BS 6807).
Test med moderat tennkilde (som krybbe 5 i BS 5852).
Test med moderat tennkilde.
Ikke relevant.
3
Test med liten flamme (som i NS- EN 597-2).
Test med liten flamme (som i NS- EN 1021-2).
Test med liten flamme (som i NS- EN ISO 6940 og EN ISO 6941).
Test med liten flamme (som i NS- EN ISO 12952-2).
4
Test med ulmende sigarett (som i NS- EN 597-1).
Test med ulmende sigarett (som i NS- EN 1021-1).
Ikke relevant. Test med ulmende sigarett (som i NS- EN 12952-1). Myndighetene må bestemme seg for hvilke tester som skal gi grunnlag for merking på de ulike nivåene. Dette kan for eksempel angis med en liste over relevante standarder som anses som likeverdige. Det bør også gis mulighet til å dokumentere brannsikkerhetsnivået med andre standarder enn dem som er listet, men da må
PROSJEKTNR 107522 RAPPORTNR NBL A12106 VERSJON 1
98 av 105
det stilles krav til at en anerkjent eller akkreditert institusjon foretar en vurdering av dokumentasjonen. Metodene i Tabell 7-2 vurderes som passende underlag for brannteknisk dokumentasjon, fordi de er relevante med hensyn til aktuelle scenarier for brannstart, og fordi de er anerkjente testmetoder i Europa. De fleste av testmetodene som er nevnt i Tabell 7-2 stiller ikke kriterier til varme- og røykutvikling. Dette er det i noen tilfeller behov for, og arbeid er gjort på dette området i blant annet CBUF-prosjektet /120/. Det er et behov for å utvikle et sett med kriterier for varmeutvikling og røykproduksjon som kan anvendes ved testing av produkter eksponert for større tennkilder i apparatur der det et mulig å måle varme og røyk. Den svenske testen for institusjonsmadrasser, SS 876 00 10, er et eksempel på en slik test med tilhørende kriterier. NT Fire 032 – Upholstered furniture: Burning behaviour – Full scale test er et eksempel på en slik test for stoppete møbler (kan også brukes for madrasser).