SCANDIA : Tidskrift for historisk forskning

Det er ikke vanskelig å vzere enig med sentrak medBsinPiistorilz.ere som Resgi Porter og MarkMicale som betrakter hysteriets historie som så omfattende at den ikke lar seg skrive fi-Uest~~rende,l Det er ikke mulig niled en omfattende syntese og det

vil

&tid m&e vzre tale om mange historier. P i de fdgende sidene skal det f ~ r s t og fremst handle om Michel Foucault og hysteriet.

Hysteri er en chv medisinens eldste sykdommer og har en svmrt Bang

hi-

storie og karriere. De eldste orntdene av hysterilihende tilstander Pmnes i egyptiske papymsskrafter fra ornhcring 1900

LIG.

Dette er dokuerzter som tihh~rer de eBdste vi overhodet kjenner i medisinens historie. Hysteri er ogsa en spkdorn og en tilstand som eqmologisk og kcnlturelt es Bmyttet ti1 kvinnen og den GNinnePige kroppen. "Hysteria9'kommer fra det greske ordet for Pimoo;, &y.rtera, og rOïestiBlingen om en "vandrende fimos" er velkjent. Etprnologien bal< ordet hysteri reflekterer de tidligste oppfatningene om syPcdommen og dens årsaker, og har både preget sykdomsbegrrepet frem

til

vår tid og kulturens metaforiske fore~t~ngsennivers~

På

tross av stadige endringer i forstielsen

og

defineringen av hysteri, dens .mange dike symptomer og uttrykk, samt re- glstrerte mannlige tilaeller> har forbindelsen mellom hysteri og den binnelige boppen, ikke minst den Ktnanelige sel<sud~teten, vert gåfallende stabil.

Hysteri kan dessuten sies å representere 9'~innesyk&mmen'9par excellence, slik blawt andie Eiaine Showdter formulerer det i BeFemaleMalady Jnvor

h m

viser at hysteridi-ilosen gjennom dnke perioder avspeiler endringer i kgwnns- stereotype f~restifinger.~ Hysteriet kan i foalengdsen av d.ette betraktes som s~rRlg egnet til tematisere hvordan sykdomsatferd Econstr~aeres inn i dike

di-

agnoser, og h f d a n dette samvirlcer med soside og kuculturelBe forestXinger og koder.

P2

et innflnrkt vis inngir hysteri i medisinens og RcuPturens konstruhjon av hinnehghet og mannlighet.

Ikke

i. noen annen periode er dette mer pifal- lende enn i siste halvdel av 1800-tallet, hvor hysterisk symptomer utgjorde en w de store utfosdringene 5or datidens medisin.

Bade

i fagmedisinei~s og i

skj~nnXeerapenrens tekster savel s o m i statistiske oversiktem: fra asyler, newesa- natorier o g kurbad finner vi materiale o m hysteriske pasienter - pasienter s o m fremstilles m e d sin &aaneGghet og sin sjeP i uorden. Hysteri

fik

e t naerrnest epidemisk o m f a n g og syssdsatte e n re& av Europas fremste Beger- deriblant Jean-Martin Chareot, Josef Breuer, Pierre Janet og Sigmund Freud.

Interessen for hysteri b i d e s o m medisinsk fenomen o g patoBo@sk a l s t m d ,

og

s o m kulturelt fenomen og konstrukcjon, har v a t og er fremdeles betyde-

Kg.

Pa tross cav d e n diagnostiske kategoriens opplasning og fragmentering,

har interessen for hysteri og hysteriets historie hkerel vzert okende d e siste

30 arene, $%$e blant medisinere, s o m nevrologer og psykatere,blant Idinniske psy- kologer, og innenfor a k a d e m i s k disipliner s o m vitenskapshistorie, psykoana- lytisk teori, litterahrvitenskap og i k k e minst feministisk teori. M a r k M i c d e omtaler denne omfattende aktiviteten s o m "the n e w hysteria

NhJar hysteri P s2 hitstrakt grad har vzert e t t e m a i feministisk teori henger det selvsagt s a m m e n m e d at hysteri og hysteri$iqnosen farst og frernst er konnotert h i n n e l i g og er knyttet til s2 vel mange G n n e r s dramatiske fivsBmistoricr o g s y ~ p t o ~ b a l d e ~ s o m til strategier for m a k t og m o t m a k t ~

I

f d g e Showaker angtir hysteri feminister blant annet fordi ordene hysteri og hysterisk allnid har v - r t anvendt s o m e n merkeBapp for

2

devduere Eln- ner og h i n n e r s protest Hysteriet

haï

imidlertid v z r t denstand for h q s t motstridende fortol8chnanger innenfor feministisk teori, der det ogsa k a n sies

a

h a tatt e n noe overraskende vending P sin lange karriere: Fra

a

v z r e e t oger for patriarbtet går d e n kvinmneli- hysterikeren over til å bli etablert s o m e n frigorende modell.

1

n o e n tekster tenderer hysteri m o t i

$Pi

ideaaisert - s o m et s p e s i f i k hinanelig k90ppssprak og et genuint uttrykk for finnelig protest, s o m hos Hélene Cixous4 og Luce Irigam:ys

A

d e n andre siden finner vi Toril M o ~ , ~ Catherine Clément7 og Susan

bord^,^

s o m snarere ser hysteri s o m e t apolitisk

uttykk for lidelse u t e n evne ticil

a

s h p e endring. Nyere perspektive- finger finner vi blant annet hos Elisabeth Bronfen, s o m betrakter hysteriet s o m e t uttrykk for persodig og kultureII protest, b y t t e t o p p m o t menneslkets ~arbarhet.~Uenighetene blant disse ligger i k k e sa m y e i det i betrakte hysteri s o m protest, m e n snarere om protesten k a n h n g e r e s o m e n politisk strateg$. M e n s o m vi skal se på de neste sidene berarer Michel Foucault flere steder i sitt forfatterskap hysteriet, s o m h a n o g s i betrakter s o m e n form for ( h i n - nelig) protest og "anti-psykiatri".

D e t er nemlig verdt

a

stanse o p p ved Foucadts begrep om hysteri, og hvordan h a n n z a m e r seg diagnosens hnstorie. Foeicadt opererer m e d e n "arkeologPsU' metode i sitt tidlige icodatterslcap, s o m vil avdekke lag w betydning slik disse

skapes gjennorn e n diskursiv praksis, det vil si hvilke utsagn s o m $lir aksep- tert s o m meningsfde og sanne P e n bestemt historisk tid. Gjennorn analyse av omtalen w objektet vinnes e n innsikt p i et %avere nivå, nemlig hvordan objektet bPir

til

som inteuigibel &enstand."ArkeoPogied9 skal slik b e s h i v e Bag av tekst og kunnskap som k o m m e r f ~ r vår tid samtidig s o m det Bedes frem

hl

den, k u c a d t analyserer også hvordan uPPke former for kBassPfiseringcr inngår i diskursi~seringens sammenkobling av kunnskap og rnakt, i selve konstitueringen m kunnskap.

I

det femte h p i t t e l e t av Les Mots e t les chusesj "Classifier", redegjor h a n inngiende for vitensk~apenes ~ o b g i s e r e n d e arbeid

P det syttende o g attende århiidret. D e t s o m her binder uEke kunnskapsfelt sammen er e n re& fePPes episteanobgiske betingelser. D e t er disse som be- stemmer h a so m fremtrer s o m vatenskap, hvordan de freinitrer og hvordan d e

1~

seg ordne. Språket og begregene utgår fra tingene og blir i ett m e d d e m . V ~ r k e l i ~ h e t e n kan slik forstås s o m e n sp12Hig orden, e n

Dette kan synes relevant for vurdering w medisinens tilnzrrning til e n diagnose s o m hysteri, og er det. D e t er imidlertid e n annaen telast av FoueauPt s o m her kan betraktes s o m mer relevant, og s o m kan

gi

n o e n avgjnrende momenter P refleksjonen over eg.poPogiserEngen av hysteriet. Utgangspunktet er hvordan Biagnosen I~ysteri har v z r t f o ï s ~ k t definert á -relasjon til andre diagnoser.

I

Ptapidet "Hystérie et hypocon$rie9'i Hi~toire

de lafolie, staQlei Foucadt seg

inniedningsvis t o spnrsmd angående de '9gam8e97diagnosene hysteri og h y p - Bcondri. For det f ~ r s t e s p ~ r s m i l e t o m i b v i l k n grad det er legitimt i behandle disse som sint~ssykdom, eller i det rnincte former for galskap For det andre s p r h a n seg o m det er riktig 5. undersuke disse t o diagnosenae under ett, som o m de hatgjorde e t par

pa

Bnje m e d mani o g melankoli. D e t viser seg m e d ai$ onsl<eEg klarhet at hysteri og h p o k o n d r i ikke Bar seg kategorisere

like

enkelt s o m mani og melankoli. h e i c a d t gjennomg2r metodisk e n rekke medisinske forssk p2

2

bestemme hysteri- og h p o h n d r i d i a g n o s e n e . BPant annet d e - rerer h a n ti1 sentrde argumentasjoner i u%ike typer tekster av rnedisinere og forskere på 1600- og 1900-tallet." Ifulge FoucauPt er det t o ia~ildingslinjer for hysteri og l ~ y p o k o n d r i i d e n klassiske periode: é n s o m forener disse t o syk- d o m m e n e s o m 99ner~esykd~nirneT>', og én s o m tenderer mcat

5

ville innordne d e m som sinnssykdommer Enge m e d mani og rndankoli.

I

sin gjennomgang w hysteridiagnosens u ~ i M i n g ender Foucaule o p p m e d det s o m er hans egencige z r e n d , nemlig e n stadfestelse av hvordan galskip historisk bEr til s o m begreg o g kategori. Hysteriet hadde beveget seg fra å v z r e e n &Ilt ut somatisk lidelse

b1

gadvis

5

bli

innfort i " g d s h p e n s rike": "Hele Lvet ender m e d at bhve b e d u m t

pat

denne grad a f irritatiod', skriver Foucault m e d referanse ti1 blant andre Tissot: "misbruk af ikke nahrlige ting, byernes stiuesiddende liv7 aomanlzsing, t e a t e r f o r e s t i l l i n g umådeholden iver

for videnskaberne, en for stor lidenskab for biasorganet, ekles denne andre himinelle vane, sorn er Pige sai afskyelig i morden, som den er sI<adelig for £ysi&en."l2 hucault pistår at det er gjennom den avd~rende diistinksjonen mePPom sensibilitet og sansning hysteri og hpokondri gar inn i ufornuftens omride (les champs de déraison), hrakterisert ved feiPta-lser og drammer, det vil si forblindelse.

S i

len- hpokondriene (les vqeurs) var hamper og un- derlige sympatetis8ce ry&inger gjennorn hoppen, til og med be%.nssthetstap, var de ikke gahkap. Men straks sinnet blir blindt gennorn selve den grense- I ~ s e sensibPPitetseitfoIde1sen OB)PS~%P gdshpen.13

På

den annen side, skiver

Foucault, blir gdskap dermed knyttet til skyld, moralsk sanksjon og rettferdig strag noe den Idassiske erfaringen ikke hente til. Uforndten (déraison) ble tynget av $isse nye verdiene, og gdshpens blindhet

ble

ansett som en psy- kologisk virkning av en moralsk skyld. Ufornuften går med dette over fra H vzre en slags kosmisk st~rrelse til å bli en antropologisk starrelse. Blia&et bPir underbevHssthet, feil bPir skyld:

Hele dette vertikale hierarki, sorn udgjorde den Massish galskabs strukmr lige fra de materielle årsagers cykius til deliriets transcendens, vil nu kort sagt v d t e omkdd og fordele sig på overfladen af et område, som psykologien og moralen vil bebo i fz14esskaB og snart strides om.I4

Slik

ble 1800-tdlets psykiatri ifdge Foucault muliggjort

-

takket vaere "nerve- sykdommeneR, 9 9 h ~ o k o n $ ~ e n e 9 P og y'hysteriene".

Forholdet mellom FoeicauBts tidlige "arkeoBogiske9' arbeider (sammen med de to overfor nevnte regnes også L'archkologie dzl snwovoir til disse, hvorav sistnevnte kan bbidra ti1 å u t d p e vesenthg rnetodoPogPske sider ved HistoL-e

L& la folie) og hans senere "genealogiske" er mye kommentest, og skd

ikke

diskuteres nzrmere her. Kort skal bare nevnies at de genealogiske arbeidene h n betraktes som en utdypning av de arkeologiske fra Fmcaults tidlige for- fatterskap eller ogsa at de meéodo8ogiske sidene i de genedogiske fremdeles kan betraktes som arke~logicke.~~ For hysteriets del es det interessant

2

fdge linjen fra Histoire de lafolie til de "genedogiske" tekstene Lepouwoirpychia- trique. Cours au College de Franee. 1993-1974~ og Hstolre de la sexualité. Selv ogpfattet k u c a d t at Legouwoirpsychiatrigue var noe annet enn L'histoire de I~folie.'~ Ved at den fmsénevnte er genedogisk og den sistnevnte arkeoPogisk, men ogsi ved at kepouwoirpsychiatrique beskriver bevegdsen baa sepresen- tasjonsandyse til PorstaeBsen av &§positivet som en representasjonsprod~sent~

I

dette ligger at mhaspcpektet qdellgg~res i Eepouwoirpsychiaf~ique~ og at hysteriet bPPr andysert fra en anneum synsinkel enn tidligere. Hysteriet er h d t centralt i forlesni-ene som u t g j ~ r boken, og hystenïkceres, Mir deffnert som "les vrais militants de P'anngsychisitrje" -"de smne militante forkjern-

peeune for antip~yPcPatrien'~.'~ Foucaea8t skiver her at hysteri~cea~re befinaler seg i fronten av motstanden overfor den psykiatriske ~ n a h og asylet§ disiplii~rring gjennom selve sparsmalet: "Hva er egentlig en hysteriker?". Hysterilleren femstiller seg selv ifdge Foucault som bzrer av en virkelig sykdsm ved 5 ta opp Y seg de mest presise og spesifiserte symptornea, og gjme dem

hl

sine egne. Dette spillet hysteribren utfolder det umulig

a

n i frem til syPcdornmens redtet, for

nar symptomene tilsynelatenide peicer rnot et organisk substrat, viser hysteri- keren at rubstraiet ikke finnes, i den forstand at det ikke 1a.n påvises som del av sykdommens realitet, og det i samme ayebLil& soin hysterikeren utfolder de mest spektal<dzre symptoiner.lg

Simleringen inngir i dette bildet, og i hva Foucadt benevner som en greann- Beggende problematik& P psykiatriens Iristorie.19 Han 1aytti-r med andre ord sparm"alet om simenlasjonen direkte til hysteriet. O g det dreier seg om en form for "insti~sjonchiti1@ som kommer innenfra: simderingen setter sys- temet P fare, g j ~ r det til et teater.. FaPger vi Foucault kan vi hevde at hysteriet ikke bare har v a t en Enkctig kdeurdl-nose, en diagnose som har prodrasert en bestemt form for viten og selv

b h

produsert av denne vitensformen, og u2wik8et seg gjennom avgj~rende idéhistoriske etapper, men at hysteriet har behnnet seg i sentrum for psyluatriens historie. Sinnideringen

$51-

sKk del av diagnosen ved % vzre en protese, Foucadt hevder at istedet for

2

betrakte hysteriet som noe som har forsvunnet, eller p i en anaen side benevne det som 1800-taUets store sykdorn, er det i niedisinsEie termer bedle A tale om hysteriet som 'ét sirgsisk a s y ~ ~ n d a o m eller et sjrndrom korrejativt til asylet§ makc ener narnedisinens rnaktn- og veien er kort ti1 i betegne hysteriet som "un pheno~m6ne de lutte", et fenomen som

har

med kamp og strid 2 g j ~ r e , og ikke et "phknornkne p a t h o l o g i q ~ e " . ~ ~

Fouesrult b e s ~ i v e r med andre ord hysteriet som en subversiv '"rnotrnakc", et opprwr moe psykiatriens og asylinstit~nsjoneins disiplinerings- og rnaktut- avelse.

Et

vikig

spmsmiil er hvilken plasc &nn har i denne definisjonen av hystefikeren som en antipsykaiiP4ens forkjernper. E n rekke ~~ocoanrnenratsrer

har

anemlig paLpeIct at i en generdl psyhatsihistssisk samrnenhe- s2 vel som i Foucadtc isasti~~sjonslaitiske arbeld, er kjsinnsrelaterte forhold som sidan viet lite oppmerksomhet. Susan

J.

H e h a i n oppsrammerer dette forholdet i Feminist Interpretations ofMichel Foucault

(1996)~

Bmr Run s ~ i v e r at tross Foucadts store metodiske innfflytelse på feministi& teori og hans interesse

fon seksualitet, har Foeicauit Ilte si om BNanner og konstruksjonen av kjm-m.21 For Foucadt er seksualiteten langt mer konstruert og hpotetisk enn eksem- pelvis hos Sigmund Freud - som utformet psykoanalysen med ugangspunh i sine hysteriske pasienter - men ikke desto mindre er det et tankkors at de u&ke kj~nnsaspektene så Biée problematiseres hos Foucadt i forbindelse med m&t og motrnakt i kepouwoirpsychiatrlgue.

I

Mstoire de

h

sexualiti refererer imidlertid Foucault til det han omtder som hysterisering av b n n e n s hopp, og mahforholdenes rolle og kjanns- aspektene i konstmksjonene av diagnosen trer Harere frem, selv om den siabverskitet han omtder i

Le pouvoir psychiatrigue

ikke utdgrges. Foucadt betrakter her hysterisefin-n som en av fire strategier som u d d e r spesifikke vitens- og maktanordninger overfor lqownet. Han besEiver BiqrsterisePPwgen som:

r...]

en tredobbel prosess der h n n e n s h o p p ble andysert - definert og erHzrt for uskikket - som en k o p p hllstendig mettet med seksualitet, der denne kroppen ble integrert i de medisinske praksisenes felt fordi den var påvirket m en indre gatobgi, og endelig der den ble satt i et organisk utvekslingsforhold med sarnhnnslegernet (den skal sikre samfeinnslegemets regulerte fruktbarhet), med familien (den skal vzre en av famibiens s y k e n d e og hnksjcjonelle bestanddeler) og med barnas hiv (den skal produsere dem og den skal produsere dem og den må beskytte dem moi biologisk-moralsk ansvar som varer pjennom hele ~ppdra~elsen): Moren, med sitt negative rnoibilde 'den nemme kvinned utgia~ den mest synlige formen av denne I~ysteriserin~en.~~

Denne Paysteriseringesa drejer seg ifoige Foucault om selve produksjonen w seksuditeten, og den hysteriske h i m e n utgjoa en av fire figurer som avteg- ner seg i den ogptattheten av k j ~ n n e t som &er gjennom hele 1800-tdeé, og som bhr objekter for viten. Sel~sualanordni~~gen, som baserer seg p i et regelsystem som definerer det tiIIatte

og

det forbudte, det pakrevde og det ulovlige, stBtter seg falge8ig til leger, pedagoger og senere psy&atere. Dermed oppstir også nye personkategorier: den nervrase Iavlnne, den frigide hustru, den BlkegyB$Pge mor eller den mor som er besatt w mordtanker og sal videre.23 Med andre ord: den hysteriske ~ i n n e n . Hysteriseringen av hinnen som PfoBge Foucadt fremkdte en omhyggefig me$ikaEsering av hinners b o p p

og

deres kjonn, kunne slik skge w$ at PCvPnnen ble pdagt et ansvar for barnas

og

familien sunnhet ~a vel som for samhnwets velferd. Hysterisering kan sdedes betrahes bide som en disipfinering og en patologisering

w

Bwinnen; f k s t en disiplinering, som når den ikke lykkes, gir rom for en omfattende patologisering av de h n n e r som "avvikern

fra

hinnekhetens norm.

SPPL

kan

man kanslcje si at fagmedisinen, institu.sjonene, deres myard-het

og

legene er

del

av et maskineri som "producerer" hysteri i samme bevegelse som det pmduserer "kjanad'. Elasabetl~. Bronfen, som h y t t e r an til &%ant andre Fou- cauk, formulerer sirnasjonen ganske presist nar hun shiver at hysteriet

kun

eksisterer som resultatar en re&e diskurser, at det er

"h..

.]

no autonomous and original identity outside its d8scursive f ~ r r n a t i o n s " . ~ ~

At

denne posisjonen risikerer 5 uteiate cysteriet som klinisk realitet og en e&rt idelse kan vzrc et problem. Selv understreker Bronfen at de som rammes av hysteri has well6 plager. Det interessante er at hinnehoppen svarer n ~ e d en sykdom man ddri har fatt orden pi. Michel Foucault - soni ddri var speslelt opptatt w Qajnns- teori - har til h u e forstått dette

og

satt hysteriet inn E en an.tipsyk&trisk-, historisk-, faglig- og meraneskelig sammenheng.

En

sama-wenheamg som ogsa mdiggjear studier av mandig hysteri savel som hiranelig hysteri

og

analyser av kjonasrelaterte aspekter i psykatrihistorien generelt - hvor h i i n e r soan historiske subjekter og kjmn som analytisk kategori lenge var f r z t v ~ r e n d e . ~ ~

r. Se Roy Inorterjl"lhe Body and the Mnnd, the Doctor and the Patient: Negoiiating Hyste- ria", i G i h a n et al., Hysteria Beyond Freud, Berkeley, Los Angeles, London 1993; Mark

S. Micale,ApprochingJ-lysteria. Disease anddts Intepretations, Princeton, NewJersey 1995. z. Elaine Showalter, 7heFemalefMalady: Women,

Madness, and E~zglish Cultz~re, 1830-rp80, London 1987 [1985], s.129.

3. Showalter 1987,s. 5.

4. Hélene Cixous og Catherine Clement, La jeune née, Collection ro/rS, Paris 1975; Helene

Gixous,Portraitde Dora, Paris 1976.

5. Se f.eks. Luce Irigaray, Ce Sexe yui néstpas un,

Paris 1977.

6. Toril Moi, "Representation o f Patriarchy: Cemdity and Episiemology i n Freuds Dora" i Charles Bernheimer and Claire Mahane (eds.), In Dora:~ Case. Freud-Nysteria-Femi- nirme,Newkorkrqgo [1~85].

7. Gixous og Clement 1975.

8. Susan Bordo, ""Re Body and the Reproduc- tion o f Feminity: A Feminist Appropriation o f Foucault", i Gender/Body/Knowledg-e. Fe- minist Reconstructions of Being and Knowing, (eds) Alison M.Jagger and Susan R. Bordo, NewJerseyrggz [1989].

9. Se Elisabeth Bronfen, ?he KrzoLted Sul;iect. Hysteriaand its dircontents,Princeton 1998.

10. Michel Foucault, Les rnot et les choses (19661;

anvendt utgave: Tingenes orden. E n arkeolog-id unde?-sgkelse a v vitenskapen onz rnenneskef, Oslo 1996.

II. MichelFoucault,l'Nistor'redelafoliedansI'aXe classiyue [1972]; anvendt utgave: Galskabens historie i den klassiske periode, Fredriksberg zooj(a). Foucault nevner blant andre Richard Blaclunore, W h y t t , Joseph Raulin, Nicolas Ghesnau, George Cheyne, Georg Ernst Stahl, Lange, Michael Ettmiiller, Charles le Pois, WiPlis, Pinel, Woffmann,Jean Likbault, Mighmore og Simon-AndréTissot.

12. Foucault zoo3(a),s.307.

13. Foucault z003(a)~s.308.

14.. Foucault, zoo3(a), s.305

q. Se£eks.ÅgeWistad, Vilkå@rdeppsda~~neIse

og praksir i psykiatri. EnJilosojsk unders~keise. Tano Aschehoug, Oslo 1997, s. 227-245; Gary

Gutting, Foucault. A very Shori Inntroduction, N e w York 2005, s. 32-83; Espen Cchaanning, Fortiden i våre hender. Foucaultso7rz vifenshand-

t06 bindr,Oslorg~g,~.3o~og4~3. 16. Foricauk går s2 langt som til å pipeke feil i

Histoi7e de la filolie. Se Michel Wucault, Le pouvoir psychiatrique. Cours azr Col<pe de France. r973-1974, Paris zo03(1O)~ S . 27. Han

påpeker her at faniiliestrulc~uren som sentrd modell for psykiatrien inntreEer senere enn det tidspunkt som oppgis i Histoi~e de lafolie. 17. Foucault zo03(b),s. 253.

18. Foucadt 2003(b), S. 253.

19. Foucadt zoo3(b), S. 135. Foucault skriver at "toute I'histoire de la psychiatrie akt6 traversee par ce problttrne de la simdation".

zo. Foucault zoog(b), s. 135. Foucault skriver: "un syndrome typiquement asilaire ou un syndrome corrélatif du pouvoir asilaire ou du pouvoir medical".

21. Susan J. Hekman, Feminist Intepetations

of

MichelFoucault,Pennsylvania 1996, s. 1-2.

22. MichelFoucault,Nistoiredelasexualité[~~~; anvendt utgave: Sehualitetens historie I. Viljen tilviten, Oslo 1995, s. 115.

23. FoucauPt 1995, s. 122. zq. Bronfen 1998, s. roz.

25. For engod og oversiktlig feministiskorientert psykiatrihistoriografi se £eks. Nancy POmes, "Feminist Histories of Psychiatryn, i Mark S. Micale &Roy Porter, Discovering the hiirtory flsychiatry, Wevvkórk og Odord 1994.

Gericault, Monomania,aRe Gambler