Andre mottakere

Tabell 4.1. ikke bare den bistanden til

samarbeidslandene, men gir en over bistanden til andre land, inklusive land som bare har en beskjeden i av 10-årsperioden T o av de land som forst på 1970-tallet var sterkt fremme i debatten som fremtidige mottakere av norsk - Cuba og inntil 1973 Chile - har imidlertid ikke så at det var naturlig å inkludere dem separat i tabellen.

Cuba

Bistanden til Chile kom aldri så langt at noe ble virkeliggjort i 1973 gjorde til Chile uaktuelt. De kubanske myn-

i 1970 Norge om til å bedre forholdene på havn, og i 1972 og 1973 et norsk konsulentfirma de i havneområdet som det var blitt om. Det er om ytterligere i denne

Norge er blitt om å bistå med å utarbeide en gene- ralplan i havnebyen Nipe Bay på nordkysten av Cuba, hvor det

og industri. Havnekapasiteten i området er ikke tilstrekkelig til å de behov utbyggingen Fram til 1973 var bistanden til Cuba ubetydelig. Budsjettet for 1974 og de indikative rammetall for den 4-årsperiode imidlertid

en relativt sterk okning - Nkr. 6 mill. i 1974, som til henholdsvis Nkr. 10, 15 og mill. de fire år.

henholdsvis 2,4 og 1,9 av det bistandsprogrammet for de år i tidsrommet.3)

Tyrkia, og Nigeria

De fire land hovedmottakerlandene som har mest i 10-årsperioden 1964-73, er Nigeria, Tyrkia, Madagaskar og

Det i Seoul - Medical

Center. Den skandinaviske til i 1958

og avsluttet ti år i Korea-

krigens spor, der de skandinaviske bl. n. et

V e d av 1967 hadde 420

125 norske. Sykehuset på 380

en poliklinikk og sykepleierskole et og boligrr.

er på det avsluttet. Samarbeidet med de fire har hatt utgangspunkt.

T y r k i a . Så å si hele bistanden til Tyrkia har bestått av ubundne

lån, hvor kredittvilkårene etter hvert er blitt noe gunstigere. dittgivningen ble innledet da Norge i 1963 gikk inn i

for Tyrkia. er stort sett fordelt på de år i 10-årsperioden, og var ved av 1972 kommet opp i et

på mill. ble bistandsprogrammet avsluttet. kredittbistanden er det blitt ytt en beskjeden

to private organisasjoners virksomhet i Tyrkia - Redd og Arbeiderbevegelsens Solidaritetsfond - og til stipendier.4)

Bare en del av den bistanden til

trer av tabell 4.1. Hovedtyngden av denne bistanden ble til det skandinaviske feltsykehuset og til

10-årsperiode som tabell 4.1. dekker, ble

fortsatt inntil det ble av de ser-koreanske myndigheter fra 1. oktober 1968, og fortsatte i beskjedent omfang

Virksomheten ble etterhånden til assistanse til å

og drive et provins-sykehus i som etter hvert ledet et samarbeid med i hovedstaden.6) En betydelig er gitt Norsk Koreaforening til

og drift av en TB-kontrollstasjon i Mokpo, og noe til Kirkens for

Nigeria. Nigerias fremskutte plass på listen over de motta- kere av norsk - bare har mer for perioden som helhet - skyldes i rekke bidrag til under

krigen, det i form av bevilgninger.

leveranser i 1969 utgjorde hovedtyngden av dette.8) Aret etter ble det inngått en om å disposisjon et norsk

I den bistandens ble det imidlertid et samarbeid innenfor en av de sektorer Norge etter hvert har sialisert seg på, som ikke faller inn under konsentrasjonsprinsippet: finansiell til å bygge en ny havn i

-

Nkr. 40 mill. i 4-årsperioden 1972-75.10)

Det er ytt faglig til detaljplanlegging av et

anlegg i Onitsha, East Central er to FAO- prosjekter blitt - et som gav opplzring i og heirnkunnskap, og et demonstrasjons- og distribusjonsprogram for

Det er blitt ytt til et i Abakaliki i Kirkens regi, til et ernzringsprosjekt i Mot Sults regi og til et i adventistenes

Bistanden til havneutbyggingen i er blitt noe forsinket. Nigeria rammeprogrammet for 1975-78 motta betydelig i 1975 og 1976, henholdsvis Nkr. og

Misjonslandene Madagaskar, Etiopia og Zaire

Madagaskar og t o andre land som kommer på listen over de mottakerne av direkte norsk Etiopia og Zaire, en kategori for seg. Tradisjonelt har norsk

som er blitt til tre er kanalisert gjen- nom Det av bistanden har gått utbygging og drift innen sektorene utdanning og

Madagaskar har tradisjonelt gjenstand for den mest omfattende norske misjonsvirksomhet, drevet av Det norske misjonsselskap. Av har Madagaskar mest. Fram 1970 ble nesten all til Madagaskar formidlet som Det norske misjonsselskaps virksomhet - til opp- av flere hoyere med internater og virksomheter til- knytning og til utbygging av en jordbruksskole. Fram til av 1973 er misjonsselskapets virksomhet blitt med

Nkr. 14 372

Som en av Det norske misjonsselskaps engasjement på Ma- og i samarbeid med misjonsselskapet i planleggings- fasen, inngikk i 1972 en om et i Antsirabe. skal Nkr. 20 mill. over en 5-årsperiode i finan- siell og Det skal bygges opp to - en far for-

med plantevekster og den andre skal bli et

og avlssenter for for 1974

og for de fire år seg

med henholdsvis Nkr. og på de år i perioden

Norsk Luthersk Misjonssamband har sin sterke forankring i Etiopia, og den alt del av norsk til landet er gått til av misjonssambandets virksomheter - sykehus,

og jordbrukssenter. Av en samlet norsk til Etiopia på ca. mill. i perioden gikk ca. Nkr. 6,9 mill. til Norsk Luthersk Adventis- tene i perioden 1969-71 Nkr. 371 til et hospital og en

Og endelig Redd Barna i ca. Nkr. mill. til et forskningsinstitutt for

Zaire. Hele den norske til Zaire er gått til av norske misjonsorganisasjoners virksomhet i landet. Brorparten er gått til Pinsevennenes Ytre Misjon - hospital,

sykepleierskole og yrkesskole - som i 1966-73 mot- tok Nkr. Det norske baptistforbund har mot- resten

-

Nkr. 2.8 det til en landbruksskole i Likati i 1972 og

Andre

Med unntak for Zaire (og Botswana) har alle de land som vi har for oss, mer enn 1 av den

den i tidsrommet 1964-73. Ghana har mer enn 1 pro- sent av samlet men Iran som på 1960-tallet var i som fredskorpsland, og de land som er med i tabell har mindre enn 1 av denne.

Bistanden til Iran har i det alt bestått i innsats, som ikke ble helt vellykket. I tiden 1966-70

gjorde i alt 68 deltakere i Iran. De siste fredskorpsdeltakerne av- sluttet virksomheten i

Bistanden Ghana har bestått i finansiell, materiell og faglig et undervisningssenter for teoretisk og praktisk av maskinister og dekksoffiserer til den ghananske

Sentret er Ghana Nautical College i Tema. Det er gitt finansiell til av en verkstedskole

i 1969) og til anskaffelse av spesialutstyr. er det til disposisjon.24) Garantiansvar er blitt gjort gjeldende for eksportkreditter i forbindelse med Aker-gruppens salg av seks til Ghana i 1964. Det

ca. Nkr. mill. fordelt på

Både og Thailand har norsk i beskjedent omfang. Bistanden til begge er eksempler på «statsbesok-bistand»

-

som en diplomatisk artighet. Bistanden til ble innledet gjennom et prinsippvedtak i regjeringen i forbindelse med president Bourguibas i Norge 1963. Det prosjektet en delegasjon med seg hjem etter et til i 1964

-

utsendt for å finne fram til noe Norge kunne - var et ved Christiania Spigerverk for ti formenn og en ved stålverket El Fouladh i I kjolvannet fulgte finansiell til konsulenttjenester fra Christiania i de etterfglgende år. Etter flomkatastrofen i 1969 ble det gitt en gave på Nkr. 2 mill. til et Ved

i Thailand i 1965 overleverte han en til Det nevrologiske institutt på Nkr. 70 000. gav til personellbistand

samme institutt og stipendiatstgtte.27)

Ytterligere tre land er med i tabell 4.1. - Sri Lanka (Ceylon), Algerie og Egypt. At Sri Lanka er kommet med, skyldes nesten utelukkende Norges Godtemplar Ungdomsforbund. NGU har drevet

et fiskeriprosjekt i Jaffna-distriktet siden 1967, og aktivitetene ved prosjektet har i de år vokst både i bredde og omfang til å bli et produksjonsanlegg for isfabrikk og fryseri, fiske og foredling, og en fiskegarnfabrikk. vannforsyningen er J perioden 1967-73 har N G U en på ca. Nkr. 3,3 mill. til denne virksomheten.28) I 1972 ble et prosjekt innenfor

i Redd Barna-regi

Bistanden til Algerie ble innledet etter et prinsippvedtak av regjeringen i 1962 om å yte til krigsherjede om- råder i Kabylia. Aret etter ble det bevilget Nkr. 2,6 mill. til tre- materialer som skulle gi tak til Den bistanden som av tabell består derimot utelukkende av til pri- vate organisasjoners virksomhet. I tidsrommet ble Kveker- hjelpens i Kabylia med tilsammen ca. Nkr. mill., og i tidsrommet 1967-72 ble Redd prosjekter i Kabylia og - i rekke som i omfattende anti-trakomkampanjer - med ca. Nkr. 4,2

Bistanden til Egypt - ca. Nkr. 4,6 mill. tilsammen i tidsrommet

- har vesentlig bestått i i forbindelse med et l-årig kurs i klinisk nevrofysiologi ved Rikshospitalet, finansiert av og apparatur til universitetssykehuset i Kairo i den sammenheng. I 1969 ble det inngått en om faglig til å utarbeide en hovedplan for utbyggingen av Alexandrias bulkhavn, som er blitt

Det ost-afrikanske fellesskap har 0,9 av den sam- lede i perioden 1964-73 - forst og fremst i form av personellbistand. er i underkant av 10 av den i denne perioden blitt fordelt på en rekke land som ikke er blitt med i tabell 4.1. en fjerdedel av

gikk imidlertid i katastrofebistand til Island i 1973.

er denne bistanden blitt spredt på forskjellige prosjekter.

Bistanden til afrikanske kommer i en egen stil-

-

ikke i det tabell 4.1. dekker har stort, men den rammeprogrammet for 1975- 78 få stadig omfang og betydning. Fram til 1974 har denne bistanden i overveiende utstrekning bestått i varebistand og

til utdanningsinstitusjoner. I 1972 ble det bevilget 1 mill. til PAIGC (Guinea-Bissau), Nkr. 330000 til MPLA (Angola) og Nkr. 0,7 mill. til FRELIMO (Mosambik). En på Nkr. 5 mill. det år skulle i prinsippet med 1,5 mill. til hver av frigjoringsbevegelsene.33) budsjettet for 1974 og rammeprogrammet for den 4-årsperiode denne bi- bli til henholdsvis Nkr. 12, 15, 25, 35 og 50 mill. i de år av perioden. år den henholdsvis

og 6,4 av det bistandsprogrammet.34) Utviklingen i de tidligere portugisiske kolonier i 1974 og 1975 -

Guinea-Bissau er blitt selvstendig og Mosambik står på terskelen til full selvstendighet, mens Angola står for tur å samme status - imidlertid sannsynligvis både form, innhold og omfang av denne de år. Sannsynligvis utvik- lingsbistand til PAIGC-regjeringen i Guinea-Bissau og

regjeringen i Mosambik den der tidligere har

Oppsummering

Bistanden til ikke-prioritetslandene et enhetlig preg. I tids- 1964-73 er virksomheter over et vidt spektrum blitt I denne bor det mellom aktive

og indirekte engasjementer via private organisasjoner. Blant de aktive engasjementer i denne sammenheng til Tyr- kia (som ikke har betydd stor aktivitet fra norsk side) og Korea, der et omfattende nordisk prosjekt er blitt avsluttet. Det fore- ligger ingen planer om ytterligere til to land. Videre navigasjons- og maskinistutdanningen i Ghana og havne- utbyggingen i Nigeria til de aktive engasjementer. Den

bistanden til Nigeria fortsette i 1975 og 1976. Fredskorpsinnsat- sen i Iran - et direkte engasjement - er blitt avsluttet, og

ny aktivitet neppe bli igangsatt der. Bistanden til

den er avsluttet, var aktiv i likhet med engasjementene på Cuba og jordbruksprosjektet på Madagaskar, som sannsynligvis fort-

i tiden framover. Det samme gjelder bistanden til Det afrikanske feilesskap. Denne er det, som nevnt, rimelig å

sifisere som til hovedsamarbeidslandene, selv om den flere av dem.

tabell har fått indirekte gjennom forskjellige pri- vate eller internasjonale organisasjoner. D e tre

sannsynligvis fortsatt motta på samme nivå som

nom de norske gjelder

gaskar og Etiopia hvor de to norske misjonsorganisasjonene har sine nedslagsfelt.

Virksomheten i Lanka og Algerie (siden 1964) har indirekte, via private organisasjoner. I Algerie er forskjellige norske

og aktiviteter blitt i Sri Lanka er vesentlig blitt konsentrert om Det er om blir permanente forbindelser. Det er vanskelig å si noe bestemt om den fremtidige bistandsvirksomhet til Thailand, og Egypt, men den neppe bli opp fra det lave nivå den har, med et mulig unntak for Egypts vedkommende.

Den fremtidige til andre land enn hovedsamarbeidslandene bli begrenset til virksomheter og bistandsformer som ikke faller inn under konsentrasjonsprinsippet. gjelder i rekke lieplanlegging og havneutbygging, katastrofehjelp. Det der til private og nzringslivets

i og stipendiatstotten. I en viss utstrekning kan den gjennom kombinerte (multi-bi) prosjekter.

In document Nordiska afrikainstitutet, Uppsala (Page 96-104)