Begrunnelse og målsettinger
13. ldem. I proposisjonen ble det referert til en uttalelse fra Norsk Utviklingshjelp der det het at det etter hvert kunne vise seg
med en viss konsentrasjon om stipendiater fra de utviklingsland som Norge konsentrerte sin faglige om.
14. Zbid., pp. 15-16.
15. For private se ibid., pp. 17-19; vedrorende av private organisasjoners virksornhet, se ibid., pp. 19-20. 16. S. nr. 167 p. 348. 17. nr. 55 p. 133. 18. Idem. 19. S. nr. 303 p. 538. 20. nr. 69 p. 5, at 63 av det an- i 1969 og 90 av de utsendte folk var blitt konsentrert om Pakistan, Kenya, Tanzania, Uganda og Zambia
-
land ble inkludert i kretsen av prioritets- land. Se nr. 54 p. 5.21. nr. 54 (1 p. 6.
22. Se nr. 69 og for 1969
for Det het at den norske Kenya, Tanzania, Uganda og Zambia fortsatte å sterkt i 1969 i med prinsippet om geografisk konsentrasjon (p. 5). Det ble redegjort for bistanden Ghana, Madagaskar og slik referanse 11-12).
Heller ikke eller Pakistan ble eksplisitt referert som prioritets- land, selv om bistanden til var omfattende (pp. 12-14). De
land som ble referert til, var og Tyrkia. I denne heng er fredskorpsvirksomheten, stipendiat- og kursvirksomheten,
med private organisasjoner og og et avsnitt
om bistandsvirksomhet, der det skandinaviske under- visningssykehus i inngikk, holdt
Arsmeldingen for 1970 (Norges med utviklingslaridene i 1970,
Oslo 1971, p. 2) er mer eksplisitt. Det het at «Norges utviklingshjelp har på prinsippet om geografisk kon- sentrasjon. Hovedmottaker av norsk har som i 1969
og Pakistan i Asia, og Kenya, Tanzania, Uganda og Zambia i Afrika». 23. Norges samarbeid med utviklingslandene i 1971, Oslo 1972, p. 2. Se nr. 61 p. 19.
24. nr. 60 pp. 6, 16 og 19-20.
Det het (p. 16) at Botswana inngikk som nytt mottakerland i
rammeprogram for En norsk delegasjon Botswana våren 1972, og en samarbeidsavtale om og utvikling i Botswana ble inngått i juni 1972.
Bangladesh het det (p. 19) at etter forhandlinger mot av 1972, «er en generell bistandsavtale under utforming, og fra 1973 reg-
en å komme i gang med gjenreisning og utvikling..
.
Da Bangladesh blir et hovedsamarbeidsland, rullerende fireårs-programmer bli lagt til grunn for25. Ibid., p. 6. Det het (p. 14) at for det samarbeidet med Uganda hadde et rullerende fireårig program utarbeidet i sam-
råd med de ugandiske myndigheter. en direkte av den situasjonen som seg i Uganda i av 1972, har norske myn- digheter besluttet å bistandssamarbeidet med Uganda og trekke alt personell ut av landet. Ved av 1972 var fredskorpsinnsatsen helt avviklet, mens 14 fortsatt var i tjeneste. Alle ha for- Uganda i av halvår Se nr. 34 (1973
pp. 5 og 25.
26. nr. 60 pp. 6 , 19 og 22. Det het (p. 19) at det i november 1972 innledet forhandlinger «om gjenopptakelse av den fra 1973 på av rullerende
27. nr. 34 p. 5. Begge land ble imidlertid kategori- sert som hovedsamarbeidsland (se p. 27).
28. Ibid., p. 5. Se p. 32. Arsmeldingen inkluderte imidlertid ikke Cuba blant hovedsamarbeidslandene (eller rammeprogramlandene).
29. Ibid., p. 31. Nkr. 12 mill. av denne bevilgningen ble delt med en halvpart hver til Nord- og og anvendt i samarbeid med Norges Kors; kr. 0,9 mill. gikk til et sykehus i PRG-kontrollert område i via Norges Kors; og kr. mill. stilt til rådighet for internasjonale organisasjoners hjelpepro-
i Vietnam, fremst 30. Ibid., p.
31. Ibid., p. 31. Bidraget UNICEF ble utbetalt i 1973, mens bevilg- til de tre av Vietnam ble til 1974.
32. Ibid., p. 5.
33. Utgangspunktet for denne debatten v a r to til uttalelse fra Rådet, et fra og et fra Olav Stokke. med Finn Moe (formann) og Rolf Roem Nielsen de to forslagsstillere i den komite som utkastet Rådets uttalelse. For Rådets behandling
og en av de problemer som er ttet kriterier for valg av hovedsamarbeidsland, se Olav Stokke. av
land», i Politikk. nr. 4 , 1970. diskusjonen er blitt trukket inn i kap. Se i denne sammenheng kap. n. 34.
34. Se 30 Vedlegg 1 . p. 11.
35. Idem. 36. ldem.
37. Idem. Til forskjell fra tidligere bcgrunnelser. Rådet
sidigheten i denne sammenheng.
38. Idem. 39. nr. 30 (1970-71). 40. Ibid.. p. 3. 41. Idem. 42. ldem. 43. Idem. Idem. 46. l d e m .
47. ldem. Det het a t
«Samtidig som man konsentrere til et relativt begrenset land, anser Regjeringen at man når det gjelder lig i grad å bistandsanordninger fra andre utviklingslands myndigheter. Det gjelder på saksområder der vårt land har forutsetninger for effektiv eller hvor en mindre norsk innsats tjene til a i stand et
48. 49. Ident. 50. 5 Idem. 52. nr. 55 970-71) av 26. mars 1971. 29 (1971-72) av 4. februar 1972. For
ser (sidetall). gjengivelse i Norsk utiiklingshjrlp - og retnings-
linjer, Oslo 1972. 54. Ibid., p. 5, se pp. 18-19. 55. Ibid., p. 19. 56. Ibid., p. 18. 57. Ibid., pp. 18-19. 58. Ibid., p. 19. 59. Idem.
60. Idem. Regjeringen mente at slike kriterier skulle grunn
det gjaldt av samarbeidsland eller
under nasjonale og folkebevegelser i avhengige råder».
61. l d e m . 62. Idem. 63. 64. Idem.
65. Ibid., pp. 19-20. 66. Zbid., p. 20.
67. For tolkninger, se Stortingstidende, 1973, p. 1824, innlegg
av saksordforeren, Haugstvedt (Kr. F.), og p. 1833, innlegg av Tor (A). 68. nr. 60 p. 5. 69. Zdem. 70. Zdem. 71. Zbid., p. 6. 72. S. nr. p. 340. 73. Zdem. 74. Zdem. 75. Zbid., pp. 339-40. 76. Zbid., p. 340. 77. Zdem. 78. Zdem. 79. Zbid., pp. 80. Zbid., p. 341. 81. Zdem. 82. Zdem. 83. Zdem. 84. Zbid., p. 342. 85. Se Stortingstidende, 1973, pp.
For kommentarer av og til utvalgskriteriet «myndigheter som en utviklingsorientert og rettferdig politikk til for lag av folket», med de begrensninger melding og komitéinnstilling hadde
se innlegg av Haugstvedt (Kr. F.), pp. 1826 og 1828. (Haugstvedt presiserte at prinsippet måtte gjelde ved valg av nye hovedmottakerland); Tor (A), p. 1836; Otto (H),
p. 1839; Hansen (A), p. 1843 (Hansen gav prinsippet sin tilslut- men argumenterte imot det, ved hjelp av et Myrdal-sitat. Hansen fremholdt a t «om vi ved slike kriterier å finne land med samme synspunkter og en politikk som er mest mulig lik vår egen, da neppe finne noe utviklingsland som vi kan samarbeide meds); Gunnar Garbo (V), pp. 1856-57 (Garbo refererte til Tanzania som et godt på slikt mottakerland og at Chile og Cuba fikk norsk på grunnlag); utenriksminister (SP), pp. var enig i at kriterium ikke må bli
i konkrete tilfelle); Knut Frydenlund (A), pp. (Frydenlund argurnenterte sterkt for et slikt utvalgspnnsipp, det
gjeldende for multilateral bistand); Arne Kielland (SF), pp. 1869-71 (Kielland sa seg enig med utenrikskomitéen den i
svekker prinsippet om geografisk konsentrasjon av hovedbistands- land». Kielland velges på ideologisk grunnlag. Han fant det riktig at til Uganda ble ned og bistanden til Tanzania og Zambia Det var imidlertid galt å ta med Pakistan. Nord-Vietnam
til nytt hovedsamarbeidsland, og Cuba. Han tok fra til norsk virksomhet i land som Etiopia og Indonesia); og Liv Aasen (A), p. 1874 (Liv Aasen på at det kunne
et mellom utvalgskriteriet og
hvert enkelt prosjekt innrettes slik at det tok sikte på å «behov»-målsettinger
- å
komme den jevne mann ogtil gode).
For kommentarer av og til behovskriteriet, se innlegg av saksordforeren, Haugstvedt (Kr. F.), p. 1826 til de minst privilegerte); Tor (A), p. 1837; Otto (H), p. 1839; Helge (DNF), p. 1851 fremholdt at en om ikke prioritering av de 25 fattigste land fore en omprioritering fra norsk side - bare Botswana og Tanzania (og tidligere Uganda) av de norske hovedsamarbeidslandene denne gruppen. Han på land: Sudan (Ser-Sudan). Afghanistan, Nepal, Niger, Mali og Volta); utenriksminister (SP), pp.
«La meg
. . .
understreke på ny Regjenngens om åflere av de 25 land som FN's generalforsamling har funnet fram til som de minst utviklede av utviklingslandene. Regjeringen
å både i den virksomhet og i den multilaterale. I flere av de internasjonale organisasjoner på har Norge aktivt for de minst utviklede land. Det gjelder i UNCTAD som i FN's utviklingsprogram, hvor Norge har gått i brodden med en
de minst utviklede land. Regjeringen er på å fortsette med slike bidrag inntil en ornfordeling for har funnet i Liv Aasen (A), 1874; og Karl Aasland (SP),
p. 1876.
Saksordforeren, Haugstvedt (Kr. F.), p. 1828, et Han fremholdt at «skal man få planlagt lig og få den best mulige effekt ut av bistanden, er det nedvendig å foreta en utvelgelse og en konsentrasjon om land som vi har spesielle setninger for å yte effektiv
Jakob Aano (Kr. F.), pp. 1880-81 og 1889, fremholdt at Norge ikke på «for land, for kontinent. Eg og for oss er eit val.
. .
Samtidig fremholdt han at Kamerun og Sudan ropar etter norsk og en av Alf R. Bjerke, var interessert både i norske privateog
Helge Seip (DNF), pp. 1851-52, reiste det slik at språk- bameren mellom fransk og engelsk for oss i Norge virkelig at vi er å prioritere eiler av prioriterer
vis der vi kan en befolkning med engelsk som det vanlige språk?.
. .
Jeg er ikke sikker på at det er en retningslinje som86. Zbid., pp. Utenriksministeren
Regjeringen såpass sterkt har gått inn for konsentrasjonsprinsippet, er det ikke minst for å behovet for administrasion
området så som og å spre ressursene Unntak har bare gjort i helt spesielle tilfelle, som nevnt i
meldingen. Jeg har meg uttalelse om at det
om ikke på en del andre unntas. Jeg tror at en her bor gå forsiktig fram for ikke å skape en for stor
administrativ belastning eller en for stor spredning av de tross alt 87. nr. 71 pp. 35-36. 88. lbid., p. 36. 89. 90. Ibid., p. 3. 91. Ibid., p. 36. Se p. 29.
4. andel til hovedsamarbeidslandene
1. Beregninger på årsmelding og for Norsk hjelp og for perioden 1964-72. For Tyrkias vedkommende
seg således på de år: Nkr. 0,
og O mill. Det siste år var Nkr. mill. disposisjon, men ikke brukt. for 1966 er det som er oppgitt i årsmeldingens
over fordelingen på de land (p. og ikke fra skapet (p. 59) der det er oppgitt Nkr. 4,2 mill. Omvendt for 1968. Se
tabell 4.1. og kap. 7, n. 4. Kreditten til Kenya seg med Nkr. 8 og 2 mill. på henholdsvis 1969 og 1970, mens bare hadde seg av en del av den kreditt som ble til disposisjon under kreditt-avtalen av 1968 (Nkr. mill. for 1967-72): Nkr. 1,6 mill. Et mindre (Nhr. mill.) ble i 1966 til disposisjon for Tanzania, men ikke utnyttet. Se Paris 31 May 1974
(stensil), p. 4.
2. og blir brukt om
hverandre i teksten, selv om den offisielle betegnelse etterhånden er blitt hovedsamarbeidsland og programland. betegnelsene blir brukt om den gruppe land som var prioritetsland i 1971. I den folgende diskusjon
-
og i tabell 4.1. - blir land regnet med i denne gruppen selv for de rent faktisk ble inkludert i kretsen. gjelder i rekke Zambia og Pakistan.3. innstilling, p. 14. Oversikten inkluderer ikke de liknede bidrag til og programmer som ble finansiert over de budsjetter, eller innskudd i Verdensbanken, Det internasjonale valutafond og Det internasjonale
tutt.
Den seg med folgende belop (i Nkr. 000) på de år: 1947 og 1948 tilsammen 455, 1949 0, og de år
250, 7 050. 17 050, 10 500. 11 100, 8 300, 3 300, 3 300, 8 500, 11 500, 26 607 og 27 940.
4. Ibid., p. 13. Denne bistanden seg med årlige på Nkr.
10 mill. i 1952153-1954155 og Nkr. 5 mill. i 1955156,
og 1961, og Nkr. mill. 2. halvår 1960. Resultatet av den lands- omfattende innsamlingen i 1953 - Nkr. 4 mill.
-
kom i til I de folgende år på et tilsvarende nivå-
Nkr. 6 (1962) og6,3 mill. - innstilling, p. 109.
belop inkluderte henholdsvis Nkr. 1 og 1,3 mill. i trekk på for 1962 og 1963.
5. p. 13. Bidragene seg med Nkr. mill. i Nkr. 1.35 mill. 2. halvår 1960 og Nkr. 4.2 mill. i 1
6. I regnskapsoversiktene for år blir det mellom bilateral og regional skandinavisk). var de som ble klassifisert som bilaterale prosjekter - til tross for at F N inngikk som tredje part i - mens Det skandinaviske undervisningssykehus i Ser-Korea ble registrert som regional skandina- visk
5. Fordelingen på hovedsamarbeidslandene
for 1975-1978, Direkforatet for
nere: Rammeprogrammet tabell 3. fordelt på land, 1974-1978, i mill. Nkr. Tabellen budsjett-tallene for 1974 og de indikative for den 4-årsperiode.
En del strukturelle trekk ved langtidsbudsjettet skal trekkes fram det innvirke på den delen av det som blir brukt i denne stilling. gjelder tre Det opereres med en planleggingsreserve,
til og administrert av de
internasjonale organisasjoner («multi-bi»). er holdt den del av den bistanden som blir programmert til de land. I regnskapsmessig denne bistanden bli fordelt på land i tråd med den faktiske allokering av midlene. gjbr at den relative (prosentvise) andel som er programmert til de land, kunne ligge lavere enn den faktiske overfering. De tre som ikke blir
på land i langtidsprogrammet, en
del år for ar: til frigjbringsbevegelsene stiger fra 3,6 i
1975 til 6.4 i 1978, planleggingsreserven stiger fra 6.6 i
1975 til i 1978, mens «multi-bi»-komponenten trent i 1975-77 og i 1978.
2. Idem. Prosentberegninger på grunnlag av der.
3. Idem. 4. og 1971, p. 34. 5. 1975-78, tabell 3. 6. Idem. 7. nr. 34 (1973-74). pp. 5 og 25. 8. Rammeprogrammet 1975-78, tabell 3. 9. Idem.