Fordelingen mellom og flersidig bis tand

i de nordiske lands offentlige ble fra starten av stimulert gjennom de internasjonale forpliktelser regjeringene hadde seg som medlemmer av FN, og en del ble kanalisert gjennom FN-familiens forskjellige organisasjoner. I

var den bistanden av ytterst beskjeden Kanalisering av gjennom F N og dens ble nomgående betraktet som et middel til å på andre - forst og fremst i som angikk krig og fred. Den store vekt d e la på å yte flersidig hadde

basis i utenrikspolitiske verdier og hos de nordiske regjeringer. de valgte å kanalisere

gjennom FN, var det for å den

nede å En rekke andre argumenter for å

kanalisere bistanden på denne kom så i D e viktigste var at flersidig ville fri for politiske- vilkår, i motsetning til hva som var tilfellet for og at lingslandenes regjeringer foretrakk flersidig fremfor tosidig.2) Det er etter satt stadig flere og ved hvorvidt argumentene har almen gyldighet.

Den norske begmnnelse for å en vesentlig andel av

bistanden gjennom de internasjonale organisasjoner har seg over tid. I innstilling ble det gitt

nelse for å yte flersidig

(i) utviklingslandene foretrakk denne form for

(ii) denne bistandsfonn forhindret at politiske vilkår ble til bistanden;

(iii) den ekonomiske ble holdt rivaliseringen;

(iv) fordelingen ble mer rettferdig;

(v) F N hadde det apparat og de erfaringer;

(vi) er det i sin alminnelighet å De ved å organisasjonen nye og

Etter hvert ble imidlertid argumentasjonen i tilknytning til for- på bistandsformer mer balansert - argumenter til for- del for kom med. I Onarheim-utvalgets innstilling ble

argumenter til for flersidig

(i) deltar vi i de nye som FN var pålagt FN);

(ii) innebzere en effektiv utnyttelse og samordning av den;

(iii) den norske kapasitet å påta seg prosjekter er begrenset;

(iv) flersidig er til for Norge..

.

kontrakter for norsk industri og transportoppdrag for norsk og

(v) flersidig gir en fordeling av midlene. Etter oppfatning ble imidlertid av

oppveiet ved at en bedre koordinering av den bistanden var blitt etter at konsortier og konsultative grupper var blitt opp-

av Verdensbanken.5) Onarheim-utvalget argumenter for

(i) gav giverlandene mulighet for kontroll med anvendelsen av midlene;

(ii) resultatet av de giverlands ytelser ville tre klarere fram

-

for prosjektbistand;

(iii) prosjekter etter sin art eller sitt omfang best til rette for å bli på basis;

(iv) kontakten mellom giverland og mottakerland ble -

det ville interesse for mottakerlandet i giverlandet og effektiv ville få oppslutning i giverlandet; og

(v) den gav nytte-effekt («den type små og mellomstore pro- og tiltak som Norsk Utviklingshjelp har

[kunne] sannsynligvis vanskelig ha en bedre, billigere eller mer effektiv i ren multilateral regi»).

I stortingsproposisjon - nr. 109 (1966-67)

-

så for flersidig

(i) den utviklingslandenes behov på bred geografisk og f aglig basis;

(ii) den muliggjorde rekruttering av eksperter på internasjonal basis;

(iii) de mellomfollcelige organisasjoner hadde evne til å kartlegge og identifisere behov, og

Samtidig ble fordelene ved å yte begrunnet med

(i) den gir norske myndigheter mulighet til selv å bestemme hvilke land og tiltak bistanden skal komme tilgode;

(ii) kan knyttes til leveranser a v norske og tjenester; og

(iii) regjeringen fant det «både og nodvendig a t Norge i fremtiden t a r o p p den bilaterale finansielle bistandsform som et av midlene å og utbygge den direkte kontakt og sam-

med

I takt m e d bistandens omfang har bistandsstruk- turen f r a forst på 1960-tallet gradvis seg. Forvaltningsorganet e r gradvis blitt utbygget, og i takt med denne planleggings- og forvaltningskapasitet h a r den sektor i omfang og relativ vekt. E n betydelig del av bistandsdebatten på 1960-tallet kom å dreie seg nettopp o m problemstillinger til hvorvidt bistanden skulle formidles på eller flersidig basis - o g hvor- d a n i så henseende skulle Etter hvert er imidlertid motsetningsforholdet blitt ned, samtidig som en erkjennelse a v a t skillet mellom o g flersidig

er blitt mindre gjennom forskjellige samordningstiltak og kombinerte bistandsfonner.

ble reflektert i Stortingsmelding nr. 29

hvor det het a t det «finnes et klart behov både f o r multilateral og f o r to-sidig I avveiningen mellom og flersidig

ble det fremholdt a t

F N og FN-systemet av institusjoner og hjelpeprogrammer er det naturligste for en systematisk og mest samlet av viktige utviklingsoppgaver. Regjeringen vekt på til å

De Nasjoner i med Norges utenrikspolitiske grunn- innstilling. Både for å identifisere problemene og de tiltak som

et allsidig tilrettelagt internasjonalt samarbeid det mest hensiktsmessige middel. På den side er de multilaterale sieringsinstitusjonene ikke alltid egnet å finansiere mindre og

enkeltprosjekter som utviklingsland må satse på. Det har hatt betydning for samarbeidsland at Norge har villig til

å dekke lokale kostnader i utstrekning enn internasjonale bistands- organisasjoner har villige til. Det synes klart at innsats på visse kan hurtigere og på bedre vilkår enn innsats gjennom multilaterale bistandsorganer.

Samtidig må man ta i betraktning at etter hvert som av den bilaterale stiger i takt med det totale bistandsvolum, det

nasjonale bistandsapparat kunne bli uforholdsmessig store admi- nistrative

Regjeringen samtidig på at tendensen gikk retning av et mellom og flersidige virksomheter med vekt på samordning av alle ressurser med sikte på en samlet

Etter hvert er en fordeling på mellom og flersidig blitt gjeldende norsk norm. Retningsiinjene så som sis har svinget sterkt på 1950- og 1960-tallet. I 1961 Engen-utvalget at man fra norsk side i prinsippet har gått inn for at «en så stor del som

. .

kanaliseres gjennom De

ble flere i Samtidig ble det fastslått at den av de bevilgede fram til 1962 hadde gått til og regionale programmer - ca. Nkr. 71 mot Nkr. Selv om det at for framtiden skulle på flersidig ble det ikke fastsatt

Stortingets utenriks- og

komité framholdt dengang at bor på de mul- tilaterale programmene, fortrinnsvis kanalisert gjennom

De bevilgningene de fem år (1962-66) gikk i overveiende grad til de programmer, og den

andel utgjorde henholdsvis 74, 70, 69, 67 og 63 av den statlige

Onarheim-utvalgets innstilling representerte et

av flersidig den finansielle, ble der Men det var den som ble sterkest - denne

etter utvalgets mening i takt med Norges evne effektivt å Regjeringen sluttet seg stort sett til denne avveining, men manet til forsiktighet med å

programfeste en fordeling som innebar en av mellom de t o kanaliseringsformer i favgr av den ene eller den andre på det trinn i utbyggingen av norsk

Den fordelingsn~kkel som raskt ble etablert i praksis, innebar en iik fordeling mellom de to kanaliseringsformer: i 1968 utgjorde den flersidige andel og året etter

Da regnskapet for 1970 viste at den flersidige andel utgjorde 61 ble det understrelcet i årsmeldingen at ikke

kom av at retningslinjene var blitt men andre budsjettet for 1970 var bistandsbevilgningene i

med gjeldende retningslinjer delt med omtrent en halvpart til mul- tilateral virksomhet og en halvpart til

Denne fordelingen bekreftet i Stortingsmelding nr. 29 der det het at fant det

hensiktsmessig fortsatt å basere seg på en 50-50 etter mening på en

av og til den mest effektive anvendelse av de norske bistandsmidler, og etter en samlet vurdering av både rikspolitiske og bistandspolitiske Stortingets og konstitusjonskomite sluttet seg til

i langtidsprogrammet for perioden 1974-77 ble det fram- holdt med utgangspunkt i de samme premisser at det fortsatt hensiktsmessig å basere Norges på en noenlunde lik fordeling mellom flersidig og

3. Konsentras jonsprinsippet og

In document Nordiska afrikainstitutet, Uppsala (Page 39-44)