Begrunnelse og målsettinger
3. Konsentrasjonsprinsippet og valg av mottakerland
1. Fremstillingen av tilkomst i
(Vedlegg nr. 4 , pp. 109-10) illustrerer Det het at det for avtalen som ble inngått i 1951 - en trekantavtale mellom De Nasjoner, og Norge - ikke anmodning fra
til Norge, men at den kom i stand etter norsk initiativ. Det het videre at det
[forelå] ingen intensjoner når det gjaldt den norske til den nye indiske stat (i 1951). Man hadde ikke detaljert kjenn- skap forholdene og i Tanken var sprunget ut fra et om å lindre og gi uttrykk for solidaritet. etter av en norsk delegasjon i ble oppgavene konkret utformet. Tiltaket ble til å begynne med finansiert ved en landsinnsamling, som innbrakte ca. 4 og årlige
For en evaluering av Kerala-prosjektet, se Arne Martin
Keraia fishermen and the Zndo-Norwegian pilot project, International Peace Research Institute monographs, l), Universitetsforlaget, Oslo 1968. Se Arne Martin Assistance and Social
i Journal of Peace Research, Oslo 1964; Kjell Det norske Zndia-prosjektet, Bergen 1970 (stensil); Johan Develop- ment from sbove and the Blue Revolution. The Zndo-Norwegian Project in Keraia, PRIO, Oslo 1972; og Gerhard Meidell Gerhardsen, Det norske eksperiment i Oslo 1959. Det vises til Kristian Gleditsch,
fra det norske hjelpeprosjekt i i
Oslo 1961; Johan E. Sidelengs i sanden, Oslo 1965; og Per Sand- ven, The project Kerala, Oslo 1959. For en
fra indisk side, se Sri. T. R. Thankappan The impact o f the Zndo-Norwegian project on the growth and development of Indian fish- eries, Oslo Foreligger norsk (se kap. 6, n.6).
2. Det het i Onarheim-utvalgets innstilling (p. 50) a t tilslutningen Tyrkia-konsortiet av OECD) til dels sin i landets deltakelse i vestlige
3. Den avtalen
-
med Tanzania, dengang Tanganyika-
ble inngått i 1963 og gjaldt nordiske prosjekter i Kibaha. F o r en evaluering av prosjektet, se Evaluation o f the Nordic Tanganyika Project at Kibaha, at the request o f the Board o f Nordic Development Projects by an mission by the O.E.C.D. Secretariat,Paris, February 1969 (145 om det nordiske samvirke- prosjektet i Kenya ble innledet i samtidig med at Kenya og Norge paraferte den om en sykepleierskole.
4. Se p. 23; Innst. S. nr. 75
pp. 106-107; p. 7 4 ; nr. 109 (1966 pp. 9-10, og Innst. S. nr. 167 p. 347.
I innstilling ingen prinsipiell av konsentrasjonsprinsippet, men (pp. 22-23) (i) at den igangsatte virksomhet fortsette (Kerala-prosjektet og Korea- sykehuset), og (ii) at det «er til å oppmerksom-
ved utviklingen i Afrika)), og overveie prosjekter der. Videre (iii) «at man ved igangsettelsen av nye prosjekter i mulig utstrekning å basere seg på nordisk
(ii) og (iii) fikk - med en referanse til bestrebelsene på nordisk basis og til den nordiske som var forventet
afrikansk land - fra Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité S. nr. 75 pp. 106-7): er enig i
av et samarbeid med de nordiske land hvor kan vise seg praktisk og
6 . Onarheim-utvalgets innstilling, p. 42. 7. Zdem.
8.
9. Zdem. at det faglige samarbeid i stor utstrekning ville vzre avhengig av og forholdene i de land Norge
med. Videre ble det fremholdt at med de relativt begrensede res- som stod til Norges rådighet, en geografisk konsentrasjon om et mindre kontaktpunkter et hensiktsmessig utgangspunkt og i grad kunne en forutsetning for den videre utbygging av det faglige
10. For av finansiell (TFB), se ibid.,
pp. 21, 25, 28-29, 32, 45, 49, 75 og 88. Med få unntak - i ferste rekke lån Tyrkia - hadde imidlertid ikke Norge anvendt denne standsformen tidligere, men anbefalte at den bli mer i bruk. Det ble fremholdt (p. 28) at ved å slå inn på TFB
vårt land mulighet for å influere på hvilke land eller prosjekter som skal godt av ytelsene. Man kan da foreta en priori- tering av mottakerland og prosjekter enn den som av de multi- laterale finansinstitusjoner. nevne at man ved denne bistandsform kan nå fram til land som ikke nyter godt av multilateral
de ikke er medlemmer av I D A . .
.
Denne form innebarer a t hjelpen kan knyttes til leveranse av norske ogfremholdt videre i begrunnelsen at: (i) Norsk TFB som ytes i tilknytning til faglig gis en relativt prioritet priori- tet); (ii) at TFB i sammenheng med norske private investeringer kunne ha formen av offentlig finansiering av nedvendige lagsinvesteringer, yrkesopplzring, helsetiltak (og gies 2. prioritet); og (iii) at TFB tilknytning til faglig innsats eller investeringer vzre et hensiktsmessig for å og å utbygge forbindelsene med (generell TFB - land som det er
en konsultativ gruppe for). Punkt (i) kan en viss heng mellom kanalisering av TFB og hovedsamarbeidsland siden anbefalte a t en overveiende del av den faglige skulle gå til Denne sammenhengen ble imidlertid ikke gjort eksplisitt. imot (ii) og (iii) at det ikke var utvalgets mening å
TFB til hovedsamarbeidslandene.
11. Ingen i utvalgets innstilling ble et slikt for de nevnte aktiviteters vedkommende.
private investeringer, se ibid., pp. 20, 29-30, 52-58, 75 og 113-14. Det ble at de norske private investeringer i u-land var av ytterst begrenset omfang, siden norsk nzringsliv ikke fant tilskyndelse til å investere i u-land. ble dokumentert (p. 90) i en tabell over steringenes omfang og spredning på land og regioner for perioden 1961-65 og i en detaljoversikt over norske bedrifter som hadde
ringer i u-land (pp. 90-92). Investeringenes omfang var beskjedent (Nkr. mill. for hele perioden), og indikeres ved at 60 pro- sent fant rederi og befraktning, mens totalt Nkr.
mill. var blitt investert innenfor industri-sektoren.
Et av en noe ble derimot (p. 58) i tilslutning til Rogstad-utvalgets innstilling: bistandsprosjekter som la forholdene til rette for norske investeringer, prioriteres
eksportkreditter og -garantier, se ibid., 20-22, 29-30, 32, 58-76, og 88 (i vedlegg 8) pp. 125-28.
siktes det ikke mot, noe som fremgikk av etablert praksis: de kredittene var blitt innvilget i forbindelse med av bygde skip til Ghana, Hellas og Israel.
til private organisasjoners virksomhet, se ibid., pp. 19 -20, 30-32, 76, 88 og 113-14. I en for (pp. 113 -14) fremtrådte imidlertid et av en omfattende etablert
- ikke hovedsamarbeidslandene, men de land norsk
aktivitet var konsentrert om: Etiopia, Madagaskar, og de to Kongo- Av en bevilgning på Nkr. mill. til av private organisasjoners gikk mill. til land
- kr. 3 583 000, Madagaskar kr. 2 945 000, kr. 1 410 000 og Kongo- kr. 1 175 Den stétten var fordelt på 10 andre land.
12. nr. 109 p. 10.
13. ldem. I proposisjonen ble det referert til en uttalelse fra Norsk