Vekt på forskjellige sektorer for

de hovedsamarbeidsland

Den norske bistandsstatistikken er ikke utarbeidet på en slik at det er mulig å kvantitative uttrykk for fordelingen av den bistanden på de ulike sektorer for de forskjellige land og endringer i fra å r til år. Forst for 1973 er det statistiske materiale blitt tilrettelagt på en slik Det er

tid mulig å få slike uttrykk for av virksomheten over en år- rekke

-

gjelder i rekke personellbistanden. Fordelingen mellom de ulike sektorer imidlertid fremtre i grove

nom en over de ulike virksomheter som har fått norsk Det fremgå av denne at tyngdepunktet for den norske har på forskjellige sektorer for de

hovedsamarbeidsland, og at tyngdepunktet har seg over tid for av hovedsamarbeidslandene.

(a) Fiskeri-prosjektene. Hovedtyngden av den norske bistanden til er blitt til de integrerte prosjekter for å

Denne virksornheten dominerte norsk

het helt til midten av 1960-tallet. Den ble administrert fra norsk side av for hjelp til underutviklede land,

av Stortinget i juni 1952, på grunnlag av en hovedavtale som ble inngått mellom Norge og De nasjoner 17. oktober 1952 og tilleggsavtaler. Den siste 5-årige avtaleperioden 31. mars 1972. Ved av 1971 var det fra norsk side omtrent Nkr. 107 mill. på den virksomheten som ble innledet trent 20 å r tidligere, og innen prosjektet ble overlevert til de indiske myndigheter tre var det forutsatt anvendt Fra de indiske myndigheter var det omtrent like mye på prosjektene for de ble i sin helhet.

Det opprinnelige prosjektområdet var to små fiskerlandsbyer om- trent 10 km fra Quilon i delstaten Kerala

-

der virksomheten ble påbegynt i 1953. I 1956 ble det en som

i var en av de inngikk

i det indisk-norske fiskeriprosjektet - det norske prosjekt

ble igangsatt og ruver mest. Den norske i

1952 og 20 år av

til delstaten Kerala, m e n tilsvarende igangsatt i andre

Norsk fremdeles. (Foto: Tore

I .

at det ble igangsatt virksomhet i Ernakulam i av Cochin, i Kerala. D a virksornheten i Quilon-distriktet helt ble av de indiske myndigheter i 1963. ble prosjektsentret flyttet til Ernakulam. I mellomtiden hadde en ny tilleggsavtale, i 1961, åpnet adgang til å virksomheten to andre delstater, Madras og Mysore, og å opprette ytterligere en fiskeristasjon i Kerala - denne gang i nord, i Cannanore. Fiskeristasjonene i de to andre

ble lagt til (Mysore) og Mandapam Nadu).

Målsettingen for denne norske bistanden har skiftet over tid. Den var i starten av developinent-tenkningen. tepunktet var å bedre befolkningens

tet helsetilstand, inntekten hos fiskerbefolkningen og bedre kostholdet samtidig, gjennom innsats innenfor flere sek- torer av Etterhånden skiftet den målsettingen i retning av å konsentrere virksomheten om mekaniseringen av

Distribusjon av frossenfisk. Det indisk-norske fiskeriprosjekt favnet o m integrerte virksomheter, bl. a. uteksperimentering av

passet behov og bygging av havforskning, ut- bygging av kaianlegg, isfabrikker og fryserier, fiskeforedling og

av fisk.

fiskerisektoren. Den norske innenfor helsesektoren ble endelig i 1966.

Innenfor fiskerisektoren har stgtten havforskning og forsgksfiske, utvikling av nye motordrevne fiskebåttyper,

av et vedlikeholdsapparat og opplzering i vedlikehold, av nye fiskeredskaper, fryse- og og lokal

I Mandapam ble en fiskemel-fabrikk omsider fort. Ved fiskeristasjonene ble det opprettet og meka- niske verksteder. Kai-anlegg, isfabrikker og fryserier ble bygget opp, og det ble drevet forsgksfiske og fiskeforedling. av indisk personell kurs og yrkesskoler av forskjellig slag inngikk i virksomheten. Stasjonene skulle tjene som og demonstrasjons- og for fiske; behandling,

og av fisk; drift av båtbyggerier og mekaniske verksteder; produksjon og vedlikehold av redskaper; å tjene som baser for og havforskning. Norge har

disposisjon og administrativt personell, og har med utstyr og materiell til fiskeriprosjektene som ikke kunne

fes i I har denne utformingen av

at storparten av kom fra Norge

-

med utstyr og båtmotorer, maskiner og utstyr til båtbyggeriene, me- kaniske verksteder, isfabrikker, fryserier, slippanlegg og utstyr til

og bor det at

av en stor del av norskproduserte utstyr og mate- riell hadde som å bygge opp produksjonsenheter i takerlandet.

Målsettingen for virksomheten ble noe da den fjerde ble inngått i 1967. å igangsatte opp-

-

i rekke byggearbeider - skulle virksomheten ta sikte på en overgang fra det tidligere kystfiske til med og med mer utstyr, og i den prak- tiske anvendelsen av utstyret.3)

Virksomheten ble igangsatt i det

prosjektområdet i forst i landsbyen Neendakara og i Quilon. I av den ble det bygget og i bruk et en en helsestasjon for mor og barn og et barnesykehus i Neendakara og et og et folkehelselaboratorium i Quilon.

ble og det ble drevet

het om og hygiene. En viss familierådgivning, inklusive inngikk i virksomheten, og etter fra de indiske myndigheter ble det drevet en viss kurativ

-

behandling av Sentralt i var å forbedre drikkevannet gjennom å bygge et verk for filtrering og av vann, og et ledningsnett som betjente et distrikt på 100-150 mennesker. Bygging av private latriner inngikk i helsevirksomheten. Da virksomheten i det opprinnelige prosjektområdet ble av myndighetene i i 1963, ble det inngått en der

WHO inngikk som tredje part, for å den

som hadde drevet i 10 år i prosjektområdet og i Quilon. ble lagt på å opp indisk

personell. I 1966 ble som nevnt all virksomhet på helsesektoren i sin helhet av de indiske myndighetene.

Den norske finansielle i av den 20-årige

perioden seg med Nkr. mill. til utstyr som fiskebåter og på land, mens Nkr. mill. er blitt anvendt til personellbistand

-

til de ca. 250 nordmenn som i

tere eller lengre tid har ved prosjektet. Av er Nkr. mill. brukt i det opprinnelige prosjektområdet. Til virksom-

innenfor helsesektoren er det Nkr.

norske pionérprosjektet har selvsagt omdiskutert og fortsatt bli det. av målsettingene er blitt innfridd, i de som har sikte på å teknologi. De indiske fiskeriene har i og blitt sterkt mekanisert i til det tradisjonelle kanofisket som frerndeles drives. Det indisk-norske prosjektet har medvirket å

denne utviklingen. Reke-eksporten har til å bedre valuta-balansen for Men et påtrengende som

er blitt tilfredsstillende er om andre målsettinger -

de som stod sentralt da prosjektet ble innledet - er blitt innfridd, og eventuelt i hvilken utstrekning: Har levestandarden for den lokale fiskerbefolkningen gjennom inntekter og en bed- ret og helsetilstand i

I 1970 og har Norge innledet til på andre og innenfor andre sektorer. Innenfor fiskerisektoren ble det i 1970 inngått en om å et fiskeriforsk- ningsprosjekt på av i samarbeid med UNDP og

I 1972 ble det inngått en om å levere utstyr for

3 mill. til og delstatenes fiskeristasjoner. 1 1973 ble det bevilget ytterligere 2 mill. til fiskeriutstyr.8)

1973 ble det en i forbindelse med et båt- og i en rapport fra denne ble det tilrådd norsk finansiell og faglig til å bygge 8 i perioden 1974-77 ved de statseide verftene i Goa og

(b) og familieplanlegging. Innenfor helsesektoren inngikk en i 1971 om finansiell et omfattende

indisk - kvin-

ner i forbindelse med Det året var bidraget Nkr. 8 mill., og i 1973 ytterligere Nkr. utbetalt.

til programmet er innarbeidet i det norske landprogrammet for for perioden 1974-77.10) året for hadde

innledet finansiell et i

i UNICEF-regi: delfinansiering av bygging av for utdanning av hjelpepleiersker og i delstatene og

Uttar Pradesh. til var

bevilgning til helsesentret i Neendakara, som de indiske myndigheter hadde i 1966.12)

(c) Landbruk. Den finansielle fiskeri-prosjektet, har gått til landbrukssektoren - gjennom varebistand, leveranser av på gavevilkår, på grunnlag av en

som ble i 1970. Avtalen forutsatte at for 36 mill. skulle bli over en 3-årsperiode. I 1972 ble leveranser for ytterligere Nkr. 5,3 mill. Motverdien i indisk valuta skulle bli til prosjekter innenfor utviklingsplaner som det ble enighet om. I 3-årsperioden 1970-73 ble det handelsgjodsel for Nkr. 65 mill. inkludert frakt og

(d) Andre sektorer. andre prosjekter i UNICEF-regi har fått norsk I forbindelse med i i 1972-73 Norge med Nkr. 1,8 mill. til å dekke 6 av et program på 25 I 1972 ble det bevilget Nkr. mill. til papir- leveranser. skulle gå til et UNICEF-prosjekt med sikte på å

nye i forbindelse med en reorganisering av i Norge har seg å et program de indiske skolemyndigheter har igangsatt med sikte på å

gratis undervisning i grunnskolen ved i omgang å gi gratis skolematerieii til i de t o i grunnskolen i av de fattigste delstatene. Norge skal levere papir for Nkr. 2 mill. i Aret over flere år, og den bevilgning ble gitt i desember

(e) via private organisasjoner. I av tidsrommet 73 er det blitt kanalisert ca. Nkr. mill. til norske pri- vate virksomhet i forskjellige av

organisasjonene har stått i rekke i denne sammenheng, og en stor del av til er gått til tiltak innen helsesektoren og noe utdanningsprosjekter. I er et distriktsutviklingsprosjekt

Den norske Santalmisjon har ca. Nkr. 0,8 mill., Nkr. 450000 og Pinsevennenes Ytre Misjon Nkr. 0,5 mill.

har Arbeidernes Solidaritetsfond fått ca. Nkr. 2,2 mill.

i til og Norsk til for

Pater Pire's utviklingsprosjekt Nkr. 561 500 til I 1973 ble et distriktsutviklingsprosjekt i

skulle gå til et jordbruksprogram, et skoleprosjekt og et

Den norske til de indiske utviklingsbestrebelsene er således vesentlig blitt til utviklingen av

-

i fgrste rekke fiske, men jordbruk

-

og til helsesektoren. En veiende del av har bestått i varebistand

-

maskiner, utstyr og redskap og produsert i Norge utgjgr tyngden

-

men det har et betydelig innslag av personellbistand.

blir avspeilt i fordelingen av bistanden i 1973 på de sektorer: gikk til og fiske, i det alt overveiende som varebistand, til helsesektoren inklusive familieplanlegging, og 3,8 til utdanningssektoren. Hele ble ytt som programbistand, hvorav i form av varebistand, mens prosjektbistanden utgjorde 8 og faglig

-

stipend

-

4,7

Kenya

Den bistanden til Kenya har hatt tyngdepunktet forankret i forskjellige former for landsbygdutvikling, inklusive stgtte til

i jordbruk og husdyrhold på forskjellige nivåer, til veibygging og distriktsplanlegging.

(a) Landbruk. innenfor landbrukssektoren har gått til flere prosjekter. Et av de prosjekter som ble stgttet, var en land- bruksskole ved Thomson's Falls

-

Thomson's Falls Training Centre. Den tok sikte på å utdanne afrikanere i stordrift i bruket. En om stgtte til driftsutgifter, faglig og i utstrekning leveranser av utstyr ble inngått i 1966. har skolen årlige på noe i underkant av Nkr. 600000 fram til av 1972. En ny for en 3-årsperiode satte årlige investeringer på minst Nkr. 100

for småbrukere har stgttet. Den kenyanske regjering har opprettet flere landbruksskoler

-

Farmers Training

-

som gir småbrukeme et kort innfgringskurs på ukers varighet, og mulighet til å tilbake til mer spe-

sialisert undervisning og veiledning NOKAD innledet til bygge og drive to slike i 1968 - i og Taita

Hver av skulle ha 60 elever, og byggingen ble påbegynt i 1970. Bevilgningen var på Nkr. 2,2 Et

prosjekt har en viss og stor del av

bistanden har konsentrert til undervisning og veiledning innen-

for og ikke minst

til universitetet i Nairobi.

til et prosjekt som har sikte på veiledning og med bruk av kunstgjgdsel i innledet rede i 1965. Fram til medio 1972 utgjorde bistanden i form av per- soneil og materiell

-

av og insektmidler - ca. Nkr. 2 En ny ble inngått i 1972 for å få

ved demoastrasjonsfeltene integrert i den lokale

I 1971 ble det inngått en om finansiell til bygging og drift av tre kliniske veterinaerstasjoner i

med inntil Nkr. 1 miil. over en og faglig bistand.23)

I forbindelse med utbyggingen av veterinaerstasjonene er det hensikten å etablere et i samme distrikt. forutsettes å komme i drift i 1975. Et avtaleutkast som var utarbeidet i 1973, forutsatte Nkr. mill. i finansiell samt personeilbistand.24) En av gressarter for

i FAO-regi har en på Nkr. 1,6 mill. over perioden 1973-74.25)

(b) Fiske. innenfor fiskerisektoren begynte ved kysten med

et prosjekt som ikke kom i gang, og fortsatte med personellbistand i fiskeridirektoratet. I 1970 ble til et prosjekt innen fiskeri- innledet som et ledd i utviklingen av Turkana-området. Prosjektet tok sikte på å fiskeforekomstene i Lake Rudolf for å og sysselsetting befolkningen i om- rådet. består overveiende av og

og storparten av befolkningen er nomader. å integrere distriktet i det «moderne» Kenya åpenbart bli problemfylt.

har seg å gi finansiell og faglig til å

fisket og foredlingen og omsetningen av fisk i Turkana-området. Pro- sjektet ble i 1970, og har sikte på å utbygge og tivisere kooperasjonen, båtbygging med av nye typer,

og I til faglig er det utstyr og fiskeredskap til prosjektet. I 1971 ble det anskaffet 20 mindre (15-18 fot)

-

10 i plast og 10 i tre

-

og et ferdighus til bolig for fagfolkene. Et (36 fot) ble bygget i Norge og våren 1972. Det er ytt til

og til av et båtbyggingsprogram. En på 2-3 år ble innledet våren 1971.

til investeringer i denne perioden var på Nkr. 1,3 mill. Dertil kom utgiftene drift og personellbistand.26)

( c ) Kommunikasjoner. Det er gitt norsk til veibygging i tilknytning til to prosjekter innen og fiske. Utviklingen av fiskeriprosjektet i Lake Rudolf forutsatte at det ble bygget vei fram til distriktet. Det viktigste argument til for veiprosjektet var imidlertid at det ville knytte til resten av Kenya. dreiet seg om en vei på 320 km - 250 km av en eksisterende vei skulle og 70 km skulle bygges. etappe bestod i å

bygge vei der det ikke eksisterte vei. har innledet til

å bygge ferdig de 70 km vei fra fram til det eksisterende En ble inngått i 1971, og i mai år. Norge skulle dekke halvparten av omkostningene - be- til Nkr. rnill. - og rekruttere og en anleggsledelse på Det andre prosjektet gjaldt utbedring av en mellomriksvei mellom Kenya og Tanzania, som samtidig gikk til landbruksskolen i Taita Hills. En om en kreditt på Nkr. 10 mill. på IDA-vilkår for å finansiere denne utbyggingen, ble gått i 1968, og veibyggingen ble i har

stilt fagfoik til disposisjon for veidirektoratet i Kenya (Ministry of Works).

(d) Landsbygdutvikling. Faglig til regionalplanlegging i Kenyas har gradvis gått over til til distriktsutbygging i Mbere. I 1968 ble det inngått en om personellbistand til

- bestod i å utarbeide en

plan for og foreta en vurdering av konkrete prosjekter. Avtalen gjaldt en 3-årsperiode, og virksomheten ble påbegynt i 1969. Et norsk firma fikk det faglige ansvar for

I 1971 ble det så inngått en ny om til et utbyggingsprogram for Mbere. distriktet var et av seks

med forskjellig som i et distriktsutbyggingsprogram, Special Rural

gramrne. som over en 5-årsperiode skal bestå i Nkr. 10 mill. i kapitalinnsats utbygging av landbruk, småindustri, handel, helsestell, vannforsyning, veibygging,

Cooperative College Nairobi. Et

i av samvirkebevegelseii.

Det nordiske sarnvirkeprosjektet i - sorn bl. a.

skolen - fra side administrert Skolen ble

kenyanske i 1972 R . K.

Andresen, på av de nordiske Siden 1972 Norge

ytt til utbygging av i - der

i regi. (Foto: N T B )

I 1972 ble Norge om finansiell til å ca. 90 eksisterende vannforsyningsanlegg og bygging av ca. 60 nye anlegg til vekstsentra om i Kenya, og om personellbistand i denne sammenheng. Det er å yte Nkr. 30 til

I desember 1973 det en om å dekke halvparten av investeringskostnadene - Nkr. mill. - og yte personell-

til et i Embu. skal som et i forbindelse med et landsomfattende program for inte- grering distriktsnivå av den offentlige i forbindelse med Det skal samtidig ansvarlig for

koordineringen og iverksettelsen av heter i

(e) Samvirke. Det nordiske som tilsammen har

fra nordisk side av til Norges tidligste sjementer i Kenya. Det er ytt personellbistand og til

og drift av Cooperative College i Nairobi. Der blir det drevet videregående utdanning av personell og samvirkeledere fra hele landet, en korrespondanseskole og produksjon av

materiell. I 1972 ble det inngått en om å

fram til 30. juni 1977. Norges andel av de nordiske utgifter på ca. Nkr. 41 for den nye perioden, bli ca. 6,6

(f) Utdanning. Rekruttering av forskjellige kategorier til ble innledet gjennom en i 1965. Etter hvert kom en del av denne bistanden til å bli konsentrert om universi- tetet i Nairobi, og kombinert med til kapitaiinvesteringer

-

bygg og utstyr - finansiering av forskning og tilskudd til ordninger og driftsutgifter.

Slik gikk forst til å bygge opp en avdeling for husdyrbruk

-

med seksjoner for generelt husdyrhold, og genetikk

-

ved i Nairobi. Det er gitt til å

et undervisnings- og forskningslaboratorium, og ytt personelibistand siden 1965. En for 1968-70 en på Nkr. 3,9

Etter avtalens ble virksomheten fortsatt gjennom en bevilgning for 1971, og virksomheten i 1972 og

1973. Kenya har om ytterligere norsk finansiell

Ved er det opprettet en avdeling for Norge skal yte finansiell til nye og utstyr for avdelingen. Det personellbistand i

avdelingslederen.

I 1967 ble det inngått en om til en avdeling for elektronikk ved Nairobi-universitetet. personellbistand

-

avdelingen ledes av en norsk professor, og personellbistanden om-

9 i 1972 og 8 i 1973

-

har bestått i finansiell

In document Nordiska afrikainstitutet, Uppsala (Page 70-80)