Konsentras jonsprinsippet og valg av mottakerland

Den norske bistanden ble med få unntak kanalisert til et land helt fra virksomheten ble påbegynt. Noe

sjonsprinsipp var imidlertid ikke formalisert og ble forst formulert i etterhånd. Det er uklart i hvilken utstrekning forestillinger og om konsentrasjon kan ha virket inn på de beslutninger som ble truffet om den faktiske allokering av den bistanden -

for var etablert som offisielt prinsipp. Det faktiske utvalg av hovedsamarbeidsland er imidlertid i godt med de to komponentene av konsentrasjonsprinsippet: å konsentrere bistanden om et land og om geografiske regioner.

Det går imidlertid ikke klart fram av hvilke premisser de faktiske valg ble truffet på grunnlag av.

tet kom i stand på norsk initiativ få år etter selvstendighet. Det kan betraktes som en demonstrasjon av norsk solidaritet med den tredje rent generelt. seg ut både på grunn av sin og på grunn av sympati med Gandhis fredsfilosofi og den selvstendighetskampen ble på

-

for- rent språklige på 1950-tallet var det ikke så aktuelle land å velge mellom som et

Bistanden til det skandinaviske undervisningssykehuset, fulgte i Korea-krigens spor - under krigen de skandinaviske land med et feltsykehus. I likhet med de indisk-norske prosjekter hadde denne tre partnere:

for Korea, de tre skandinaviske land og den

gjering. innsats til Tyrkia skjedde som et resultat av OECD-samarbeidet, og har i det vesentlige funnet innenfor ram- men av Tyrkia-konsortiet.2)

Det er vanskeligere å fastslå på hvilket grunnlag de

samarbeidsland ble valgt i 1960-årene. Sannsynligvis har praktiske tilsagt en regional konsentrasjon til engelskspråklige land, og stod sannsynligvis mellom Vest-Afrika og @st-Afrika. Det regionale sarnarbeidet mellom de ost-afrikanske land kan ha en av til at denne regionen ble valgt.

Innenfor denne regionen - og Zambia - kom den rent innsatsen i gang på forskjellig tidspunkt. I Tanzania ble den innledet i 1963 på nordisk basis, og et hovedhensyn de år var at bistanden til Tanzania skulle i nordisk regi. Det var forst på av 1960-tallet at finansiell ble ledet. Bistanden Kenya ble innledet i 1965.

mest på nordisk og basis.3) Bistanden til Uganda ble derimot innledet på basis - og både der og i Zambia ble innsatsen innledet med personellbistand, i Uganda med fredskorps.

På det tidspunkt valg ble foretatt, ble det nordiske skap på utvikiingsbistandens område sterkt både i ger og i politiske beslutninger.4) På grunnlag er det

å at nordiske og koordineringshensyn sterkt har til det utvalg av hovedsamarbeidsland som fant på 1960-tallet. Denne antagelse blir av at mindre,

andre hvor det ikke av betydning fra de nordiske land - i rekke i Ghana og Iran - ikke trakk andre prosjekter etter seg.

Engen-utvalget trakk ikke opp noe konsentrasjonsprinsipp for to- men at fortsatt måtte bygges ut på grunnlag av tidligere innsats, og at Afrika seg interessant som fremtidig Onarheim-utvalget konstaterte fem år at norsk virksomhet, i til

linjene, hovedsakelig var konsentrert om og Ost-Afrika. Unntakene var det skandinaviske sykehus i tilfeile hvor forholdene har godt til rette for en norsk innsats, eller hvor det har åpnet seg muligheter for en kombinert innsats av norsk og norsk

gav sin tilslutning og anbefalte at hovedvekten fortsatt ble lagt på samarbeidet med og

i det ostafrikanske imidlertid at raskt kunne slik at «man må rede til å

inn samarbeidstiltak i andre av

Begrunnelsen for denne geografiske konsentrasjon til et land var forst og at den innebar administrative

Onarheim-utvalget anbefalte konsentrasjonsprinsippet. Finansiell to- var inntil da bare gitt i et tilfeller. I forbindelse med å den finansielle ble

tid ikke prinsippet Det ble heller ikke nevnt i forbindelse med av andre tiltak av forskjellig slag - så bestrebelser på å stimulere private investeringer, eksportkreditter og garantier, til private organisasjoners virksomhet,

Regjeringen sluttet seg til utvalgets vurdering. Den fant en viss geografisk konsentrasjon av den faglige både rime- lig og Samtidig den at det måtte vekt på elastisitet og tilpasning til skiftende behov og

Mens hadde stipendie-programmet relativt liten opp- merksomhet - å konsentrasjonsprinsipp i den sammenheng - var imidlertid regjeringen inne på tanken om å gke hovedsamarbeidslandenes andel av Regjeringen god- tok imidlertid utvalgets for utbyggingen av den to- finansielle og de premissene var bygget og heller ikke at andre tiltak skulle komme inn under Stortingets utenriks- og konstitusjons- fremholdt rent generelt at de relativt små ressurser som Norge har, er det hensiktsmessig å en geografisk konsentra-

for den norske

I regjeringens langtidsplan 1970-73 ble det presisert hvordan det konsentrasjonsprinsipp skulle praktiseres: «Den geo- grafiske konsentrasjon av den offentlige utelukker ikke enkeltstående statlige tiltak eller offentlig til private organisa-

og virksomhet i andre land eller

Samtidig det presisert at konsentrasjonen av bistanden og @st-Afrika ville bli opprettholdt, at den i @st-Afrika ville bli til andre land enn de tre som den inntil da var blitt konsentrert om: Kenya, Tanzania og Uganda. I tre ville den imidlertid bli ytterligere Samarbeidet med University of East Africa - dengang en fellesinstitusjon som er blitt

-

skulle Med skulle

bli holdt på samme nivå som tidligere. En til Pakistan

(kunstgjgdsel-leveranse) bli foreslått, og ble om et jordbruksprosjekt på Madagaskar annonsert. Det het videre i langtidsplanen at det forelå en rekke konkrete anmodninger om fra land i Vest-Afrika og i Latin-Amerika

-

noe som kunne aktualisere visse tiltak

I et vedlegg finanskorniteens innstilling ble det redegjort for av langtidsprogrammet. Det het at den geo- grafiske av den bistanden godkjente

med hovedvekten på det indiske sub-kontinent og Afrika og

I de årsmeldinger

-

for 1969 og 1970 - ble av d e seks hovedsamarbeidslandene bekreftet. D e bekreftet at en overveiende andel av den bistanden var blitt kanalisert til I årsmeldingen for 1970 ble det en ny presisering av konsentrasjonsprinsippets omfang i forbindelse med av hvordan planleggingen av de rullerende 4-års- planer for bistanden til hovedsamarbeidslandene ble lagt opp: den

som ikke kom inn under

stipendiat- og kursvirksomheten, til private nisasjoners utviklingsprosjekter og

ment i utviklingsland.21)

Selv om i de nokkeldokumenter det er til har noe - regionene @st-Afrika og det indiske kontinent er blitt nevnt, og Madagaskar - bestod kretsen av norske hovedsamarbeidsland fortsatt av Kenya, Pakistan, Tanzania, Uganda og Zambia ved inngangen til I 1971 ble utviklingsbistanden til Pakistan, er ett av på det stilt i bero på av konfliktsituasjonen der, samtidig som det ble ytt hjelp til pakistanske flyktninger.23) I 1972 ble Botswana og Bangladesh lemmet i kretsen av Samtidig forte

i Uganda til begynnende av bistanden I av året ble det forhandlinger med Pakistan om en gjenopptakelse av Samarbeidet med

ble awiklet i av 1973. I 1973 ble det inngått en ny om bistandssamarbeid med Bangladesh og en generell bistandsavtale med I 1973 fant det med Cuba om Siden 1970 har norske myn- digheter sikte på å gi til gjenreisning og utvikling i Viet- nam snart krigshandlingene opphorte. Etter våpenhvile-avtalen i 1973 bevilget Stortinget Nkr. 15 mill. til

Det ble innledet med

i Nord-Vietnam og om bistandssamarbeid, og forberedelsen av de norske bistandstiltak land kom i gang. Det samme gjaldt til Den provisoriske

(PRG) i I desember 1973 bevilget Stortinget Nkr. 40 mill. til og utviklingsbistand i Vietnam -

fordelt med kr. 10 mill. hver til P R G og program for Indo-Kina.") Bistandssamarbeidet med Chile ble stilt i bero etter i september 1973 - nesten for noe samarbeid var kommet i

Kriteriene for valg av hovedsamarbeidsland ble forst oppstilt og da Råd innledet en prinsippdebatt om

for norsk bistandspolitikk 1969 og fremmet til nye retningslinjer våren Rådet anbefalte at de norske myn- digheter måtte de land hvis myndigheter en lingsorientert og rettferdig politikk og Norges hjelp

et Rådet anbefalte at når det den

det fortsatt tilstrebes en best mulig koor- dinering med de nordiske Det konstaterte at ved valg av samarbeidsland for den innsatsen hadde Norge

konsentrert seg om et land, og fant å

fornuftig Begrunnelsen var i tråd med de begrunnelser som tidligere var gitt for - av «praktiske grunner er det

å en del av det relativt norske om et land hvor det er mulig å bygge opp et

taktapparat og et tilstrekkelig mellom Norge og mottakerlandet for å få best av Det

kriterium som Rådet anbefalte, var imidlertid nytt: Ved valg av samarbeidsland det vare et hovedprinsipp at man vel- ger land hvor myndighetene en rettferdig og utviklingsorientert politikk. må blant en fordeling av

I en stortingsmelding av 5. februar 1971 redegjorde

for de kriterier som den mente til grunn for valg av samarbeidsland.3" kriterier etter ringens oppfatning til grunn:

(1) F o r det en vekt på behovet for

viste til at det i FN-organer var utbredt enighet om

«at både multilaterale og bilaterale bistandsorganer bor

vekt på til de minst utviklede land. Norges er i dag konsentrert til de land som har en lav nasjonalinntekt

pr. innbygger. En har funnet det naturlig å de begrensede norske bistandsmidler inn der behovet er stort og der forholdene samtidig ligger til rette for norsk

(2) Videre måtte det tas den utviklingsfremmende virk- ning en eventuell norsk «med dens muligheter og

kunne ha. viktig faktor er landets utviklingspolitikk. E t lands utviklingspolitikk må i rekke ut fra de

som er eller kan og en vurdering av

vzre en del av den landanalyse som må i forbindelse med valg av

(3) En forutsetning var, videre at den norske kunne inngå som en integrerende del av en

(4) Det var en forutsetning at bistanden vidt kom- mer hele samfunnet og de befolkningslag

forbindelser og kontakter Norge og

land på de kulturelle, kommersielle, eller andre eller utsikten å etablere slike forbindelser i tiden, ha Regjeringen begrunnet med effektivitets- og hensiktsmessighetsargumenter:

bindelser på som nevnt ovenfor ha gitt et kunnskaps- og erfaringsmateriale som kan vzre av i et lingssamarbeid. Utsiktene til utvikling av varige forbindelser lom Norge og utviklingslandene kan den gjensidige interesse for samarbeidet på

(6) en måtte vekt på hvilke av verdensspråkene som er det fremherskende i vedkommende

(7) Det måtte tas til eget lands 'forutsetninger. kriterium nevnt sist, men det av Regjeringen tillagt slik vekt at den det på bekostning av

Regjeringen fremholdt at den ville ta sikte på

kriterier grunn når det måtte bli aktuelt å velge nytt eller nye hovedmottakerland for norsk

Regjeringen videre på som ville innvirke på valg av mottakerland og på opprettholdelsen av slike valg, og andre som spilte inn. Den at bistandsvirksomhet måtte drives på lang sikt og at det ville store problemer som et langsiktig samarbeid skulle avbrytes grunn av politiske omveltninger av mer eller mindre gjennomgripende i takerlandet.49)

Videre den på at varierende historiske og andre forutsetninger med ulikheter i politisk og utviklingsnivå i de

land, gjorde det vanskelig å ta til spesielle innenrikspolitiske vurdert ut fra våre normer og målestokker. den side det i den totalvurdering som ved utvelgelse av mottakerland måtte tas de for- som i den alminnelige politiske situasjon i det område det aktuelle land

Regjeringen fast at land med krig eller

eller der forholdene er slik at konflikter kan fryktes å

ut, kan vanskelig på som i det som et langsiktig på

Regjeringen Bratteli trakk imidlertid, som nevnt i kap. 1, denne stortingsmeldingen tilbake kort etter sin og et

år en ny om ved-

Norges samarbeid med utviklingslandene.53)

Her ble konsentrasjonsprinsippet bekreftet - fin- ner det hensiktsmessig at hovedinnsatsen i Norges samarbeid med utviklingslandene fortsatt konsentreres til et relativt begrenset

Regjeringen fant imidlertid at «en som bor kunne fravike konsentrasjonsprinsippet når tilsier

All norsk bistandsvirksomhet kom imidlertid ikke inn prinsippet. fagområdene

planlegging og hvor det hadde «vist seg ikke

å innsatsen av norsk til Begrunnelsen for unntakene var

For så vidt angår familieplanlegging skyldes at det et (sic) et mindretal1 av utviklingslandene som har iverksatt programmer på område, samtidig som er et man på norsk side tillegger

betydning. Når det gjelder har Norge i verdens- målestokk spesielle hvilket tilsier fleksibilitet i valg av samarbeidsland på

Regjeringen rent at på andre fagområder Norge har forutsetninger for å yte effektiv har en til en viss grad anmodninger om faglig fra andre enn

Videre gjentok Regjeringen tidligere formulerte unntak fra kon- sentrasjonsprinsippet: stipendiatvirksomheten, stgtten til private orga- nisasjoners tiltak i utviklingsland og stgtten til det private

Bratteli en noe prioritering av de kri- terier som skulle til grunn ved valg av mottakerland enn Hovedvekten ble lagt på det hovedprinsipp Rådet

hadde etter

til grunn ved slike

(1) Det vekt på «at landets myndigheter en og rettferdig politikk til for alle lag av utvalgskriterium ble koplet med det folgende.

(2) Det måtte tas til den utviklingsfremmende virk- ning som en eventuell norsk med dens muligheter og grensninger, kan ha. Det her ikke bare på ren

men på og utvikling hos de brede og hos de mest vanskeligstilte grupper av

(3) Det « m å . .

.

vekt på behovet for I nale organisasjoner har en fra norsk side framhevet at

må de minst utviklede av av (sic)

Som sin Bratteli på behovet for siktig av bistandsvirksomheten som forutsatte stabilitet i sarnarbeidsforholdene: «Det store problemer

langsiktig samarbeid skulle avbrytes på grunn av politiske veltninger av mer eller mindre i

For å behov og kombinere det med den målsetting som til grunn for valg av bistandspartner ((1) og (Z)),

på en utforming av bistanden som etter dens mening kunne utviklingsbistanden uavhengig av slike

å velge arbeidsoppgaver i sarnarbeidslandene som direkte kommer de brede lag av folket til gode, innen under- visning, og distriktsutbygging, kan en imidlertid sikre seg at bistanden bidra til og utjamning uavhengig av politiske omveltninger i Men

fant samtidig grunn til å understreke at «politiske og

i et samarbeidsland kan komme til å seg på en slik at norske myndigheter blir til å på ny den norske til vedkornmende

Stortingsmeldingen ble ikke behandlet av Stortinget for ett år og i meiiomtiden hadde et nytt funnet

sluttet seg til dens Selv om tingsmeldingen ikke hadde Stortinget, hadde de linjer og prinsipper som ble opp der

melding for 1972 i de år i Norges samarbeid utviklingslandene, med de anbefalinger som ble uttrykt i

handlingsprogram for 2. I denne menheng het det i at

(1) Det hadde funnet til de fattigste

«idet et samarbeid ble innledet i av året med Botswana en innsats i Tanzania. Begge gruppen av de 25 minst utviklede land. gjennom den multilaterale

het er det i 1972 gitt til minst utviklede land ved et og bidrag gjennom

(2) «Ved planleggingen iverksettelsen av nye prosjekter i 1972 er det lagt vekt på å bistå samarbeidslandene med den miske og utvikling i

I periode ble som nevnt Uganda som norsk hoved- samarbeidsland, og det ble opp forhandlinger med Bangladesh for å inkludere landet i denne kretsen, og med Pakistan med sikte på å gjenoppta det som ble i 1971.71)

Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité fant det at Regjeringen

-

i Stortingsmelding nr. 29

-

konsentrere hoved- innsatsen av bistanden til et relativt begrenset land; og den sluttet seg til Regjeringens påpekning av at behovet for geogra- fisk konsentrasjon ikke kunne noe ufravikelig

var enig i at konsentrasjonsprinsippet måtte kunne vikes på fagområder der Norge hadde forutsetninger for å

effektiv det ailerede var skjedd ved til transport. Den ville imidlertid gå videre, og fremholdt at «det

om ikke innsats, prosjektering på som for vannkraftutbygging, fiskerier, og

naturlig innenfor denne Den var fortsatt enig i at norsk til familieplanlegging ikke begrenses til hoved- samarbeidslandene.74)

Selv om komitéen således Regjeringen i dens ger av konsentrasjonsprinsippets omfang og dens krav om

og var villig til å presiserte den andre av norsk kontroll med hvem som skulle motta I tilknytning til den «multi-bi»-bistan- den fremholdt komitéen indirekte at denne inn under

konsentrasjonsprinsippet. Det het at denne

det å intemasjonale organisasjoners

og av innsats ut-

valgt av norske myndigheter. I motsetning til vanlig multilateral gir systemet muiigheter for å retningslinjer for norsk bistandsvirksornhet til ved valg av mottakerland og innsats-

Komitéen sluttet seg til Regjeringens utvalgskriterium (1)

-

at lan- dets myndigheter måtte en utviklingsorientert og rett- ferdig politikk til for alle lag av folket

-

men at enkeltkriterium som må imidlertid ikke bli

i de konkrete av samarbeidsland må etter en vurdering, slik at man ikke risikerer at av de minst utviklede land helt faller ail

Rent generelt oppfordret komitéen til en viss varsomhet ved valg av nye hovedsarnarbeidsland. Erfaringen hadde imidlertid vist at uforutsette begivenheter lett gjorde det fra en politisk eller å yte betydelig til forskjeliige

-

slik som i Bangladesh og Indo-Kina. mente téen at det var viktig med en planleggingsreserve. Komitéen holdt imidlertid at den geografiske konsentrasjon av

hadde administrativt og kontrollmessig vesentiige

Videre komitéen på at det fra norsk side, «både fra offent- lig og privat hold, i dag ytes og hjelp til land og folk til rase, religion, kulturelle eller politiske bakgrunn eller oppfatning. skjer på bakgrunn av en

akseptert forpiiktelse om at det skal ytes og hjelp på når siktepunktet er å avhjelpe og menneskeiig Komitéen på de frivillige

organisasjoner og misjonsselskapene som formidlere av slik

medlemmer av utenriks- og konstitusjonskomitéen hadde en i tilknytning til valg av samarbeidsland. De ville (1) vekt på behovet for og mulighetene for å

yte effektiv at Norges hjelp i betydelig utstrekning kanaliseres til de minst utviklede De ville

(2) vekt på at en slik

politikk at norsk kan inngå som en integrerende del av en og at hjelpen så vidt mulig kommer hele samfunnet og de forskjeliige befolkningslag Videre gjentok

medlemmer en del av de synspunkter som

tingsmelding hadde gitt uttrykk for: forutsetninger og ulikheter i politisk og utviklingsnivå i de land tilsier..

.

at man vanskelig kan la av samarbeidsland vzre avhengig av spesielle innenrikspolitiske forutsetninger ut fra våre normer og målestokker, selv om man må ta den generelle politiske situasjonen i det mulige samarbeidslandet med i

De konkluderte med at «Det må vzre

til den mulige utviklingseffekt i de land der bistandsbehovet er og at ytes efter bistandsbehovet og ikke efter politiske

Debatten i Stortinget 8. februar 1973 om stortingsmeldingen og komitéens innstilling viste stort sett oppslutning om de retnings- linjer hadde trukket opp - med nyanser i prioriteringen i tråd med de synspunkter som var kommet til uttrykk i komitéens

Utenriksminister imidlertid mot å

utenrikskomitéens tilråding om å ytterligere fra kon- sentrasjonsprinsippet, ville en administrativ be- lastning og en for stor spredning av begrensede norske

I langtidsprogrammet for 1974-77 ble konsentrasjonsprinsippet bekreftet

-

den bistandsvirksomhet i

over hovedsakelig bli på prinsippet om geografisk

Bangladesh, Botswana, Kenya, Pakistan, Tanzania og Zambia ble registrert som norske hovedsamarbeidsland. Det ble fastslått at både og Sar-Vietnam i programperioden ville motta betydelig norsk utviklingsbistand, og registrert at de skritt var

for å innlede et samarbeid med Chile og Cuba innenfor

Få kriterier ble nedfelt for valg av hovedsamarbeidsland. Det het at valg av samarbeidsland en vekt på at regjeringen i vedkommende land en og

dig politikk til for alle lag av Den vekt som utvalgskriterium ble tillagt, fremgår av at det ble inn i langtidsprogrammets generelle innledning, der bare få poli- tiske «profil»-punkter kom het det at

wana er valgt som hovedsamarbeidsland er det landet er fattig [behovs-kriterium] og ut fra om å regjeringen bedre i stand til å seg fra dominans fra [politisk

Planleggingsprosedyren i giverlandet kan innvirke på hvordan og i hvilken grad et konsentrasjonsprinsipp blir satt ut i livet.

eller utilstrekkelig langtidsplanlegging kan at selv med sterk politisk ikke blir godt etterlevet på av de forhindringer som

hverdag til - innbefattet mangelfull planlegging og iverksettelse av mottakerlandets myndigheter. Stram langsiktig plan- legging kan på den side og gi lite rom for fleksibilitet og til politiske og

i giver- og mottakerland. planleggingsprosedyre blir beskrevet og drgftet i kap. 10.

Del II. Den bistands-

In document Nordiska afrikainstitutet, Uppsala (Page 44-57)