140 - Heritage Attack: Appropriation of New Heritage in Eastern Europe

their ‘independence struggle’. These only a few examples of what happens in this part of Europe since Soviet Union collapsed.

driven by own aims, principles and hierarchy position. There were several periods in each EE country: 1) a wave of medieval and Russian Empire heritage appropriation; 2) a wave of Soviet architecture acceptance; 3) emergence of post-truth monuments and a international experts in Western world debate on how to launch its cultural, social, eco-nomic potentials or how to use it as tool for social inclusion, heritage or rather monu-ments’ agents in Belarus, Ukraine and Russia are occupying places behind institutional and discursive barricades.

My main conclusion is the need to switch an approach of heritage studies from mon-ument-oriented to communication-oriented with a massive use of ethnology and an-thropological approaches. Also, heritage management principles should be rewritten in

141 - The Solidarity Centre in Gdansk: Why heritage still matters

Sigrid Kaasik-Krogerus¹

1

1 Department of Music, Art and Culture Studies, University of Jyväskylä, Jyväskylä, Finland

The recent decades have witnessed a transformation in the identity politics as part of contemporary processes of the later 20^th and early 21^st centuries. A grow-ing number of individuals in Europe are enabled by economic means and educational backgrounds to choose their life context freely. As a result of these transformations, the understanding of heritage has shifted from a universalistic conception of culture and heritage to an understanding based on a plurality of interconnecting narratives (Delanty 2017).

-tage initiative of the EU aimed at promoting a shared European narrative. This paper scrutinizes one of the EHL sites, the Solidarity Center in Gdansk, Poland, in a country site combines labour (movement) with a variety of elements on regional, national and

European scales. These elements are used to recreate the past that suits to contradictory present purposes and future imaginaries. Based on empirical data that includes ethno-graphic observation as well as interviews with experts and visitors of the Solidarity Center in Gdansk, we aim to contrast different understandings of heritage. The data is analysed with critical discourse analysis. This paper attempts to contribute to the crit-ical discussion on what is mapped as European heritage, how it is used in the contexts of nationalism, plurality and universalistic notions of inclusiveness, and why heritage matters.

References:

Delanty, G. (2017) The European Heritage. A Critical Re-Interpretation. London:

Routledge.

Till saken i etnologiska studier av sport och fysisk aktivitet

Karin S Lindelöf^{1 1}

1 Centrum för genusvetenskap, Uppsala universitet, Uppsala, Sverige

Essensen av sport och fysisk aktivitet är en kropp i rörelse. Samtidigt har humanistiska och samhällsvetenskapliga studier av detta fält ofta tappat bort själva den aktiva materiella kroppen till förmån för studier av de kulturella föreställningar och diskursiva landskap som omger den fysiska aktiviteten och sportandet.[1] Hur kan individuella och kollektiva upplevelsen av kroppsrörelse, sport och fysisk aktivitet in-kluderas i dessa studier? Vilken roll spelar annan sportrelaterad materialitet som kläder, idrottsutrustning, pulsklockor och träningsappar? Och hur förhåller sig allt detta till kulturella föreställningar, samhälleliga villkor och dominerande diskurser om just krop-par, sport och fysisk aktivitet?

studier av sport och fysisk aktivitet, för gemensamma diskussioner kring betydelsen av kroppen, alltså själva ”saken” i sport och idrottsutövning. Målet är att våra bidrag ska att skicka in abstracts på svenska, norska, danska eller engelska.

Kultur-studier, kropp och idrott samt Fundberg, Ramberg & Waldetoft, red. 2005. Tankar från baslinjen.

35. Till saken i etnologiska studier av sport och fysisk aktivitet

1

1 Norwegian school of sport sciences

Bevegelse er grunnleggende i menneskelig erfaring, og favner videre enn di-skursen innen sport og fysisk aktivitet. I presentasjonen gir jeg eksempler på hvordan det å anerkjenne bevegelse gir kunnskap om perspektiver i livsverdener hvor symbolsk språk ikke er et alternativ. De åtte elevene som deltar i studien har alle diagnosen mul-tifunksjonshemming. Grunnet funksjonshemmingens kompleksitet uttrykker de seg gjennom før-symbolske, kroppslige gester.

Presentasjonen tar utgangspunkt i mitt doktorgradsprosjekt “Give me a thousand ges-tures. Embodied meaning and severe, multiple disabilities in special needs education”.

I prosjektet anerkjennes subjektive bevegelser hos elever med multifunksjonshemming som fullverdige uttrykk for erfaringer, og således som ressurser i den praktisk-pedago-giske skolehverdagen.

Funksjonshemmingsforskning generelt og forskning på kompleks og alvorlig funks-jonshemming spesielt har tradisjonelt vært medisinsk og vanskeorientert, og fokus har vært rettet mot objektive og målbare avvik sett opp mot en gitt normal. Behavioristisk forskning har befattet seg med stimuli og respons. Forskning har også fokusert på so-siale rammefaktorer. Den subjektive kroppen i bevegelse har derimot fått lite oppmerk-somhet.

For å anerkjenne bevegelser i seg selv som eksistensielle uttrykk for erfaringer når kro-ppen beveger seg i tid, rom, med ting og i relasjon til andre mennesker har jeg benyttet -gi kan bevegelsene til elevene med multifunksjonshemming ses og anerkjennes som fullverdige uttrykk for subjektive erfaringer. Metodologisk har jeg støttet meg på van Manens empiriske fenomenologi. Jeg har utført nærobservasjoner av åtte elever med multifunksjonshemming i spesialgrupper i tre ulike skoler, samt fenomenologiske inter-vjuer med pedagogisk ansatte i skolene.

143 - The changing room as a site for transformation