SCANDIA : Tidskrift for historisk forskning

(1)

Det greske slaverri

En

teori

om

dets opprinnetse eg

utvikling

frem

til det

fjerde

arhundre

f.Kr."

"Slaveri er en institusjon i @!kenes retr (ius gentlum) hvorved en person b!ir gjort til en an- nens eiendom (domlnium), i motsetning til den naturlige orden" (Norentinus i Instituees 9).

"Der var ikke mulig i f i e r n e helt og lrokdeni den ?omme og fifengie konkurranse fro .folk som var uhelbredelig smittet av den. De satre pris pa kosibure k k l ~ r , iepper fcrvef med pur- pur og de konkurre~te med hverandre i selska- gelighet og bordoppdekning" CPlutarch, Phi- lopoemen IX, 3).

Denne artikkel saker a vise at oppkomsten av et gresk aristokrati og dets @kende, konkurransepregete forbruk, kan Etaste lys over det greske slaveris opprinnelse. Dessuten vil den s ~ k e å forklare utviklingen av slaveriet frem til der 4. i r h . hvor det ble klart at slavene begynte å fortrenge andie former for energikilder, som f eks trekkdyr. Arkaisk og klassisk slaveri analyseres i hovedsak ut fra athensk materiale, dels fordi Athen er den mesr "moderne" by i Hel- las, deis fordi kildene herfra i rnotsetning til andre byer er filstrekkelige ri/ si- sti/- le opp en s a m m e n h e n g e n d e teori. Jeg behandler ci:ort sett slaver knyttet til Qord- bruket. Frernveksten av slavespesialister i Athens handel og handverk og deres funkcjon, ligger utenfor artikkelens ramme.'

Det er et beklagelig faktum at sp@rmAl v e d r ~ r e n d e det greslre siaveris opprhn- nelse har f i l t en stemoderlig behandling 51ant hi~~torikere. Motviljen mot i be- Inandle sosialhistoriske temaer er parret med sterk teorifiendtlighet. Det har i nesten hundre ar v=rt tabu a sette det greslce materiale inn i en komparativ sam- megheng. Denne uvilje er forbundet med en sterIc tendens til å idealisere oldti- dens grekere og a Eremstiile dem som forbilledlige for vår tid.' 1 en slik sammenheng ville det vEre upassende A p a s t i at frihet i Hellas hadde andres ufrihel til forutsetning.

1 denne artikkel blir slaveriets oppkomsi beharadlei slik at mine synspunkter kan holdes o p p mot uivikiingsteorier som diskuteres blant sosialantropologer. Den anglo-amerikanske historiker M.I. Finley, som i sterkere grad enn de fleste antikkhistorikere har anvende sosialanrropologisK.e synsmåter, har nylig formu- lert en teori om k j ~ p s - s i a v e r i e t s oppksrnst og betingelsene for ufrihet. Finleys

(2)

174 Bjorn Qviller

syn må tillegges stor vekt i kraft av den centrale posisjon han har, og man m i regne med at dette syn vil vaere centralt i i r fremover.

Finleys teori er at ettersp~rsel etter slaver har tre forutsetninger:

19 Privat eiendornsrett til jord i en så. hay konsentrasjonsgrad at det er behov for arbeidskraft utover det man kan disponere over i ens egen familie. 2 ) En tilstreltkelig utviklet vareproduksjon til å oetale for import av slaver. 3) Det må v z r e umulig å mobilisere denne arbeidskraft internt i samfunnet, slik at de som trenger ekstra arbeidskraft må importere den.3 Keith Hopkins har foregrepeb denne teori ved i hevde at Athen og Rornas @kende avhengighet av slaver henger sammen med byenes betydning som sentra for handel og imperier.'

Det er synd at Finley ikke diskuterer mer pågående h v o r d m efrersporselen efter siaver hor olspstbtt. Han begrenser seg dessverre til kj~ps-slaveriet, som er et sent fenomen, og noyer seg med i icaile slaveriet som sådant et "primordial fact".' Begrepet "prirnordial fact" har han fra Fuctel de Coulanges9 studie av det romerske k o l ~ n a t . ~ I falge Fustel oppsto slaveriet samtidig med det menne- skelige samfunn. Noen forklaring gir heller ikke han. Finley har tidligere ekspli- siet avvist i gi en irsaksforklaring av det allmeilne siaveris opprinnelce. I stedet anviste han en funksjonaiistis~ tilnaermingsmate: "Lhe most fruitful approach

.

. . , is to think in terms of purpose, in Immanuel Kant's sense, o r of functisn, as the social anthropologists uce that conceph. The question whish is most promising for systematic investigation is not whether slavery was the basic element or whether it caused this or that, but how it functioned. This elirninates the sterile atternpts to decide which was historieally prior, slavery or something else . . . our sources d o not permit us to go back to a stage in Greek history when it did not exist

. . .

' j 7 Her ser man at det funksjonalisticke program dreier opprnerksomheten vekk fra en irsaksforklaring. Videre virker det pessimistisk i hevde at knapphet p i kilder hindrer en i a besvare spersmalet o m slaveriets opprinnelse. 1 stedet vil jeg anta at det homeriske slaveri - med dets sterice inn-- slag av kvinner - m å v z r e en form for avhengighet som virker som en reminf- sens av et klassel~st samfunn som er i ferd med å utvikle kisasser. Man kan vanskelig tro at det homeriske slaveri har sterke forbindelseslinjer silbake ti? bronsealderens paiasskultur. En annen indikasjon p i at det homeriske siaveri m i representere et tidlig stadium i klassenes utvikling, er det faktum at de homeriske heltene selv deltar i produksjonen. Et tredje indisium er at klientforhold spiller en meget viktig rolle i den homeriske verden. B i d e logisk og empirisk er polygami, konkubinat og klient-patronforholdet eldre enn slave-herreforhol- det. Det kan altså v z r e grunnlag for å iansere et nytt "seeriie" f o r s ~ k på a forklare slaveriets opprinnelse. 1 dette forsak vil konserultsjon av en funksjonell tilstandsbeskrivelse g i hånd i h i n d med f o r s ~ k p i å forklare forandring.

(3)

Det greske slaveri 175 Jeg er enig med Finley i at Solons reformer i Athen cltaper den tredje be- tingelse. Disse reformer avskaffet rnuligheten ti1 6 benytte athenere som gjeids- slaver og andre former for avhengig arbeidskraft. Heretter matte jordeierne importere den arbeidskraft de tidligere hadde kunnet rekruttere lokalt. Finiey ar- gumenterer energisk for at behovet for slaver henger sammen med @kende vareproduksjon, men uten & kunne påvise noeri Ptausai sammenheng. Problemet med slaveriets opprinne!se blir lettere A lwse, hvis man konsentrerer seg mindre o m markedets utvikling og sterkere o m hvorledes behov dannes og aiifredsstilies i antikken. I ikke-kapitalistiske @konornier med en svakt ntviklet markedssek- tor er det sannsynlig at motivene for å inngå i markedstransaksjoner best for- klares ved å studere konsum-sfzren.

Finley selv gir en n ~ k k e l til en arsaksforitlaring p i slaveniees opprinnerse: "Withoui a sufficient cash-income, the Athenian ePites could not have acquired

the necessities for even their reiatively Bow life-.styk, for their indispensable weaponry, o r for the taxes which paid for publiic works, public festivals and public cults.""ed a fulge den arissokratiske Stuiturs fremvekst og de wkende omkostningene denne kultur medforte, kan man komme til sikrere svar p6 de sp~rsrniil som knytter seg til slaveriets opprinnelse og tidlige utvikling.

De viktigste problem som knytter seg til slaveriets tidlige utvikiing, er fdgende: Hvordan oppstar behov for merarbeid'? Under hvilke betingelser var det mulig å utave den grad av sosial Ptontroll som var nwdvendig for å holde deler av camfunnet i permanent avhengighet til andre deler av samfunneb? Hvor- for ble personer tolerere nar de ~ n s k e t a lcnytte: andre til seg i avhengighel? Straks disse s p ~ r s m a ! er besvart, blir det enkelt a forklare det antikke kjgps-sla- veri, som et spesialtilfelle av underordning. Kjops-slaveri kunne bare oppst2 i et samfunn som p5 forhånd hadde behov for merarbeid.

Jeg vil gi varehande! og vareproduksjon en strtakturelE plass, som er forskjel- lig f r a Flnleys, i det jeg regner tapsbringende markedstransaksjoneï som en vei inn i avhengighet for personer som var i ferd med i tape status eller som ~ n s k e t

å avansere sosiale. HovedforPclaringen pa hvorfor slaveriet oppsto, ligger likevel et annet sted: Den prosess som fremkalte det greske aristokrati, skapte ogca en gresk polis. Aristokratiet legitimerte sin pssisjoln gjetinom sin redistrabubive funitsjon. Omkostnimngene ved redistribusjonen ble skjwvet over på andre i takt med at aristokratiet frigjorde seg fra deltakelse i manuel1 produlcsjon. i rakt med stigende utgifier til refordeling ble slaven ber~avet frihee og sosial personlig- het. Til slutt var han bare sóma, legeme, eller o r g ~ ~ n o n , redskap.

For å foregripe mulige innvendinger mot denne artikkels hovedsynspunke, a? ruetene til slaveriet er 6 finne h arislokratiets forbr.uk, vil jeg behandle to IaL~to- rer, krig og handel', som tidligere hzr v z r t lancere som forlc?ai-ing på at stralifi- kasjon kunne oppsta: I det 19. arh. mente mange at statens opprinnelse var

i

finne i krig. Herbert Spencer:' og Ludnig Gumpltswicz er de mest kjente repre-

(4)

176 Bjorn Qviller

sentanter for dette syn. En "horde", sier Gumplowlcz, uiviklet seg fra det pri- mitive stadium, når en annen kommer innen dens rekkevidde som et resultat av krig eller plyndring. "Unterwirfi sich die f r e n d e Horde, dann gehs wohI die blsherige Bedurfnisbefriedigung Seichter von statlen, d a m erhebt sich khr wlrt- schaftliches Leben auf eine hohere Seufe; es beginnt die "Mehrarbeit" der einen zu Gunsten der andern. " l 0

Dette resonnernent peker ikke p i forhold innad i samfunnet som farer til ae kri- ge: utvikler seg fra f.eks. feider for å hevne krenket aere, erobre kvanner for 6 supplere en etnisk gruppe, til å bli kriger o m befolkede territorier hvor seierherrene tilegner seg de overvunnes merarbeid. I stedet vil jeg hevde at kriger blir mer intense i samfunn hvor utvikling av klasser er i gang som en endogen prosess. Sam-

funn som b e r ~ v e r en del av sine medlemmer for de ressurser som er nadvendige for å overreve, er lange mindre stabile enn samfunn som gis alle 6ikadgang til s2ike ressurser. Samfunn som utviltPer stratifikasjon, oppmuntrer en de% av befoik- ningen til å akkumulere jord, 'tveg og prestisjegjenstander og har folgelig sterke in&grunner til å akkumulere på bekostning av tredjemann, og å s ~ k e bytte P?] redistribusjon til medlemmer av egen gruppe som var i ferd med 6 miste salt livs- grunnlag. Samfunn som er i ferd med i utvikle stratifikasjon, har stnrre mulighe- ter til å avcette itunnskap og arbeidskraft til kiigfgring enn ustratifiserte samfunn. Oppkomsb av klasser og institusjoner som skal beskytte den sosiake orden, utlaser kriger, hvis intensitet er ukjent i okonomisk egalitaere samfunn."

Eike lite som krig er handel årsak til seratifikasjon. 4 Hellas tok den okoraomiske sirkulasjon i tidlig tid form av bytting av gaver mellom stormenn. Dessuten refordelte de rakeste site overskudd for 6 legitimere sin status. Det giir ingen direkte vei fra dette distribusjonsm~nster til markedshandel som dukker o p p i &l<aisk Tid. E den homeriske ia;konoml var det bygget inn mekanismer som skuiie hindre at noen tjente på byttet.12 Jeg har tidligere forsaltt å vise at den greske polis er en ulilsiktet f d g e av konkurrerende gavebytte.13 Gavebytte

skiller seg fra markedstransaksjoner p i viktige punkt. Enten gaven uttrykker likhet eller dominans, er den ledd i et f o r s ~ k på å etablere et sosialt forhold. Bak markedsrrarasaksjo~ler ligger derimot et ~ n s k e om vlnning på transaksjons- partnerens bekostning. a n s k e t o m es forhoid er i besee fali sekundart. Mar- kedstransaksjoner får et @kb omfang etter oppkomstcn av pobis. Polis er et ut-

lrykk for okende avstand mePPorn h ~ y og lav status og for secarre ovesf~ringer fra lavstatusgrupper til aristokratiet. Når markedet får en stigende betydning etter at staten har oppstået, henger dette sammen med at klasseforholdet mobi- liserer et overskudd som kan kastes ut på markedet, ae befolknlngsvekst skaper s t m e behov enn tidligere og at den arkaiske polis kan yte en mer effektiv retts-

beskyttelse. Den polritiske ekonsn?is grunnlov

-

nse I bytte for ingenting -

(5)

Det greske slaieri 177

III

1 antikk sosialhiciorie ieser en hyppige kia,ger over at atildene er for utilcerekkeii- ge til at man kan framsellle den sosiak utvikliaag som en pïosess. Nar det gjelder

slaveriet, er kiaging over utilstrekkelig kiPdemasr:rhale ubegrunnet. Homers og Hesiods dikt kornbiraero med arkeologisk materiale, gir et rimelig godt gn.tnniag for 5 forsti oppkomsien av det greske slaveri. Man Itan rlktignok jkke feilge utviklingen i HeRlas som helhet, men det foreligger imidlertid nok av samtidige kilder til at man kan rekonstruere de uiike sradiene utvlkiingen gjennernl~per, nemlig patriarkalsk hus-slaveri, med sterkt innslag av Itvinneiig arbeidskrap~,

arkaisk gieldip-s(srveri og hrioti, som omfatter hele bondehushoEdningen, og

klassisk k j ~ p s - s l ~ v e r i , som i hovedsak beskjeftiger menn. Hnnen rammen av det klassiske slaveri vokser det arkaiske a'eids-stsdile~vi frem igjen.

Mellas ca. SO0 E.Kr. er et helt annet samfeann ena sarnfunnet E bronsealderens hcaykuitwr, som hadde kulminere mob slurten av det 2 . irtoasen f.Kr. De mest Fremskredne områdene rus,dt det sarlige Egeerhaver hadde vErt organhserl P scerkt, hierarkiske og byrakrataske samfunn med 1~aQasset som den sentrale Ensei- teasjon. Disse palass-samfunn gikk 1 oppbsning d a folketailet gikk eilbake fra og med det 13. i r h .

Noen eksempler viser dedifferencieringen. i v h s pzlasskulturen hadde besnyt- bet skrift i @konorniske eransaksjoner, forsvani: kcnnskapen o m skrift h de Mrsrke Arhiiindrer. Mens p.lasset hadde kjent til et stort aneall spesialister, er ikke tallet på yrker starre enn 4-5 i Odysseus' sainfunn. FoIkeeadIe-ts reduksjon forklarer denne forenkling av sarnfunnet. 1 det 43. Brh. kjenner arkeoiogene tii 320 bosatte omrider i Mellas, h det 12. er det nede P 130 områder og i det 4 h . har tallet kommet ned til 40." Dette Bave tal1 betyr ae Rellas m 5 ha v z i t meget tyn: befolket. Samtidig må sarnfeari.net ha v z r t egzlitzert, med en rninilnal sosial og politisk differensiering. I en gjennomgang av det arkeologiske materiale fra Athen i det 12. og R 1. i r h . skriver den sovjetiske forsker Ja. A. Lencman: "Die materielle Lage des Adelc unterschied si& ~ i o h l kaum wesentlich von der Lage der einfachen Athener."" Om slaveriet i det l i . 8rh. sier han: Das vorhandene arshaologische Material spricht gegen die "Mheglichkeit einer weitgehenden Verbreitung der Sklaverei. " l 6

Muligheten til 5 etablere et permanent herredamme mi ha v z r t liten, fordi potensielle understieter leet kunne trekke seg vekk., dersom aloen f o s s ~ k e e å etablere varig !tontroEl over dem. Avgangen ti9 indre rnigrasjon m2 ha v ~ r t storp er- tersom kveg og s m a k spilte en i allefall Iike viktig rolle i rskonomien som korn- prodraltsjon.

I det 90. i r h . var tallet p i boplasser steget til á00,i det 9. steg radet til 112 og n i d d e 220 i det 8. 5rh. Utfra tallene kan man slutte at folketallet steg meget hurtig. For Aeticas vedkommende har A.M. Snodgrass, en av de Eremste arkeoiogene som arbeider med materiale fra de M m k e hrhundrer, ment i kunne pivise at vekseraeen var så h ~ y som A % pro anno i tidsrommet 975-725." Tilvaksten minsket suksessivi rnuligheten til 5 unndra seg avhengighetsb~nd. E n cakning i

(6)

178 B j o r n Qviiler

folketaliet betyr at muligheten ti4 i urnytte forskjellige akslogiske nisjer ble mindre. Ben stedlige befolkning viile i stigende grad "ol nnddt t91 å konkurrere med naboene o m ressursene. Ressurser kunne f i g j ~ r e s gå tre måler, gjennom territorielle kriger for

5

få nier jord, gjennorn å sende ut ltolonlsler, eller gjen- nom b intensivereprodu4csjsnen. Mens de farste Pasningene innebar ae samfun-

net reproduserte seg på samme nivå ut over et stmre areal, betydde intensivering av produksjonen ar samfunnet ville endre sin sosiale struktur.

Hvorledes oppstar den ufrie klasse i MelPas? Vi har sete at demografisk tilbake- gang rev vekk grunnlaget for bronsealderens paPasskuTtur. Det samfunn som gjenspeiles i d e homeriske dikt,18 van i motsetning til palass-samfunnene totalt ubyråkïatisk. Den politiske makt 12. hos et ung? aristoltrati, som stakte legitimitet gjennom sin militzre funksjon.lg Bnnen en webersk typologi over iederckap ville det v z r e naturlig a plassere det homeriske aristoicratl n z r den charisrnatisketype, ~ r o s e s s e n ' s o m skapee aristokratiet, skapte samtidig en avhengig underklasse. Jeg vil feste opprnerksomheten p i det lave folketall i det 11. årh. og den bratte vekst fram til det 8. årh. Veksten var antakelig s å markert a t den ble oppfattet i samtiden. Den stimulerte er anske hos de mektigste o m å kontrollere så mye jord som mulig for å sikre deres husholdning. De homeriske dikt viser oss hvor langt denne prosess var kommet p& slutten av det 9. i r h . og B begynnelsen av det 8. Det eldste slaveri ser ut ti1 å varre et middel til å a k e tallet på medlemmer P husstanden. De vanligste termene for "slave" i homerisk tid er din6s eller oikeus, ord som antakelig henger sammen med dornos el. doma - hus, eller

oikss, husholdning. Momers patriarkalske hus-slaveri bllr fornyet gjennom

kjap av slaver, bytte av gaver, krig2' og ved ae slaver b8ir f ~ d t inn i slavestatus av ufrie foreidre. Kjag av slaver synes ikke å ha f i t t sarrlig omfang. Vold er det dominerende middel til ervervelse av slaver. Mvinner ser ur til A dominere i an- ral!. I motsetning til klassisk tid ble mannlige krigsfanger sBått i hiel. De for- vandles bare unntaksvis til slaver. Dette kan muligens forlclares med at det var vanskelig A kontrollere en voksen, u t l a r t kriger eller at ~ k o a o m l e n hadde begrenset bruk for menn. Kvinner og barn derirnot, var hqyt verdsati som krigs- bytbe. Odysseus uttrykker dette på karakteristisk mate: "Jeg herjet deres by og

slo folltene i hjel og ut av deres by tok vi deres hustruer og mye eiendom og delte dem" (Od. 9, 40). Agarnemnon ga P en komprimert formel uterykk for frem- ti(isuesikeene til en tilfangetatt kvinne: "Der skal hun sysie med veven og der

s i 1 hun dele mitt leie" (11. I, 31 f . ) .

'iomers patriarkalske slaveri henger nBye sammen med utviklingsniviei P den

L ske husholdning. På slutlen av de M ~ r k e Arhundrer var mange smner et

middel til å få koneroll med mest mulig jord. Fordi grekesne ikke kjente til &f- ferensiert arveretl, men lot alle legitime sranner arve llkt, ville jordveien stadig bli delt opp. Så ienge det var rik tilgang på jord, ville en s8ekesgruppe foretrekke i spre seg utover et areal innlii alt ble utnyttet, heller enn i ~ k e slitet for á

forsczirge en voksende slektsgruppe p i et konstant areal.

Kong Nestor av Pylos virker som en model1 p i den homeriske adelsmann og familiesverhode. Han har seks sanner i live (Od. 3, 415). En var dessuten falt k

(7)

Det g r e ~ k e slaberi 1 79 krig (Od. 3 , 112). Dessuten bodde hans svigers@ni~er hos ham (Od. 3, 3 8 3 ) , Tal- let på sanner kunne akes ved a anvende kvinnelige shaver som konkubiner og ammer. H motsetning til senere tider ble ikke avlcomrnet av en fri rnann og en ufri kvinne regnet som iilegitimt i homerisli tid. Sonner av ufrie liviniher og homeriske helter hadde en arverett som var mindre enn de legitime scannenes. I klassisk tid ville avl<ornrnet av slike forbindelser v=re ufritt og uien arverett. H den homeriske verden ble en sang av en "kjapt Iconkubine" og en fri mann general og gift med en rik manns datter (Od. 14, L99 ff.). Tronarvingen i Spai- ta, Megapenthes, var p i mors-siden sann a\ en slavinne. Rhene f ~ d t e som krigsfange, Medon, swnn til byadeleggeren Oileu:~ (11. HI, 724 ff.). Achilleus ar- ving, N e ~ p o l e m u s ~ er etter all sannsynlighet swnn av en kvinne fra Scyrus, en av Achilleus9 krigsfanger (11. XIX, 326 ff.). Han tenkte senere p2

a

gifte seg med Briseis, en annen Izvinne han hadde tatt til fange. Feriile kvinner ser ui til 2 ha

vzrc en knappheesfaktor i homerisk @konorni.

Komparaiivt materiale fra samfunn som var i ferd med a utvikle klasser, viser at det sierke kvinneinnslag i homerisk slaveri ikke var noen tilfeldighet. Kilder fra den proi+olitter.wre periode (34061-2900 f.Kr.) i Mesopotamia antyder at "male slaves appear not only later but alss in far smaller nurnber than d o female ones9'

."

Frigibing av slaver i det homeriske HelPas understreker at slaveriet er et middel til

a

~ k e tallet pa medlemmer i husholdningen. Mens slaver i det klassiske Athen gjennom frigibniagsakten bare kunne h i p e 5 bli ~netoibcer~ dvs. bofaste fremmede, uten utsikt til a skaffe seg jordeiendorn, symbolet på polis-medlem-

mers identitet, tok siavefrigivning i homerisk tid f'orrn av at frigiileren adoprerbe de frigivne og ga dem hus og hustruer (Od. 24, 214 f f . ) .

Dette paternalistiske og patriarkalske slaveri henger sammen med at jordbru- kel var mer arealltrevende enn arbeidskrevende. Mens mannlige slaver spiller en hovedrolle i korndyrlcingen i klassisk tid, brukes ikke slaver i homerisk ksrn- produksjon. Den sovjetiske forsker Ja. A. Lencman skriver:

" . . .

wo des As- kerbau er\vr;hnt wird . . . handelt es sich immer urn Freie: entweder urn Bauern, die ihre Parzellen bearbeiten, oder um Theten. Offenbar wurden die grundle- genden l a n d w i r t s c h a f t l i s h Arbeiten in der 4 a t von Freien au~gefiihrt."~' Brakldegging er belagt i Homer (Od. 5 , 1 2 3 , og blir sterkt anbefal1 i Hesiod

(Opera. 4631, sa denne praksis var antakeiig utbredt. Bruken av fremmede, frie

leiearbeidere i homerisk kornproduksjon, tyder ikke p2 at dette arbeidet var intensivt. Det er mulige refcranser til svedjebruk i Hymnen fil LLBern~es (Hom.Hyymn. IV, 238). Her er det ikke mulig a a v g j ~ r e o m det dreier seg om nyrydning, eller om man lar det avsvidde omradet gro til med rnaquis, for s i 5 brenne det av igjen nar vegetasjonen har nadd et v:isct nivi. Det er dessuten refe- ranser til nybrott i Homer, som viser at jord fremdeles var tilgjengelig (Od. 48,

358 f.; 24, 205 f.) Bruken av menneskelig arbeidskraft suppleres med trekkdyr. Slaver ble derimot anvende i intensiv hageproduksjon og til 5 gjete buskap. Gjetersiavenes stilling virker meget fri. Telemachus regnet det som umulig &

(8)

steder (Od. 16, 318 f.). Gjeierslavene kunne ikke drives for h i r d t , ellers ville de ramme (Od. 20,222,". Slavene har i ciee hele mange rettigheter. De hadde raderet1 over eiendeler og kunne holde slaver selv (Od. 14,449 f.). Slaver som gjeete kveg, var b e v ~ p n e t (Od. 14, 524; 18, 322). Flere av slavene hadde familie eller ursike til

å skaffe seg familie (Od. 14, 63 f f . ; 24, 387 ff.). Barn av slaver bie o p p d r a ~ t cam- men med adelens barn (Od. 85, 343; 18, 322). Sirveriets patriarkalske lcarakter viser seg i Eurnaeias' forhold ti1 sin heiskerinne: "Slavene onsker intenst i citte overfor sin husfrue og å tale og lame nyit og A spise og drikke og dereeter fa med en [gave] på landet. Dette er saker som varmer clavenes hjerte" (Od. 15, 376 ff.). Det er verd å merke seg at den homeriske gavenkonornien omfattet også ufrie, som altså anerkjennes som samfunnsrnedlernrner.

Selvom Odysseus regnet slaver sorn en del av sin rikdom og som en forutsee- ning for det gode liv (Od. 17, 4:9 if.), virlier ikke utbyttingen h i r d . Den homeriske leder var ikke helt fritaee fra å delta i p r i m ~ r p r o d u k c j o n e n . Lederne gikk selv bak piogen, skar kornet med sigd og gjette buskap. Overfaringene fra de iavere lag til de hcayere var e n n i ikke store nok til ae lederskapet kunne vie heie sin tid til kontroll, adminiserasjon og politikk.

Homer skildrer et samfunn med svakt ulvaklete EtiasceskiiBer. En av f ~ i g e n e av denne uklare cituasjon er at begrepene "fri marin", m pr il ae^" etc. enna ikke har dannet noen skarp opposisjon ti? "slave9', "ufri9' etc. Et uttryltk for det uklare skille mellom "fri" og "ufri" er at slavene ikke ser ut ti! å ha v z r t den darligst stilte gruppe i den homeriske verden. Tioss tiifelle av brutalitet fra her- renes side hadde slavene en tryggher som fulgte av ae de hwrte til et sted hvor de hadde sikkerhel og underhold. Thetene, frie laontraktarbeldere, ser ut ti? å ha hate plassen nederst p i den? sosiaie rangstige, i alle falk i visse henseender. Den avdwde Ashilleus9 skygge sier 111 Odysseus i ucderverden: "Bedre det tykkes meg n 5 i tjene som ther p i landet en herre, ringe og fattig p i gods, enn å r i d e nede i Hades som ypperste drolt over alle de dcade (Od. 11, 489 ff.). Ashilleus mente at dette var den usleste skjebne man kunne fa. Til Iross for ae rhetene ble lovet betaling (Od. 18, 357 ff.), hendte det at oppdragsgiveren brat l ~ f t e t , og i steder truet med

"i

binde oss p6 hender og f ~ t t e r og 6 sende oss begge avsted til

salgs p6 ~ y e n e " (II.

X%%,

441 ff.). De ble videre truet med lemlestelse. Truslen o m

i

seige rherene som slaver, har et annet aspekt som interesserer: Konfliktene innenfor samfrannec hadde nadd en s1iI~ styrke ae personer i stigende grad ble Iassevet fra sitt tilskrevne rarnmeverk, husholdning, siekt og hjem- sted. På den ene siden produserte I~srlvelsesprosessen slåsskjemper som ble en- gasjeri som huskarer av overlaoder for rike husholdninger. i Pe%eus9 rlke akene hadde tre huskarer l ~ p t hjemmefra sorn f ~ l g e av alvorlige k ~ n f l i k t e r . ' ~ Ved i seille siet spyd og sverd til ridighei for en ny herre, sikret de seg den trygghec og det underhold de hadde rapt d a de l a p hjemmefra, samtidig som de styrket den husholdning de ble opptati i. P 2 den annen side produserre I~srivelsesprosessen potensielle slaver, slik historien om kong Laornedon viser. Odycceus forklede som tigger, og Theociymenus, en sparnau~n av h ~ y byrd, som var p2 flukt elter et drap, ble stiRt samme skjebne i uesikt av frierne i Odycseus' hus: "Kom, La oss

(9)

Det gresiie sla~en-i 18 1

sende de fremmede bore p i er veiiofte~ fareay hen til sicelernes larid. Der kan de fa c l g t dem med vinningi9

(Od.

20, 381 f.). Therene~ frikec ga dem et skropelig vern. Thetenes paradoksale stilling som den. mest dis!arimlnerle gruppe i samfunnet, samtidig som de kunne eiuec med en enda verre skjebne, salg som sla\-e, !oser seg opp, nar vi tar med i beerakrninig ar claverie! \.ar en patriarkalslc institusjon med store muligheler for indi~.idcell behandling og rnishanclYing.

Staten, pslis, oppsto i o7t-ergangen fra de NIwrke Arhundrer ti! Arkaisli Tid. Fos a forstá denne nydannelse m2 man lia 1 menle at den greske sivliisasjon var en kysesivilisasjon. Et L-iktig trekk ved mange greske po!is-samfunn var at de var sarbare for angrep s j a ~ e i e n . C e eldste greske poi'ir-samfunn ligger p2 begge ci- der av EgtierhaI.et og pa eiyene mellorn Asia og Balkanhalv@::a. Piratoverial! fra sjaen farsoerket antakeiig 1:irkningene av befolkriingstilveksten. Virkningen av jette kommunikasjoner var mer intens ksnl<urranse o m ressursene og ~ k t e ui- gifter ri:

a

opprettholde fred og orden.

X Arkaisk Tid skiftet sla1,erier karakter. Den sterke befol?~nlngseili~eksten f ~ r t e til gresk i<olonisasjon av Svartehavets og Middelhavets strender. Folketil- v ~ k s t e n farte til et skifte i synet pa den kvinneiige selisualitee. Mens kvinner hadde v z r t mal for iirigshandlinger, overtolt r15 jord som den ~konomlslce knapphetsfaktor. Mens hustruer tidligere bie tlrvervet gjennorn b r u d e k j ~ p , eventuelt i kombinasjon med medgift, ga fra n i av faren brudgommen kornpen- casjon for ui~derhold av en kvinne, hvis produktive og reproduktive potensiale bie holdt i lai-ere anseelse enn f a r . Adedgift er uttrykk for at man ~ n s k e r 5 kind- re et eiendom g2r fra et privilegert stratum til et rnindre privilegert lag. Medgift ut'crq'kker @kende avstand mellom klassene og reprodulttiv: precs.24 Hesiod gir fulgende dystre bilde av samtiden: "For n 5 er der sannelig en race av jern, og menneskene hviler aldri fra arbeid og sorg o m dagen og fra 5. omkomme om natten og gudene skal gi dem tunge bekymringer" (0-mro. l76 ff.). Mvinnene \-ar bianr Hesiods tyngste beI<yrnringer. H et bilde av Pandora, som iira.kte menneskene plager, slit og sylidorn, sier Mesiod at den kvinnelige seksualitet er

> 9

rene svindelen, uimotci5elig for m e ~ ~ n ' ~ (Theog. 589). Kvinnene hjelper ikke til i "hatefuli fattigdom, men er rede eil a dele rikdomrnen" (ibid. 593). Det eneste itvinnene traktei etter, var a erverve og a konsumere uten 5. producere. Mvinnen er bare "mage (gaster)' (Theog. 599). Kvinnene har "cinnelag som en kjater" (Opero. 47)." En sarnrnentrengl oppfatning av kvinnene som avspeiler forhold i samtiden finner Inan hos Sernonides fra Amorgos (7). Kritikken omfatter arbeidsevne og seksualitet: "Alt i l-iennes hus ligger uten orden og rul- ler oversmurt med ckite. Hun vokser ceg fes i uvaskede k l z r . .

.

Det eneste hnn forstår er a ete . . . Alt hun g j ~ r , blir knapt gjort uten under tvang og trusler og blir latt ugjort

. .

. hun eter dag ut og inn . . . alle menn er iilte velkomne i hen- nes seng . . . den som bor sammen med en kvinne" cltal ikke "hurtig kaste Sul-' ten p i d m . . .

".

(10)

182 Bjorn @iller

Det homeriske slaveri, hvor kvinnene antakdig dominerte tailmessig, for- svant. Hesiod mente at rikdommen lettest ville vokse med bare en s ~ n n . Valgte man å få flere snnner, matte man arbeide hardere (Opem. 476 ff.). Her var det ikke lenger plass for konkubiner som produserie arveberettigete snnner. H Ar- kaisk Tid dukket organisert proctitusjon o p p (Athenaeus 540 d-f; 569 d-e). De prostituerte var nepge frie, og deres avkom ville ikke bety noe press p2 ressursene.

Kilesiod produserte korn mer intensivt enn tidligere. $logen skal styres av en kar på fm:i år "som er over den alder d a man glaner etter sine jevnaldrende" (Opera. 441 ff.). En yngre kar, som ser seg o m etter sine kameraser, vil lettere så dobbelt (ibid.). Slik uttrykker Hesiod et begynnende behov for i 0 ~ e r 1 ~ 6 k e at ar- bejdskraften blir e3'fektivr utfiyttet. H rnotsetning til i homerisk tid dominerer nå slaver i kornproduksjonen (ibid. 444 ff., 458 ff. (ploying), 470 ff. (saing), 571 ff. (skurd), 597 ff. (tresking)).

I Arkaisk Tid mister slaveriet sitt patriarl<alsPze preg.26 Det ble ikke Penger et problem for den enlcelte s i k s s alene, men ble et probiem for hele poiis-staten. Hele samfunn ble gjort avhengige, som f elts killyriene i Syracusae, heiotene i Messenia og moriandynerne i Bithynia. Flere av disse etniske gruppene var b1itt kuet i krig, og pålagt et rnerarbeicl som var utenkelig tidligere. E n av de spartan- ske seierherrene, Tyrtaeus, sier

om

unessenerne under fremmedstyre at de blir "tynget ned av store barer, iiksom esler, og bringer halvparten av sine produk- ler til sine herrer". Aristoteles sier o m slaveriet på Creta: "Av alle avlinger, og av alle dyreprodukter fra offentlig eiendom, og tributter betalt av perioiksi, b%ir en del satc til side for å brukes i gucisdyrkingen, og for

A

oppreetholde de offenï- lige messene, slik at alle borgerne bie fodd p2 det I<omrnunale fond . . . " (Pol. I272a B7 ff.)."

På tross au utstrakt avhengighiet i det arfcaicke greske bondesamfunn virker det ikke som o m skillet mellom fri og ufri har f i c t sin klassiske skarphel. E flere eradisjoner nevnec det ae sparriatkvinner under forste Messenerkrig hadde sek- suell omgang med sine slaver, helolepre. Avkornmet, som ble &alt lDart&2entai, ble sendt ut av Sparta for i grunnlegge kolonien Tarenium i Italia.

At disse Segender ikke er helt ulen dekning, viser en arkaisk lovtekst fra Gortyn på Creta: "Hvis en mannlig slave går til en fri kvinne og har omgang med henne, skal barna v z r e frie, men hvis en fri Itvinne går til siaven og har omgang med ham, skal barna v z r e slaver" (Inser. Cref.

IV,

72 koP.

VI,

55, kol.

vn1, i f.).

Det er ikke rimelig 5 se krig og erobring som den primzere årsak til at den arkaiske bondeufrihet oppsto. Selv i de tiifelie hvor b ~ n d e n e ble kuet gjennom erobring, bar krigsårsakene s ~ k e s internt i de samfunn som gjennomfmte erob- ringene. Fglr Messenia ble endelig erobret, m a Sparta ha gjennomgatt en intern differensiering som gjorde det mulig å f ~ r e kriger som varte i 20 ar (Tyrtaeus fr. 5 West). Et tidlig spartansk ordtak sa ae "rikdom sitaper folk" (APcaeusfr. 237 Page). Vi har Odysskens vidnesbyrd o m en skjev fordeling i Sparta fur Messe- nerkrigene startet. Menelaus9 rikdom er evidens for en slik ckjev fordeling. Kri-

(11)

Det greslte slaveri 183 gene i Messenia bar derfor sees som et forsak på å hiladre videre differensiering gjennom at spartiatene ble t i l f ~ r t nye 1-essurser. Sparsa slapp derfor 5 g j e n n o r n f ~ r e en demokratisP< jordfordeling. En slik jordfordeling ble faktisk krevet av fattige spartiater som bar byrden ved den aristokratiske krigfmiaag under Messenerkrigene (Aristoteles, Poi. P306b-03a). D a sparliarene for alvor kom med i gresk politikk i det 6. årh., foregiltk konsentrasjonen av jord meget raskt." De rikeshe brukte sin rikdorn til å erverve irner rakdorn. S p ~ r f i a f i s k status ble ogprettholdt pjennom bidrag til de offentlige messene. De som ikke klarfe 5 betale, sank ned i ee uklart grenseland mellom frihet og ~ f r P h e t . ~ ~ I det 4. årh. var de fleste sparriater ekcpropriert av det rike mindretall og dets rikdomstitfol- delse.

Gjennom 2 erobre jorden i Messenia, unngikk Sparta å lide Athens skjebne i Arkaisk Tid. Athen deltok ikke i den store kolonisasjonen fra ca. 450 f.Kr., og ekspanderte bare pa bekostning av sin nabo, Eiei~sis. H seedet ble store deler av den athenske demos forvandlet til ufrie gjelds-slaver. Hvilke soslade relasjoner ligger til grunn for oppkomsren av gjelds-slaveriet?

Hverken folketilvekcten eller oppkornsten av klasser ble drevet fram av forhold utenfor det lculturelle system. Behovet forpsflatche?O og andre former for Kon- kurrerende gavebytte er en viktig drivkraft bak be:folkrpings~itningen som vi behandlet tidligere. Bytterelasjonene ble dermed et element P dlfferensiesingen. H tidlig gresk historie tok aristokratisk rikdomsul.foldelse form av gjestfrihee, k r i g f ~ r i n g , symposier og Liturgier, dvs. rike enkeltpersoner finansierte I~osningen av offentlige oppgaver.

Okonomisk egalitzre samfunn er vel fortrolige med ~ k o n o m l s k genermitet som middel til

i

sitape social avhengighel. Gave-givimg skaper et forpliktende forhold mellom mottakeren og giveren som inntii videre har halt overtak over kam." E n esl<imo, som ikke levde i noe Itlassedelt samfunn, hadde klar forståel- se for gavenc evne til å skape over- og underordningsforhoIcB. Man ble meget forskrekket en gang Peter Freuchen lakket for maten og forsikret at den danske oppdagelsesreisende fikk det som tilkom h a m , fordi: "Med gaver ckaper man slaver på samme måte som man skaper hunder med pisker."32

Gaven er en utfordring som hedrer rnottakeren, men som p i samme tid setter hans =re p i p r ( a ~ e . ~ ~

Arisroteles viser at den som motrar en gave, må yte en som er like verdifull eller mer verd, for ikke å tape ansikt, fremdeles var et gyldig priwsipp i hans tid. "Den storsinnete m a n n q 9 er "innstilt på å yte velgjerninger, men skammer seg for

i

motta dem, fordi den ene handling er typisk for en overlegen person, mens den andre er typisk for den som er underlegen. lalir han betaler tilbake en tje- neste, g j ~ r han det med rente, for på denne maten vil den opprinnelige v e l g j ~ r e r bii hans debitor og skyldner" (Efh.ikric. 1124b 24.).

(12)

moralske band som forener patroner og klienter. Homer viser hvordan et prirni- tivtlederskap oppsiiir ved gener@§ utdellng av gzver. Ucdelingen av gaver beror på dette utviktingstainn pa at husholdningen omfatter ufrie, hvis mer-produkt blir fordelt for A knytte tiggere og fremmede til husherren: "For ogsdi jeg," sa den forkledte Odysseus, "hadde en gang milt eget hus

.

. . og ofte ga jeg til en omctrelkr, hvem han enn var og uansett hva a i e n d han kom i. Utallige slaver hadde Jeg da

. . .

som g j ~ r a: man kalles en rik mann" (Od. 17,419 ff.). Homer viser at det var varilig a Eors~lce å verve soldarer på denne maten: "Diomedes med det kraftige krigsropet hogg ned Axykus, .

. .

en rik mann og en venn av hele menneskehelen, fordi han underholdt alle 1 site hus ved velen, allikevel var ingen av dem ti? stede for 2 s t i foran ham og holde den s~rgelige mleleggelse unna" (Hi.

VI,

8.2 ff.). Homer vises at en person kunne arbeide seg s p p fra s n ~ å kar til stor innflytelse. Cjennom tapper krigcinnsats kunne en uekte "smn av Castor" avancere sosialr. Nar han forberedte sine rnenn p5 kamp, ga han dem en fest som varte seks dager, og han ga "dem mange offerdyr slik at de kunne ofre og holde en fes? for seg selv" (Od. 14, 237 f f . ) ,

Suksess i krig ga Iederskapet legitimitet. Generasitet virket gå samme m2te (11. EX, 69 ff., Od, 17, 415 ff.). Deler av overskuddet i husholdningen ble anta- kelig brukr for å underholde de

fa

spesialistene den homeriske verden kjenre ti!.

A

gi gaver var n~dvendig for

i

skaffe oikos soIdater, erg framfor alt var det

n@dvendig 5 gi gaver for å knytte allianser. Noen ganger har gavene overtoner av å v z r e bestikkelse, andre ganger av bot.

Ekieskapsinngaelse ble markert med konkurransepreges gavesverrekking. Serenanonien minner mest om en aulajon, hvor brudens myndighetsperson b ~ d henne fram t11 h~ystbydende. Dette fmte ti? at friere f o r s ~ k t e

i

overga hverandre. Penelope oppmunsrel frierne

P

sitt hus til 5 yte mest mulig: "Den som ~ n s k e r å fri til en edel dame og datteren til en rik mann og konkurrere med hverandre,

bringer med seg slne egne okser og gilde hjorder, et selskap for brudens venner

og de gir damen flotte gaver

.

."

(Od, 88, 276 ff.). "Og hver manna sendte sin herold for Sb bringe gaver" (Od. 18, 291). Atbene sa

om

E~rymachus ae 9han

overgdr alle friere i slne gaver og har &et sine friergaver enorme" (Od. 1 5 , 17

ff.; 16, 390). Dlp'lomatiske relasjoner meIiorn fyrstene ble utcrykt gjennom ovesrekkelse av gaver. Agamemnons tilbud om forsoning med AchiPPeus (IB. IX, E20 f f . ) , og dennes genermitet ved Patrosleas9 begavelse viser at i den homeriske verden hadde poflarehene fatt et omfang som horutsatte et sosialt overskudd og

ateliten hadde kontrol4 over arbeidskraft utover det familien skaffet ti4 veie.

Pori~tchenes betydning ligger p6 flere plan: Fra naturens side var ressursene i Hellas ulikh fordele. GJennom gener~sitet kunne begrensete og ensidige ressurser konverteres til mange ressearser, kanskje til tider hvor man selv hadde Bite av dem. Prestisje oppnidd gjennorn genermitet kunne konverteres til mat i knapp- hetslider. Fordi potdsatchene inneholder et element av konkurranse om

i

vaere den mest genaermse, stimulerer de 111 oversliuddsproduksjon og bidrar til 5 dem- pe virkningene av mis~lekst. Derved bidrar de til as flere ove~lever.~"

(13)

Det greske daveri 'a

85

okonomislte og sosiale utvlkling i Hellas, at jeg opererer med en usynlig hand., en skjult seleksjon a\. mi~ligheter for iivberging, hvor jeg ikke har redegjort for hvorfor akkurat pofiarrhen ble valgt som lflsriirig og feinksjonell ekvivaieolte

rnuligheter utelait

."

Det er selvsagt ikke mulig på forsl<ningens navaerende stadium 5 reiconstruere de motivene grekerne hadde d a de valgte potlatchen i de M m k e Arhundrer. Et

naerliggende svar er at genermitet var en rnulighet som Y4 for hAnclen. Genermitet, deling av ressurser. gave og gjengave er sentrale interalisjonsmåter i sarnfunn som er eldre og enklere enn det greske sarnfunn i de M m k e Arhund- rer." Det er ikke lett a se funksjoneile ekliivalenter til pot6afchen i et saxnfunn

som e n n i ikke kjenner til markedet, et samfunia hvor det ikke fantes hierarkiske eller byrikratislte posisjoner man kunne stige inn i, men hvor czrSordePer og privilegier ble skapt og opprettholdt av dem sorri innehadde dem.

Jeg vil i tillegg til 5 peke p i pofiafchenes gunstige @konorniske virkninger,

peke på et poeng Marcel Mauss, en fransk sosialantropoPsg, nevnte for mer enn femti år siden,'- d a han fremhevet at potlafchen var en form for ltomrnunika-

sjon. Prinsippet bak gavebyttingen var e-i anske o m et soildarisli forhold mel- lom aktmene. Psflarchene g ~ @ r dette ~ n s k e t til et rituale.

Ved forste ~ y e k a s t virker samfunnet i I/i~oden og Odys.~ken som en hobbe- siansk "alles kamp mol alleq9. Samfunnet fremtrer som strid o m kvinner og kveg, eiendom og posisjoner. Monfliktene viile ha sprengt sarni'unnet i stumper og stykker dersom det ikke hadde eksistert instilusjoner som virket samlende.

Poflarchen var det sentra!e midlet til å bryte necl skiller. Man festet med sine fiender. P 2 dette vis erstattet man fiendskap med ;allian~e.~"et er en lang rekke steder i Homers dikt som viser at fiendtligheter erstattes med fest.

Agarnemnon måtte utlevere Chryseis til faren, Chryses, ApolXoalc pres!, etter- at Apollon hadde straffet achaeerne med pest, fordi Agarnemnon f ~ r s t nelttet i utlevere henne mat losepenger. Utleveringen bIe feiret med en fest hvor achaeerne og Chryses deleok. I festen fikk l~irer "sin lilce andel" (Il. H , 467). 1 festen ba Chryses Apollon stoppe pesten, n i d a hun var utlevert. Ved siden ak- a mar- kere forsoning meilom achaeerne og presten, betydde festen at achaeerne fos- mildet Apollon med offer, sang og fest (Hl. Y , 472 f f , ) .

Odysseus sa o m Agamennnons prikter n o t Achilleus9 d a de to fiendene ble forsonet: "Så skal han hedse deg hist i ditt teit med et rikelig miltid, for ar der intet skal mangie i det som du Pirever med rette" (11. XIX, 179 ff.).

Ved utleveringen av Hectors lik sa Achiileus til Priamus, som var kommet for a !~slzjope den d ~ d e sBnn fra sin argecte fiende: "Du kan d a f ~ r e ham hjem, men n i m i vi tenite p5 m a t 9 ' (Il. XXHV, 618 f .). Odysseus festet i et2 Qr med Circe, letter at trolikvinnen hadde forvandlet Odysseus9 mannskap fra svin til menn (Od. i O , 467).

(H

den f ~ r s e e generasjon av mennesker, gullalderen, Cro- nus' tid forestilte Igesiod seg t i l v ~ r e l s e n corn en evig fest (Opera, 115)).

Pstlwtsher har en iipenbart integrerende funltsjon. De har o g s i en adaptiv

verdi, noe grekerne selv var opprnerksornme på. Hesiod 'irananstiiler forholdet slik: "Ta gode m51 fra din nabo, [Hesiods poilcatsh-partner, B.Q. anm.] og be-

(14)

186 Bjorn Qviller

tal ham tilbake med det samme mal eller bedre hvis du kan. For d a vil du senere vEre hrygg p i ham, nar du trenger noe" (Opera. 349 ff.). Eksemplet viser al

grekerne var seg bevisst at rituelle gavebytter hadde som konsekvens at flere overlevet. Nar man skal gi en forklaring pá hvorfor befolkningen vokste, m2

porlcarchen vzere et vjkiig element.

Monl<urransen o m a yte de starste festene kan lenge finansieres ved al samfun- net ekspanderer territorielr. Da sarnfunnene semee sammen i ierïitorielle kriger,

noe som skjedde i tidlig Arkaisk Tid, ble denne ZasnPng vanskelig. Intensivering ble d a et middel til á skaffe flere ressurser. Intensivering krevde former for sosial avhengighet som tillot mer effektiv utnyttelse av arbeldskraften enn det patriarkalske homeriske slaveri med dets haye andel av kvinner. Vi har ogs2 sete at befoll<nlngsveksten fwrte til en nedvurdering av k ~ i n n e i l g a r b e i d ~ k r a f t ~ Vi skal n i se hvordan intensiv produksjon for i finansiere et konkurransepreget konsum skaper sosial differensiering gjennom GorgjeEding og konsentrasjon av jord. Intens krigfnring virker i samme retning.

Hesiods Opera et dies er en hindboit E 5 produisere intenst: "Organisir ditr arbeid skikkelig, s i at . . . dine Piver vil \=re fuSPe av g r ~ d e . Gjennom arbeid blir menneskene rike p5 buskap og formue. Den dovne vil snart miclunne deg, nar du blir riks for ry og ber~mrnelse folger med rikdom" (Opera. 306 ff.). Hesiod

viser ae en agonistisk mentalitet gjennomsyret gresk jordbruk i Arkaisk Tid:

"En mann blir oppsatt p a i arbeide og

i

sette sin oikos i god stand, og nabo konkurrerer med nabo mens han skynder seg til rikdom" (ibid. 29 ff.). Denne agonistiske ånd finnes allerede i Od,vsséen (88, 346 f f . ) , men svakere urtrykt.

Hesiod viser andre steder i Opera. at hard1 arbeid f ~ r e r til social differensiering, som vi skal se. Fordi mange patroner konkurrerer i generasatet, olter intensite- ten i redistribusjonen. I sin tur n a d v e n d i g g j ~ r intens redistribusjon sterkere kontrol1 med og frihetsinnskrenkninger for arbeidskraften.

Intensiv produksjon skulle sikre bondens f o r r i d , s i han har nok "til den gra varen. uten å se lengselsfmllt etter andre", men en annen skal trenge hans "hjelp9' (Opera. 477 ff.). Hensikten med det inrense arbejdet var ikke bare si knytte

ri/

seg debiforel, men o g s i

a

setre bonden i stand til "6 k j ~ p e andres jord, og at de ikke skal kjape din" (ibid. 341 f.).

Den som ikke ville eller kunne yte gjengjeld, bie straffet med at aesiprokiteten oppharee: "V=r venn med den vennlige, besolc den som b e s ~ k e r deg, og gi til ham som gir, men gi ikke til ham som ikke gir. Vi gir til genemse personer, men ingen gir si1 den gierrige" (Hesiod, Opera. 352 ff.). Ueeseengning frapst/srtchen kjennetegnet således den sosialt ratslotte. Dette var den hardeste skjebne som kunne ramme en. Andromache sier o m fremtidsutsiktene til sin s m n etter ae faren var drept: "Andre vil rime hans arv og trenge ceg inn pa hans marker. Wennelas blir jo en gurr den dag, d a hans far gar i gra\,en. Oynene senker han alltid, med kinaene v i t e av tarer og i sin nod m2 han g i tiggergang til farens

(15)

Der gre5ke s1a~ei-i 6 87 venner . . . Ofte vil o g s i en gutt, hvis far er 1 Pive, jage ham bore fra det dekkede bord og sla ham med hinsord: "Vekk rned deg si:raks: Ei benkes din far som gjest ved v i r t miltid" (HI. XXII, 489 ff.).

En person som ikke kunne gjengjelde genermitet, ved f.eks. i besvare gject- Frihet, m i t t e yte gjengjeld med tjenester, Teiemachus, Odysseus sranna, sa o m den gamle tigger, som var kommet til hans hus og nrat h a m gjestfrlhei og beskyttelse, at han m i t t e arbeide til gjengjeld: "Jeg tillater ikke at noen som har spist mitt brod, [eg.: " r ~ r i min choinix"] er uvirlisom, uanseet hvor langt han har reist9' (Od. 19, 27 f.).

Hesiod, en jordeier som aktet seg oppover i s~imfunnet gjennom hardt arbeid, sparssmrnelighee og kalkulerende genermitet, viser hvordan man skulle bevare sin sosia!e posisjon: "Deretter kan det hende dlu trenger noe og går og tigger ved andre menns d m , men uten virkning, slik dra allerede har kommet til meg, men jeg vil ikke gi deg flere m i l

. .

. Arbeid det arbeid g ~ d e n e ' ~ har he- stemt, så du ikke i dyp kval med kone og barn skal sk-rIte Pevebrrad blant naboene uten at de bryr seg om deg. T o eller tre ganger, kan hende, vil du Rykkes, men hvis du forisatt lager problemer for dem, vil det ikke hjelpe deg og alt ditt snakk vil vzere forgjeves

. .

. J a , jeg byr deg, finn en utvei til A betale din gjeld, og unn- gå sult" (Opera. 393 ff.). Mesiods anbefalinger o m sparsomrnelighet

m5

forst5.s p a bakgrunn av at det greske aristokrati ville utnyite en debitor til i arbeide for seg. Et dikt tilskrevet Theognis viser at clraseri f ~ r t : r til deklassering og ufrihel: "Hvis et menneske kan holde et @ye med utgiflene fra sine kister, er det den fi- neste dyd for den som forstar . . , Jeg har sett en ananen som for 5 behage sin buk, f@rst sloste bort sin rilidom og .

.

. tigget av al'!e sine venner

.

, . Det er bese A yte i samsvar med sine eiendeler. Saledes vil du hverken slite for i g' ; en annen fruktene av ditt arbeid eller p i d r a deg slaveri ved tigging" (903 ff.). Misiykte f o r s ~ k p i å etlerligne den aristokratiske livsstil forite til ae man havnet i adelens klor

.

For å finne eksempier på at gjeld som ikke bie betalt, kunne f ~ r e til at debitor ble ratr i arrest av kreditor, må vi coke i den homeriske sagnkrets. Krigsguden Arer skyldte Hephaestus rnsichagria, en bot for å ha sovet med den guddomme- lige smeds huseru, Aphrodite. Poseidon lovet å selv v z r e slkkerhet for gjelden og kunne legges i lenker, dersom ikke gje9den ble t e t a l t (Od. 8, 347 ff.).jo

Slike utgifter var ikke alltid selvforskyldte. I de Fdwrke Wrhundrer var krig et alternativ til eget arbeid for å skaffe ressurser til utdeling. Omkostningene yed krig fait i siste instans p å b ~ n d e n e , noe Hector gjar oppmerksom på i en taie: "H5r meg, dere utallige horder av hjeipere som lever ved våre grenser . . . Jeg samlet dere fra deres byer, slik at dere med god vilje forsvarer de uskyldige barn fra Troja og trojanernes hustruer fra de krigerske achaeerne. Med sliki et for- m i l for oye slirer jeg u f v6rt egetfolk med krav

om

gaver og mat, med hvilke jeg

styrker motel til hver enkelt av dere"

(II.

XVIH, 220 ff.).

i dette iilfelie var utgiftene til krig pritvunget den trojanske demos av aggres-

sive fremmede. Utgiftene til å dekke de serernonielle, militzre, og sssiale plik- ter var i homerisk tid blitc så store at de oversteg d.en enkelte aristskrats egen-

(16)

produksjon. De krever derfor regress hos demos. Menelaus viser a! fyrsten vel- te",ornkostrningen som fulgte av gjest'j?ihei' over p2 andre. H a n e i l b ~ d Tele- rnachus 2. ledsage ham p i en reise gjennorn Hellus og Argosi "Ingen vil sende oss tsrnhendt velck. [Hver vert] vil gi oss en gave, en trefot av kopper eller en !tjele, ea par mules2er ePLer et grriEbegers9 (Od. 15, 80 EJ.).

Alcinous, phaeacerkongen, viser forbiridelsen mel'aorn aristokratisk gjestfri- het og utbytcing. Han oppfordret de andre basm'kis, kongene, til 5 gi Odysseus "en stor trefor og en kjele, og vi vil 4 v i r tur og orden s x d e produkter i demos

og sitaffe acs ksmpensasjon, for det ville v-re vanskelig for en mann 2. gi uten tilbakebezaling (Od. 13, b3 ff.). I en lagnhisiorie fortalte den forkledte Odysseus sin h u s t ; ~ at han hadde ~ n d e r h o l d ? Odysserns " p i forradet i mitt hus og gid ham byggmel og rnaark vin s2 han ville og okser f ï a demos" (Od. 19, 194 ff.). Bdysseus, som s@Atte o m beskyrselse, ba om al kong Alcinous og hans bordfeller skulle kunne overdra den =rebringende gaven de hadde Eitt fra demos til sine barn (Od, 4, 149). F i a demos i NIessenla kom gaver ;il Agarnemnon (Il. IX, 149 ff.). Havdingene, som draltlt sammen med Menelaus og Agarnem- non, di-a1<Ia p i folkets Etostnad

(Hl.

XVI!, 250).

Gavene var ikke aiEiid "frivillige", Priarnus, Itongern av Troja, gjorde det klart at medlemmer av hans familie underorgikket trojanske b a d e r . H a n skjelte p i sine snnner og sa z*, de plyndret "sirh eget folk i shoi eget land for Iam og kje" (Al. XXIV, 262 ff.). Bonden Mesiod belegnet aristokratiet som "gaveslukende fyrster" (Opera. 264). I er mektig bilde p2 forholdet meilorn bonde og aristolc- rat, sammenliknec bonden med en nattergal i kiwrne p5 en Rauki

"Og

dersom des behager meg, skal jeg lage hakkemat p% deg, eller la deg fly. Man e; en tosk som f s r s ~ k e r 5 stå irnot den mektige, for han far ikke overtak og foyer cltam til s8tade9' (ibid. 202 fb,). H e: tilielle ble sangeren Phemius, en av spesialistene i de~n homeriske verden, holdt mot sin vilje av de aderige frierne i Odysseus' hus (Od. 1, 154: 22, 331).

á homerisk tid kom mesteparren av adelens Xnn~ekter fra egenproduksjon og fra h z r t o k t e r pitenfor husrnalttsomr2.det. 1 tillegg moetolt adelsrnennene Beilig- hetsWgaver" fra sine undersatter. Det fantes ingen regelrnesige skatter eller felildaFyieEser. Overforingene fra demos til adel hadde et sterke innslag av vilkar- Iighet.

Ved overgangen til Arkaisk Tid steg aristokratiets utgifter. Xrigeaie fikk Benger varighet, templer bygges og festninger faares opp." I Arkaisk Tid fikk rytteriet e: oppsvlng (Aristoaeles, Pol. 12898s; 1297b). Hestehold var dyrt. Opp- komsien av hoplitter til hest f m t e til ar den nzailitzzre beredskap matte &es, for ryttere kunne angripe og Porsvinne hurtig. P i slutten av det 8. i r h . skal i faige Thucydides (Z, 14) corinthierne ha forbedret konstraiksjonen av krigsskip. Den forbedrede eeknikk skal straks ha spredt seg til Samos.

A;

omkostningene ved r,,bgsf@ring ble veleet over p i demos, har vi sett Hector si {ovan). Vi har ogci sett ar omkostningene ved NIessenerEtrlgene ble veltee over på de sxrenige sparrla- ler (ovara).

(17)

Det greske ilaveri 2 89

giske felt hvor det er lettest i iakira fiernvekssen a\/ en gresk over- og cnderklaic- se. Konkurransepreget redictribusjon fmer til en mer intens Etonk~rrranse o m ressursene og til intensivering av produksjonen, Detre er et sobid g r ~ n n l a g for videre differenzsiering, noe som komparativt materiale o g s i antyder. Forge skriver o m P a p u a New Guinea: . .

.

"to be equai and t o stay equal is an extrernely snerous task requiring continual vigjlance and effort. Keeping ;lp wiih the Joneses may be hard work, bat, keeping up i~viijfh all1 other adult males o l a com- munity is incornparable harder, The principal mechanism by which eq~;a!ity is maintained is eqiial exchange of thii~gs of the same class. Bas!c2l1y a!Z presia- tionc of this type are chalkenges to prove equality~"" Denne type egaliizre samfunn producerer ulikhet p i l q x n d e kind, noe som er foruisetning for danneise av klasser, dvs. grupper uten clirekre adgacg til de ressurser som opprettholder livet. Burridge skildrer hva som hender r e d ofrene for !<onkurra.nseid. "Rub- bish-men", taperne, "?ii.ere men who had either opted out of the stztus cempe- ticion, ur who habitua!!y failed to aee: iheir obligations. Often, they Idved on the Iringes of a settlement, between the viIIage proper and the forest or bush outside: a ;lacement vdhich reflected ~ h e i r pocitiora in the moral order. B e c a ~ s e they had failed to meet their ob!igations, or were unable or had chosen not to participate In the process whereby proper men \vere supposed es demonserate

rheir moral nature, they hardly rate6 as men, v e r e not fu.lly moral beings In the 3ocally recognized sense. Treated with a charitable contempt whkch ~ h e y ac- cepled vbnl~h resigaed equanirnity, rubbish-men Ivere generally left to their own devices, v+wrlcing by and for thernselves a.t a markedly lower Revel of crnbsistenee ehan otherc."'" 3Odysse:~c bie behandlet som en "rubbish-man" d a han nektet 5 stille opp i den aristo1:ratiske kapplek hos phaeacei:ne (Od. 8, 145 f f , ) ~ Da Odys- seus avslo, trodde utfordreïen at han kianne f o r n a ~ r m e hel'en uten fare for gjengjeldelse og overoste ham med ckjellsord? lavorav det mest utålelige var

" kjopniann".

UnderEtLassen forj:entec as de rikeste ~g mest arbeidssonalanze cXtul!ie finansiere samfunnesc fe!Resoppgaver. Overkiassens b e i ~ n n i n g var b y prestisje og h ~ y e pocisjoner som gradvis utvililee seg til embeter besat: ved rotasjooi. For at rike si<a.IEe klare sine oppgaver, matte de i sligende grad fritac for pbikten til A delta 1 den manuelie produksjon, for stike oppgaver krevei fremfor alt rid. For under- klassen deriirzor, kunne siigende urggreï li/ arislokrakiet bely den idile, inen ve- saniiigefors,'cje:i melloni b si& i van)? f3/ haiseril, eller 6 drukne.

Arkaisk Tid så oppkomsten av en begreaset markedshandel i Hek!,as. Den erstattet ikke de tradisjonelle aksnomiske ineeraksjonsm&ene3 resiprokitet og re- dlstribusjon, men cuppierte dem. Den nye iiasiitrasjcns placs P gresk okonorni 'olir ofte overdrevel, fordi mzn glemmer zr

Ce

tradisjonelie former for dlstribusjon besto helt ned ti? fol!:evandringsiic9%n og inn i middelalderen. Sammen med. "markedet" oppste nye veier inn i avhengigher. YKufighete~ til i heve sin status

(18)

190 Björn Qviller

gjennom et hnyi demonstrativt forbruk, fristet enkelte til å s ~ k e et overskudd gjennom spekulasjon. Fristelsene innebar også farer. I stedet for å stige sosialt, kunne man mislykkes og miste sin frihet.

I de senere år har kunnskapen o m tidlig gresk handel blitt radikalt forbedret.

n

k n ny kilde fra Berezan, en @y ueenfor munningen av Dnjepr og Bug kaster in- teressant lys over transaksjoner i Arkaisk Tid. Brevet er skrevet på en blypiate. Det en: funnet av sovjetiske arkeologer og er biilt gjort kjent 1 Vesteuropa av B. Bravo," som har stile brevet i sammenheng med hva vi vet o m arkaisk handel fra skrevne kilder. Hans arbeid er den eneste originale behandling av handelen i Arkaisk Tid etter Johannes Hasebroeks e p o k e g j ~ r e n d e arbelder fra slutten av tyve-årene og begynnelsen av tredve-årene.45

Påskrift:

"Achillodorus' blybreb .

Bringes tii hans snnn og Anaxagores." Innhold:

"Protagores, din far skriver til deg: "Han er offer for en urett fra Matasys' [eller Mata-

tasys'] side, fordi han er i ferd med å gjme ham til sin slave og har bernvet ham produkte-

ne han fmte med seg. Gå til Anmagores og si ham: Han [Matasys eller Matatasys] sier at han [ = din far] er slave av Anaxagores, i det han sier: "Mine eiendeier er i hendene til Anaxagores, mannlige slaver, kvinnelige slaver og hus." Han [ = din far] på sin side Ida- ger og sier at han er fri og at Matatasys [Matasys] har intet med ham i gjme,

.

. ."

[Oversatt av B.Q. på grunnlag av B. Bravos transsliripsjon.]

Brevet kan g i grunnlag av skriften dateres til tidlig 5 . arh. f.Kr. Berezan, hvor

h e v e t ble funnet, var fra grunnieggelsen i 7 . i r h . en empori, som ofte overcet-

tes med handeisplass, men som an~akeiig er det man i nkonornisk antropo8ogi ZtaHler port of rra~ie.'~ 1 en porr ofæbrade blir handelen overvåket av myndighete- ne og kontakten mellom fremmede og innfndee snke minimalisert. På den tid brevet ble skrevet, var antakelig oya en dei av Olbia, en gresk koloni p5 fastlan- dec.

Omstendighetene rundt dette brev ser ut til i v z r e fdgende: AchilBodsïus, brevskriveren, har u t f ~ r t forretninger for en rik jordeier, eller i kompaniskap med ham. Jordeieren, Anaxagores, eier m a n d i g e og kvinnellge slaver og flere hus. Achillodorus er antakelig en fri mann, men brevet viser indirekte at det var vanlig at slaver utfgrte forretninger på vegne av rike jordeiere. Dette går frem av at Maha(ta)sys, sorn har en fordring pa Anaxagores, brulter Achi1lodorus9 kompaniskap med Anaxagores som et bevis på at Achillodorus m å vaere en slave hos Anaxagores. Ach!Biodorus9 brev kaster lys over allusjoner i arkaisk og klassisk gresk litteratur il k j ~ p m e n n e n e s status i Arkaisk Tid. Den sterke anti-

i Estote-

kapitalistiske holdning sorn gjennomsyrer greske tekster fra Homer til A"' les, får mening hvis en stor del av k j ~ p m e n n e n e sto i utkanlen av polis-felles- skapet og enten var slaver elfer på veg inn i slaveriet.

(19)

Det gre5he \la\ er1 191 komme fra sma kar eller var p a vei nedover. Solon (I, 43 ff.) nevner siledes kjiapmannsyrket blant de Lirksomheter m a n tok o p p som f d g e av fattigslige kar. Isocrates skriver i sin tale Ar-eopagiticus (VII, 31-32] fra dee fjerde arh. at i Arkaisk Bid, d a gjelds-slaveriet oppcto, var ikke de fattige rnlsunnelige p6 de rike, men rok de rikes interesse for

a

vcere identislc med sin egen. 9 dette tidsrom hjalp de rike de fattige. Noen fattige fikk jord til ieie. Andre ble sendt ut for å

drive handel, og atter andre fikk midler til dispolsisjon for

A

u t m v andre virk- sornheter. Isocrates belyser Theognis' se!vbiografiske dikt fra Arkaisk Tid. Theognis er en deklassert adelcmann, antakelig fra Athens nabostat, blegara. Theognis siapp unna s!averi \-ed a leve i eksil, men tap av eiendeler unngikk han ikke: "Jeg har hcsrt den skarpe stemmen til fuglen, snnn av PoPypaiis, som har kommet for a fortelle menneskene at tiden for å pB~ye er inne, og den har slatt mitt hjerte med svart sinne fordi andre besieter mine blomstrende enger. Heller ikke trekker muldyrene plogen d.en krumme, p a grunn av den sja~seseilas jeg utfordret til min ulykke" (BI97 ff.). Theognis har aneakelig mistet jorden gjennom a pantsette den til en rikere jordeier for a f a kreditt til en i-mndelsferd som rnisiykres. Kreditor har sa overtatt jorda hans. Også Hesiod gir et innblikk i motivene som ligger balc markedstransaksjoner. H a n sier til sin vanartete bror at det som eventuelt kille fa broren til a drive handel var ansket om a "unnslip- pe gjeld og gledesiers clilt" (Opera. 646 f.). Hesiods far hadde drevet handel Fra skip "fordi han manglet levnetsmidler" . . . han flyktet fra "elendig fattigdom9 (ibid. 434 ff .).

Vi kan altså stille o p p disse faktorer som ledeir inn i det arkaiske gjelds-slaveri: En hey befolkni~lgsrilveksi som farer til at jord blir et begrenset gode. Mer intense konflikter som fcslger av veksten nndvendiggjcsr stigende utgifter til rerts- og rnaktshándhe\eise. E n av drivkreftene bak veksten var de ~KonomicPte interaksjonsmåtene, redistribusjon og resiprokitel.. Utgiftene til en arislokralisk livsstil steg og nadvendiggjorde stigende overf~ringer fra ikke-aristokratiske deler av befolkningen. Mislykte f o r s ~ k p i a kopiere denne Bivssril ledet inn i avhengighet. Deklasserte aristokrater og andre marginale individer forscskte a vin- ne posisjoner ved i "gamble9' i markedstransaksjoner.

VII

Arkaisk gjelds-slaveri er best kjeni fra Athen.

Pi

slutten av det 4. aïh. hadde det sosiale system i Athen kommet inn i en krise som kjennetegner store deler av den greske verden i Arkaisk Tid. C a . 630 f.Kr. Pnntraff et mislykket f o r s ~ k p i å

i n n f ~ r e tyranni, noe som viser at de sosiale spenninger var sterke. Senere giesk tradisjon har bare vage forestillinger om hva con? foregikk i Athen fcsr Solon, noe som har fart ti1 lange diskusjoner om rettsstatuc til de ulike deler av den athenske b e f ~ l k n i n g . ~ . Til denne juridiske diskusjon kan jeg ikke E ~ y e noe riytt. Jeg vil bare peke på et par trekk ved situacjon.cn som jeg tror det er allmenn enighet om: Y-n stor gruppe bonder var i avhengighet til aristokratiet og avga produkter ti! adelen. Hvis de ikke kunne betale, kunne de se'sges urenlands.

(20)

Andre ser ut 111

a

ha stått i gjeld til aristokratiet. Ved siden av å kontroiieïe de-

mos gjennorn krav pi. produkter og gjennorn gjeld, hadde det athenske aristokrati, Eupatridene, koniroil med mesteparten av jorden i

Solon pekeï ut aristoltratiets fester som årsak til eiendomskonsenlrasjonen og ufriheten i byen: Aristokratiets forbruk f ~ i r t e ti1 at Athens "eget folk er villig ri? i odelegge denne store Sy for vinnings skyld. Urettferdig er sinnelaget til folkets Bedere .

. .

for de kan ikke holde seg fra overdrivelser eller holde sine glade fester Ifred [uthevet av B.Q.] . . . men de blir rlke, fordi de stoler p å urettferdi- ge handlinger

. . .

og de stjeler ti! h ~ y r e og venstre riten respekt for verdslig og kellig eiendom"

(4,

7 ff.).

Fulgende lille anekdote fra Solons tid viser hvor viktig pstiaichene var som

klassekonstituerende faktor. Handlingen fanl sted i Megara, nabostaten til ,4ahen: "Da rnegareerne Radde fordrevet sin tyrann, Theagenes, var de for en kor1 tid edru og fornuftige i styret av staten, men d a deres ledere sItJenket dem en berusende frihetsslcål

. . .

ble de fullstendig korrumpert, og som et eksempel p i deres sjokkerende opptreden rnot d e rlke, gikk fal%igfo!k inn i de rikes hus og insisterte p i 5 bli bevertee overdådig. Hvis ikke de fikk det de forlangte, vilie de behandle hele husholdningen med vold og fornzrmelser. Til sirnhi fastsatte de i et dekret at de skulle f2 tilbake med renter det de skulle ha betalt til sine kredieo- rer9' (PButarch, Quesk. Graec. 18). Demos'opptreden er uforsnaelig hvis ikke de

var blitt tvunget ti! finansiere det aristokratiske forbruk. Man b ~ r merke seg at demokratislc styre ikke kmebarer at de tidligere kuede beinder har noen vi- sjon o m et alternativt samfunn. 3 seedet tar de bare over den aristokratiske livsstil.

H tiilegg til å betale syrnpso;-ier, falt satgiftene til forsvaret p i det athenske aris-

tokrati. N~ukrariene var antakelig lokale grupper av rike skipseiere som seilte skip nar krig truet.

Solons reformer avskaffet gjelds-slaveriet for fremtiden, så ]enge Athen var en uavhengig stat. Solon gikk lenger enn til formelt å forby gjelds-slaveriet. Jeg tolker i alle fa11 en del av hans lover som forseik på 2 hindre at denne form for rifrihet vendte tilbake. Det er rimelig å se hans anti-skamptuariske lover (dvs. io-

ver m s t luksus) P dette lys. H a n ga en lov som regulerte kvinners offentlige fremtreden med bestemmelser o m hvor meget hun kuarne bringe med seg ueen- d ~ r s av mat, k l ~ r og annen ril<dom.49 Videre avskaffet han bruk av gråtekoner,

a

begrave de deide under overdadig rikdornsutfoldeise og a besiake andres gra- ver, unntate ved begravelser. Han avskaffet ogsa overdadige ofringer (PButarch,

Soion 21). Tradisjonelt hadde slilte tilstelninger v z r t viktige anledninger hvor

aristokratene viste hvor rike de var. Solons "reformer" viser at rikdomsutfol- delsen skåi"tei form. Mens det i homerisk iid hadde IIETI viktig 5 kunne under- holde et klienlell for a kunne vise politisk makt, ferte d a ~ n e i s e n av polis til det

ble viktigere

i

hedre hele pslis gjennorn å påta seg ytelser for ,fe/[eskapet av