SCANDIA : Tidskrift for historisk forskning

(1)

Det

siste

båndet av

Norgeshistorien.

Moen bemerknlngek 1 anledning av dr. Holgibergs anmeldelse.' Siden jeg h a r fart en diskusjon her E »Scandia» om grunn- setningene for historisk forskning, må jeg få lov til å knytte noen få bemerkninger fil dr. Holrnhergs anmeldelse av det siste bindet

å min fremstilling ai. Norges historie efter 1811, - nr. X i serien. Leserne av tidsskriftet vi9 ellers lett kunne få det Inntrykk a t jeg hadde skiftet mening netfop om disse grunnprinsipper mellem mitt annet og mitt tredje bånd, Sammenhengen e r en helt annen, og jeg vil gjerne få anledning ti1 å forklare den.

Da jeg i P927 sammen med Edvard Bull og Sverre Steen planla verket »Det norske Folks Liv og Historie gjennem Tidene)), gikk vi ut f r a a t selv med en bredt anlagt miljoskildring vilde tre bind v z r e tilstrekkelig til en fyldestgj~rende behandling av å r - tiene efter 1814. På grunnlag av de tidligere eksisterende frem- stillinger, særlig da den Sars h a r gitt, antok vi nemlig a t tiden mellem P840 og L875 vilde kreve forholdsvis liten plass; av ytre

begivenheter var der jo også foregått svært låte i dette tidsspenn. VE planla derfor det annet bind i min serie som omfattende tids- summet 1840-1890: vi tenkte oss altså a t hele skildringen alr 1880-arenes politiske og kulturelle brytninger kunde komme med P dette bind. Det sidetall som stod til rådighet for siste bind $ilde da tillate at dette blev innledet med en miljoskildring f r a tiden omkring århundreskiftet. Da jeg imidlertid hadde foretatt mine primærundersøkelses av kildestoffet, viste det sig a t nettop tiden mellem 1840 og 1875 krevde den forholdsvis bredeste plass. For her ar der ubearbeidet mark. Bettop i disse årene, som på over- flaten virket så rolige og laendelseslose, var der foregått dyptgli- pende strukturforandringer både i folkeekonomien og folkementa- liteten. Skulde alt dette nye trekkes frem, beiyses og stilles inn i historisk sammenheng, blev den tilmålte plass for Eiten. Ba det kom til stykket, greide jeg da heller ikke i annet bind å spå

lenger frem enn ti1 1895. Til tross for at forlaget beredvillig gikk

(2)

med p å i oke tekstmengden i siste sined med flere ark, måtte pBz- nen g å i støpeskjeen. Efter langvarige drsftelsm blev jeg da enig aned forlaget om at verket skulde forsynes med et tilieggsbind, som imidlertid måtte falle utenom subskripsjonen. Men da vL

Iiadde lovet subskribentene å ia fremstillingen gå heS& op 4LE 1928, var der hare ett å g j ~ r e : Ti besluttet å Ba den krenikemessåge be- girenhetsfortelling å bind X t a med hendelsene til efter slutten av lerdenskrigen. mens den plasskrevende mi1joskildring f r a tiden omkring årlaundreskiftet blev skiatt u& til Billeggsbindet. Feas?, når dette foreligger vil derfor min fremstilling av det norske folks

Ei-c- og historie i det 19. og 30. ishundre komme ti9 å fremtre som den helhet den er planlagt å være.

Da forlaget i høst sendte u t de& avsluttende bind P serien, S ~ e r r e Steens behandling av tiden 1500-1640. blev der vedlzgt

en stahskripsjonsinnbyde1se p& tilleggsbindet. Her h a r jeg s%+.aevet

folgende:

På mange måter \-å1 tibleggsbiwcliet komme k å l å skikle sig ut f r a bind X. hlellem 1813 og verdenskriges, var det viktigste som hendte i Xorge gjennembruddet fos dernokra- tiet og åndsfriheten, B~asriveHsen f r a unionen med Sverige og den enestående blomstring i kunst og litteratur. Det bind som behandlet dette tidsspenn, måtte derfor gi den fremste plass til den politiske begivenhetsgang og den kulturelle utvikling. .inderBedes i 151- egen tid. N u er det de socinle og okonomlske prohlemes som står å forgrtannen. 1 de sisle årtier gir omformingen av sa~ringsdrlften og livskårene de betydningsfulleste forutsetninger for hele folkets lia., både i det daglige, det politiske og det kulturelle. De samfe~zads- messige forhold og de samfundsmessåge hevegelser s å l derfor få den dominerende plass i det nye bånd. Således vil håde den liapitalistiske utvikling og arbeiderbevegelsen bli gjen- stand for omfangsrik og Inngående behandling.

Bindet vii bli innledet med en bredt anlagt mi%jøskiid- ring fra begyndelsen av det 20. århundre. Bgsii det ulPIii- lede Norge tas med her. Så blir den økonomiske fremgang, socialpolilikken og idebryiningene i f ~ r k r i g s t i d e n skildret og søkt forklart

.

Dr. HoPmberg trekker forresten å sin an~aeHde8se frem en- kelte spmrsmål h a n savner i bindet om tiden efter 1813. Da de er av betydelig interesse, skal jeg få lov til å ga inn på dem her. Forse anker dr. Holrnberg over at jeg h a r skildret den ~ 0 1 4 -

'tiske utvikling i Norge frem mot unionssprengingen riten å tz

(3)

Sveriges oclm Rorges olika ekonomiska och kulturella orientering utåt».

At der her skulde foreligge dype sammeimhenger, Iiar flere ganger vært antydet f r a svensk historikerhold. Under mitt arbeid hadde Jeg derfor hele tiden muligheten fos oie. Jeg speidet s å å

si med lupe efter antydninger ti6 a t disse utenrikske forhold hadde spillet noen rolle for den norslie utvikling frem mot frigjørelsen fra unionen. Men til min store bedrøvelse gjorde jeg ikke noe fund. 'ikke noen a r de kilder jeg har hatt anledning til å gjen- nemgå gir støttepunkter for teorien. De bemerkriinger I Ernst Motzfeldts utrykte dagbok for 4. oktober I893 som jeg har gjen- gitt side 388-89 taler også algjort mot risse opfatniiiger om tysk inraflydelse en m u l i g ~ i s kunde danne sig på grunnlag av Ilredels memoarer. Først i 1904 og 1905 synes stormaktskonste8lasjonene

å h a betydd noe for den norske ~inionspolitikk. Men for dette Baar jeg redegjort i min fremstilling. Således es det lykkes mig

å trekke frem en del detaljer som avgjort taler mot den gjenta- gende fremholdte opfatning a t Kong Edlyards inngriping i det norske tronspørsmåll sommeren 1905 r a r en personlig BongepoBi- tikk; her synes det britiske utenriksdepartement 5 ha stått bak. Når jeg ikke i selve bindet h a r gjort uttrykkelig rede for det negative utfall av mine u n d e r s ~ k e l s e r i denne sak, skyldes de& to årsalier. For det første foreligger der ennu s å meget ikke-frern- trukket utrykt norsk materiale fra denne tid a t senere forskere nraulågaris vil kunne komme til andre resultater. For det annet h a r jeg ikke hatt anledning ti1 å undersøke om de utenlandske arkiver k a n gjemme bidrag til belysning av sporsmåbet; jeg søkte

et av de store ridenskapelige norske fonds om bidrag til en studie- seise i dette øiemed, men andragendet blev avslått; formodentlig fant de sakkyndige i fondsstyret a t spørsmålet ikke r a r av In- teresse.

Dr. Holinberg stiller så det spørsmål: »Vilket sainband rå- der mellan det sikt strommande kapitaltillflodet til1 Xorge efter 1905 och unionsbrottet? »

Også her Iiar mine undersøkelser gitt ett negativt resultat. Jeg er sterkt tilbøielig til å svare at der ikke lar sig påvise noen sammenheng her. Tingen er den a t denne utenlandske IiaplfaE-

invasjon som dr. Holanberg taler om, var i full gang før 1905, og den fortsatte kraftig i deri forste tiden efter 1905. Szrlig Bsemerke%sesverdig i denne forbindelse er det at en av de viktigste utenlandske kapitaltilførsler Norge fikk umiddelbart efter 1905 blev formidlet f r a svensk hold under aktiv svensk deltagelse; dette h a r jeg ne~rmt sicle 486. Unionsbruddets betydning på om- radet synes utelukkende å være den a t de norske politikere efter

(4)

B005 f i k k tankente frigjort fra konfliktene med Sreråge og derfor fant tid til & beskjeftige sig med andre sicler ved den norske selv- hexdelse, slik a l i i fikk lover som bremset kapitalimporten. Ogsa Iler vi1 jeg imidlertid få Iov til å betegne mine resultater som rent foreisbige og forbeholde mig å revidere dem, hvis hittil bort- gjemte eller upåalitede kilder skulde l i s e sig å fortekle om kjens- gjerninger som peker i en annen retning,

Endelig spsr dr. Holmberg: >Vern finansierade den oerhorda expansionen av den norska handelsflottan?»

Dette problem var jeg sel5sagt opmerksom p&. Men jeg val* ikke istand til 5 gi nase sikkert svar p% det ut fra de kilder jeg hadde hatt anledning kil å ~jeiinemgå da bindet ble? offentlig- sjort. Umiddelbart efterpå fikk jeg inlidlertid en opfordring f r a Norges Rederforbund til å foreta en undersniielse av skibsfartens rolle i den norske Foikeskoraomi. Dette h l e r v ga mig anledning til å se p2 et rikholdig materiale som belyser den okonomiske altvikling av de norske rederier. I min nettop utkomne IHILe c i a - handling »Skibsfartens Betydning for Sorge ) h a r jeg p a grunro- lag av dette materiele dristet mig bil å besvare sp~rsnaålet på ful- gende mate. - bemerkningene finnes på side 30:

. .

Skibsfarten derimot slo sig irem helt p5 egenhånd. Sin kapital skaffet den sig for en ikke liten del \ e d at re- derne og partseierne fulgte den grunnsetning som med en teoretisk betegnelse kan kalles re-investerinyens p r i n s i p p :

de midler som Tar tjent op r e d skibsfart blev i stor utstrek- ning brukt til nye skibsanskaffekser. I den tid da partrede- riene vas alt overveiende, Bar gjeninnsetningen sig ikke all- tid sa lett f ~ l g e , idel der gjerne blev dannet nye rederier f o r de nye skib. Efterat: aksjeselskapsformen var blitt fremher- skende. foregikk derimot ire-investeringene oftere og oftere ved at en s i ~ r r e del av srersliuddet hier brukt til utvidelse av selskapets egen tonnasje. H den senere tid er shipping- kapitalen

-

som skibsreder Leif Hoegh har pekt på i i A f -

tenposten)) for 15. august 8935 - fon en s t ~ r r e del blitt til ared at rederiene b a r fulgt den grunnsetning vi kan kalle I~sedilloparbeidelsens prinsipp: skibene har vmbr k j ~ p t pa kreditt, og den fremmede kapital er s5 blitt erstattet med egenkapital efterhvert som driftsoverskuddene har tillatt a \ - betaling på gjelden. De fleste stsrre norske rederier av Kdag har -- som N ~ e g h freilihever - begynt med liten egenkapital, men del er lykkes dem i h0i grad å utnytte den kre- dittverdighel norske skihsbedrifter i de siste halvhundre år h a s nydt i utlandet, og ?ed en konsekxent avbetalingspoli-

(5)

Tilslutt et par bemerkninger om politiske punkter i mitt sist offentliggjorte bind.

Dr. Holmberg må h a niisforstått min fremstilbing av den betydning bondeselskapeligheten i 1830-årene hadde for pastidara- nelsen. Min mening var selvsagt ikke at det bare var selskapelige interesser som bant bmnderne sammen. Når bondeselskapeligheten fortjener å nevnes, er det av p a r t i t e k ~ i s k e grunner, idet den muliiggjorde en fast partiledeise uten organisatoriske former.

Det er naturligvis helt riktig n å r dr. Holmberg fremhever a t min opfatning av linjene P den norske opmarsj mot unionsbrud- det ikke på vesentlige punkter viker ai7 fra den tradisjonelle, for- såvidt d a angår det rent faktiske. Men jeg må f u o v til å1 frem- heve a t mens fremstillingen hos Sars I alle år er blitt m ~ t t med forbitrelse fra norsk heirehold, er min egen behandling av partie- nes innsats under denne utvikling liittid stort sett blitt godtatt både f r a hoårehold, venstrehold og arbeiderpartiliold her i Norge. I all fall for mig personlig h a r dette v ~ r t en stor glede. For et a\- de viktigste formål jeg stilte mig da jeg gikk til arbeidet, var det gjøre et forsmk p2 rykke de politiske stridigheter her i Bandet meliem 1814 og 1905 ut av den partimessige belysning, så de kunde bli uiiderkssiet en rent historisk vurdering.