Den moderne pressen
som
historisk kilde.
Nogen grunnlinjer, u t f r a norsk materittle.Den almindelige historiske kildekritikk - slil; soin vi finner den i. eks. i Erslevs liorlfattede fremstilling i »Histo- risk Seknil<» - liar sit egentlige utgangspiinlit i middelalder- forskningeii (og tildels i oldtidsforsliningen). Og sel^ når den søkes o ~ e r f o r t fra middelalderen fil moderile tid - slil; soin f. eks. Arup prograrnmatisk h a r gjort det i sine kritiske »Studier i nyere dansl; Historie)) - h a r rilan i regelen nøiel sig med å kreve de nietoder som er utarbeidet for middel- alderen anvendt også på det moderne lilateriale,
hl
dette Brav i og for sig er Euldt berettiget og at det er nødvendig å bede det med stor skarphet, naerer jeg ingen art av tvil om. >len det tor v z r e et spørsimiål o m det ikke er n ~ d v e n d i g å gå endriu et sliridt videre, å sake utarbeidet iiye liritislie arbeidsmetoder for det nj7e materialet.Saken er jo den at den kildekritilili, livis grunnsetninger her i Xorden klarest er formulert ay lir. er sle^, i alt vesent- lig er utarbeidet for I-ivad niaii kiiiide kalde »individuelle l;ilder>). d. v. s. Irilder, freiilbragl av en enkelt (eller et par) forfattere, hvis persoiiligl-iet man kan filisere n ~ e d større eller niindre skarpliet; m a n opererer derfor - med stsrre eller mindre trygbet - med den sammenheng i den enkelte kilde, som personsammenliengen gir - ialfall ilår man h a r opnådd
5 skille ut Iivad der måtte vzere av fremlilede bestanddeler. For det 19-20 årh.s vedkommeiide derimot er kilde- materialet i ganslie stor utstrekning ilike av slik iiidividuell, men av kollektiv Itaraliter, d. v. s. det er frembragt av en
----p
(Daiisl<) Hist. T i d s k i . 9 R , I s. 129 ff., og Scaiidia I s. 110 ff.
Edy. Bull. Dell 111odei.ne presseii som liistorisk Itilde.
3
§tBrre eller mindre groppe av personer, hiTor den fl ullders@kelsei Sol11 rilå giares ti] begge slags bruk, og som aiidel i frembringelseil Ilare i liten grad lar sig særskilt be- gflmnlag for samviltågheiisfuld, -c.i(Iensliape]ig bru]< av en avis
siemme; av liildeil, både som helllet og i de eli- sona historisli liilde Illå det alis; i hvert enkelt tilfelle Irr=-
kelte stylrlier, mg derfor skje p i et annel grilniilag end Ilyor ves lcjendskai, til nettop den aviseris stilling og forhold.
vi liar illed en{;eltniannsBembi.ingel~ei. i a o r e ; og vi må solir i1iiig;encIe norsli pressehistorit.? ei. derfor et iiBdrendig fora,.-
5 nå freiil til ]critiske soiil tillater 0s å ar- beide, f a r den historiske forskiling i x o r g e for alvor kan be- beide ined slii;e )jkollektiye kilder)) likeså godt som n~~~ de
»individuelle».
\'iktigst av disse *kollektiye liilder)) er sililiert pressen '9 som her skal se litt n;eriiiere på, idet r i dog heie ser bort fra av ilaingirne forfattere eller alr forfattere
som med nogenllinde sikl<e:.het kan identifiseres. Overfor
slike artikler jo kildekritiklien gå freiri efter de samme Men selv \;i får en slil; virkelig norsk pi*esseliistorie, priocipper soill gjalder for ~individiielle hilder)) i det liele- lian det dog fra historislr side g j ~ r e s et og allriet til forbere-
-. . - -. -- delse av
de ilde li ri ti kli ens
anvendelse på pRssei2, og de, ei. ensiil; begynnelse som her slca; blå forsakta
~~t er for det f ~ r s t e klart at a ~ i s e n e - soll1 de fleste Vil 1llaJl forsalir 5 periodisere den ~rors]<e presses histo- litterzre kilder hail hriil<es av Iiisiorikereii på to lliåter, ~'ies er det utvilsoirik det letteste å ta sit utgaiigspiiglrt i svi-
som »beretniilgD og som rle\-niiig» for 5 briilre Kr* Er3lel.s senes st.@i.l.else, tcl<iiisl<e i i t s t ~ ~ og journalistiskc
~~~~~f lerminologi
-
de( 'il si som fortelling o m bestemfe begiyen- yanske1igei.e er det å få i d < på deres ~koilomislie og sociale heter og som iittryk for bestemte kiilt~lrelle og soiiale til- gralllllag, lavem Solli eier (eller finansierer) d e m , forholdeteller forllojd. I fnrste tilklle gjxldei. det å bri12ge inellenl a ~ o n ~ ~ e n t i l i n t e k t og aiiiioi-isein~~tekt, lesejiretselis det rene hei.etiiiiigeils saniiiletsinnliold, ulidersøke i liyi1- OD ligliende, vesentlige Milorer.
I Izngdeii kail det ikl;e keil grad og i h<rillLeil reiniilg den inå ailias å v c r e faryet ~indgås at Illali må forsolie 5 f:t rede på
disse forholri
av bestemte s3~nspo11kter, ineninger Og interesser, Og hiilke - så elisal<t so:i:l lllulig - men det k a n ,leppe skje uten andre feilliilder inan illå regne iiied. 1 annet tilfelle gizlder j a v ~iioliografier over de enlielte ]>resseforetagender, det 5 bringe på det rene, e snr.ifuiidslag, Partier og som eiidnu iklie foreligger, og brul{bai perjodisering inleresser, aviseil repræseilterer, hyor slor utbredelse deil har, lya ~ ~ ~ o ~ ~ o ~ ~ ~ ~ s l ~ - s @ ~ i a l e s)uspuiiktei. er derfor idag endllu eii hvad iilnflytelse deii over o. s. v.
I ganske stor utstriekning er det således deli samme art
1 Jeg slral i denIie forl>iilclelse hare gatislie kort pelre 115 a t vi også llai
Bollelitire kilder av stor betydiiirig. Enhver som Ilar arbeidet litt utenrikspolitilcli ril vite i liaor iioi grad kollelitive begreper som ))Foreign 0ffice,), , ) ~ ~ ] l ~ i ~ t ~ , ) , »\\'ilhel~nstrasse)), o. s. r. e r Ilåndgri~eligc
meii ikke bare doliumentmateriaiet f r a dem, også materialet fra loreisgender og a r oplagene
'
- griiiiiil;eggelseil av ar- politiske partier og eii relike alidre organer for moderne samfiltidsliv tretiger'
Atliallet av aviser og tidssirrifter roliste fra166 i 1875 til 429 i 1900 sin specielle metodiske behaildling på gruilil a r sili kollelitire karakter. ''g jg'i i 1910. Det sainlede a i ~ t n i e l i ~ e m p i a i . ~ ~ av disse som ),lev befordret i
- -
~ d v . ull. Deil nloderiie pressen som ~iistorislc kilde. 3
beiderpresse - provilisl>ressens opsriirg. Dertil kommer deli fuasjoii kolil de to aviseile likevel i et sl<arpt Iiolikurrnnse- iiiodrrniserillg av journalistiliken Som innledes lned a t
o~
hverandre, 0% motsetnirigene denl imealem blev Tilommesen blir redaktar av »Yerdens Ga11g)) (1878), og deil ikke mindre, fordi den eile arisen forfrinsvis bygget på re- tilsvarende Inodeknisering av presseris tekiris1i.e a9pazdt, Som ilaktk3rens polifis~i-jolli.iialistis~~e taleii$, den andrepa
forrel-iiariilig utgbr fra ~ A f t e n p o s t e ~ i ~ og dens store fremgang ; ~ i n g s m e s s i g og teliriisl; fore fagsom h et.
1880-årene. på den alidre siden \ a r Schibsfed gjennem al sin tid
nei
blir d a den perioden i den ilorslie presse, son1 be- h e n d t som en ual~ilindelig diieljg reporter, der liadde szi.- omkring 1880, ri her kominer til å h e s l ~ j ~ f t i g e os Iige gaver for5
sllappe op hyriyt, likesom det i og for sigiiied, og ri ilike befatte 0s med aiidre sider al7 utrilcliiigeil er en helt natlirlig lanke ah »MorgenbladetsD eiere - »de unge de Besehe'er)) liadde overtat det \red a r r i 1Bj -
lett^^>
med lanke PS dell 1;onl;urrereilde Bllfteriposten» lrunde Ila
lyst til å gå fil en gjelinenigripende lnoderniseriilg av sin avis. His(orilierell Og 1301itigeren prolissol. Yngvar Sielseil Det er imidlertid ildie for os hovedsaten ]ase spors- .;kri\rer i sili dagbok for 3. okt. 1882 L: 1nilet Q111 hrormeget sannlietsini1hold der er i Yiigvar yiej..
D~Illarldus Schibsted sagde idag, at Friele n u stod uli- $ens r ~ l i t e . Ho\edsaken er at vi alt ved begynnelsen a\. deri der tryk a r ~ ~ o r g e ~ i b l a d e t s eiere, d t unge n e Besc11e'er9 de' perioden, vi beslrjzftiger os med, mnter problemet onl for- eirdog arheidede paa a l h a ham uiider ceiisur? og solri for- holdet ~llellem den rilioilomiske og derl politislce malit olrer <ivrigt \ilde modernisere bladei. Friele ei. heller il~lce i avis i dens eiikleste fo~oriii, som forholdet melleria eierell
liumsr om dager>. Han Iiar aabenbart lidi nederlag i
og
den ansatte redal;tsre~1 1.sllsrgsmaalet o m de( konstitutionelle partis ralg!nandsiisie. Den reilt side av dette farlioldet lar sig i regleil
fje 1 3 ~ ~ ~ h ~ ' ~ ~ ~ e t ~ ~ ~ l < t e paa en efterniand; jeg tror¶ a' brillge nolis; l ~ l a r t på det rene. Marn vet f. eks, om de to (je skal liave vanskeligt ved a i finde nogen; Schibsted næynie nevnte aviseire, at Schibsted helt ti] sin ds$ i 1913 var både
fli\.. stiftsproasi Doiis)) eier og cjiefredalit~r for » A f t e r i p o s t e ~ ~ ~ ~ selv om den rent po-
yngVar
xirlsens ]<ilde e r Apenbart ikke heit god- Aman- lifiske ledeIse11 1101~ 1 regelen l5 i andre hænder eiad Ilans dus Sclli~lste$ var redalilnr for ~Aftenposien)), e11 avis (1892-1908 redal;fOl. Fr. ~ l e f z m a i i ~ i ) , melis aJijorgeilbladef)) iiettop red deilne tid Iio]dt på B gå over 6 a 5 være et rent h a 1537 av liar arbeidet med aiisatfe redaktorer.M~~~
i res-,lyhets- og avertissements-foretsgelide til å bli et 1 ' 0 ~ ~ ~ ~ ~ ' ' liieieli er m a n iklie langt Iijulpet med 4 konstatere et slilrt orgail ,lied koliser\raiiyt pi.;pg. XIeiis »lLorgenhladet» i ho- ytre forliold, idet de fakfis!ie malitforliold avlieliger av iiier redsalCeii la a n
a
viline enibedsstandeli og aliademil~erne7 Etoraipliserte ting.var D~fienpOsten. småborgerskapets blad; lileli Som talsn1enii for den sariinle, konser\rative, politik i el1 sterkt tilspisset si-
---
posteil voiirle fra 8 inill. i 1 8 i 6 til l i niill. i 1 8 8 5 , 5 4 mill. i 'g 83
i Inos. ~ ~ inall d ei1 b r u l t l ~ a r siatistilik over d ~ eksemplarer 'lev liei. Schwach og b ~ e i i s jarcesident Feddei.seii; i fUrste lialvår 1 7 6 4 retligeres I,ragt oln av bud, vilde velisteli saririsyitligvis rise sig å v x r e el1ddzi stOrre. "l" av. e t alloIlYnlt selsicap, nI>e l':r.n!ieiide». som imidlertid efter
i l i n d e r Oscar 11's regjering, S. 135. 'leder 01)6ir sili ~ i r l i s ~ m l i e t , oiensyiilig fordi eieren, bolit.riltlrereii, er blit izdd
Don, sideii 1. jlili 1882 redalitclr av ~ ) T r o i i d l ~ j e m s Adressecontors 'Os. 1'olemis;ie toneil i bladet og derfor selv vil overta ~ ~ ,,fr. ,r, d ~ ~ ~ ~ ~ ~ .
Efterretiniiiger» Jvijse, I i e i s e - ~ a g t t a g e ~ s e r P (Iiinbeli]iayii, l ~ g ~ ) , s. 200 t
Edr. ull. Deli moderile pressen som liistorisli l;ilde. R
i
~ ,og fremst ~ ~ ~ lier det sparsm81 sig, o m 1>0li- t f~rsjcjellig fra hvad det e r i den dailske, som praktisk tali tiske direkte pjkoriomiske hensy11 e r avgiorelide for et i sin helhet eies og ledes fra 1iJsber;havn. Det er derfor i blads eieres hlau opererer i regelen ganske sclieii1atislc med Danmark ikke stort å I ~ , I - e 0111 ~ o c i a ] d e m ~ ] ; ~ ~ t i ~ t \red å laese begrelier »hairea\+&rs, »relistreaviser)), ))socialistaviser)) aladre aviser ved sidera av >)SociaIdemokratera,) i H<jmbenhavn,
o. so y,, uten 5 tenke p:, at det direkte eiendoiilsforhold Inlens det derimot i Norge er helt nødvendig også å lo-
sig illeget forsl;jeliig i de forskeliige partier og at detie kalaviser, hyås nian vil forska livad det iiorske arbeider- f8r inligripende felger for aviseiis forliold til partiorganisa-
K=rliggeilde for deii histoi.ike,r som benytter arbeider- l<laresf er forholdei for deil socialisiiske presses ved- pressen, er det 5 t i 0 ai den ikke bare i po]itisl<e spørslnål ~ ~idet deilile (på ganske f:~ undtagelser n ~ r ) ~ ~ ~ ~ er ~ ~ gir
ut fr ul^:
d for arbeiderpartiets syn, men også i fag]ig-økono- ~ , direkte og ledet av selve det poliliclie parti som orgasl- naiske sporsinål for deil faglige laildsorganisasjoils.sasjoi,. ~~t norsl;e arbeiderpartis centralsiyre f ~ l ~ i g e r c r like- Dette er imidlertid ikke iller eild tre-Iiuart ril;tig. selv- frein sonl direksjoil for partiets Iio\:edurgan ))Arbeiderbla- sagl vil m a n altid kunne regne illed at asbeiderpresseli
det)) i C ~ S ~ Q . der streilaer, Iockouter eller andre faglige Iionflikfer tar de
F~~
dell som vil &fldere partiets opiatiiirlg og lloldnirig9 lcj~n1pende arbeideres og deres orgallisasjoiiers parti, meia er derfor presse ei1 liingt påiiie1igei.e kilde anderledes kaii salren stille sig, n å r det gj=lder sporsmålet eiid de Iboi.ger]ige» avisene er del for stridiet av de hor- on1 hvorvidt arbeiderne b a r ta en kamp, o m de bsr fort- gerjige partier, idet ahoooniiske og persoliiige s ~ n s ~ n l ' ~ ~ ~ ~ ~har så letiere for 8 gjore sig gjxldende i disse siste. o. SL v. Det organisasjonsmessige forhold n.me]lem det poli- Imidlertid m a n ii;ke se bort fra at det bare ei- ho- Lislee arbeiderpartiet og deli faglige ledelsen har vistilok ull-
redorgailet som tiillorer centralpartiet; de lokale arbeider- dei.gåt visse endringer i åreiles !ap; inei1 der har dog altid ayisene tilliarer de respelitive lokale liartiavdelingel1e. og dei v ~ r e t så illegen selvstendighet for liver av de to gi.enene av
er derfor ilclLe
naget
iveien for at der i en giveil sit~lasjon arbeiderbevegelsen, ai m a n ikke liten l l z r m e r e undersabelse lian bli uenighet rnellem horedorganet og el1 lokalavis. Det a r den enkelte situasjon ka11 gå ut fra at deil politiske ar-rar f. e t s . tilfældet under deil langvarige strid mellein deli beiderpressen gir uttryli for fagorganisasjoilens meniIiger
og Dilyer retning i arbeiderpartiet i årene 1912--187 eller onslier.
hvor centralstrret og Ilovedorganel tilliorte den ))ganlle)) ret- a v de borgerlige partiers aviser i Korge står bare Bon- ning, meiis den ene lokalavis efter den andre -- i forste departieis forsåvidt i e11 lignende stilling som Arbeiderpar- riekke D ~ y (id» i Troiidlljem og .Arbeidet* i B e g e n - tok tiets, som de i stor utstrelining tilhører partiet som eiendom;
parti for den »nye». lilen dette partiet og dets presse er endnu så ungt -
Forholdet i den iiorsl<e arbeiderpresse e r "forshidt lielt d e l k i k første gang i en valgkamp i 1921 - at det ikke lønner sig 5 %,inre det til gjenstand for ilaermere undersøkielse; det h e t før 1. april 1923 »Socialdemokraten)), som igjeii lcaii dog v z r e umaken vaerd å nevne at det i siil organisa-
er el, fortsrettelse av boktrSlrl<er Chr. H. Iiiiudseiis ~ V o r t Arbeide'), der
sjonsmessige opbygniiig i hai grad h a r tat arbeiderpartiet fra Inai 1884 til utgaiigeii av 1885. Først f r a 1893 blev dog »Socialdemokra- til m~i-ister.
lielt overtat av partiet; før den tid var den et p r i v a t f o r e t a g e ~ i ~ ~ på lig- ---
nende måte som d e borgerlige aviser. 'lit ølcoiionlislc avhrciigige ai7 ceiitralpartiet. Hvilke fglger dette l<ai, ha fåt
~~ -
Edv. Biill. De1i moderne pressen som Iiislorisk kilde. 9
D~
såkaldte ))haireaviser» og ovenstreaviser~ er derimot Porretnillger erid de andre partienes-
om dette forholdet gjennemgående priilateiendon~, ikke partieiendom. Men 'gs' er aln1eiigyldig: m a n kan naunlig h a sine inegether gjor det sig dog betydelige forslijelligheter gjzldende. tvil om dette for I<jsbenhams vedkommende. , l - ~ ~ ~ h~~~~ kan kanskje O Q som e11 almilidelig rege' @t for Oslos vedkommende slår det ialfall ganslie godt til.
jo et avisforetagende er, jo slorre titbredelse, i11ntek'ei.7 Av rent forretningsmessig karakter er her det
kapital det liar, des Sterl<ere vil eieririteressene t r z frem i ))Christiania NJ'heds- Og A ~ e r t i s s e n i e n t s h l ~ d ~ eller ) , I J ~ ~ ~ ~ - hele uladets og på den andre siden: jo niindre postenr - P o ~ u l ~ r f kaldt ~ S v = r % a » , efter den dårlige svær(e,
bladet er, jo **indre kapitalinteresseil, des leflere vil de det en tid brukte; det er helt upolitisli, om eiid nok til eii partipolitiske syn~piinl<tene ha for å bli de ' O viss @''ad ko~~servativt orientert, og vendcr sig
i
hovedsakenkonsenlati\7e dailske politiker dr. Fraenkel en lesekrefs, som setter mere pris på ))faits diversr, som
i det dailske folketing i mars 1928': franskmennene sier, end på virkelige artikler eller meninger.
. .
))der filides ikke Spor af officielt eller som ))levning» er dette blad av betydelig interesse;Iiængighedsforhold rnellem 0s og de siore I~o~iser\'ati?re miiidfit dets avertissementsstof gir fyldige oplysninger
her i Byen. Om mangfoldige forhold som ellers ikke lett kan efterspores
Sagen er, at , ) ~ ~ t i ~ ~ ~ l t i d e n d e ~ og »Berlingslie Tideiidei'
-
K
eks. om de talrike, sinå, skifiende sekt.. og veklielses- ikke er Partiblade son1 »Socialdemolrrate11)) og fenomener i byens ))brede lagi>. En gjenilemgåelse av bla-- J~~ vilde ansl<e, vi l i o n s e r v a t i ~ e hade et
h parti organ;
de dets abonneme~itsprotolroller nled det for oie 5 få lilarhetLo
B ~ ~ , - J ~
er to store Forretninger, hvori der er biindet Over i hvilke soeiale lag denslags beTregelser hai Sine Kapitaler, isse slkal forrentes ag give Udk'tte, og forre'- ireste ratter, vilde sikliert gi værdjfulle resultater.iiingsn,nssigt befilider de sig ved ai Ynre Ikonseryatiyee Mei1 ser vi bort fra denne avisen sein står i en 1.1 asse Dog, hvis de i &lorgeli vil befinde sig @konomis$ 'ed at for sig sel?', forskjellig fra den uhriere» pressen soni har po- v;ere iloget andet, vil de to Blade sililiert kalde sig det, og iiiisk karakter, er det lreseriilig to aviser i ~~l~ som har en det er de .io berettigede til, det er der ilitet at sige til. 'jen forretningsmessig karakter - begge $conservaiivea derfor er det urigkigt at lade os Ilflre for, hvad der det Det er den llevnte aftenpos post el^^ og )>Tidens Tegn..
eller aiidet Sted; thi der er ingen Forbindelse imel'ern xavnlig den sisle har ei1 historie, som er niegel lrereriii
disse Blade og de I<oimsei.\.ati\.e». for nioderne presseutvii<iing l. Det blev grulinlagt våren 1910
~ ~fra deil a\ ~ t akut s i ~ l l a s j o ~ ~ ~ ~ lbesteinte i av de* gamle redaktoren for »TTerdens Gangs, Q. ~ l ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~
-deliile rep]il,keil lar det objektive saiiill1etsin~~h0ldet i fa1g.e av en strid mellem ham og den nkoIiorniske sig ikke heilelite, ]ilresom det også tirr klart at ledeisen for ))yerdells Gang», der endte med at ':.hommesseii
hare har siii riIitighet for I<jabenllavlls vedkommende9 -
*neil
ogsa
for andre hovedst;eders. H"@d der '<an vrei.e tvi'-'
E17 ell!<elt side av l tid ei is Tegn»s llistorie n å vi h e r forbig;, uaktet er, o m de( forlioldet, dr. Fraenkel frenlliwver - at 'le i for sig er intei.essaiit liok; det er den begynnelse til kapitalkoncera- såkaldte lioliserrati~re aviser i Iiaiere grad er å betralite 'Orn tiasion - lnan lcuncle nesteli si til trustdallilelse som her er foregåt.+k"istrrister a v lignesde a r t Som de store engelske eller tyske finn i!;,ie i Norge,
En iilteressaiie ljelYSning av det som lier er pål)el~t, vilde kun"e 'like eiV!allg slilie felles-foretageilder som f. elis, »de ~ ~ ~ ~ l ~ \ , , . ~ ~ ~ ~ i Dan- % ve, el, BJen,,emgielse a' dallsk ~ ) l ~ o l i t i i e i i s i liistorie, rom illlidlertia "lder i'1ark. .\leli >)Tidens Tegli)) h a i iaifalj gjort en siags beh--niielse l,ed å op,ijo,,e
\iteaifor opgaven her. inkor~'oi.ere i sig t r e koiikurrerende axviser, , j ~ ~ ~ ~ l < ~ ~ ~ , ~ ~ l ~ i ~ ~ ~ , ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ , ) ,
z ~ ~i B ~ a t i o i ~ a l t i d e l l d e f l f ~ ~15. 1nai.s l$)2B. ~ t <lens Gang)) og ))Oreh]adet,>.
Edv. Bull. I)eli moderile pressen sein Iiistorisli kilde. I l fratrådte som redaktør. Efter hvad der dengang b1e-v op-
lyst, gjaldt striden ikke egentlig de meninger som s k ~ ~ ~ d ~
lievdes i bladet, men et sparsinål av mere rent teknisk, Den rene eieriilteressen vil derfor ui.,der visse omsten- t?konomisk art, neaiilig o m hvor megel spalterum redaksjonen digheter tilsi å arbeide for e11 stallsniilg I avisens velist, mens slirnlde rå over, og om hvem der i siste instans skulde be- den jourilalistiske lederinteressen ril \%re kiiyltet til
steinnle avisens størrelse og stofinengde, redaktmrel1 eller den il smke foretagendet gjort stmrre. Det er ei] motsetning som
trlronomiske ledelsen. stål' i ioinefalderrde parallelisrne til deIi som \Talther ~ ~ t j ~ ~
-Riktigheten au disse oplysniiigei Synes også - ialfali IlaLl i sit essay ))JT0in !kIieiiwese11:> l;onsiaferer mel]enI eier- i Ilogen grad - 5 bekreftes av det fa1;trirn at *\'erdens illteressene og ledeririteresseile i alllliiidelige al;tieselsliaper. efter T l l o ~ l ~ l ~ e s s e r i s fratreden fremdeles \-edblev 6 ledes som For Ilele den måten, en avis ledes på - seli, bortsei organ for det i disse åreile nyorganiserie, Ironservati~t arien- fra llolitislce saker - er det derfor av yiJrtighet hvordail for- terte, parti, »Det frisindede -venstre», heit til det i 1914 koll1 lioldet rnellein eier og redaksjon er. Del gir således ))'rideils på ilye eieres liændei. og efterhinden gik oyer til det \'irke- Tegn» et preg for sig selr7 at redakturen ogsi er bladets ho-
lige »\.'enstre». vedeier, mens det annet store og l < a p i t a ~ ~ t ~ ~ ~ ~ ~
ti^^
0. Tllsmlllesseii Iladde, da han grunnla »Tidei1s Tegn)),
ycerei redaktmr av »Verdens Gang» i 34 %', og hans
torstilling i det nye bladet varte bare til 1917, da siillillgeil vi til d& rek litet 0111 de ,>borgerligee
blev overtat av l-iaiis søn, dr. Rolf Sllo1nniessene SorHiold til Siile resl~ektire politiske partier, henger det ikke
Del spenningsmomentet inellein rnerigden av allilonsel' Ilai-e sammeil med mangelen på presseliiSlorislie, inen også
og
mengdei1 av lesestoff, som blev angitt 5 virre grunnen til 135 partihistoriske studier i vårt land. Kavillig for høirepar- kollflikten rnellem redaksjon og skonomisk ledelse i ))VW- tiets vedkommeride er vår viden om dets orgailisasjonsmes- eiens Gang)), yil pralrtislc ialt altid v=re tilstede i enhver sige utvikling, orri forholdet mellem centralledelsen og par-og liar lite ined arisens %ilder:~rdi
B
giare. Men til avdelinger og mellem partiet og presseil liesten lik ilu~l. yiirderiilg av det ø k o ~ l o ~ n i s k e gruniilaget, ei1 avis arbeider Idilt mere vet vi oiii de tilsvareiide forholdeIie inrienforpå, har allikevel alinonsemengden i en avis og llavnlig for- \'enstre, fremfor alt takket rxi~i.e Halvdan jliol1ts store bio-
holdet nlellem annonser og oplag adsliillig betJ'dni1lg. gran av Johan Sverdrup; men den stanser like i begynnelsen Under forutsetning a v at anilon~eprisen pr. liilje holder av den perioden soln her interesserer os, og for tiden efter Sig uforalidret, er det klart at netto~ilbyttet av annonsene vil 1890 vet vi ikke s w r t meget mere o m venstrepartiet enn om \Tiere synkende eftersom oplaget stiger, idet papiwtgiftell til
annonsene blir større, jo flere abonnenter bladet sendes ut Imidlertid synes det dog å v z r e på det rerie at forho]-
til. Og der vil derfor altid v z r e et pullkl hvor det likefrem det niellem parti og presse i regelen h a r r;eret (og er) inti-
blir til tap for aviseil å få flere aboniaenter, hvis den ikke Inere i .;enstre enn i hoire, selv om man ililie i venstre, samtidig kan sette annonseprisene 013. Disse siste prisene uteil med store forbehold, kail tale o m »partiorganer» på er den enlielte avis imidlertid ikke uten videre herre otrer, samiaie måte som i Arbeiderpartiet.
jdel deil må kunne konkurrere med andre blad som fordi Meget ill~lstrerende for den bare delvise auhengiglieten de har mindre oplag, kali arbeide lølisomt med lavere an- a\. det ~)olitiske venstreparti som liaral<teriserer ei1 stor del nonsepriser, og ialfall teoretisk kan det derfor v z r e en]
Edv. Bull. moderiie pressen som i i i s t ~ r i s l ~ kilde. 13 av dets presse, er arbeidet for å skaffe Johan Sverdrilps re- om 2 lage et helt nyt regjeringsorgan blel1 derfor ikke opgiite gjering et ø g a n i hovedstadeli i årene 1886-84 ' a ,\.len så begJ'ndte forholdet inellem Sverdrup og Astrup 5
Under den process som endte med å kl@ve det gamle, Iij@lne; alt hosten 87 var bruddet n,-er, og dermed var deil store venstiepartiet i to, det »rene» og det »moderate)) velistre, e~kononiiske muligheten for pi.ojelitet borte 1.
efterhvert alle b e n s t r e a v i s e n e 1 Kristiania sig på det På lignende måte er en rekke senere forsok på opret- rene side, det vil si mot regjeringel1 Sverdrull, og delse, omdannelse eller re-finansiering ai. venstreaviser forlo- det ble\. påtreilgende nodvendig for regjeringel1 å skaffe sig pet* Sommetider har det lyktes, søn~il.ieiider iklie; men felles en talsniann fon. sin politilrli i hovedstadeil. dem alle - eller nesteil aile -- ei. det at erlkelte for- Ledeilde i arbeidet for dette blev regjeringells eneste nlue~lde partimedlemmers
pa offer villig het^^
]lai. yzret bestem- pengemann, Astrup. Alt fm hadde Astrulls Penger inende for hyad der skiilde skje, og, at l>arii-interessene der- spillet inil i ilenstres og Johail Sverdrups forhold til Pressen, ikke liar bunnet bli avgjsrende lenger elld disse\,ed redal;tørsliiftet i »Dagbladet» i 1882
"
d a Sverdrup - iiieri~l wnslret -- eller ialfall tillot del.forgjeves - liadde forsoltt red hans hjelp å bevare del1 Forholdet mellem eier og redalisjoil er illlidlertid hare
mann, ønsket, som redakttrr for veiistres hovedorffan i 611 side av saken. (ijzlder det å bringe
pa
det rene hvadhovedstaden. det er for akollorniske lirefter som aver iniiflFtejse ],g eil
kunde det først ~ p ø r s r n å l Om å stifte et helt auis' holdning,
mg
man i like sa liai grad ta liensyri til a]3on- blad, og Astrup var villig til 2 siiaffe peilger til det; 111en ~ientelie og anilOnSk.rreiie. Det kail disliliteres oll1 i hvor hai det var langt billigere 5 forseke 2 få maktell over ))Dagbla- grad direkte okoianmislie interesser aver innflyfelse p& et be- det», hyor ~ ~ t l - 1 1 ~ var den stwrste alitie-eieren; lian eide 01x1- stemt presseorgam almindelige liøldning eller p; (Jets hold-trent
y3
a~ aktieile. På generalforsamlingen i mars 188, tiing til bestemte saker; inen det er tyiI o m at enhver lylites det imidlertid ~ D a g b l a d e t r s hittidige ledelse å avvise auis ~ g s 6 er en forretning, i hvis ledelse f ~ r ~ e ~ l l ~ l l g s i n e s s i # c regjeriilgsfr.aksjonens foroali på å fremtvinge redaktorsliifte. hensyn må gjore sig gjsldende.Deriillot regj.jeriqisueiine~ie samtidig i »I(ristiania- Pressen forsc?ker riktignok selv 5 legge dette hvor Astrup var stor aktieeiei., og under ledelse fajct~lnl, å opretholde den fiksjoli at dell bare sl<river det, dikteren Per Siyle (fra 5 . april 1884 av) blev dette lin helt den ))mener», og aldrig tar »iitenforliggende. Ilensyn, og regjeriiigs\~elllig og nioderat. Regjeringsorgan i egentligste denne cal~louflageil lian volde undersakelsene as. de konkrefe forstand blev det dog ikke: »Jeg har» - sliri\'ei Sverdrup i
4891 - »staaet udenfor Bladets Redaktioii, - en og andeil
sjelden Gang llar jeg tali med dets Redaktor, altid lisa Hen- De @lronoll~islie hen~ynerie, pressen 1115 ta, karl i lio- yenaelse; men jeg liar ingen Indflydelse avet eller kullilet \edsalien Ilenfrires til tre grupper: liensyli til aboiinenter (og paa 13ladets Optrædeii i del Store og' Hele)). k j @ P r e
9,
liensyn til aiiiionsarer, hensyn til nlelitige o a a n i -xogen
\ ~ i ~ l < ~ l i g befyclnirig kunde ~l(ristiaiiiaposte11)J~ s0111 sasjoiler (og enkeltmenn).- - bare utkonl tre ganger i iilien, desnlen ikke få, og plallene
-- Beretniilgen om de f ~ r s t e forscikeaie på å slraffe fedet S V~ ~, ~~ ~ ~~ t~ ~~ ~ ~~ ~
-Halvclaii Koht, Joliail Sverdrup, 111 3. 350 ff. "apaiiiet el1 partipresse (Edvard l'herinziiius, ~ ~ a ~ i t m a i i i i a ~ ~ ~ t i ~ t , s. 363 ff.)
med uildtagelse av den lille Liiistianinntgare~~ av deli 11lodeiate Tisei påfallende o~ererisstemmelser med forlioldene i N ~ ~ ~ ~ .
»\'estlailds-Posteii» i Stavanger. "en llorslce presse e r i a l t reseiitlig lagt ai1 på i selges til faste aboni-
3 IColit 1. c.. s. 50. "e"ter* - gatesalg og annet Plossalg)) spiller ei1 meget liten rolle, undtageil
Ed\.. Bull. m d e r n e pressen som historisli kilde, 13
overfor
sbonnerlter er pressen i hovedsakel1 - Oiir beiderne. fagellder. h a r ikke under strei]; eller lockout ta parti hr ar- der enli er plass for adskillige undtagelsei - nodk til å ser-vere b l d e de nyheter og de nieninger som dette ~ ~ ~ b l i k ~ ~ l l i De ~.iktig.ste hensyneile, en a.r+ ta til sine annon-
\,il ha. a n s k e i et bestemt publililim 5 h a r e at det heia'e' §@rei, tar således være de iiegative: der er visse tiiig, deil
Tor store blir det opgaren Ior deil nyis som betjetlei- lnå g j ~ r e , melis aiiiioiisøreiie vel iiok ],are i
publijiuin, 5 12"vise det okonornisl; og politisli skade- tilfelle ril stille bestemte. positive, krar O m hyad den
mo
giBre,
<let moralsk nedbryteiide, det overflodige og uli?tlige iec' Ilelier ikke her er forholdet sa eiikelt at det uteli disse slrailene. o g gjiisher et aiinei pubiilciiin å at det er klart al avisen m å bsie sig. Ei1 avis kan ha eil stor,,
for dårlig Iøiiuet, blir del igjeii opgaveii for deli ~ ~ t h r e d e ~ s e af handlende i sin eger1 velforStåtte interesse svareilde avis 2 ll$rise bvor uiieldig det fra aile sFsPu1lkier el' iiodt til å avertere i den, enteli de har lySt ei; deter a t stat, liornniuiie og p r i ~ a t e arbeidsi{j@pere heta]ey ser JilaIi best p; lijobmaniisstaridens forhold fil arbeideipres- sen som jo ofte i siri politikk konlmer til å gå rett imot de slilte usle larininger.
xatiirligris \-il iorhojdet bare i de f;eri'este tilfelle for- private l~andelslllelll3~ illteressei. Og man har ei1
sig så brutaltv I regeieli vil d e r virre e11 naturlig ieli- seinpler - mer eller mindre ållenlyse - forsal< på an-
dens t i ~ oierenss~elllme~~e ineilem avisen, det politislce parti, laonseboil<ott overfor Ilestemte aviser l, forsøk som kari
tilliorer, og de( pill>lil;~iiii, deil skriver for, og el i'orsn1c h a med at redkommende a i i s har *nåtlet bBie sig, illeri på liei. 5 lljerter og nyrei. vil bare i sjei<iliere tilfeiic solil ogs5 ]<all lia endt iiieil forlili, eller eiidog med seir for
rl~dyeiidig eller kunne fare tål r e s ~ ~ l t a t e ~ .
~~~~~t helyduingsfuljei.e for ~ u r d e r i n g e l i av ayis' Iioiii- A~-isells sturre eller mindre hensyrifagen overfor annon- er de liensin, deil m>i ta til sine iinriolIs@rer; del er hei. s@reEe er huidlerlid ikke bare a r betydning for
aen
hisio- illan tydeligst illerker forskjelleii mellein de "ln e r riker soiii ril rilrdere h i a d der i avisens men i,eseiitlig ~ o r r e ~ n i l i g s ~ ~ e s s i g , og de son1 er resellilig paiitis'' for den soll1 vil hi.tike aiinonsespalteile, som vidnesbyrclOm besteillte ktllt~ii.fOi.ll~ld - f, eks, o m befo]$ningPils for-
bestemi. I ) r ~ l < av bestemte Tarer 2.
og&
dette oiilr~de er nogeil e111rle, almetienioger iaiilefaliende. Eli avis gom h a r en resentlig iniltekt iiflail lian således tenke p å det feliomen at \.jsse aiinon- aiilionser fra almindelige delaljlialidlere. 1 1 ~ ~ ~ s serer eller grilplier au annolisorer gjor krav på ,lel;sklusivi- iwopagaiida for l<oopernsjoneiis fortreffelighet; det straffer sig tet'', (let vil si at de som betingelser for siile anrionser j eii direleie på Ilirngen, Likeledes bør heller i k l e en aris soi3r I S0rs.e gir Ar1)eiderpaitiets organ i Sta\aliger ) ) ~ ~ det beste ~ ~ t ~ liar gode @i-, og brennevins-aiinoiiser, agitere for avlioid elisemplet P$ et slalit boilcottforsoii. I Danmark ltail det radilrale
forbud tvertilnot, del1 bnr påvise at a l l c o l l o l f ~ i ' b ~ ~ ~ ~~I'olitikeii)) fortelle e n Iiistorie om d e t sa,nme.
fDrer til tenkelige ulyhl;er. Og el1 a i i s sol11 liar store ? der lier leses u t av aiii;onseiie, e r jr-liliefallende for eldrc
aiiooliser fra rnekailiske uerksteder eller aiidre ilidilstrifore- tider (for Ih'istiai~ia i 1760-årene liar S. C. H~~~~~~ på dette, materialet g,jort liten studie i >)St. Hallvard», 11, S. - ( i ~ - 5 3 ) , og lianslije endda inille- salleiide e r v;crdiell a v f. eks. suri.ogat-alinojisene i den tyske pressel, u,i- for llogeii enlieite 1,lad a r minilre l>etydiiirig, og de s z r l i g e ''e11s3'" 'Orn ri" 'ler 'rertlellskrigeli. Meii 0gs8 for nrermere og m e r e »normaleD tidsperioder tas til de kjBpere - d e r i almiildelighet vil YEre Ilissigere på f å #'jr arisalilionsene 0 l ) l ~ s n i n g e r om foriiold som ellers vanskelig l a r i a k t t a ;
,,sensasjoii>, ed de faste a h o n l ~ e i i t e r - liaii derfor s t o r t sel settes lit av 'lc- Itai' f. tclll<e 11% el~tesltapsaniioiisene eller ailiionsene for hegrelisiiiiig a\' f ~ ~ ~ ~ s l e i i e .
.
Eclv. Bull.
Den moderne pressen som liistorislc kilde. I7 stille,r at konkurrenter ikke far lov til å averiere
'"lie uashzngige blade. tvangfrit, men under det naturlige
I hyor høi grad den ]<rav blir stillet og im@tekonimet. samarbeide mellem partifæller».
vil man bare i de færreste tilfelle få rede på uten- Den egeiltlige kjernen i salien blev imidlertid ikke be- for forretningsførers kontor; oftest er det lianskje rart red denne diskussion. Det er jo ingenlunde nsdrendig
ar noliså bagatelmessig interesse. Yen der kan ogsa at organisasjonenes innflitelse opli.;er i i,eiit oiganisasjoils- neriies tilfelle hvor det in; infi~lere på det inntryk? illessige former1; deli kali likeså godt foregå l e d Iljelp av et sene gir: vrider den lialllp Son1 Ilar \Treret for' riler eller inindre effektivt tryk fra enkeltmerlil 2 , og oiil den de norsl;e tobalisfabrilikerie og deres la*dssaiiirnen- slags påvirkninger vil der ihIge salrens natur bare foreligge slLitning pg den ene siden og den brittisk-aiilerikade tobaks- f5 oplysninger.
trusten på deil andre, har begge parter i ganske stor utstrek- De oiganisasjoneiie, det lier er tale om, er reseniiig ar
brukt slil; ))eksklusiiitets- annol~serin@. to slags? på de11 ene siden liampo~ganisasjoner
xorsk ~~~~~d er vi ilnidlertid o<rei. i drøftelse11 av den trectje hrheidsgirerforening O. 1 . pa den andre siden lianker og form for øltonomisl< påvirkning overfor 1)resseIl. sammenslutnin@r ai. rent @ltonomisk liaralitei..
sporsmålet om de store nlioiioniiske organisasjo~iers inn-
Ilnidlertid g.j@r det sig her .gjeldende forhold såvid[ ~ l ~på pressen t ~ l ~ ~diskutert i aiiled~iing a r en 1;omPlisert karaliter at det er vanskelig å utlale noget ar
blev forelagt -\Torsk
ress se forbi in ds
siTse deli 8. dec* 1922'~ mere allneli ~ ; P r d i . Navnlig er det, en pr;PliminFer under- D~atiolieo,, iladde i ei1 artiliel nied titelen ))En sæ%3"%het)) sakelse som må gjsres, for rnan kan si rioget besteildde (20. ilav.
5.1
omtalt at det gili ryliter om at Industrifoi.- nkonomiske organisasjoners p å ~ i i . $ ~ ~ i ~ g pressen - ilemlig bundet halc en serie f7elleskorrespoiiclaiiser som bley h@irellartiets Orergang fra et vesentlig bvrål;ratisk til et sendt fra liristianja til utenbys hoireavisei., 0% Iladde Sam- vesentlig kapitalistisk parti. Denne overgangen som neppe tidig sliarllt kritisert inliholdet a\. disse korrespoudallser. eiidnu er Ilelt alrsluttet, har hat mange faser, og de bryt- det liadde gåt fra at det il&e r a r Sorges Illdilslriforbund ni~lger som herunder har gjort sig gjeldende, avspeiler sig stod bali denne virksonihet, men hadde allilrevel trodd, Pressens holdning; en sammenligning inelleni det gamle del i;ere giinstig om ~ndtistriforbiindet offentlig d d c embedsmallnsorganet »blorgenbladetn og dets konkurrent fralægge sig enhver befatning med den slags artikler- ))Afteilposte~i)) ut fra dette synspunktsikkert gi interes-
I el par forbitrede innlegg benektet Ogsa Induskrifor- resultater; men på den aridre siden har det også, niel- ~,L,il~ets fornlanll direlitør Platoii, at forbundet hadde leni disse to b i r e b l a d e n e gjenilem mange å r p;gåt ei, rent
alldel i disse artil<leiie - som var undertegnet - forrefningsmessig og journalistisk k ~ n ] <som i ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ hai.
(len 24. ilov. ilinrømmet redaktør Clir.
H.
Michelet at ~ .----prar ham var forfatter av artililene, og at de var I For arbeiderpressens vedkommende e r forlioldet son, fBr n e v n t så
fra ))Hoires pressebureau», altså en liolitis1<, ilcke e* *kona- 'perit, a t d e r egelitlik! iklie naget prohlem ei.. Det er fullkominen ]<lart a t misk, presseorganisasjon. Hr. Michelei liesdet riktignoli, frem- 'joilen Iler c ~ e r '''lie bare det l~olitislie Arbeiderpartiet, m e ~ ~ I>en faglige landsorganisa- s t e r k og direkte ilinflytelse, selvom der liari nogen tvil deles i lia ti on en», deil 28. nor. at ))H@ires pressebureau" O m ::raden av denne i d e t enkelte tilfelle.
ilike var
naget
))led i hnires centralstyre)) og at ))bire ikke I forbindelse kan d e t vrere v z r d 5 Ileviie a t sporsmålet omhar nogen officiel eller officiss presse, nlen stottes av en (i'iwkie k o r r u ~ s j o r l i den norsiie presse sannsynligvis iklie er av betSd-
. .-W
-nirig' "ad m a n 1r.jenller til i den retning, e r helt undeWrdriede tiBg (be- fra restauratører, f0riystelsesetab1issementer o, l.), Og det er neppe
1 » J ~ u r i i a l i s t e i i » , 1923, S. 4. rimelig'at miin bellovei* å regne m e d s v e r t meget mer
det som er kjent.
Edv. Bull. Den moderne pressen som historisk kilde. 19 deres holdiling både til saker og personer, og det forsamlingen. De to ministre kon1 orerens om deil Iloldiling vil derfor mange ganger være uklart hvilke motiver der soln m a n skulde innta binder de forestående forhandlingerD, i hvert erike]t tilfelle h a r vaeret de a v g j ~ r e n d e for Elen som Ilar litt kjennskap til hvordan avistelegram-
~ ~ i d l ~ ~ t i d Tilde det overfladisk under e n krilisl; mer blir til, h a r ikke vansliellg for å se at korrespondenten hei. vurdering av pressen bare 5 tenke på d e @kon01niske syns- ikke bai. fåt vite ns,netsoml-ielst faktisk. Hrerlien den britiske
som e r a s viktighet. Også rent faglig-journalistiske titenriksminister eller f0rsternministereii h a r betrodd ham no- for$aold, de arbeidsvilliår illider l i ~ i l k e ei1 avis blir til, spilier get, og der foreligger ingel1 oplgsiiirig 0177 nogen uenighet
sterkt inn. melle11-1 de to ministre. Men ,)Tidens Tegn» for 14. septem-
I~~~~ liistorikei, vil falde på å bruke ))orerskriftelie» i ber 0f'fentliggjGr dette helt intetsigende og iniiholdsløse tele-
en avis som kildel. til fa1;tisli liunnskap. Selve det mer eller gram under s r x r e overskriftei.:
miildre faiitiske innliold foreligger, sani r i alle \.et, i artiklen ) ) B a l d \ ~ i n og Chamberlaiia , enige 0111 Storbritaianiciis telegramlilet under ouersl;riften, og denne sel\' liar ))bare» holdning i Geneve». -
opgare 5 pg ]il,ad der står i arliklen eller telegrammet- Alle overskrifter av denne type - alle de som er 1 4 1 å ~
M~~ det hetyr iklie a t »oversiiriflelle» er liten v z r d i [il ved hjælp av tailliel~shet eller uvideinhet 1 - illå Ilistori- iliteressea ~n nieget rrsellflig del a r elll~\~ei. aris' lese- keren f h s t skille ut, for han begynilei. $ bi-ulie o\.erskriffene lirets ilaier sig enteil Ilelt med A lese overskriftene, eller leser som vidnesbord om hvorledes m a n B el: bestemt eentrunl ialfall artiklen iledenunder sa overfladisk at det lett blir over- mnsker å påvirke den offentlige mening.
skriftens id&- eller folelses-innhold som blir hengeilde i$ljeil Overfor de erfaringer om inangleilde omtanke, som i lljerneil. jiOyrrsl<riftene,> el- med andre ord et av de yik- ved studirim av overskriftene, fristes m a n endog til å se
tigste midler en avis liar til å liamre inn i piiblikilnl det deli bort fra ~nuligiieten av tendens, selv flvor den ligger adski]lig
og for den liistoriker som vil Inre el1 ilvis' formå1 nnrinere.
kjenne, er derfor stiidjet av overskriftene sxrlig I ~ r e r i k t -
Et
telegrain f m det engelslie telegramhyrå av 1 . septa falder nian imidlertid let i den fristelsen g anla 1927 laleddeler folgende :overskriftene for illere feiiderisiose end de virkelig er- Jo »Uteni.iksdepartenientet h a r truliliet tilbalte dell B ~ ~ ~ -dypere m a n trænger iiin i i ~ a k g r u n n e n lar avisenes over- munistiske p a r l a m e n t ~ r e ~ r n s e n t a n t Saklatvalas pas for reise
Slirifter, des oftere \.il mal1 - efter m i n ertari% - stote Indien. Saklaivala er parser og repr=senterer Baatersea det faktum at de feil som finnes, beror 115 uvidenhety u k ~ n - i parlamentet. Efter hvad »Observer» meddeler er inilhag- digliet eller trailg til $ »gj@re rioget LI^ a r intet eller en ilbe- liingen av passet ensbetydende med at Saklatvaia ikke vil lirem materie)), inens den - m e r eller niindre bevisste - få tillatelse til å komme inn i Indien. Det er i lienliold til
tendensiøse forvrænglling fortriiisvis gjør sig gieldende 11% fra de indiske inyridiglieter selv at passet er bJia iIiiidrat».
mere: speciellie områder. »Tidens St;u~i» i sirle overslirjffer ti] dette telegra-
Jeg tar frem et enkelt, efter mit s k j ~ n tyllisli, eksempela inet forandrer den siste setniiigen til »Indierile r i l il-l \.re se Den 13. sept, 1927 innlaper til den norske presse f@l- Iianl)) - sa er en slik forfalsket gjengirelse i og for sig ilike
geilde telegram fra folkeforhondets m@te i G e ~ i e r e :
li ai at ur li^
- -- .- - i et utpreget engelslirlenlig og Bo~loiuiiis~fiendlligr ~ f i e r hrad $gence Haras' medarheider erfarer a v h
CllaInberlain @år et besøk hos Baldvin i boen Talloires r e d i Det e r en iakttagelse, m a n h u r t i g d u r , «g son, lett l a r sig forl<lare u t
i'ia a r h e i d s f o r l ~ o l d e i ~ e i redaksjonene, a t slilre overslirifter forelioil?lmer liyI,.
Eily. Bull. 13en moderile presseli som historisl; liilde. 21 %len det tør lileerel v z r e det kritisk forsiktigste også andre, selsom den rekrutteres på meget uensartet i,js og ilo-
i et slikt tilfelle å regne med manglende omtanke som *lere gen faglig journalistiitdannelse hittil ikke har været gitt, uten nierliggende end bevisst tendens og derfor Ileller ikke bruke gjennem og tilfeldige kurser. Jourrialistene har j åt denslags ting som Li1 å forstå allisens og dens le- sin 0lganisasjol-i -- fagbladet »JournaJisfenD hører til
delses formål og hensikter. den allernyttigste lesning for den som ril foi-slå en til-
~ ~ d ~m a n og$, for oyerskriftene som for annet l i ~ blivelse obs dermed dens k i l d e v ~ r d i - de har fått en viss
i avisen, regne med at rent telinislee hensyn, f - elis. fasthet i sine ~*nniogsforliold, livad der gir dem Llav- aviseiis spiller inn. E n ,io~irnalisi fortalte mig en- hængigllet orerfor Ilress a r forsl<jellig slags l, og
gang følgende: der ble\. referert i avisen 0111 nogen forhand- sjoneil @uer også i nogeii grad discipfin over tendenser til ]inger, som trakk i langdmg7 og Iian satte ilten 5 tenke over ultfor store utglidninger.
det oyerslcriften: »Stillii1geii vanskelig)). Da redko*lmende Yen det arbeidstempo son1 iiadvendigvis IIerske i avisside rar færdig, syntes h a n ikke, der var rilifig halaiise en dagsavis og som i en niengde tilfelle umuli6,i IU o r nærmere
i utseeiidet, og for
5
få det sliulde h a n gjare den eile Over- ullders~lce~ser, gir trods regulariseringeii av etatenskrifteil leiigere - ble\. det: »Stillingen overordentlig pressens arbeide sit sxrlige preg.
&len i siste xiieblilili koin h a n til å lese &2jennem Dertil lcornn1er så speciellere vaner i forlioldei mellem innholdet av meddelelse og fandk at dette var de forskjellige aviser. Dei er ikke hare jakten efter å komme nok ikke helt Islillingeiin var trertimod blit adskillig h r s t med en nyhet, som kan bringe en avis li1 å lansere eflerretniliger uten enhver rot i virlieligheten, men om-
lettere.
E*
tindersohelse a r journalisteiles alillindelige utdan- ~ e l l d t : det at en avis Rar hragt e n nyhet, kail lo^ L <e de kon- og levalifikasjoner, av hele etatens reliruttering vilde k ~ l r r e r e ~ l d e aviser til å fortie den, selv o m den ellersutvilsonlt hjEl13e os godt P å v e i til viirdering livad slagg Passe godt i deres kram. Og dette siste kan fares endda kyndigliet Og livad slags ukyndighet lnan l 1 ~ 'i' ~måtte ~ ~ g ~ ~ videre, fra enkelfe nylieter til saker av mere almen
regne med i pressen. yidde. E n avis kan koinme til ikke bare 5 la en Sak ligge,
m a n nied god grtinn k a n regne at den moderne til
a
ta et allilet standpunkt (i] den end den kan-pressen blir til i Norge i 1880-årene, skyldes det ikke bare skje vilde I-ia gjort, hare fordi en konlturrent her tat de forholdene, jeg alt bar iievnt. Også en annen ting er *led op eller behandlet deil på en bestemt
I > ~
direktey j å danne ei naturlig sliille Iler -- dannelsen av en s=rligjour- 1 i o n ~ ~ ~ r i . a n s e f o r b o l d e n e av denne art er ril<tignok i regeleii
vmsl<elige å eftei-spore; del harer til sjeldenhetene at de naliststand.
F~~
den tid \Tar b]admannsgjerningell oftest enten en så tydelig fren1 i avisenes egne spalter son1 i rMorgenbladetj) bistilling for el1 som hadde andre og solidere gjare- og ')Aftenposten))i
1890-årene; nettop disse to arisenes innby-mål ved siden a\,, eller det var en forbigående stilling for des forliold h a r det derfor e n mere almen inteiesse 8 farfolge.
ung som hoiere
-
det var den !?.ang, det var De betraktninger som her e r ej0i.t gjeldende, tor vise sannere end n u at »le journalisme coliduit tout poLirvL1 hvor vanslcelig det er og med hvor mange inulighetei. for mis- ,IU90n en sorteD - eller det var en siste tilfl~ikt for en lnaiiiimed lilljebetaliiig for faste journalister Ilar iioli \,seret som a\r eller annen grLlnn var blit arsporei i det borger- tiseri, aldrig almindelig i Norge; o m dets I<orrumPerende
- dog kanskje med liogen overdrivelse - - ~~t~~~ silictairs bolr
(len amerikanske presse, >>Tlie Brass ~ ) ~ ~ ~ k ~ ,
E d r . Hull. Dell moderne pressen soni liistoris[< liilde. 23 visilirlg man må regile, oil1 m a n vil bruke en avis som ))levning)), utstreknirig holder sine kilder hemmelige; m a n vil ofte
Llttryk for bestellite killturtilstanner eller kulturforhold. kunne se at en efterretning m2 ha sin oprirlnelse i e t
l$eD eiidds lailgi yrprre blir slillingen for den, som allnet bestemt kontor, en eller aiinen bestemt krets; incali bruke pressen som »efterretning»v som beretning om faktislce livor maiige lliellernledd den liar
passer-,
frir deri korainaier begilreilheter4 Her blir usilclierhetsiiiomeiitene endnii langi frem i avisspaltene, lar sig oftest iklie bedaninle.flere, fordi det e i sii vanskelig b i d e 5 eftersliore aviselis kil- Desto viktigere er det da å gjme sig op en forestilling der og den ni.lten den bruker sine kilder p$- om deri m i t e pressen heilytter sin liilder på, og lier.
eilkelt viktig gruppe av liilder er det i regelen lett \.i igjen liravel o m enkeitundersnlielser som grulinlag for 5
I;,
tak på - de store telegrambyråei.. 'ioget fors@lc 1i.l å niere generelle betraktriinger. Det \isei sig nemlig inegeliltrede i enkeltheler disse store nyhetslererandni.erlles virk- snart at de forskjellige aviser her 0pf0l-e~ sig meget forslcjellige sonihet og utyil;ling er egentlig aldrig &jol'4 og er silckert Lettest skaffer 111all sig et almindelig i~lil~iyli av den
6 gjnre, For de sin5 landenes vedkonlmeilde kommer grad av olllhyggelighet, eai avis nrivender overfor sine kilder, dertil den vaiiskelighet at deres telegrambyråer er så overor- \'ed 5 g h n e l n g å dens referater air stortingsmialer eller andre
drntlig s(erlct avhengige av de store b ~ r i e n e , m e n at de enkelte hrhandlirigei., som dessuten er kjerrat fra stenogiafiske re- av denne aylieiigigheten sjelden lar sig eftersllore. ferater, slik at det faktisiiie begivenhetsforlap er det ~~~d Nflors)L 'relegrambyr$» aiigiir - stiftet 1864 - sa Ilet viser sig da meget rask at det slet ikke bare kommer all var det frem til 1918 et privat foretagetide, illen i detie på den enkelte referelit, men at liver avis liai. siii tradisjon,
ar
over til 6 bli et aletieselsleap, eiet uieiiililieude a\ 11orshe som virker i h ~ i grad beslemmerade pa forlIoldet rnellem allisere det lier e r tale o m aviser av de forskjelligste p"- objektivitet, partiskliet og sensasjoilsglede i referater og aiidre litiske partier, gir det nye eierforholdet i nogen giad el' ga- gjengivelser l.railti for politisk i iiiualget og ~ltforlnningel~ av Denne tradisjorien kan imidlertid VEre temmelig Llens-
det som kommer fra Korge selv. artet for de forskjellige områder, en avis speniler over. ikke
F~~
de utenlandslie telegrammer derimot er S o r s k Te- inindst hvor deii l~olitiske og den rent jourilalistisl- \e ledelseti legraniburå helt avllengig a\. de fremmede j)J'i.åene soll1 det ligger . .--P-i forskjellige heiider kan m a n ialitta det. hlen ogs5siar i forbindelse med - direlite er dette b-iåene i London,
eller til st0ri.e organisasjolier a r aiinen a r t . ~teilriksdeparteinentets presse- paris, Berlin, I(obeiiliavii, Stockholm Og Helsingfors7 e r derimot f o r Norges ~ e d k o m r n e i i d e iltke a r nevneyerdig betydaling rekte (via disse seks) også de andre telegra1llbJ'rAene i Ter- for de s p o r s n ~ i l . vi h e r beslqjeftiger os med.
den - disses uayheiigighet e r a r niegei uensartet Det vilde m r e forhastet h e r å forsmke e n ltaral<teristik av (ie viktigste
ter, Eksemlielvis k a n det nevnes at under Verdeliskrigen var 'lorske l)ladeile ljå dette grulliilaget; mer, ei1 ealkelt belnerliniiig tør ,,i
plass: norsl<e historiltere liar i s t u r r e utstiel<iiing b r u k t ),,\lorgeiibladet,, telegrambyråene i de krigforende laiid liralctislc tall be- enn naget antiet Ijlad
- sili!iert veseiitlig av den g r u n n at »Jfor- iralite som renr statsorganer. bIen også under fredelige for- geiibladet" i et' lang årrelike liar r z r e t f o r s y n t m e d g c l t ~ e iillilio~dsregistre for hoid Myer statsmal<ten, hanslcje s;rrlig i slormalitene, en gal'ske lirer rnAned og derfor Iiar rzeret szerlig lettviilt 5 bruke. i \ ~ ~ ~ ~ t værdifuldt
ilinflytelse 115v I i ~ a d ielegraiiibyr8elie sender kildekritisk ~ ~ r i l l s i p e r ciette unelitelig men det treffer sig si - Bortsei fra telegrambyråene, Som altsa Itrever sin egen "a'is"je er det ikke bare e t tilfelle - a t #JIorgenhladetn viser å
llnoiaktig med siile referater og siile citeiinger ar motstandere undersekelse 1, er del felles for alle avisei. at de i s[@rst mulig
rncnii'gsfeller e n d de fleste a n d r e norslre a r i s e r og derfor iiaIlslqe i andre
--
i D~~ s a m m e e r også tilfellet ~ n e d d e milidre og mere sllesielle tele- t i n g er titrygg som liilde. Se astilileri oril Friele i xorsl< ~ i ~ ~ ~ ~ f i ~ l < grambyrier og pressehyrier sogner e n t e n til bestemte politiske partiei J.eltsikon Il', 3 . 271 R',
Edv. Bull. Ilel] lnoderlie pressen som 1tistorisli kilde. 23 ellers kari 111311 se 11\7orledes en avis' aktpågiyenhet Over for illellill%)), ]all@ vilitigere eiid f. elis. parlament, kirke, dom- J@sal<tige eller tendensinse gjellgivelser av "lita stolei-; bare i enkelte akutte situasjoner yij massells direkte er meget il.ie>~il f. el;s på religiøst eller litterteri meningsytringer \.ise* sig å v z r e sterkere og hetgdiiingsfullere,
SporsnlAlet for 0s er imidlertid i horedsalieil dette: i ~ . ; t forliold som de! er helt nwdvendig å v z r e opmerk- hvilken grad er pressen bare uttruk for en -- mer eller
på, far inan beilytter en oplysiliilg eller et r=sorinement mindre latent - eksistereiide offentlig meniiig, i hvillien g,.a,j i en avis kilde, ei. o m det er f r e m k o n ~ m e t i rolige og virker deli selv direkte menillgsdannellde?
likevelitine tider eller under den opliisselse som fremkommer yoget aI=llengyIdig svar på et slikt spsrsnlål lian sikliert i en valgkaillp, under e11 stor streik el. 1. ikke gis, og sely konkrete undrrsøkejser har vaiiskeIig for Q
Navnlig den siste dag før et valg - d. v. på et lidr- f e frem til sil<l'e resiiltater, nettap fordi det i så hai grad punkt da motparteil ikke kali f$ dementert før efterat det er tale om en vekselvirlrning.
er blit forseiit synes det å r z r e i.et ubegrenset lirad På et bestemt pullkt i ilorsl; pressel1istorie yilde der avis kan on1 illotpai.te~i, og data fra en slil; dag kai> %ilniie gjrres en undersrilrelse av princilliel betydililig for
med fuldkoil~meil silldsro la ligge son1 ilbrukbare, livis s~*rsiliålet o m presse11 Og den offentlige lilening. Det gj;rl- de ilike bekreftes ved senere oplysiiinger. Ble11 også P; tid- der »Jforgeribladet)> og uilioriskrisen i 1903.
ligere tidspunkter under ralgliamp (eller streik) er Pressens Desvzrre h a r jeg ikke niuiighetene [or 5 gjeililen1fwre så å si Dnornlaler påliteliglietsgrad vesentlig iledsat* en unders@kelse, men kan bare med ilogei1 ord antydr
må m a n imidlertid prove å trekke et skille; alt hrordan problemet ligger an.
eftersom bruke vedkommeiide presseefterretning som Det ilorslie liaireparti hadde P deli siste ~ e n n e s ~ ~ e a l d e r
»bereinii1gD eller som rlevniiig)). Som ))beretning)) far u11ionsoplosningeii vreret utpreget unionsrenlig. D ~ ~ , ~ ~ ~
oplgsiiillg freml<omn1et under slike ophissede tider åpenbart uniollsrenligheten hadde riktignok i en stor del a r
aitid dårlig. Som vidnesbyrd Om ~ii.kelig rådellde stem- ikke v z r e t båret av videre varille f@lelser, men vzret besteilnt niiiger og foresiil]i~lger derimot -- altså som ))levningr - er av Ilensiktsinessighetsheilsyn. hIeil den hadde da ialfall dens værdi avllengig av, oin den kan antas bare g \'=re et vzret der, selv 0111 den nok var ],lit adsl;ii]ig avblelref i .lo- demagogisk middel i agitasjonens tjeneste, eller o m den er pek a\' 1890-årene, og endnu tinder forhandliilgene om oplws- uttryl, for at ting virkelig kiler trodd og ment. liing av det felles konsulatvesen i 1902-04 r a r den Lltvilsoma
~t spørsnlål som krever e n undersøkelse for sig9 er det Den vendingen i 1~0nsulatforliandliiigerie som inntråtte om pressens forhold til »den offentlige mening)). i de siste måneder asT 1904, måtte inlidlertid stille høire over- Selve begrepet »den offentlige mening)), så utvilsoiil ter det sl3~rsmålet o m ikke også det måtte opgi
g
llolde pårealitet det end er, er meget vanskelig å bestemme klart De forhandlinger som i ~ t e i i r i k s i n i n i ~ t ~ ~ Lagerlieim riaiaktin, og de arbeider som foreligger O l n den9 på al1e de hadde innledet i begynnelsen av 1902, hadde gitt liaire hgp store \.erdensspråg, liar ilzke hjulpet 0s s r z r t lailgt på vei Om *I1 brulibar Iasniilg av det mest aktilelle sporsiriål i
en klar begrepsbestemmelse. Det lian lieller ikke nytte Iler ~ ' ~ ~ ~ ~ s k o n f l i k t e n og dermed om en fredeligere stemning
å \.ille innlate sig på et slikt forsok, like så lite soIn vi kali lem ~lnionsfellene; det hadde gitt lløire en slags seir ved sior-
på B bestemme ))den offentlige niening))s innl1old. tingsvalget i 1903 - det var som oln det slulde bli l<lart er del imidlertid at pressen i det moderlle sarll- muligliet for frriktbar norsk h ø i r e p ~ ~ i t i ] ~ .
og
så \riste det plut- h n d er det vil<tigste organ tilB
gi u t t r ~ k for ))den offelltlige "lig i november 1904 ai k ~ n w l a l f o r h a l ~ d l i ~ ~ ~ ~ ~ briste.Edv. Rull. Deri moderll@ presse11 som historisli itilde, 27
Innenfor hilire matte dette nodvendigvis fare til $krke saker a r utenri!<s!,olitisk rejilievidde -- i et lands eller I>ryirlinger
-
mellem deni som fremdeles mente å liullne hovedstads Presse, uteli hensyn til pni.ii eller r e k n i n gberare sin gamle uilioos\~enligliet. og dem som a t "l eller en ensarlet gjengirelse a v fakiiske
fikk det v?rre ,lokk, yar det siste forsaket gjort og 'lu forliold eller begivenheter, er det i regelen meget forhastet
måtte man se g komnle ut al. iinioriell. u n d e r denne s111tte9 al fremstilliiigeli e r objektivt slik
finlier under rednl<t@r Nils me- enstemmighet vil ofte - kanskje oftest - befy at fremstil-
tidlig 5 ilijtte ta standpunkt for den siste *laieii i partiet' lingen er ))inspirert)) fi-a eii hestemt kilde, at der med andre b
for broddet *neil Sverige og for samling a. alle partier i ord foreliggel flere uavhengige ]<ildevidnesbyrd Norge, illens >,L~ftelillosten)> i det l e ~ ~ g s t e fors@lCte at '"lde liå si@fier hveraiidre, lilen bare et eneste. Og deil ))inspiras,jons-
tljliollell - q ~ l ~ z ~ ~ ( i 1 1 1 c ' f 2 7 ~ . 'Orn ligger en slik liresseeiisteminighet - eks.
,yorgenl>ladet»s kanipagne for Sit standp"likt er i ei iiteilriksde~artement - vil regelmessig fOrfalge en besteint Iieilseeiidei. ,*eget I>eheildig, idel deli i desember "'l Og licnsiltt å 1s Ilressen gi en bestemt fyeinstilling; enStem- 1905 ieseiitlig farmer sig som ~ o j ~ ~ ~ ~ " " 'lot den migheten ri[ ined andre ord snarere svekke ,jen tillid, man svei,ske hinireliresseil Og som rikholdige eitater deri de' a n ha til fremstillingens objel<tive sannhetsinnhold, eiid
utoyer landet som redalitaren "ai' enig lned (d' l'.
'"
y,eeentlig rriistreliresse~~); forst d a bruddet i 'Orhandlingene er almindelig lcjeiidt ai i kriiislie - $hr. var spent og definitivt, tar ))alorgenbladet" "lv l i n d e r verdenshi'igell, eller i i ~ l l i o ~ ~ k ~ i ~ ~ ~ 1905 .- ble\. de
for egen regniilg i~forbelioldent s i a n ' J ~ i " ~ ~ * Presseol%ai~ers rel>resentanter nogeiilui1de regelmæs-
At den alt overreieilde del a r hoire i l@pet av sig til felleskonfei.anser hos uteliriksministeren
og rår-månedeile iionl o r e r til 5 se saken PS sa*nme måte statsministeren for 5 bli instrueit o m Iluad regjeringen ansket sein ,)&forgenbladet)), ei. på det rene. Det, vi derimot er'd11ii 'ler "'lde sies eller ililie sies. F7irkejig briikbare oplysniilger er om ,&lilargenbladel*s Og redalitor i disse konferaWXTle f o r e l i a e r imidlertid ikke; m a n er så sior soni det ~ l a r v z r e t hevdet eller On' ))'lor- vet Iirerkeli livor stor åpenIijertigliet der fra
senbladet), lIar fulgt dels hilires ledelse, dels Opinionen i e" n'iiiisters side bler vist jil-esseji eller bror press han a eller del a r linire ~ ) ~ i r i s t i a n i a h @ i r e ) ) eller ))'lor- legge p l den eller livor villige de forskjellige
genbladslloil.eD, m m ofte sa). Forst ved Iije1li av 'ar å bmie sig for et slikt press.
tidine mellloarer L og brev t a r det bli muligbet for å avgjare e r o ~ l ~ s f , bl. a. av E. Hagerup Bull Som var ,Iled-
Ilvad der el. rililigi ineii alt en gjennenlgaelse a\' Pressen "lr lei'' a r regjeringell i 1905 l, at Chr. &Ticlielsen
<.il silikert l < u i i ~ ~ e fare et godt stylcke på vei' '- krise'' var mere åpeiihjertig overfor de ledeiide joLirnalister
Et hovedmidciel for kritisk behandling av et end nogen ~ l o r s k stalsrnand far
Ilam
.- det ei.inaterjale er samnlellligning, og ofis5 for Pressens liai' farsi begrildte med den regelmessige orienteriiigen !liende bare frem til resultater ved Iijelp av "y presseli oln de siore lloliiiske sparsms1. del er også
iiieilligiliiig. de som m å fr32k1ies av
-
og sikkert nied god grunn - b]it p; deii likheteiiligningen har rikfigilok sin szrlige farie. 0: Bismarck at de begge brukte sin a
-F~~~~~
- )iX,Tad der f. eks. liyppi:! \-il "irl'e'ige eller tilsJ'iielatende - åIlenhjerlighet dels [il i . ~--i E. Hagerup liulls beiralLiniiigor o r e r ))Hoirepartiets fortid og 1905ii
