Harald
og WavsQo~d.
Slaget P Ba\rsSsrd er deil f6rste hendelse i Norges hl- stosie som vi kjenner fra samtidige og hjemlige kilder.
I
et kvad på fem vers blir fortalt o m striden. Og den Snoil- Birete skildring som strofene gir, står i påfallende instsetning ti% de knappe og tea7nnielåg ulakare antydninger hos skaldeneom kongens ~ v r å g e liamper og seire. Oplysningene i dette kvadet er det derfor naturlig å ta til utgangspunlit for stu-
diet av rikssailalirrgen under kong Harald l.
Lederen av den ene flåteri å Havsfjord bar det rnerke- Sige navn
f i j ~ t u i .
Han betegnes som enri arrdlagdi, den rike,og som hiinlår., fyrste eliter Bzersker. lyed siden av
Kjptkri
blir også en annen h ~ v d i n g nevnt i %tayadet, nemlig Haklangr.
Han n12 ha v z r t e11 mektig mann, siden vi horer at liam- pen oph6rte da Hali.langr val- falt. Om deres horrskib blir snttrylnkelig sagt at de korn austan ti1 Ha\-sfjsrd. Dessuten kalles folkene auslkylfirr., menn Bstfaa. Og efterat slaget var tapt, flyktet de of Jacfcrr. heim Or Hafislirdi, hjem over Jceaen, altså ostover. Disse geografiske opligsnånger er så presise og samstenlnaige, at det ikke godt kan v z r e noen tvil o m tolla- nlngenr Ostfor Havsgord horte de bondene b ~ e m m e , som fulgte
Kjpful
og Makiangr. Flåten seilte mot vest eller nord rundt J m e n til slaget.h%o%standeren til
K j ~ f u r '
og Haklangr kallesEufir
ogkorzungr enn kynsforl, den ;ettstose konge. Vi må Ra Isv til
F i n n u r JOnssons utgave a v skaldediktningen B 1 s. 23 ar. 4-11. Jfr min av%iandlia$ i Festskrift til Halvdan Kolit s. 103 fg.
5 gå ut %i-a at h a n ær identisk med den Haraldr, som åf6lge etaanniet krhtd var sonr Halfdanar, surgr y~~glillgr.
Lafa
seåret å stilden og for ham e i versene diktet.Skalden sier at fiendene :ofriste& den fremdjerve, som å ~ r t e dem å flykte, c~?I~iaI~ir a;lbdsl1na111r~a, es byr af efsieini)t. Det
påfallende er at her brukes nutidsform, å motsetning t11 selve slagskildringen, som overalt has fortid. Uttrykkel forteller o m Haralds verdighet og opholdssted
pa
d e t t å d s p u n k8 d a s t r o f e n e b l e % - s a g t f r e m Ess h a m , Derk~msst sier ordesre ingen ting o m at kongen r a r herre på Ostlandet dengasig kampen stod i Havsfjord. Heller ikke oplyser de noe om hvor han da hadde sira h o ~ e d g å r d .For vurderingen a r Haralds s&i8%lng og av selve slaget e? dette et meget viktig punki, Derfor er det al1 g r u n n til
å fesie sig ved at r i gang
p;
gang moter elisempler på slik sprogbruk i @a-stekvadene. Hallfredandr råd as kald-BaJler
således Blav Tsygvesorn for U ~ I ? P " flprda og dro/tin~z Hprda m-der ski1dringei-s av kongens krigstog f6r laan kom til Korge, På samme måten blir Blar Haraldsso~a
I
Sigvats vikingviser hetegnet som drciflirmn $r.wada og hilrnir J1~vr.a~ hvor. skalden forteller o m hans npsgdsea~stid E Test-Europa. Arnor "ords-son omtales å8Iagnias den Gode som uilrr Nprch og drbifirrn Joddel-bgggua i de strofer som Baandler om ferden fra Garda- rike, irnanenå Alagnus hadde %t& Kio~igeaoavn i Norge. 'Tjodolr h r n o r s s o r ~ sier o m Harald Hardråde at allualdr Egda Isad- de kamper P 13iååtfe8Baavet9 og S t u v lordscor?i lar grrrnar Egda kjempe ved Jordan, Det lorde x e r e innlysenlde at tiltale- f o r n ~ e r s o m de vi her har gjengitt, viser til kongenes anakt- ståsling e fte r a t de hadde ~uaia-ret Korse. Disse kildesteder kaster ikke Bys over politiske forhoid ved den tid da de hendelser som omlales, fant sted. Et motsatt syn vilde vaere metodisk uholdbart. Og det vilde 86-e til resultater som strider mot sund sans,
Betegnelsen allvaldr arasfrnca~~a~m synes tydelig å k~aylte
Ldfir tål (>stiarodet. Siden lavadet sikkerlig blev diktet og
fremsagt i Rogaland, m å aersf~nea~%z bety folk 6stpå i Xorge, astlendånger. Civilsom'l danner uttrykket en av forulsetlain-
gene for den opfatning som sagatradisjonen har av Haralds Iirigsfog fosut for slaget i Havsfjord. Her %rodde ei'tertiden
å finne et samtidig og derfor påPiteIåg vidnesbyrd o m at Boiigera hadde gjort såg til herre over ost-!Xorge innen han kjempet åmot I i J ~ f v i og Nak-lctngl-. Fordå versene gav så utvetydig beskjed om at fiendene seilte ostfra til snofet med Harald, sasatte han selv komnie fra ~ e s t eller ilord. Og det trinebas igjen at Lzifn alt på forhåtacl rådde for kaåde Vest- landet og Trondelag å tillegg til 6 s t ~ a n d e t .
Vi h a r Hiunnet vise al en slik opfatninng av uftsylnket
allvnidr nr~st~a~anrra er meget langt fra vaere bindende. Tvert om har den sanrnsyn8lgheten imot sig. Vår neste op- gave blir ai analysere sagaenes fremstiB%ång av Havsfjord- slaget og Bong Haralds erobringer f6r saanannenstotet med K j p l u i og H-~a%;lctaagr, En slik giennemgåelse =vil bekrefte vår formodsiing; Beretningene å de sagnhistoriske kilder bygger gi5
tolkning av versene o m kampen, De er Bklne grtannet på noen oprinnelig og selvstendig tradisjon,
Aller k%asesi trer kariskje dette forhold frem å kvadet HAtfaHj7Hii39, Det blev %age% ed midten a v 1100-årene, og e r den eldste blande de senere fortellinger om slaget, slailt fra samtidsversene med omtrent halvannet århundre. Her beter det at Harabel i Havsfjord kjempet åmot burr
Bbg~tuspa~
s6nnen til Kjpfus', sikkerlig en betegnelse for Halclangr, Utover denne meddelelsen om slekkskapel har HEttaHykilH ingen ting å op-Bye. ikke med ett ord blir det antydet hvem Haralds mot- standere var eller hvor de kom fra. At vi ikke horer naer- mere om kongen selv eiler f6Hgene av sedren, m å vaese be- tinget av den knappe form som BAttaljkåll briikea-. Men nettop derved blir det s i meget tydeligere huorIedes d e sam- tidige strofer var helt bestenimeiide for forestillingen om kong Harald.
Det samme tor vi også slutte av Fagrskinna, den f6rste saga som ankirer skalderersene. Gjengivelsen a v dem blir innledet med disse ord: » E n meget hård og stor strid Saadde Harald i Havsfjord nord for Jzrew mot to konger ovenfra
Harald og Havsfjord, 67 landet,
Kjptui
og Haklangl. blange mekalge menan og stor h ~ r m a k t fuågfe dem, slåk slralden sier», Fagrskinna forut- setter al Harald for slaget var lierre o r e r HGBogala~ad, Trondelag og $'esilandet tål og med Sogn, men vet ikke lsviike områder kongen la hinder sig efter seiren, og sier ikke noe ona at kampen i Havsfjord dannet avslutningen på haims erobringer. Sagaskriveren holder såg til det sona h a n menerB
kunine lese uk av skaldenes skildring. :\Leie vet han iicke.Meller ikke Eglåssaga og Heimsicringla, sorn begge gir sig u& for
i
våte niere om slaget enn Fagrskinna. h a r noen liurinskap o m hvem Haralds motstaiidere var. I7issfnok e r disse skrifter enige om å Stalle den ene for $dris. %Iaklclr.rg~,men de bringer helt motsatte slolysninger om ham. Eigla betegner »Tore» som Agder-konge, nien forteller ingen tsng om $<JytvP. Ifolge Snorre var det imidlertid Kjpfui som styrte på Agder, mens Nuklangr B HelmsPtsBng%a som i HAt-
talykili blir gjort til hans sonn. TilBinyt~iiiigen til Agder er likevek felles for de ta sagaer, Det ligger n a r å opfatte den
på s a m m e vis som meddelelsen 3 Fagrsliinna om at Kjpfvf og Haklangr var irinlaladskonger,
I
begge tilfelle h a r vn srk- kert ene og alene å gjore med I z r d e forklaringer av versene" Siden folkene efter nederlaget flyl.*iel hjem over J z r e n , måtte det vnre rimelig å linytte deres navngitte forere tål n x r - meste distrikt lenger ost eller tå1 o m r i d e n e n~inenfoa.Eigla kjenner ikke andre hovdinger for flåten eran
IQptui og Hcrklaragr. Alen \.ed sldens av deres folge fra Agder innforer sagaen herr nzikilk fra Hordaland og Rogaland, fra Våken og de indre bygder, Snorre gås et skrift videre. H a n
nevner Etonger og stormenn H spissen for disse foll;: horde- kongen Eindi, sygjeliongen Sulke og broren Sote jarl, Roald Rygg og Madd den Harde f ~ a Telenilasl;. pllen slidit er Soare sagn og konstruksjon, ikke historie Brodrene fra Telemark var lajente sagnhelter. navnene »Sulke» og »Sote» må v z r e dannet :BY fjellet Sullren ved Jaer en og av bronsealdergjraverr Solharrgen \ e d Havsfjord. De samtidige kvad gir ikke riliil for Biorder og ryger og deres konger blande Haralds motstandere. Det
r a r ikke mere enn to »konger» Kan kjempet imot, liJphji og
Haklangr. Deres flåte seilte ikke fra vest eller nord, nnen k o m ciusfan til Havsfjord, og Iazren flyktet of Jadar heinz.
Beretningene i Egilssaga og Heimsliringla sti%- på dette av- g i ~ r e i i d e punkt I direkte og uforenelig motsetning tå! skalde- nes klare iitsagra.
Det knappe oversiktsverket &gig, som ellers ikke h a r noe å fortelle osia Haralds kamper, fremhever a t slaget i Havsfjord vas hans siste. Og å Eigla herer deti
$u
orrosisr &ti tlnraldr konungr sicfcrsf irzraarzlrrnds, ok epfir p a i fekk hann eizga uidsigdir, olc eignactisk hunn siduri Iand allt. Helt tilsvarende oplyser Suorre: Eptir onosbu $essa fekk Harvrldrksrzer~zgr enga m6fstpd~'rr i Noregi. Det kan vanskelig være tvil o m at de tre sagaer på denne miten soker å f o r k l a r e hvorfor Haraids egen samtid så sterkt hadde lovprist seiren 4 Havsfjord. Men de treklier en langt mere vidtg5encåe silut- ning enn Fagrskinna, hvor versene - som vi Iiar sett -
bare blir tatt sorn uttrylik for a% stridela van særlig hård. Også 1 dette tilfelle er det neppe annet enn resonnement vi skår overfor. Uttalelsene kan ikke godt tillegges selvstenidig kildeverdi, Det er ikke mulig i HavsSord-arersene å finne noe faktisk grrnnnlag for den opfatning sona moter oss i ,igrlp, Egilssaga og KeimsliringIa, Deres vurderi~ig av slaget s o m det siste og avgjot.encle ledd
B
landets erobring, er åe- stemt av synet på Haralds tidligere kamper.Eigla oplyser at Harald forsk %.jorde sig til laerre på
Osilandet og i TrSnde'lag, men gir ingen enkeltheter.
X;-
derledes er det med Siiorre. 11en den tilsrarende, utfiiriige skildring P Heimsliringla s t ~ t t e r sig ikke på aiiiaet enri lokale sagn, Irombiraert og utbrodert av h a m selv. Perssnnavneaze k disse fortellliiger Ilos Snorre gir vidnesbyrd otn det. De
e r nemlig Eagel av stedsnavn: Gudbrand herse represenierer GeråPsrandst3alen og kong Gapadala landskapet ,4lvheiinaar, kong Hake falt 1 Ilaltadal og I<orig tiryting fra Orlaedal 1115 scere oplialt efter flere gårder d dalens l.
----
Harald og Havsfjord. 69
Det er for lengst erkjent at Snorres opfaining av for- holdene H Tr6ndelay, med en småkonge i hvert a r de åtte fylker, neppe h a r noen rot E \~irkeligheterm l. Fylkene var ilake oprinnelig kongeriker eller fråttsiående politiske Eilito- re- av annet slag 2 . FGIgelåg kan ålake oplysnimageaa i Heims- kringla om at Harald gjorde det av med alle de t r ~ n d e r s l i e blkeskoiagene i åtte kamper, skyldes noen historisk overleve- ring. Deri står sikkerlig for Snorres egen regaiing.
H 112oLsetning til Egilssaga ånnf6rer Heimskringla Håkon Gljotgardsson som Haroalds allierte e n d e r erobringen av r 7
a r ~ n d e l a g . Men laeller ikke Fagrslainna kjenner Bil noen slik fellesoptreden. IfiHge denne saga r a n t Harald f6rst herredfimnlet her efterat Håkon var d6d. Beretningenle i de sagnhåstoriske kilder er altsi på dette punkt heist motstri- dende.
Fra Troindelag % a r Eigla kong Barals% fortsette bil Nam- dalen, hvor kongebrodrene Herlaug og Rollaug radde å h r e - ning. ELI av dem vilde ikke opgi sial \~erdighet, hoirer vi, og Hot såg levende begrave i eili jordhaug han hadde reis!. Broren gav heller avkall på kongenavaiet og blev Maralås jarl. Su& eiynacfesk Haraldr leorrnrnyr Xa~~mde%czJgIki ok
Hdlogcrlnnd. Snorre er Blier Pltt forsiktigere: han utelcater Hålogalanid og i16ier sig med 5 tildele Haraid Xamdaleai. Ellers er fremstillingen den s a m m e i Heimskaingha, on2 eszaa som vanlig mere ukpenslek, Beretningen o m Herlaug sota gikk B. haug, er et aen% folliesagn. Det gjelder også fortel- lingen oran Ro%Bar~g som ve%let sig h a h B I s ~ t e t p5 kongshau-
gen ned i jarls s ~ t e . Motivet e r kjent fra andre land 3. Illen for vår \rurdering er Iiovedsaliena al det forutsetter en stats- rettslig opfalning av forholdet mellem Bonge og jarl, som horer en Banagt senere tid tål. Da tradisjonen fikk sin ende- Hige utformning og sagaene blev skrevet, betegnet ordet ))jarl»
"ustav Storrn; S n o r r e Sturlassons I-listorieskrivaiiri$ s. 116. J f r m i n bok Triiiidelag og rikssamlingen s. 5 fg.
Gustav Indrebo, Fylke og fy1kesnami; (Bergeiis Jlusenms Arbok 3931,
Hist.-antiirv.iekI;e n r . P ) s. 33.
en hovding som stod under rikskongen, men slik var det ikke på 900-tallet l. Denne kjensgjerning viser at hele av-
snittet er uhlstorlsk, uten noen tålltnylning t11 reelle hen- delser.
Egilssaga beretter videre at Harald stevnet sydover tå1
Jfore: og ved seier over kong Huntjov vant han Sordrnore og Romsdal. Huntjov falt, men sennen Sålve Klove reddet sig urada og egget naboliol-ngene, Arnvid på Sunnmore og Aud- bjOrn i FirdajbIie, til kamp mot Harald. Fiendene rnQ%tes ved Solsk~el og Harald blev seierherre, Suranmore gaav sig
under ham, men AudbJ~rras bror Vemund tok makten 1
Flrdafylke, som farse blev Haralds efterat J'erneand a7ar brent inne. Snorre "Iger Eigla, men tales om to slag ved Ssl-
slcjel og innforer 4 de% ftirste Rornsdalsl<ongen Nåkkve som Haralds motstander ved siden av Raintjov. At disse enb- ringer utelukkende skyldes Snorre selv, og ikke grunner sig på noen selvstendig overlevering, mener jeg å h a godt- gjort 2. Men heller ikke fremstillingen f Egålssaga kara &ore krav pa troverdighet. Den forutsetter nemlig at fylkene gå Testlandet er eldre enn rikssamlingen. Xyere aånders~kelsen. har imidlertid vist at så slett Pklne var tilfelle. Landskapet More blev tidligst 1 Iopet a v det 10. århundre, muligens farsi i det Il., delt å Nordn~6rafyllte, RaumsdoBafyorlke og Sunn- niorafylke 3. Både Eågla og Snorre ser her fortiden 1 lys a v
sin egen tids administrative inndeling. Også når det gjel- der T'est-Korge gjor de sig skyldige å den misforståelse å op- fat%e fylkene sorn gamle kongeriker'. Fortellingen å de to sagaer Iiaii siIedes ikke bygge pa annet enn sagin og speku- lasjon. Forgjeves soker vi efter spor av noen historisk tra- disjon.
Hvor forvirret og upålitelig det hele er, fremgår av at Fagrskinna forteller ting som direlite stråder imot beretaminn-
Jfr. Edv. Bull i n o r s k H i s t . Tidsskn. X X I X s. 73.
'
Festskrift til H. I<oRt s. 105.Gustav I1idreb6, Um narnnnet Jfore i eldre t i d (Bergens Jluseurns År-
bok 1931, Hist.-ailtikv. rektie nir. J ) s . li.
Harald og Havsfjord.
7
1gen i Egilssaga. Mens Harald ifoIge FagrsKiiwna a r r e t Syg-
nafylke og Fjaler efter sla far, og satte Atle på Gawiiar til jarl o r e r disse områder, vet ikke Eigla om noen slik tål- knytning Bmverkerx til Sogn eller til Atle Her horer rå iste- d e n at Fjaler kom under Harald du kongen a FirdafySBte var tatt av dage, og at haai senere gjestet i Sogn, son1 Egils- saga for ovrig ikke bar miinste kjennskap til. Således n a r n -
. .
gar ikke Eigla noen konge osTer Sogn (Sygnafylke), heRYeo- ikke over de to centrale fb'estilandsfgulkem Rordalaazd og Rogaland (Rygjajlke).
Egålssagas og Beå~raskringbas slifldring av de liassapes Harald skulde ha B-aatt forut for striden 1 Hausfjord, Laan ikke stå for rnetodssk iitlldekritikbi. Trekk for trelik Biar r i huil-
nei konstatere at fremstillången av krigstogene gjennem Op- landsbrgdene, Troradelag og kystdistriktene hviler på en
grunnlag som fullstendig srikter. Ikke p& noe punkt har del vaert ~aaulig å finne oplysninger som vf kan feste tåltro B a l Alle enkeltheter 1 beretningen m å forkastes.
Hvorfor bringer EPgBa og Snorre en slik upålitelig for- tellliag? IIvad e r hi-titsetaiingen for at de sag~il~istoråslte kil- der fra det 13. århundre Bar H-iaarsSord-slaget daris;e avslut- ningen p5 Haralds kaiaiper? Et svar er gitt H det forega- ende: tattrykket aIhunld1- tu~~sfn~anrzca, Hele forlilasingen kan vi likevel akke soke i disse ordene. UlvaEsomt h a r ogs8 er anne& naornent spillet ilin: Det gjaldt 3 slispgse SorbEndehse mellem seieiilerreim å Havsfjord og H a 1 v d a ra S v a r te.
Foresti%lingeni om at kong Harald a7ar sonn av Halvdan Svarte l a r såg rimeligvis f d g e tl1bak.e ti1 begynnelsen av det
12. århundre. B'i moter den 5 N6regs KonungatrtS, som r&- tigiliok ikke en* eldre e n n fra slerafen av 1180-årene, Men den forhegriclse Bvadef gir over de forste norske konger. slam- m e r fra S z r n u n d Frode, som dade B 1133. Om M a l v d a L ~ blir forhcilt al h a n gikli gjennem isen og druknet, og at hail blev Biauglagt på Ringerike ( r s hrrnaz r Bzaug Bagidr 6 Hringm-
rike). Til de indre bygder p i Ostlandet knyttet altså S ~ r n u n d
yngre samtidige, Are Frode. I sin fslendingabdk oplyses Are at Halvdan hoste til "Inglingenes arbt, og betegnes hans norske stamfar som 67ppiendinga conungr. E n aielt tilsva- rende, men mere utf6rlii.g beretning fins 1 Historåa Norsve-
gå=, som uisst er skrevet å 1170-årene. Denne stamfaren, Halvdan Kvithein, korn fra SVi$od og blev tatt til Bonge av splenidingene (ATorkvayer~ses ir-b m o n f a n i s slbi regem constitue- rlarat), Og hans efterkommer, Halvdan Svarte, arvet Oplarmds- distriktene efter sin far (reynza~ar post pafrena itern i17 m o n f a -
nis oblinuit). Han druknet under åsen i Randsfjorden. Her moter vi på ny den tradisjon som S ~ m r n n d gjerigav. I e n n a ~ konliretese form e r den bevart 1 &rip, som antagelig blev skrevet J 1190-irene. Denne saga har ikke annet å fortelle om Halvdan Svarte enn at han drenlinet P en n a u t h r b n n ~ r e d Rkiykenbrlk
f
RarsdsSsrd og blev lagt 1 haug på Stein på Ringerike. Ord for ord blir meddelelsesa gjentatt å Fag-- sklnna, som er omtrent en mannsalder yngre e n n ,&g-lp. Men dessuten er noe nytt kommet til: Fagsskfnria Bar Halv- d a n også bli herre over Sogn.Vår droftelse a v kildematerialet viser at gjennem heie det 12. århundre var k o d e menn og sagaforfattere enige om
å knytte Halvdan Svarte til det indre au landet. Ikke en eneste a\7 dem forutsatte at blan hadde noen forbindelse med andre områder, Forrsli%Bingen om at Halvdan rådde for et
s86rre rike, duliker forste gang frem i en så sen kilde som E'agrskinna, k 1224)- eller 1230-grene. Så megei mere påfal- lenide er det derfor at sagaen Ikke kjenner til at Halvdan Svarte hadde noe som helst med J'estiokl å gj0re.
Det er f6ssl i Egilssaga, som rna smre noenlunde sam- tidig med Fagrskbniia
"
at Halvdan blår befraktet som Vest- fold-konge. %'ed siden av gjsres h a n "il Imerre over Aust-I iiiiileciniiigen til sin utgave av Eigla liar ~ i g i a r d u r Noidal a n t a t t a t sagaen :nå være e t verk av Snorre. Jeg m5 Iiinromme a t jeg har liten t r o på d e r i ~ i e hypotese. Vår gjennemgåelse a r Egilssaga og Hleårnskringla Iiar a-ist
a t forskjellen mellem de t o freinsfilIliigei e r meget stor, h v o r n æ r de enia tilsynelatende ligger hveraridre. Sxiorres konstruktive e r n e moter vi ilake P Eiglas beretning.
Harald og Havsfjord. 73
Agder og Ringerike. JJen Halvdan nevnes bare rei,t a for- bigående og på sldk måfe at det ikke er n:kalig å hesteslame hvor langt Eigla mente a% hans makfon2råde rakk.
1 Hein~skråiaglsa fikk opfatningen av Halvdan Svarle sin endelige utformning, henimot midtean av det 13. århundre.
1 Biklreå med Are Frode og Historåa Norwegåz lar
Sniorre koaiig Halvdan h8re til Yaigiing-=iten. blen Are hadde opfattet beretningen om H a % \ ~ d a n s dod og hauglegning som vidnesbyrd on1 at Baan var Oplewdlnge-l~onge. For
a
t"a.
en forbindelse E stand meH9em Balaydan Svarte og Ynglingene, r a r Are - og efter Ham Historia Norwegiz - nodt t61 åkraytte hele slekten tål ånr~landsbygderae. Snorre hygge: iste- den dlrekle på Ynglåingatal, og vet fra kvadet at ;etten hadde sitt s ~ F e 1 Trestfo611$. Fslgelig slår MeimsPirillgla fullstendig v r a k på oplysni~rgesm hos Are Frode om hvor slekten horte hjemme. Men derved kommer Snorre 1 obe31jelpe"ng mol- setning til den oprlnnelige orerleverii~g o m kong Halvdaa;, som var bevart i de eldre verker og som Are hadde tatt
hensyn til, RÅBitignok gjor Snorre forsok på
B
lage bro mel- lem den historiske tradisjon og, sin egen tolkning. Xan for- teller ai det bare v a r hodet til Halvdan Svarte sona bler gravkagt på Stelsm p5 Ringerike, salens resten asT Ilket deltesmellerra Halvdans-hauger p5 Hedmark, Romerike og Vest-
Iold Det m i uttrykkelig presiseres at dette e r harrnonise- råamg mellem opfatralnger som åkbie Lar sig forene. Derfor har helier i k k e beretningen noen selvstendig Xiålideverdi.
Halvdan Svarte blir oreshodet ikke nevnt E Yng83ngala4, og S n o n e har derfor den sforste ranskedighet med å pla- sere ham. Vi f5r hore at B a l l d a n vokste o p på Agder
og
blev konge der efter morfaren. Senere delte hen Veaifold med sin eldre halvboor. og liik%i selv den osire eller nordlige del, For Qvråg blir ikke Halvdans forhold til YestfoId o m - talt i Heimskringla med et eneste ord Altså kan Snorre ikke ila funnet noen muntlig beretning
B
stette sig til. Iste- desm gir has, ela uiforlig skildring av hvorledes HalvdanSvarte %a under såg Hadeland og Hedmark, Ringerike og
74
bIandt Halvdans motstandere kong Gandalv og sonnene Hy-
sing og Helsing, b r ~ d r e av den Hake som siden falt i Haka- dal. Heller ikke disse navn kari godt viere »annet e i n aarstammingsnavn, daiinet for å represenatere landskaper)) l. Snorre bygger her på lokalsagn som vi umulig kan ha tillit
t . Andre og mere troverdige kilder fins det ikke noe spor efter 1 Heimskringlas fremsfllling.
T o ting aret vi om Halvdan Svarte: hvor han mistet livet og hvor hala blev begravet. Disse faktiske trekk synes avgjort å linytte ham fl1 Hadeland og Ringerilne, til Bplarads- bygdene. En konge blev gravlagt på sili keovedgård, å cent- ret av sitt rike. Slik var det med %'estfold-atiltens medlem- mer, son1 Ynglingatal forteller o m , Slik naå v1 også tro at det var siaed Halvdan. Hans gravplass tyder gå at han ikke horte blandt dem.
Vi ser da Iavor overosdent9lg tvilsom forbindelsen er mellem innlandslnonigen på Stein ved Tyrifjorden og den slekt som residerte på storgåsdene i Borre og TjiBIling. Denne forbåiidelse står i åpenbar strid med de eldste og mest på-
litelige beretninger.
%';r unaders6kelse har videre gitt som resultat at fore-
stillirageia om en .&ill;ngtnång mellem Halvdan Svarte, som druknet i B$andsfJorcien, og seierlaerren P HavsGord-slaget neppe Iian oprettholdes 2,
Jlen det betyr Igjen at s a g a t r a d i s j o n e n s o p f a f n i n g av H a r a l d s o m k o n g e p å YestfoHd m å auxre f e i l a k t i g . Denne konklusjon reiser et sp6rsrnål f o n s s : Hvordan kunde del da gå t11 at et helt uriktig syn på Haralds av-
stamning formådde
2
trenge igjennem. og bli enerådende?Forklaringen må v x r e det ultrykket en samtidig skald brukte
Halvdan Koht 1 norsk Hist. Tidsski.. 1. W. P1 s. 239.
bHot dette k a n klilre innrenides a% Joruiln Sltaldmoi kaller en sbnn av Harald for Halvdan Svarte. Skaldatal nevner Inenile ikke b l a n d t Haralds slialder, og årigen annen kilde aiityder a t h u n skillde vfere Biongens samtidige.
8'1 må derfor gå rnt fra a t Jorurntn levde senere, vi vet b a r e ikke når. hleii hennes dikt må viere laget på en t i d da ogfatningela a r liang Harald som Halvdan Svartes sonn h a d d e festnet sig.
w F
H a r a l d og Harstiord. b S onim kongen:
Hclraidr
sonr Halfdanas, ernyr y n g l i n g ~ . Her hadde eftertiden tilsynelatende faninet beviset for at- Baragd horte åPI Ynglilag-slekten, selv osas Ynglingatal kjente hverken B-aaaa~ eller faren. AEttekradef. berettet isteden o m en eldre Halvdan, som fal% p 5 Toten og blev begravet 1 Skiriaagssal. Navnet på Haralds far forekom altsi H slekten, og det vargammel forbindelse mellem Testfold og Innlandsbygdene,
hvor overleataringeli hadde bevart minnet o m Halvdan Svarte.
Om denne kombinasjore var brast å stand for det 12. århiinåre, eller om det var Szemunnd Frode selv son1 laget dein, h a r vi ikke noe middel til å a v g j ~ r e . Sikkert er de$ in~idlertid at det eiinkw gikk hundre år Innen noet1 forsolite
å slcape sammenlieng mellem tradisjonen om Halrdans og
opfatningen rev Kam som B'estfold-itslage, Flprst hos Snorre er den vaiaskelighet overvunnet, a t Halvdan Suarte blev grav- lage på Ringerike, og ikke som den tidligere Halvdan, fort til Vestfold.
At Harald Tar soaw HaIfdnrna~, forteller ingen ting osn a i H a l l d a n Svarte erar faren. HaKvda~a-navtaet Tar i slutteri av del 9, århundre meget utbredt, brukt å flere forskjellige hb.- dingztter så ve1 H Danmark som Worge. Både >>Hal~daana)
og »Harald» horte blaiadt viliingtådeirs moteiaarn l Om
»Harald» szrllg foreItonnmer i gårdnavn @ S O P " - og Osflan- det
',
knytter det selvsagt i k k e enhver b ~ r c r an. navnet til disse landsdeler.P&
grunnlag asr de to navnene lian 1 det hele tatt ingen slutning trekkes.At Harald kalles L U Z ~ P ' ylaglirsgl-, gj6r ham ikke saten vi-
dere til medlem av ksrmgeztten
B
Vestfold. B'i kan ikke se bort fra den muliglaet a l ordet yrzylingr a l l på Haralds tid hadde tapt sin oprinnelige betyde-aing, og var- gått orer ti8å bli betegnelse for h ~ v d i n g eller konge E aimindelighel Formodningesm ligger sB meget ilacarnere, som denase utvik-
Halvdan BIoht, Inrahogg og utsysa s. 63 fg.
E. W. Lind, Xorsk-islindska dopnarnn sp. 48.5 fg. og Supplementband sp. 402 Eg.
ling bevislig var foregctt med det helt t i l s ~ ~ a r e n d e uttrykk
dgglirzgr.
Det nyttes å B'ng4ingaial om en sagnkonge som horte til Ynglingenes ætt, og dessuten 1 et -vers o m to lion- ger som kjempet imot HaraPd. ;$%en det er også en annenog kanskje sarinsynligere mtilighet. Ifolge tradisjonen E Tng- Pingatal stammet slekten i Tt'estfoSd fra de mektige og be- rQmmelige Yngling-konger i Uppland, og skibshaugene i Yestfold synes å bekrefte det. De har tydeligvis sitt ophav i fj~rstegravene ved Gamle Uppsala. &Hen tilsvarende Råtgra- vel-, som også peker naot Uppland, fiaaner VP ved Karmsund, i nzrheten av havaildsnes l, hvor Harald selv blev begravet, og hans zetiegård vel må h a ligget. Derfor er det Ikke ute- lukket at Baraltis slelrt, like fullt som B'estfold-kongene. kan lia gjort fordring på deil fornemme avstamning. Samme pre- tensjon hadde visstnok også Håloygjarlene, å demme efier el vers av skalden Kormak, Isror Sigurd Jarl %ial%es nllvcildr
B7ngva
aldar, landsstyrer a v Tngves slelil 2, Hvordan det n uenn forPsoBder sig, er hovedsaken at vi anå regne med Were nsraligheåer ilår det gjelder å tyde betegnelsen
gnylingr.
OP-det kan derfor ikke tas soriz beris for noe som helst, De uttrykk som samtiden brukte om kong Harald, all-
ualdr
ausfnin~-rz~a og sonr Hciljdrrazar, erngr gnglir~gr, syntes åpeke å samme retning: mot
Ost- orge.
For så ~ i d t stemte de godt overens, ja formelig belireftet hverandre. De to ut-trykkene gir visstnoli tilstrekkelig forklaring på den spfat- ning som moter oss P sagatradisjonelz. VP t ~ r tro at den ene og alene bygger på ei1 f e i l t o l k n l n g 3.
7'11 de Inrad sona blev dlklet for kong Harald fores vi
l Xaakoiz Shetelig, Osebergfundet I s. 225 fg. I Storhaug på Gunnars- h a u g på Karmoy fantes en giill-armring som m å vrzre eldre enn 850. J a n
Petersen, \.'Pkingetideiis smyklier s. 450 fg., s z r l i g s. 158.
'
Xiialigens tilliorer likevel dette ~ i t t r ~ l r l c et iioi1geIivac9. .Jfr. F i n n u r .T6nssoii, Den oldnorslie og oiclisl. Eitteraturs Historie (2. ntg.j I s. 529."verlien Dovre- eller Hadelands-sagnene kail tas som vidnesbyrd om Haralds tilkaiytning til Ostlandet. De e r helt ubistoriske og temmelig seile. Jfr. Moitlie Moe, Samlede skrifter II s. 103 fg, Halvdan Iaoht s. 245 fg.
Harald og Havsfjord.
7
/ da tilbake, dem er det vi forse og fremst har å Baolde. oss til.Men ved siden av de fem strofer som direkte gir såg utfor å
besette o m slaget i HarsSord, er også bevart enkelte som
eitvilsomt forteller o m kampen, selv o m vi sklie like frem k a n godtgjore det. Det gjelder et par Ters h ~ o r det he- ter at Harald seilte sydover (norc7an) til maie med to koll- ger (tueis. doglingar) l , Her blir Isemhevet a% Harald bare
vas et barn ( b a r ~ z u n g r ) da han ved den storste h~nticl, altså
å julen ?, skjo! sine skuter i .joen. I en anneai strofe horer vi at kongen a l t s o m barra (nlzgr) foretra1l;la å kjempe i julen, istedenfor å sitte inne ved ålden å varme stuer, 'kkdsbestem- melsen kunde tyde p6 a t det h begge tilfelle gjaldt s a a r n e slag, i Havsfjord. X å r skaldene kommer tilbake iSE ar Ha-
rald var et barn, m å det vel v z r e for6.Al han seiret over
Kjptvi
og Htrklangr i meget unge ar, tidligere enn det v a r vanlig selv bEandt \yikingtideriis hovdinger,Av disse samtidige oplysninges ligger det r m r . å slutte
at Harald ikke var mere e n n et ba-n d e n g ~ n g halo h u f e sla flilåte fil Harsfjor-d. Uttr~%iksn~aråien synes så visst ikke
B
fos- utsette at kongen på det tidspiankf hadde ilaange kamper bak sig. Tvert imot rnå s h g e t laa v z r t hans forste.>%ed dette sterramer at vi vet Harald saerlig var knyttet %il Rogaland. Mavsfiord-versene er rettet til Biongen es byr
at i;tsfeisri, ek annet lavad sier at han Cr Rprlnild byr, på
ICasmoy, hvaldsaåes3. Siden Harald blev h e g r a ~ e t å Rogaland, horte sikkerlig Iian og hans slekt også hjemme der.
At Harald Malardanscon fra Araldsnes overhodet kunde blå ogsfattct som %'estlold-lionge, skyldtes at z b t e ~ i sejr v a r ut- dodd. Det fantes i k k e lenger noela som rettmessig gjorde krav på å stamme fra de fyrster Yng1Bngatul hadde besunget. Den siste a v sleklen ~å kjermner var Ragnvald heidlm-htirr, som zttekvadet blev diktet for, Tilnavnet hetyr »ful1 av he-
l Se Festslrrift t i l H. Kolit s. 105 fg.
I \ a r Lliidquist, S o r r o n a l o v b v a d e n I s. 41. Jfr. 8iagiius CDlbei~ i Xaai og Minne 1932 s. 113.
dera); han kalles konungr og reidm sfjdri, skibsstyrereil 'o
Mere oplyser ikke YangEångataB o m RagilvaPd, Og overleve- ringen har Ikke noe so;ia helst å fortelle o m krigeren med det strålende stamtre, &lingen efter d e konger som e r Inaug- lage i Norges aa-aest praktfulle graver fra vikingtiden. S6ker vi forklaringen på dette merkelige forhold, kan vi ikke tindgå
5
feste oss ved at Ragn~aild rimeligvis må h a v n r t en sam- tidig av kong Harald. Det er derfor fristende å anta at den enes seier Biar betydd iaederlag og undergang for den andre, Og en slik formodning e r så meget rnaturligere som vi h a r pålitelige vidnesbyrd on1 at Harald trengte frem 8st for Vestfold. En ul7 kongens skalder betegner Ilam nemlig som aradskoti Gaufa, gautenes fiende. Det innebaerer at Harald var liommet ti9 Viken med flate og hzrmalit. Det tyder også pÅ en viss tilknytning ti3ost- orge
a t h a n Ifalge et samtidlg vers hadde en sonin på Hadeland, og at Ottar Svarte kalte innlandsbygdene for Olav Haraldcsons s%elilsarv (nntflpn d).De lazrskib sona seilte cansfnrz t11 Havsfjord, var prydet med >~gcapende hoder og utsliårne stevner», og meiinenme hadde >>hvite slcjold, vesterlandsbe spyd og \~e%ske saverd)). Det ylser at Nj'pful og gicrli.langr. var mektige hGvdirlger, JIem Agder, serk Egålssaga og Heimskringla gjor til deres h~enmsted, kan van- slteljg ha v x r t s z t e for slike storxinelin. F o r kystlandska- pene m e l k m J x r e n og '&'estfold var i vikingtiden blandf de fattigste og mest tP1RcakeIEggende H hele Norge. Det r h g e an- %al\ oldfunn fra :'agder-fylketie siar
I
påfallende motsetning til rikdommen innen nabodlsiriktene både i vest og o s t " At Haralds fiender flyktet of Ja(5ar heim, synes å bety at de bodde lenger 6st e n n Jzeren.I
s å fall ledes vi mot Vestfold sona hjem for Kjplui og HalzEcarigr og deres viliingha-.Det er et sporsmå8 o m Ragnvald heicflzrn-lzarr kan a.2p.e identisk med en av dem
"
Det skulde gl rimelig forklaring'
h. W. Brogger i Tvestfoldrniiine I, s. 182."
Haakoiz SlieleIig, s. 235. J a n Petersen, s. 203. Jfr. miri bok Saga ogoldfunii, s. 113 fg.
p6
at slaget i Havsfjord av BaraEds egen krets blev opfatkt som den storste og mest minneverdige hendeiset
kongens liv. I e% aa- de fem versene k a l l e Harald korarangr ennkeyrzst6a.i. Her blir tydelig sagt fra at seierherren ikke srar noen opkomlång. Hans &t stod ikke tilbake for noera an- nens. Hvis motstaa-iderea virkelig a.ar Ragnvald, måtte det vaere szrlig maktpåliggende å fremheve det. Ogsh når det gjelder omtalen av Haralds nzrmeste efterfeieilgere, skimilei- vi mai'ligeras e n tendens til å gji5re ham og hans slekt legi- t l n ~ ~ Egil betegner Eirik BHodiOks som l3ua.r. ~ P Z ~ J I H I ~ S , s6nn a v Ynglingen. (Pivånd Fånncson sier at Håkon Adalsteins- fostre og Eiriksseinnene tilberte Emgva ce'tt. >lesl disse ut-
trykk blev senere naåsforsitåll. De gjorde det lettere for eftertiden 5 tildele kong Barald et stamtre som Ikke var hans l.
Xoe mere enn en hypotese kafi det likevel aIbri bli a l Wagiivald fra Vestfold skra9de ha kjempet åmot Harald i Havsfjord. Sikkert er det hare at han forsvinnier plutselig
og aldeles. Arvinger efter Ragnvald haPrer vi heller ikke OHE,
I B&Teygjafai b%ir oplyst at Håkon Gqo%gardsson falt i k a m p d q p l s s ~ r ~ ,
E
Slafaness vdgr, nu Stiingfjord i Fjaler hes- red. Kvadet viser at denne håvding herte til Hålciyg-jark- nes=t$.
Og det fremgår av meddelelser visstnok kan ha tillit til, seil. oin det bare ei.H
senere kilder de "ns, a lBå-
kon var herre over et Bysirike som strakle sig like fra Lo- foten ill Nordtnbre 2 v
h a r r . Det e r ikke noe fast og folkelig tilx~avri, men en laederstite! avsarnnie
airi som enli aiidlagai onn Hijptiii.
A t de11 r c t t som Y n a l i n g a t a l b e r e t t e r o m , ikke e r E-IariiEds, h a r tidli- gere v z r t hevdet a v Heisri!; Sc!luck i sverisk Hist. Tidskr. 1895, s. 39 fg. ;\len Halvdan Iioilt inener, Innhogg og utsyn, s. 54 note, siialilenes betegnel- ser godtgjor a t tradisjonen er riktig,
Skalden sies ingen ting om hvem det arar Bålion kjem- pet insaot i dette slaget. Alen Fagrskin~ia og Heimskringla vet til gjei~gjeld beslcjed. De e r samstenzmige om at mot- standeren var Atle jarl på Gaular. LåiteveI b i i n g e r d e heit ulike beretninger o m forintsetningene for kampeim. Fagr- siii~sraa foreeller ut HaraBd sendte en del av hirden for å ta velirsle å Sogn hos Inbie, ?Ileri kongens ioIk f6r s i ille frem at Jarlen d r e ~ dem bort. Ilenriene drog tilbake til Harald, som opholdt sig hos Håkon på Lade. Kongen blev meget vred d a han horte oin Atles fremferd, og lot Hålaon isteden få Sygnafylke ril Heri. Derfor mottes de to jarler i kamp.
Hoc Snorre heter det at E i k o n mottok Firdafylke a r kong Harald, laaen på egen Ilånd fordret jarlen at Atle også slieil- d e overlate h a m Sogia. Da den andrc ikke \7ar villig ti9 det, samlet de h r ~ r mot hverantire. Sagaene er enige o m at Atle
jar% også h % t i slaget, Han dBde på -4tl6y like P axerlieken,
par.
sean sidarr hceflir A t h y . Her fil- vi forklaring pa hvor- for AtHe p5 Gauiar blev knyttet til Itampenm. Det hele er sikkert ikke annet enn e n kornbiriasjon ut fra navnet på det sted hvor slriden blev titkjempet. Rilifågaasli e r de& sann- synlig at fOrsEe ledd H i8flrg må r z r e ~asannsraav~~ek dflil, Men i det 13. 5rh~aridi.e hadde overleveringen for lengst glemt larenla han var. HAaradn~AmaboE; ne17nser blandt utvand- rerne t91 Island e n sbnn av dtli di. Atleyjn af Fjplum, aktså en a n n e n Atle med lilliny$nång til XBl8y. VI må derfor rimeligvis slå vrak på fos*teklingene om at det var Atle på Giienlur som seiret over Håkon å sj6slaget ared Fjaler.At Håikon Grjokgardsson hadde ela k a m p i Stingfjord, ka11 varrskaellg bli folket på mere enn &n måte: Rå18yg-jar- len sokte å etv vide såit herred9maire sydover. Y,'1 må opfatte hans krigstog som ela natrirlig fortsettelse a s :ettens tidligere erobringer. 1 sammenhensg wned deni e r det ferden bbr sees. hlera ved Fjaler, fike nord for aaiura~~ingeas av SogneEJorden, motte den mektige Baovding en motstander som var ennu sterkere, Uåfsal%et av striden betydde at det blev satt en
stopper for videre utriBPing av Jarlerikei, Og ililie noli naed det. Slekten n-~lstet nu sin gamle maktsf~Hling i kystegnene.
Efter Håkons dod rådde jarlene ikke lenger på Hålogaland og
Vesalaaadeh, Isteden kom disse områder under Harald- Der- for Pigger det n æ r å tro at han og ingen annen r a r Håkons overmann. Likevel m å vi her noie oss med gjetning. Wo-
eds saken e r at Haralds ekspansjon glkli 1 inotsail retning a v Håkons.
El skaldevers kaller kongens skuter for Xidcrr. uaagar
UittryPiliet irmuzebzrer visst siett dike al. flåten var bygget ved KldeIren, Kea. Like fullt som
v a y r .
rincia, »sårenes ulv,),er betegnelse for sverd eller aks, og vara Z > R I P ' ~ P ' , »ioIiefs ul&'),,
er en ed-bryter, en naeneds-mann, tor vr anta at )>Neas ul- ver)) må v z r e de s%iib som overfaller eller cengråpedea.
Pl., denne vis får vi oplyst at Harald forte sin flate aaord- oker fra Rogaland til Trondelag. Han foretoli et angrep sona overleveringen ikke kjente noe til. Den regnet med at det v a r over %and, og ikke fra sjosåden, at Harald nådde bygdene omkring TrengdheP112sSonden.
T r a d i s j o ~ i e s ~ vil ha det 411 at Harald og Håkon val- \ e n - ner og vel forlikte. Men presrse iosldepu~ibrter for en slik spbatrarng er ikke bevart E noen av de sagnhistoriske kilder. Og forholdet mellem dem blir iremstillet p& ien~naelig ior- sicjellig måte i Fagrskånrna og Hein~skringba. som vi for h a r neviit. Ellers har sagaene ingen ting å berette, bortsett fra d e innbyrdes avviliende og ugalitelige redegjorelser for for- historien til slaget ved Fjaler. Vi blir derfor nodt til 5 se bort fra aBE der som P 13, Hrht~ndre b l e ~ i hi-taåt o m for- bindelsen mellem Harald og Håkoar. Det hele baananer i be- greper om forho"bet mellem »lisnge» se; )?pari», som stam- mer fra en senere tid lo
---p
'
Roririak kaller Hålcon Par s ~ i f l n ~ e i / ~ t z ~ H a i a l d s , og det tollLer Frnnni-JOrisson Lei. poe.c. sp. 482, sorn oHaralds renn)) Ordrett ru5 u t t r y k k e t oversettes: »de13 som i sannhet v a r Haralds p r o l e i ) ) , a p det s i n e s langt sna- rere i hety fiende e n n \ e n n .
A t en sonil av Harald bet I I i k o i ~ , Bar Snorie som vidnesbyrd om TCIIEB- s k a p mellein de t a =eter Men det e r slctt ikhe bindende, far Håboli-ilav-
Samme termdens preger sagaenes skildring av tilknyt- ningen mellem kong Harald og Ragnvald 3 I ~ r e - j a r i : den ene er herren, åen andre hans kaåndgangne mann, sona_ h a r kongen å fakke for sin maktstålling. Eigla, Orkneyingasaga og Heimskringla forteSIer at Hcorald gjorde Ragnirald til jarl over begge MBrer og Bomsdal efterat fylHnes9;ongerie der var falt. Til vurdering av oplysnlngen torde det w r e tåistrek- kelåg å minne om det resultat som vi o ~ e n f o r er kommet til angående beretningene om Haralds kamper forut for sla- get I Havsfjord. 81en dernest vet Orkneyingasaga og Snorre at liongen også ouerlot til Ragnvald Orknolene og Hjaltland da Harald hadde lagt dem tinder såg p5 sin &resberhavsferd, Det skjedde, hoier vi, som en slags erstatning fordi en stinn av jarlen r a r dod 1 kongens tjeneste. Opfat~~ingere strider imidlertid mot det syn som Historia X o r w e g P ~ har. Og si- den dette skrift visstnok er halvt hurndre år eldre enn d e andre, gjOr det iiras~ p2 s t ~ r r e tiliit. Her blir ikke med ett ord hentydet til noen kongelig forlening. Tvert om heter det a% å kong Haralds dages sellee vikinger av Ragna~alds =t% over NordsjBela og tok OrPila6ieaae i besiddelse. I mot- selliing til kildene fra det 13, 5rhbandre sier skalden Ottar Svarte at Olav Haraldsson var den forste a v Biongerae i Norge som h a g t e 'I'esterliavs6ibae under sitt herredomnaae, Dette utsagaa stemmer på beste måte med beretningen i
RB-
storia Nor\vegi-
1 et kvad som blev linyttet ti8 OrknBi-jarlen Torv-Einar,
og som Ikke godt kan skyldes noen annen eian ham, fortel- Ber skalden: dugir. oss fpdnr hefnu: og han legger til: rekit
hefk Rpgiiualds dautla a
t
irjcir&mcgi ~nl~~elna, mens l-zrerkenH1.01jr
eller Hrollnuyr eller $Oris foretar sig noe. Einars hevn, som fant sted iELJ~UIPI,
var at ålan drepte Hddfceta; Bia11 betegnes som pengils surzr erragr og srragr sorar nll'ualds.n e t var ikke så s~eldeilt. E n laiidnåmsmann b a r navnet, og vi inoter det p& ruilestener både i Da~nmark og Sverige.
S a m m e opfatnlng hos Halvdan KoYlL, Inrihogg og i it sy il, s. 49 Q,, Haakon Shetelig, Det aiorsl<e folks lir og historie Y, s. 349 og \'ikii~geminner i Vest-Europa, s. l 5 fg.
Harald og Havsfjord. 83
v e d 6 felle Hhfcptcr, sier Einar, hcfk skcrrd r skildi Har.eirbcJs
hpggvil.
Adeningen med disse samtidige og komkrebe oplysningea- synes åi v z r e temmelig klar. Fareni, Ragnvald, vas blitt drept. Einar haimer drapet, mer1 de tre hrbdrene iianis g j s r ingen ting. Hevneal går ?it over HdJce?t«, s o m r a r kong Haralds s6nra. Alen det e r tydelig at hevneren forst og fremst Gnsket å r a m m e Harald sela-. Av den grunn uttaler Einar at det hadde Iykkes h a m å hugge el skar å laslagens skjold, og han fremliewer at di-apet på Hiifieiu bare lyar ei? fjerdedel av hevnen over Ragnvald.
A%
det \ a r deranie bonge- s o m e n sosar blev fel%et, i;kyldtes at fJ,l,ipi hadde angrepetOrkiaiPPene,
Hvem var den Ragnvald som Harald hadde latt drepe?
Einar kaller den ene broren sin for
poria.
jur/ ir A b d ~ r i u Samme verdiglaet er det rimelig 5 anta at faren sgsh h a r hatt. Men ved siden av rådde slekteai for Orkr-setiene, -1f Ragnvalds s s n n Einar, forfatteren av Icradet, var herre der, synesB
fremgU av -ersene. Og i den dråpaen som skalden Arnor Tordsson ved midten av de811.
Brh~indre diktet for Orknoi-jarlen 'Tsrf~lan, bIir jarlen lovprist som nidr Rpg1-c-nrrlcis, kirrd Rpgnunlds ens ganila og celtbcefis a2lril;s
Torf-
Elrrars. Slike uttrykk ~Pdazer om at R a g n ~ a l d og Eihaar ri7ieP, Baa v ~ r t Torfinns beabmmeåågste forfedre. Paien da ligger det også ncer å tro at det var disse h0vdlnger som badde a - e n av den mest minlmeverdlge hendelsei
x2tiens %olstouåe, foreningen as7 MQre og Odinoiene. Sfedde%e%sen i Historia Normegize slriilde for sa ridit w;zre korrekt,I h l g e overleveringen var Ragnvald ,jarl en av de stor-
inenn som stod kong Harald nzrrnest.
T
det uhlshoriske vandresagnet om hårklipningerr l. som utgj6r et hsredmoiPv-
-"fr AIoltke Moe EI, s. 431 fg. og Sten I<oiiov7 i Ahai og hlinile 1913,
s. 1 Eg. Siden Barfzgre-navnei Iiar silt u p h a v i sagn og ikke i virlieliglieteii,
biirde d e t utgå av kritisk Ynistoriesitrlvning. Mere enn ett tliiiavr~ iradde ingen, og Llifcr Tar H a r a l d s . A t J o r u r i n S k a l d m b i laaller Iiam Hårfagre, Jle- k r e f t e r b a r e d e t som ri h a i p e k t p 5 i e n tidligere n o t e : huli v a r i k k e Ha-
1 beretningen o m Harald, spiller More-jarPen den Iedende rolle. Derfor hadde sagaene vanskelig for å opfatte Harald som Ragnualds drapsmann. Isteden gav d e kongens makt- lystne sonner skylden for jarlens diid. Men Torv-Einars strofer riser a t e n slik frernsfi%ling strider mot virlnellgheten. Versene tyder ikke p2 at det var verinskap mellem Harald og Ragnvald. Tvert imot må de ha stått i åpenlys rnotset- ning til hverandre,
Av Einass kvad fremgår a t Tore Ragnvakdsson arvet herredommet over More. &lere horer vi ikke i noen kilde Iaverken o m Tore eller hans efterkommere. MGreslekten forsvinner E Norge omtrent ved s a m m e tid som Vestfold- aotten. Også I dette ti1felBe m 2 den enes undergang h a r z r t hetinget av seler for den andre. Tore kan neppe ha over- tatt More med samtykke av Harald. Han som Izadde gjort del av med faren, ryddet sikkerlig også sonnen av velen.
Men Orlrnoieire formådde Harald Ikke 5 vinne, SOnnen
H d f ~ f a , som sendtes di% ut efter Kagnvalds åod, rimeligvis for å erobre dem for Harald, blev drept.
III.
\'ed åniilednlngeai til historisk lid l Xorge, omlaring å r 900, moter vi fare store maktgrugper å landet: aettenme fra IYestfo8d, Rogaland, )lore og Hålogaland. Vestfold-kongene Saadde noen generasjoner tilbake solnt å trenge frem ei1 inn-
landsbygdene, men det mislyktes. Slekten på Avaldsnes
kjenner vi ikke for Harald. More-Aten la under sig tilesre i Vesterharet ved den tid d a vi f0rste gang horer o m den. Håloyg-jarleires ekspansjon sydover fra Hånno?;-traktene h a r ~aliuligens begynt allerede forut for vikilagtidesa l. Tål gjen- g,jeld fortsalte den hell inn i det 10. Arhaandre, d a et med- lem av ~ t t e n i nådde like til Sogn,
I alle liysllandsltaper i Norge, i syd som å vest og nord,
Harald og Havsfjord. 85
Baan vi. iaktta den. samme teridens i utviklingen. Overalt bleer gamle grenser sprengt De selvstendige statsdanrielser Fra folkevandringstidepa gålila op å storre enheter, Men disse nye råker GkHa selv en kortvarig tllvajrelse. Harald Halv-
dansson fra 4vaPdsines seiret visstnok over Vestfold-slekte~as siste i d i n g som over LkECsrejarlenes å Norge og over Hå16yg-
jarlen Håkon G-otgardsson. Efter Baraåds tid Blbrer vi
ikke ora andre råker enn hans eget, og det kom i liopet av det 10. århuildre til & omfatte hele Norge. Selv blev han i et samtidig vers kalt for drhifinn nordn~snnria.
%'i er ute av stand bi% å avgjore hvorfor det nettop vas s%ek%ea% 1 Rogaland som gikk seirende u t a r striden mellem de store kystriker, Bellei. ikke har vi midler til 5 bedQm- m e hvad foigene egentlig var a r HavsQord-slaget, av krigs- togene Bil "araken og TrcindeHag og drapet på More-jarlen,
Vi vet B virkeligheleir ikke noe om hvorledes Harald frakk laonsekx~enrsen av såne seire, hvor meget av rllissamlixagen som blev giennemf6p.t under ham. Selv om eftertiden nok har ovcrdi&et den nyskapende rolle som Harald hadde spilt, synes det å vEre sålikert at en inngripende hrayadring skjedde nied hani. Haralds efterkommere gjorde lirav på 6
stå å en szrstillirig Enneri den norske stormannsklasse. 'E2e herdet å ha enerett til kongeverdigheten B Sorge. Haralds- =Elen blev gjennem Bere genesasjoiler b ~ r e r e i r asr det nnsjo- nale H~onged6name.
Som et eget rike, som e l politisk begrep kail Korge
umulig h a eksistert for Haralds tid. Iden eldre enn ham er selve farestålliagen om at Xorge aatgjorde et land for sig selv, ern enhet som s%i%ie sig ut fra nabolandene, At så er tiBFeBle, lar såg bevise tit fra samtidige kilder. Klarest besl<*jedd gir de opiysnlnger som håloygea Ottar gav ti8 kong .Elfred i 850- eller 890-årene. Hes blir fortalt at Ottar hodde nord- ligst. av alle n o r d m e l ~ n (ecr1r.a Xorcfnxanran ~-iorAniesf). Han
sa a"ansrdmenaoenes land (Xord~nanrzte bancd) er meget Iangt og smalt. Det fylke het Hålogaland (sio scir ha il^ ficrlgo- ktrnd), hvor bara horte hjemme. En viktig havn i den syd- låge del av lanadet (on suderueardtel11 pcern r'crnde) s7ar Ski-
ringssal. Da Ottar seilte dit, hadde han hele veien Xrsrge
(Xorcfrveg) ons babordd. Og i ost lå Svealand, 4 syd Dan- mark
'.
'lTemme$åg oplysende er også epter~~kksmåten I etvers, diktet for Harald. Det melder at kongen »vraket
ho8mrygske og hordske moler, hver av de hedmarske og håzloygske, dcr han tok den danske konsen», A r denne strofe fremgår at det var noe påfallende og usedvanlig som skjed- de dengang Harald hentek sig dronning fra Danmark. Hun
r a r en fremmed, ean utlending, i motsetning tål kvinnene både vesten-, Bsien- og nordenfjeIls.
Hvor gannirzel deim norske eaahetsf6leIsen var, er det visstnok ikke mulig åI ha noen sikker naenbng om, Alen vi åer tro at når folket .i Xorge "Ife sig som ett, lenge f6r det eksisterte noen form for politisk forbindelse mellem nord- mennene, skyldtes det s a m f e r d s e l e n . Riktignok lyar han- delen I rålcångtiden ikke stor, dersom en legger anoderne miil på den, Hoa~edsaken er imidlertid at s.~rerd og smykker fra eldre og yngre jernalder vidner om et norsk kulturfelles- skap, som ikke bare omfattet kystegnene fra 'Vestfold ti1 H5logaland, men sgs5 strakte sig til innlandsdistriktene 2 m
Langs ledeni og gjennem dalfirene gikk handelsveiene. Selve det Bkonomiske liv, og ikke en enkelt mann eller slekt, skapte Borge og brayttet nordmennene sammen 3.
l King Alfred's Ariglo-Saxon version of t h e compendious liistorg of tile
xvorld by Orosåus, ed. Josepli B o s ~ v o r t h , Lolidon 1854, S. 1 9 fg.
Se mini fremstilling I n o r s k Hist. Tidsskr. XXIX, s. 1-17. J e g s e k t e der bl. a. å vise a t storparten av de norslie s v e s d t y p e r fra yngre jernal- d e r må v z r e av frailkisk oprinnelse. Mot dette syn tok Gutorm Gjessing kraftig til gjenma3le, s. st. s. 241-259. Hari mente i k u n n e t a b o r t hele grunnlaget under anjtt r e s o ~ ~ n e m e n t . Videre bebudet Gjessing e t seniere op-
gj0r med mine sylismåter hvor det gjaldt eldre jernalder og særlig Vendel- tiden. I hoiaen Studier I norsk rnerovingertid (fra 1934) h a r h a n liltevel l a t t dette sporsmå1 ligge. Og Gjessing h a r muntlig meddelt måg a t h a n i k k e lenger holder fast r e d sine innvendinger mot min opfatning al7 rikingti- dens sverd.
Et motsatt syn h a r Halvdan Rohl, Norsk vilje s. 3 : »Det var Harald
Hårfagre som skapte Noreg .
. .
Noreg var ikkje ~ k o n o r n i s k sarnbuiide. Det var so lite m e d handel og samfersel i det dagane, so d e t k u n d e ingen ting lia å segje for det i n d r e samliv)).Harald og Havsfjord. 87
Det var såltkerlig ikke f6rs.t og fremst som fdge aa. noen 6kning i handelens omfang og betydning, raår sZBrre riker vokste frem i S o r g e i 18pet a r det 9. i~rhennåre. 'krsaken må snarere ha v z r t den ophopning av rikdom på enkelt- menns hender, som vikingtogene gav armiedniog til. Hvor veldige disse r i k d o n ~ m e r kunde wcre, Baaa a-å nylig fått
t i d -
%er til å Isedhimrne. I begynnelsen av det $%, år8anndrep da statsikintektene i Koage n i d d e sitt hOiestes utgjorde de i nor- male å r et b e k p som ikke engang svarte til femteparken av den s u m Olav Trygveson og hans feller mottok ay engelsk- mennene i 991, og ikke sior& over tiendedelen av det som Olav og Sreån 'Tjugeskjegg fikk tre å r senere l. Selv om de seammer s o m blev betalt i 990-årene utvilsomt .<ar sb6rr.e e n n uthyttet av veanlåge vikingtog, gir Eikeveil slåke tall en forestilling o m den anaHzfaoknHng som lirågsferdene tå1 Vest- Europa m å ha betydd for deai norske hovdiaagltlasse. Stor-
mennene blev i stand til å holde en h z r som ar Iangt sterkere enn deres jordegods betinget, På denne balngrunn e r det vel heist vi bar se statsdaranelsene omkring Vestfold, Rogaland, Pafore og Hålogaland, og rikssamlingen under Ha-
rald og hans ef"krf6lgere.
Kong Harald var selv en viking, som s6kte vialnizag på
den andre siden a v Xsidsjåen. %folge et skaldevers hadde han k a m p mot da er^. Skofa. I f6rsSe h a l ~ d e l av det 10, 5s-
hundre var »sl;otter» betegnelse på folket i Irland, Inens
Skoltlaiad dengang het Alban Og Irland var nettop det
rike og %skkelide mål for norske vikinger. Blaradt dem m 5
vi også regne Norges konge 3. blen å det l2 og
193.
år-hundre, da sagatradisjonen blev ratfosmei, Tzadcåe >)skotter))
-.
I Lisgant Steiranies, Ganial skatteskipniad i Noreg i, s . 169 og HI, s. 207 fge
VITilliaxn F. Sliene, Celiie Scotland, A Iiistory of aiicieiit Alåala, Ediw- å ~ u r g h 1 8 i G , s. 1 fg.
Egål lialler Eirik Bluciijks fon fdrbj6di. Skola (sicottenes Pieiide) og Glam Geireson forteller a t Eirili E;jempet d Skotlaiadi. Aleri efter midten aa-
å r h u n d r e t årinforer sltaldene også »irer)) og »Irland». D e t e r tilfelie i Gut- t o r m Siildres d r å p a oin Håkon ,igcialsteinsfostre, i Glums k r a d om Harald Gråfeld og hos Kosmak.
fått en annen betydning. Og for Snorre var det naturlig å:
tolke strofen ut fra de geografiske begreper å hans egen tid, Han Bot kongen g j ~ s e et ksågstog til Skottland. Selve heim- sikten med feiden var, korer vi 6 HeBmskrlng%a, å belijempe vikinger, å verne landefreden 1 Norge l.
1 dette tlllfelle, som da det gjaldt forholdet til jarle- aettene på Hålogala~id og MGre, laas sagaene orns&ap"sarald og haias kamper, opfaeeee ham - i Bys av tilstandene 1 de Glgene århundrer - som deri store og milbevåsste riks-
grunnlegger. For moderne Bzlstsrieforsiinlng er opgaveri å
sQke tilbake -kil de sanitidlge icilder, å se Harald ogrikssani-
fingen under laam å sammenheng med den utvikling som
gikli foruk Vi har i det fc~egående gjort forsQk på å B6se denne spgave, Noe mere enn et forsh%i er det ikke. Sålcre resultater kan vi her Ikke n i %Bl, så fhattig og uensartet sum kildematerialet er
'.
'
E n noenlunde tilsvarende o n f o r m i ~ i i i g av kjensgjerningene f a n t sted i o p f a t n i n g e : ~ a v Fitjar-slaget, h v o r Hålron Adafsteiiisfostre falt. Sl;aldevers f r a Oiav Haraldssoiis tid, som gav presise oplysninger o m a t Hikora tok fluk- ten, blev i ocerleveriiageri slijovet til side til fordel for eii Iioist uklar uttal- eise i HllionarmP1, som blev t y d e t i m o t s a t t retning, J f r , rnin fremstillingi norsk Hist. Tidsslir. S S V I I I , s. 525 f g ~ J l o t d e t t e s y n polemiserer Haakon Shetelig, Det norske folks liv og liistoric I, s. 240. Hala Sievder a t Hakonar- mal m e d r e n e o r d bekrefter Håkons seier. Et slikt samtidig v i d n e s b ~ r d m å viere ubetinget argjiireride, meilier Shetelig. F o r mig s t å r saken slik: Dersom Plikoiiarn~Pl, e t av de mest centrale og velkjente kvad inneil norron skalde- diktning, virkelig h a d d e gitt den opl-sning Shetelig forutsetter, vidde d e t arrere helt uteillielig a t e n senere skald lrnnde Yaa gjort en motsatt opfaining gjeldeiide. Derfor lian liaiis inilveiiding ikke v z r e bindende.
V e n fremstilling som i d e t foregående e r gitt, s t å r p6 en reliIie punk- t e r i direkte strid: m e d synsinåter jeg f o r h a r iievdet. NBr jeg h a r t a t t sporsmålene op ti4 n y drofteise, sliyldes det i f6rste sckke den kritikli aar nietoden i mine tidligere arbeider, som e r reist av Halvdan Kolit å norsk Hist. Tidssk. SXVIBH, s. 423 fg. og av Edv, Bull, s. st. XXIX, s. 65 fg.
