Grunnseta~ingens for historisk forskning,
Svar til Per Nystkalim,E sitt d i s % i u s j n om den h i s l o r ~ s h e rnaierlaiisme skriver magister 13er Systrarn at når tolkningen av el: frem- stilling fra e n tidligere epoke ryr på val~skeligheter, Iasevcr vanlig historisk farsknlngsteknl~<& at tekststedets taiikeiaan- hold s s k r s belyst ed 5 sannmenstf%%e det saled sa meger sam- tidig materiale som mulig. Det e r Apenbart riktig. Om miit
innlegg å )>Scandi,a» Eradde v;.~a-k formet ssnm en uttommende spxeialarb~andlång, vilde det derfor v ~ r t en niilgå-eiig feil as7
mig ikiae å glh 1a:erraaere inn på d e bidrag deli noe tidligere likteratnr k a n gi til forståelse air de duiakaeae sltarykk 1 deil progrannnz~ssige formulering Karl A1an.s i 1839 gae7 3-v d e n
historiske enalerisllsme. Men nai var mitt åiiaalegg el foredrag, formet som inrilednaing til e n diskusjon og beregnet på ei-i
fremforelsestid av omtrent 50 minniler, Jeg v2r d a n ~ d t %r1
a
s k j ~ r e bort iiilae !å momentei-. Xhrår jeg \a,%gle B begrens6 ~mettop den del av Eseinstaliii-sgeon sona dreiet sig om denne side a r saken, car det fordl efter mitt slijaiili sani~inenstil- Oii-sgen m e d materialet fra tidligere verke1 ikke ehlies. 5 fjerne r~anskelighete~re. Jeg drister måg endog 611 å hevde a t slike samnnenskillrnger snarere ril bidk-a tal å :3ke dean. De 1 og for sig helt korrekte aralorslei* magister Sysbrom trelilier frem,gir nklie
fi
beviser på det.Fcl-uten del 2.; mig nevnte iaHarx~~~aåraislirig% d;-a 1837 er
det szrlåg lo fremstillinger som her liommer- i Re.rakining:
Lisis bemei-kninger o m de produlr_tive krefter i hans hoved-
verk fra 1841 og de geneaselle uttalelser om emnet hos Marx sela. i avharmdlingen om Feuerbach fra vinteren 1845-46.
Hvad nu først ang&- List, vil jeg ode ham all skyidig bonnor som nasjonalpolitisk agitator og sociolsgisk betonet oltonomlsk teoretiker, Hans verk Biar også o r e t e n betydellåg innflytelse på den sscialøltoriomls8ae tenkraing. Nen n å r - som NystrOin riktig fremhever - Llsts terminologi Iiltevel gikk i
glemmeboken, b e b r e r en Ikke, som enkelte h a r gjort, 5
%y
tå1 dypsindige overveielser oram Englands kommercåelle niaPntstilllng for å firaiie forlilaringen. Den ligger ganske enltelt i den kjens- gjerning at Llsts begrepsbestemmelser soclaIøBionomisB vur- dert ikke er lilsåreliltelig eksakte, De h a r derfor Ikke Bunnet fordrive det defn4sjonsapparat som var bliit innfort aar de britiske klassikere. »De prodkiktire lirefter)) er da også hos List et slags sekkebegrep. Hvis det e r råkfig as Mars i sin programfremstillång Emar ment å bruke ultrykliet »produktiv- kreftene)) i s a m m e betidnilag som List !jeg t a r åkke argjare o m Marx i 1899 tenakte nsåaktlg dette), er dunkeiheten derfor likevel ikke spredt. Caider enlavei. omstendighet burde Marx eksakt og utvetydig selv definert et begrep som hari gjør tål en grunnpille i sitt system. I all fall oiia det erar lilarhet han vilde, Utvilsomt hadde han kunnet uttale sig ~rrnlsfor- s%åe%ig o m begrepsbestemrsme~~en~ 1 motsetniarg tå% List arar nemlig lJar\; en betydelig begrepsanalylåkes, noe han tnl orer- flod Rar do%;~imenter.t i ~Theorieai itber deil Jlehrnerih».Hvad så angår avhandlingen o m Feuerbaeh, blev den omtalt i mitt opsett. Jeg gjorde Imidlertid gjeldeiide at d e n ikke h a r utriklet den historiske naatcriallsme, og de selvfølge- ligheter armagister Nystr6rn anfarer fra den? inriehslder åkke noe motberis. Det e r derfor Ikke 8ifarHig 5 bruke bemerk- ninger i Feuerbacha~hand1ipkge11
a%%
i fortolke deal historislse malerialisrile med. Plike minst fordi Feeaerbachavhandlingen- som magister Xystri5amn riktig sier - er >asandligt kapp-
slagsrik)), mens den Inistoriske materialisme er ensidig be- grenset.
Magister Sysirom er apologetisk forarget over at jeg bare tilla avliandllngen om Feuerbaeh ~litteraturhisåorisk in-
Gsunrimseti~ingerie for liishorisk f o r s i m i n g ~ d
teresse
. . .
med den underliga motireringen att avhandlingen ånte blev trjckt», Jeg forstår ikke hans forargelse. Et s tryktarbeid, som en forfatter gjemmer i sin skri~ebordsskuff~ har da ikke noen annen håst~såsli interesse enn den som ligger å ar- beidets betydning for forfakterens egen u t ~ l k l i n g og hans ~Eenilåggjorte skrifter, og netbop denne b e l y d n h g Barakteri- ser-es %-ed betegnelsen »IåtteralurhistorisB». Magister XysårEdn~ synes å tro at dette u t t r ~ k l i er nedsettende.
X
lalag! ifra. I a%E fall ikke i min penn. Jeg vil nekialig betro magister S y - strom at jeg es ela stor elslaer eler Iilterati4rhisforBe. 7tleao ut- trykket er utvl8sornt begrensende, Det var derfor det blev brealat.Jeg mener ssledes at ska% ~1 Sedomrne den hlstoi-lske materiaIlsme som teori, h a r vi Ikke annet vi sikkert kan holde oss Pil enn fortalen fra 1859. Magister Systrom synes imidlertid å mene at en az~alyse a r programfremsti1iii11ge~ der BBi1~e er berettiget. Han hevder nemlig at den ralatbge fremgangsmåte a.ed ~urderiazgen av en historisk metode er å uridersol;e de arbeidsresultater den bringer
ND
e i det riktig at s l u t t b e d ~ n l m e l s e ~ ~ av en metode rna vaie avhengig aa: dens resultaber. Man for å kunise anvende en metode, m 2 eszkjenne den, en må våte lirad den betyr, hrad delo inrnebzrer, Den teoretiske drsfielse er derfor Ikke til å komme forksi. Den som vil samllaen%?gile den SsåsiorisHte n~aleraaIisnlc med andre metoder, m å begynne med 5 klargjme I n a d den histo- riske nmateaialisme er,
Hovedvanslaelåghelen ved fastslå det s;\~etlsliene med et ypperlig orflkaller »inneb6råen» a r den marxistiske historie- teori volder bruken av ordet » p r o d u k t å ~ S ; ~ e f t e ~ ~ e ~ > ~ Det er derfor tolkningen av dette ord - som magister SgstrBm rik-
lig fremhever - alltid har I~antalt e~ så stor p%ass B dis- kaasjoneri o m den BalstsrisPie materiallsnle, Det taler ikke egentlig ril fordel for Marx at ett ord spiller slik solle for hans system, Men denne kiensgjesning er ilake ti1 å komme forbi.
Saken er den: Tolkes begrepet »produBitåvlsreTterse» p2 videst meillg måte, så det komnner tål å omfatte alle de evner mennesiaer s å r over, blir iH.emstlIllrigen hos >%ar1 nola skje- matisert og derfor en smule naiv, men IlaPae prilieipiel% m i k - Sig. 8423 ophsrer inaldlertid »dens historiske naateria%isnae» å
x e r e en szregen teori. Den Bommer ~aemlåg da 191 bare å sin overteoreliserte form å sliIlle såg veseilt%ig ut fra den kausallzre alle skonornlsk og socialt srienterie forskere Burde v z r e enige: om. I[ den grad derimot begrepet uprodu8itlu- ki-eltene» tolkes iians&reiil<ende, b%lr »de11 his%oris%;e materia-
~
Brsrne,) et originalt tankefoster, rna81 4 s a m m e grad o p h s r e r den - eRer miti s k j a ~ l n - 5 gi el riktig billede av den Isislo- riske sammenheng.
Hyad h a r n u Kur% Mara selv merit?
Den definisjon som best synes å passe ilan å program- formhiderinpen fra 4839 tror jeg aiil s x r e denne: »Yed pro- d u k t l ~ k r e f t e n e forsries helheten av d e approprierte natur- krefter og de nneanneslrelige evner som en befolkning p5 e% gitt Pidspainkt er istand til 6 sette inn i sin ~naterielle pro- drrksjon~. Godtas denne definisjox-a sona et dekkende eller i sail fall et tålrizrmet enttrykk for meningen med betegnelsen »produktivkreflerre», turde den historiske materialisme kunne betegnes som påstanden o m a i de d ~ p e s f e bevegende Isrefter
a
den historåske citsriltlli~g er d e a v procBn8;~jonsforhoHde11e~ pmode18isjons~l1li5rene og prodnlcsjonsånteresse~~e betingede &o- nomiske faktorer. Med et uttrykk a v en amerikansk f ~ r s l t e r kan det da såes at rnefodisia farer den historiske ma%eria%isn~e kil kravet o m en ~ e c o n o m i c ii~rerpretatåon of history».N u vilde det o z r e v a n ~ l d d å nekte at årsalaene Itil d e bemerkelsesverdige hlstoriclie Bsegivenheie~ meget ofte lian s@kes på det skonomiske område, Jeg vil gå videre og så: enhaler historisk forsker har emll tenkelig opfoa-dring tål å vie d e skonomiske faktorer i titariklången deil mest Pnngåenade ogpi~eriiasomhet. Selv har jeg 1 mine egne Isistoriske arbeider
Grniinsetniiigeiie for ilistorisk forslining. 3 sokt
B
avdekke et meget stort antall mkonorniske årsalaskom- plekser som iidligere forskere Ikke h a r \ z r t opmerkso~iimepa.
Fra disliusjoner på maier I Lurid vet jeg a % magister Sys"iron7 kjeimrser mitt verk on1 det norske fo%l;s liv og historie i det 19. Krlaundre, og jeg haper h a n vil g l niig rett i at min s~kilmg efter akonomiske forklaringsgruta~m liar vaeat ivrig. Rfen netto- fordi jeg efter e r n e og nied a n ~ e n d e l s e av de metoder også den teoretiske okoaasmlk%i stille?- tå1 aådig- het for historålaeren laar p r s r d å f d g e så mange ku88tr~elEe og poliiis2;e f~ausalliirjer tilbake til det okonomislie onaråde,vet jeg a v erfaring al deiine vei ikke rlltid farer frem, Gang på gang - og ofte n5r jeg saminsi hadde ~ e i ~ t e t det p& f o r h i n d - 1iar forklaringen fil en begivenhet ~ z s t å finne helt cten-
for det okonomiske oaalr3de. Ikke sjelden Inan- ornlryggelige eanåersskelsea endog bragt for dagen at
I
konliirrranse anelles:? al;ononasdske og ikke-wl;onoai~åske faktorer har de ikke-aksno- miske \;ert de utslaggirende.Efter c ~ r l i g og alvorlig å h a b u k t metoden under are- lange forskninger v11 jeg derfor f 5 lov til cP forraaulere mig
dom o m deia u t fra mlaa personlige erfaring i Salgeiade set- riii~geri Ideen om 5 soke c ~ r skonomisk fortclkning bar all- tid anvendes og er ofte huktbar. JHeii metoden må ikke brukes a l e i ~ e , Går e n
pi
forhånd tit fra ad dein vil B,xnne for1iIare alt. årakker en sig Iorbaiasende ofte ute lra enhver dypere forståelse I dek ilele tatt: Soria en enkelt forsliaaings- metode ved siden av alacire er den historiske m a t e r i a l å s ~ ~ ~ e alBlitbB
allbefale. Kreves der at den skal br~akes ajene, at den skal forklase alt, at den slca1 v=re selve de vises sten- da beryr deir bare en innskrenkiiing av forsknisigsmul~g-
iretene, en forsettlig Bukt fra veier som kan hl-e frem ti1 sannheten og ofte gjar det,
De angrep jeg B Lund rettet mot den hisboriske materia- lisme, gjaidt heller ikke snkingen efter akonomiske fosl;lz- iingsgrmiiaer, naen påsianden o m a l de bestlemmende fal<- tsrer i eitl5klingei;a alltid var av nkonsmisk art, alltid \ a r 5
Hvad kan irsaken være %å1 al: nilange historiske forskere har s E t t sig tiltgls nied denne ~ ~ o l a s & fattigslige anetodetanke at en enkelt fren~gangsmåte, et enkelt fosto%&ningsprånslpp overfor begivenlaefene aiitid vil være %IlstrebPie%ig?
Jeg tror der es to forklaririgsgrilriner av generell ark foruten de nrange personlige.
Ror det farste har et meget stort antall mentallteter en relit ånstinilitiv tro på at 17irkellghetens verden tross aHI såa brokete Eiompliserthet skal vise sig 5 være saslis5 enkel når vi bare kan fS ardelaket den indre mekanl%ik å begi~enhetene, Disse mentalåteter tiltreklies umiddelbart al7 den umåtelige enkelhet i de tankeføringer som har furinet sitt uttrykk i den historiske materialisme. Meia at en tankeførår~g er enliel, e r aldri noe kriteraum p i at den er riktig. Oftest beviser det bare at den - fos
2
bruke et av Vaihiimgers yn$%lngsuttryl;k- er »neglek%lv». I våre dager er forresten troen på enkel- heten som sannhe%sliriterium blitt noe svekket. Selv rmatur- v<lcJienaskapenes »årsaksHov» ser ut til 5 v z r e et mere konxp81- sera fenomen enn det 19. årh~alidres filosofer tenkte såg, Der er imidlertid noe religiast i denne enkelhetstro; den syries 5
v z r e et utslag aa. det jeg 1 Lr~aadforedraget kalte menneskenes 'ssa~ascendewtale drift; det er d e r h r gjerne nytteløst å argu- mentere mot den.
For det annet har de ileste nlenneskellge handlinger e n skonornisli side. Enlarer kausallinje som f~liges i flere be- giveaalletsledd, viser sig derfor en eller flere ganger å skjzre det lia-soinråde vi kaller det okonomiske. Fos ikke-økons- mer kan da den fristelse ofte ligge n z r å slutie kausaiana- lusen i et eller antaet av disse sl<jxriaagsp~r~alater: 1kbie-økonomer vi% nemlig %ett v z r e tålbøieilige til å opfatte det økonomiske s o m noe prlrn;ert. Pa den Lid Kasl Marx skrev siba pro- gramfortale stod fosresien de fleste socialnlionomer pa samme standprrrikt, Efter 1870 har derimot Blleriallel av ø k o n s ~ n e a e alltid søkt de psykiske fenomener baliom de ø%aonornislie. AHeloden anvenades på ytterst forsJijijeSLig måte; men den kom
Groransetniilgene fos liistorisk forsliwisig. 7 frem 1 s k o n o n ~ i k k e n tre årtier for Freud debuterte med sin draminetydnai~~g. Min påstand o m at den prol~BemslåElingg Kar% Marx arbeidet med i B859 ikke siernmer med den mo- derne, hadde derfor ikke bare referanse til Freud og Adler, men ogs& fil den rent soelalokoaaomicke gs;vliologå som e r
blill ntvlk%et I de siste 65 år.
H miat innlegg sukte jeg, sson aisagister XysirGrra riktig fremhever, å gjcire gjeldende a t de krefter som draver den hislorlsåie proeess es de meaaneskellge drifter. Han syofter Bitt o r e r den måte jeg aievner dem på, idet hail skrivers »Idessa differentlerar fb~sfattaren efter det seIiema som fram- kommit genom de adlerska og freudska slcolorisas obser- vationer på irkiifida europeisk %logre medelklass». Hrilkien opregiling gskv jeg? Jo, fdgemde: »seEvoplioldeiisesdråf~en, igmi~nsdriften, foreådredriften, herskerdrlfterm, aaaerkjennelses- driften, erlijennePsesdrifte11, uarhenagtghetsdriflen og de soci- ale drifter soni .;i Itanskje LiuncSe kalle samvxrstlriften og sanlmensliatnå~1gsdrifte~1>~~ Jeg b i e t t11 a% v1 også burde regne med de perverse drifter odeieggelsesdriften og under1;astelses- driften og vel også en d r a n ~ b e t o n e t %ransceridesmta~dfiftt Disse mennieskelige urlcrefter s p e s da magister Xystron-9 - o m en
skealde ta h a m p5 ordet - å tro snzslig gjorde sig gjeldende hos nutådelas hsierc europeiske n~lddelMlasse. Mener magister Sysh-om ~ i r k e l i g a$. aibelderbarn P Xew-York kommer til verden ulen Lrafaiitile seksualfornemmeiseff eller atkinesiske rsverbander s9iealde r E r e blottet for sadiståske iilbsieiighetec? Jeg må få minne o m en anekdote som ei- resk~~jent a Sorge. Engang under 1880-årenes ~ o l d s o m i i ~ e politiske brytninger fikk Friele. den mektige redaktsr av det Bionss?r~a%ire »Slor- genbladet)), beswk av en herre som vilde f i ham ti% å d s k u - mentere i sia-ne spalter a l en a r s-enstres k o r ~ k e e r Berde et Iasist rssedelig liv. Frlele svarte tvert nei o-; tilfaået i adeg skal si Dem en ting, Hsistzrede: efter min erfaring er kjonns- driften så noenlunde likelig fordelt naellenl de politiske partier)).
Xoen anamerm imøtegåelse a r min henvisning til driftene enn sin middelklasse~lk kommer ellers magister Kystrom ikke illed. Derimot inerier Blan å kunne påvise en motset- saing mellem min »individiicilpsyli01ogiska uppfattningu og mine »socia%fiBosofiska» bemerknainger om at idesysteniene ka11 bli avgjorende for ir2dlridenes måte å forme sin viriiellghet
r 7
på. briiamferende anforer han at den ~aaiskelighet jeg her moler i k k e elisisterer for den dåalel;_tlslie materialisme. Jeg
blir derfor insdt til å, opholde mig Bitt red dette punkt og forklare sammei~åengen mellem mila »indi~Bdua%psyko1ogI)) og min »socialfilossfi».
Mellem de hestennmende menneskelige drifter må er- lijenne%sesdrifien karakteriseres som en av de sterkeske, Av alle drifter er den vel ogs5 den specifikt-meiineske11ge9 og det er den som er sphavel ti% nzesten alt vi kaller kuitur. Hvor sterkt deri gjnr sig gjeldende, kan en lettest lionsta- tere ued f noeni tid daglig å lagtta normale barn i alderenn rilellem 3 og 5 år. Deres evige »hvorlor» er mottoet for den ~ å k n e n d e mea~raeskeånd. Cet vi kaller id&er, begreper, tanliesystemer og livsprinsipper er blitt »producert» h r å til- fredsstille erlgennelsesdrifien. Forrnå%et med dem realiseres mer og mindre. Xoen nnenr-ieslier fant sin erlijennelses- trang %ilfredsstillet ved læren om Isls og Osiris, andre s p n å r erlcjennelsesgleden ved
A
hengi sig kil den historiske msikerla- Ilsrne. Cndertiden fremlialier iai~avinazingenr a.; en ray er- kjennelse en B-aenrykkelse, en mental rus, en ekstase, som gjennemtrenger hele sjelelivet og revo%easjonerer selv det un- derbevåsste. Rousseaus sjelsrealcsjon da han j~opdagei)) sitt nye Iivssyn er lianskje de4 interessante historiske eksempel. slaen Bateait borrer alle mennesker på en evne til å henrgk- &es over ideer eller trsnl;eI~elheter som i iwåeblåkket synes å gl svar på ett eller flere av de mange plagsomme »Pivorfor>;, All rerdens agita~~joni - ikke ramirasit marsåstenes - er byg-get p5 et storre eller mindre kjennskap til disse folelses- reaksjoner og de sterke virkninger de kan %a på rnenneske- lige overveielser.
Gruniisetningerie for historisk fois!;niiig. 9 erlajewnelseaae spiller ilau. drertirnot går ai1 oisdragelse at
p5
å trene menneskene op di1 å la besintniamgene bli erkjerr- nelsesmotirerte. Takket viwe den apavelse %-i e f t e r h ~ e r t far i deaine retning, bifr ~ å r t 1,evPssChetsIå.;i
betydelig grad Hia- ralitesisert ved brytningen rnellem lystimpuls og inberesse- impuls g15 deii ene siden og Biuniislcapsimpuås p i desi a n -nera.
I
de l~jelpernådler vi kaller skrift og boktrykkerltrurksl h a r menneskene fitt aralighehei- fos middelbart å bli gjen- sic~iad for i d e p å v i r k n i n g , så tanlaer ).p~-odsrcert>) for å r h u n d r e r siden k a n virHie motiverende ådag. Den okonomiske Imists- rle kjenner a t s z r l i g isinespringende eksempelp5
slik fjern- p5\rirknåeig. Da de liontinentale itirister gjennibrn Corpus juris i stadig siorre utstrekning blev kjent m e d den åndividiiaYistlsk utformede romerrett, blev jordbtinden~ forberedt for det libe- ralistislae og kapitalistiske gjennembrudd i deres land. Jeg k a n ikke innse a t det eim i uoverensslemn~e%se med grrannsel- ningene for eksaiat ~~idencitrapelig kxskrivelse i dette tålfelle å bale om »innf'Eytelsea~ fra de romerrettslige ideer»: magister Xystronal1115
her erindre a& dette utsagn kl;(., liisikter 5 for- telle noe om oprinnelsen t a l slisse ideer, Det mB Iianslijevære mig tillatt som Iaonblusjon av disse pii~isnikagei. å trekke forbindelseslaaajm mellem mi11 »iiidirid~ralpsyko1ogii) og miii i)sociaifilosofi» E f~lgennde setning: Leseres og kålhra-
reres reprodusj'goa~ ae- ideer og talakehelheter a n d r e I-nar 1~l3i-o- d u c e r t ~ ) , virlter alltid molåverende
p5
dem ved sideil av det s~middelbart in n l u n n e kjennsltzp d e h a r tål sin egen omvei- derm og sine egne interesser,X a r clet nu ~jelcler den erlrJen~~elsess~~essige de% av den naeas~aesiielige rnshirerårag, konaaner en anne11 dr4it til å spille saled: aner!<jennedsesdråfBer~~ Vi onskez- a t %-åre å n n ~ i n r n i n g e r
a r erkjennelse og åre erlajer-ineHsesbestennie handlinger skal vekke andres bifall. Smibarria a.il opriK ros au foreldrene, skolebarna av Bærere og lcan~anei.ater, stuclenater av professo- r e r og elisameaascensore-, parlaaraentarislae politikere ay vel- gere, forfattere CPV kritikere; inagbs!er Sa'ystrc~m og jeg forer denne diskusjon ikke bare fordi vi gjerne vil klarne yaru
o m store prinsipper, men også fordi 1 7 1 kjemper o m a-nes-
kjenilelse for våse meninger fra »Scandlas» lesere. Hvis nit av ekt eller aiinet årsakskompieks en bestemt tankeretning e r hlått herskende 1 toneangivende kretser, kommer via anerlije~inelsesdriftera moten tal å virke Inil p5 tilegnelsen av Ideer og Biarsopfatninger BIOS flertaklet av uselrstendige natu- rer. Maktskifler i polåtikkeni kan derfor fare til mote- skifter å åndslivet, Det var dette jeg henspilte på med niin bemerkning onal at den historiske materåaIisme hadde v ~ r & neil moderne nisteretning helt frem ti% Hitlertideri)). H den anledning korniner magister Nys%rom med et lilailiast som m i sies ci inneholde en Insinuasjon, idet han sltriver ar Jeg ared min %lentydning ti1 »Hitlerregimens tilkomst» h a r stillet måg selv inn i den pollilskie sammenlneng, Insinuasjonen sliy%des ramangel på k r o l ~ o l o g l ~ l i Iijeniiskap til min optreden. XLltt fsrste opgjwr med den historiske materåallsrne sona teori bleav iiemlig offentliggjort (i tidsskriftet )>Tor Verden»)
i 1923, - på et tidsp~anlit da jeg ikke ante h ~ a d nazisme ar
for noe. Og mine bestemiilende inalrykk av deam Iilstorislie rnaterialåsrne som imetode i~rrnvaildt jeg under mit arbeid å årene 1924-1929, i et tldsruiii da jeg (det m å jeg Bil miai skam belijenrie) regnet nazlsnnen som e n quanbit6 negli- geable
Sleligbeniierkni~ige~p o m sammenhengen niellem mitt Inn- legg og naaisn-een er forresteim ikke det eneste puralit hvor magister Systr6m griper feil 1 sine bestrebelser for å forlilare d e n personlige babgruiin for mitt angrep på denm historiske materialisme. H slutte11 av sl11 artikkel prsver Ilan å se pa mitt foredrag som utslag av en gr~appeåtamp. Hail sliriver
- som det synes Ililte bare forli%arende, men også iandskyl- dende: »Professor IiePlliau $r genom sin ~ e r k s a m h e t som natioraaIe8conom starkt engagerad i dagens Idesloglska kamp». IssIert betraktet inneholder nsli denne setiling et rikflg utsagn. Jdea uheldigvis for lar, XystrUnz er jeg engagerf på
Grunlisetiiingene for liistoaisli forsk~iiiig. 1
I
eta anpieii front enn han gAr ~ a å fra. I 6923 h a r jeg nemlig å en omfaamgsrik a\rharidRLng - »Die ITertungskehre>) -- g5iB
drabelig tilfelts mok den gjengse ~-aasjon,alsksamomåskte ideolog%, Så grundig gilila jeg tilverks at ]eg opsfilte ikke mindre enn 547 nye definisjoner, idet jeg pravde å rense fra d e gesre- reile begrepsbestemmeåser alt det Jeg menite var uekte lilset- ninger hentet fe-a betrakhniinrgeam car tilfeldige, Bc~rblg?ie~~de s e n - lundstllskander. Besårebelsene matte anerkjennelse fra marxis-
tisk hold, meras flere ortodolcsa borgerlige s o c l a b k o n o m e r uttalte sin vrede fords~lnmePsesdoiin og den dag ddag går ut fra a i det en. inaragal p5 tenkeevne s o m har laindret måg i B
begripe finheten i ale sinnrike orBodol.;se begrepsutfor~x~Pnge~-. F; liampen om den akonomiske videnskag~s ideolog h a r e r jeg således ikke til fo~svareriie, men til aaigråperne,
Xår jeg h a r tillatt mig såvidt ntforlig 5 dvele r e d dasse rent personlige forhold, c i slet fordi naagister Nystroms fell- bedamrneise au min egen stili?nmg n a t e n gir ei_ sd<oleeBsempeK p h n . keds%satnia~g s o m ligger ozer for tilhengere av den hi- stoiasice m:ateriallsrneo uten nzern3ei.e undersakelse å g& ut fra at et spiredende enkeltindivid m5 opfattes sann uttrykk for SIEI: okonornhske, soeiale eller faglige gruppes syn.
Lnader mine egne forskningeo- h a i jeg også gjort den erfaring a t når det gjelder å slå fast e n k e l t m a ~ l n s i n n s a t s e ~ e ~ vi% denn historiske materiallsrnes meloder nok k u n n e hjelpe til ved forståelsen a v bakgr~snaa og 1.x1Ej0, men aldri ode nole avgjorende l~idrcag til å fosl.;lare det a-esentllge i liauaaipra- blemet. B e r m å asadre, rent Individualps~ko!ogiske anetoder Isringes i anvendelse.
De vanskeligheler den historiske materialisme maten. når det gjelder brralie~z av metoden overfor d e eankeli e indisider, kan bli sl~jeh~aesvangre B d e konlirete tilfeller da del dreier sig o m Issriingen av de[ ki~nkige problem: sanlspillet mellem farer. og masse, Ofte e r natxailigvis Bederne - for å bruke J o h a n
f ~ r e r e for de store nndvencBigi2meter innen samfkanået». Men det hender al lederne ikke forstår de store nsdveiidigheter, Kai~salprobIemet a.il d a nytle sig.
La måg illustrere saken ved et eksempel fra de siste ga-s norske politikk. % 99% og 1926 krevde »den store n ~ d - vendighetn i det norske samfund en nedskrivning au kro- neris gullverdi. Den kom ikke, fordi regjeringspartiet under forerskap av statsminister 7\lowinicliel gikk inn for en de- flasjonspolitikk soin bragte prisene ned til cieB halve og totalt adela wlionomien i et meget stort antail laorske kom- muner fortaten at den reducerte era starre del av bondestan- den] 116 e& ha8vproletaråatisert tilvzr. N ~ s t e i l alle regjerings- partiets velgere var interessert 1 isedski-årnång, i\lo\vinckel var det selv - å sin egenskap av stor sklbsreder. Men harm forstod slike sammenhengen. Han Bot sig forfare av nasjo- naie slagord. Når det gikli som det gikk skgildies det våst- nok de Byriske strenger P statsmåiiåsherens gemytt^ Bare en åssdivBduaipsykologIsla undersakeIse ril her kunase gi et virke- lig bidrag til lossaing av l<aasalprsblemet. Naturligvis m r enkelte passås~e Bcapitallster interessert i paripolltikken eller Brodde i a%% fall at de var det, >len i;Ho~vlnc!iek stod ikke i noe a%engåghetsforiiold til disse kapitalister. h fastslå de- res interesser går derfor ikke noen Bssninog.
IAigiaende probiemes- og~skii- stadig, og de t a r få stsrre betydning i frenitiden enn de hadde 4 det 19. århtandre, F o r den diktator $Om sitter isolert 135 snlt slott, bevoktet av bajo- netter og maskismgevxrer, omringel av detelilåver og med eens~irerte aviser på sitt skrivebord, lyttende til sine egne betalte agitatorer i radio, mens hyaHkratiske laastiåtaasjoner bombarderer ham med statistiske opgaver han ikke har noen forutsetning for å behandle med kildekrådiske metoders -
h a n vil temmelig lett bli en hall for sine egne imptiiser og
for tilfeldige pårirkninger fra de få som rnenneslielig står hani r i m . Han. vil. i alB fal1 ikke ha iett for å optre som »for- retningsfarer for de store csdvendigheter innen sainfundet)),
Grnnrisetningene for historisir Eossliniiig. 13
?i%agister Xysirtsnn isenelote;- ikke »att en F a \ e h eikan
Raan råda rnellan de arbe%sforsn;ea-, rnanniskorina ho, de so- elala forhand, snrns-aaa man:alsl;or bilda, samt d e !?so~alfore- stallriingar ochm aiidra ta~:l;ebyggnader, s a x n ~ a nla~snlskor -lro barare aa7p>. liled denne åsanrommelse e r Err. X) sir0111 sikkert
i overei~sstemmelse med denå eirage Kar% h l a r r SOS^ skrev av-
l~andlingeli oni Feuerhael-a. )Hen h a n r i k e i a v - og det netiop
J hor-edsaken - h a den Karl Mari, som i
d359
skapte d r nliistoriske materialisme. For I fortalen fra 1339 heter det
ned aptilesens Byseizde lilarhet: »Det e r iiolce n-ienk&eSBeneS besisstbiet som besleipmer deres %11~,',121^, men deres samfunbc-
anessige tålvorr s o m bestemmer deres bevmssthet». Del er iaektop beaaekteksen av rekselspillet som zrcjor kjernen i de;: historisloe rnaterialisn~e; det e i anerlqenu7eTsen ay dea son
skriler oss sya-itetikere u t 81-2 axaterialastene.
jeg tillater mig d e r h r 5 ta magister %ig'sf.ion~s i ~ n - rsmnaelse som tegn
25
at h a n - bross alt - e rp5
vei frad e n hastoriske materlaaåsnee ill den hlsior%slte syntese Jeg skai onske ham 13jerteiig vclkonsmer.
