SCANDIA : Tidskrift for historisk forskning

(1)

A r v e k o n g e d h m e t

i

Norge,

Korge ar 9 mlddeIalderen arvenke i motselaiing til

Sverige og Danmarli, hvor kronen blev besatt g-jei~aiern ralg. Forskjeljen har I norsk k-iistoriesHiri\ wlnb a ~ r t opfartet suil: uttrykk for en prinsipnell ulikhet mellenn statsforfainasnger~ i

Norge og nabolaradene: I Sverige og Danmark r5dde ade%en,

mens kongemalrten \ a r eneveldig a Sei-ge

Ezren-n om Yorges eiei~domme%ige s ~ r s t i l l i n g fi%;Bc sln vide~~skapelige atformsaing a\ P. A, Munch Det argjorer-bde skifte foregikk ifolge SBuncBa i ~ n d e r Sverre S~gurdsson, Han brot med deri ordning som var brage i stand a-ed Seaidlilanals- sonnen llagnars ErIiaagssons kroning. @enanem den troilfoige- 1 0 ~ som d a b k v vedtatt, erl;i;ertes l;osigedorinmek visstnok fos arvelig. men arveretten hyar »betinget af @PI :Llagalarforsam-

Iångs Sl<jon», ))Del stod denne Forsamling frå% for at kas- sere den ene retn~æsslge Tronsarving efter den anden, ja endog med Ti%sådesæftelse af dem alle at v d g e en Konge af GIB anden

Familie». Avtalen, som »gjorde Subcessioneri afhzrmgig ai"

hrisiokratiet~~, betydde at presteskapet og stormeniiene var

enige o m »at. b e k s t e deres fzlles Ilagt paa HBsngemagtens Be%aoslning». Gjennem denne overenskomst hler Easi~gedoria-

met »e% Redslaab i de gejstlige og verdslig@ Hovdingers Haand)). a)Ou7er alt dette slog nu Syerres Sejr aldeles ela Streg. Som Son af Kong Sigurd Jlannd behorede han nenzllg ikke at u å - lede sin Ket til Tronen fra nogen %<ronilag, eller a% slraffe

sig nogen B~instlg Legitimitet; han optraadte som mandEig

Eildng i lige nedstigende Linje af det gamle båongehinus; det

var sin Odels- og Arve-Wet, han gjorde gjeldende, for hyilken

(2)

»Yed at ndkede sinn Rei til H~osmgedomraiet fra sin Byrd, 01s- Ir;evede (Sverre) det ALaa~rtnglghedsforh09~1~ hvori de8te s v e i d Jfagnus Erllagssons Indr6mmelser reur kommet ti8 det gejstlige og ~ e r d s l l g e Xristokra$E». ,Pr.~eko~rgedommet hadde såle-

des efter RItrnchs opfatning brodcl mol kirke som adel

hsngearreae betydde enevelde, 99g enea.oldsmal<ter~ skapte forutse'rnlngern for. Korges nedgang. Forfallet skyldtes? b e ~ d e t

P.

A

S f ~ n c h , szrlig »den C)q~lrqje%se, Upfestelse og Vd.iidcPse af Koiagemagben paa dea gamle Folltemyrldigheds og S;r.a%l- f6lePses Bekostning, sona alle 94aeformmer, Forbedringer og bvrige Foranstaltninger lage srdesa BaaPcoii deil cddres, ja sideil Syerres "'id plaair~~xbsig kilslgtedea l ,

i

syne&

p5

koragedGmsx~eb sk\ili%ing inntok EI-nsb S a ~ s

et standpunkt qon-81 1å meget op til h%e~ncBas, Te41 Ilagntas ErEingssons kroning r a r det gitt kirken og %delen vek Slags \'algret iigeorerfor '~8arorasarx~ir1ger1ie)~, »HeraF kunde Aristo- kratiet benytte sig ti% a t foreski-ive dell nye Konge sine Vil- kaar, t i l a t organisere sin 3lyrgåighed og laxvde sig en varig

P%aåc soan en med Ga%ngec~omme't sideo~danet se%s.ctændig

Reprzsenkation for sea ten^^, ))Det noav Jior~gedomnqe var.

kAendern~andscc.8terxaes eget F'erP;, eadgaaet [ra deres egen JIidtc, 05 de n j e Serkcessionsregler caahirede Udsigt tål at fastholde det eller eirclog drage det ste,iSHg dybere Ind å det LAfi~eng"- heåsforhsld, hvori det allerede ved sin Oprindelse suai- stillei

~ l l de geistlige og rer.ds%ige Stormzc!ndJ>. Ilen Sverres selei ))slog ela Streg over den i 1161 istasmdbragte nye Ordning ai Throk-xfcilgen)). Lfnderkjennelsen av den nye dov var ~ ~ F o r u d - sztaiiagen for, at han sely skulde k u n n e gjtelde som rretinzs- sig Kongeg. Han >)s.Bil%ede sig paa den ubetingede krverets Cruncb?). >,Syerres Prianclper o m Xisngedo~l~me%s ubetingede XrvelighecB og Ret Bil at styre Stat og Kirke)~ trengte I dral glead ågjei-paaleras, at alle

B

den RoEgencBe tid »IiyPder dern elPer giver sig Mine af a t hylde dem» >,Hans ,Et og h a n s Grund- sretnirager seåi.ede, og del saa fcaldstzndlg, at A k e blot Landee

fik Fred, rnesa at ai Rivning, a l Bey,?r.geBse syntes at ophnre, Det nc~rql,e I'olLs Histoile i! s 431 f g ; 111 s 186, I S 8 ug 2 1 1 ; IS' 3

(3)

og at Hvilen gi%+ over til SOvn» l, Som J l s ~ n c % ~ menfe ogsa Sars at den sterke I~n~agemakt som blev grunnlagt av Sererre

Sigurdsson, dannet Eorutseånångea for Norges nedgang.

Det syn som forenet de to betydeligste norske histori- kere i det $9. årksundre, blev med stibrre og mindre modi- fikasjoner optatt av enn Iang rekke fors%cere, Således uttalte

T, H, Asehehorig om Magnus ErPingssons tronfolgeloar: »Sa,-

fremt disse Fal-slårifter havde faaet Lovs Gyldlghed, vilde Korge 1Igesom Sverige og Danrnarln i FVii.keIigB~eden v z i e blevet et VaJgrBge, og Valget vaeret. lagt ho~~edsageligt 1 Geist-

Ilghedens Haand)), Men folket spretlioldt clen ubetingede

,JsveligBaeds Prilacip)), og stottet derfor Sverre, som ryddet den nye »Piongevalgslov» av veien 2. Efter Ebbe Hertzbergs opfatsalng betegnet loven fra 1160-åa.em~e en )>laapitulation af kongeod~mmet til fordel for hierarkieta), Magnus ErPångssow »stOttede sin kongevrerdighed paa eko ganske n y arvefolge- orden», som styrket kårliela p& bekostning både aa konge-

d6mme% og adelen, pastod Hertzbeng, Sådena Sverre ikke

l a n d e anerkjenne den overenskomst »lavoi.paa Bcsng Nagneas

gruardede så! kongen av ra^>, fikk han geistligbeteas til bitreste xa~otstander 3 s Gjennem »det kirkelige Va%gkonged6mme» var

Norge if0Pp.e Gustav Storm »s%zerkt paa Fyeje li1 at Baornra~e iailder Kirkefyrsternes Magf, men herfra reddedes det ved den monarhiske Reaktioa~ uaaåer Birkebeinerne)) " . Absalon

Taranger mente at »desa prås, h ~ o r f o r Eding Slnakke kj8Jobte sin sBns kroning af erkebiskop 01stein», r a r en avtale som gsjarde 2~hru'orge tå% et valgrige med geistlige Icur$rster», )>Den energiske motstand, som erkebiskop Erik og efter hans op- fordring palyestolen ydef Sverre, hadde sin egeratlige retsgrund i IronfGlgeIsven a r 1164 og de vålliaar den opstiller for et legltiant kongevalg». Mot den nye lov relsbes » i i o ~ a g e d ~ m m e t s

kamp for 'arverike', som vi kan si begg~ndie med Sverre,

. - - -. p -

l Samlede \'zcrkei 1 s , 315, 372 fg.% 356, 388 og 392 Fg.

"Statsforfatnli~geri i Sorge og I)siiirnnrS< s. 20 fg.

Det i~orsire aiistolcratis Ilistoråe s. 137 og 1 1 7 .

.Islilileil om Sorge i Salinonseris I<oiirersaiionsleksi1i011 SEI1 (!<j. harli 1903) s. 624 Eg.

(4)

mea som laavpllåg Haa%iors Haekonssoaa iorie med ~ n a a l b e - sissk energi,>

'.

Alexander Bugge inevdef ogsh at ved den

nye lov on1 troa~fokgenu ))fik biskoperne faktisk ret if4 at af-

gjbre, hvem som skalde v z r e konge», »Norge !-ar, som det er hlevei sagt, gjort on1 til et valgrige med 3 geistlige liurr-

fyrstern, Ved sitt kras. p5 artyeret% reiste Sverre »det verds-

14ge konged8mmes merke

.

,

.

tPB kamp mod erkebiskop

Gystein og Erling Skakkes preste- og stoiamandsu~Bde~?",

Oscar Albert Jolieasen folge- også helt ul den Plsadisjonelhe epfasatnlng : N Det eåeandomnaelige ved den norske statsforfat- ning i forf~llståden og szrlåg P det tidssum som går nmmmest borut for den, er dens strenge monarkiske karakter, Siden kong Suerres seier over Jfagnaans ErBångssoan og lenaeimanns- aristolirailei og hans hårdnajakede og .i det hele seåea-råke kamp mot kirken ntviklet del norske konged6nanie sig stekse mere å retning av et ~BrBeIig enevelde, Arisiokratiets krav

p2

retten tBB

6

velge liongen blev slått ned og den strengeste arvelighel glennemf6rt I los og praksis» 3e

Fredrik Paasche siiHlersslg, derimot delvis i oppocisjou kil iordengerne. Det foreligger, sier lian, »intet bevis for, at eakebislcop Eyseeln t i l s t r ~ l i t e en svak kongea~agt. Bar h a n gjort det, er h a n Ikke naad langt i ulrl<eligheteapo, »Ene- k~a~ged6ansen1et blev fastslaat, vistnolt under former, som gav kirken betinget tååsyn med bronfGIgen, men som ingen magt-

forokelse Indebar for stosmandsklctssen~.

T95

dette punkt

slutter Paasche sig abs5 n ~ r m e s t tial Aschehoug, Bea.fzberg,

Storm og Tasanger, ))Det vilde ogsaa, vzret underlig, am

asistoka-atiet skaalde hestet fordel a l i en sitraalion, som Grste r z k k e var gylden for kirken)). Paasche hevder endog at »saristokralirt kunde ikke ha nogen magtvinding av, ai der for fremtiden bare skulde vEre en konge I Bandet)/. Huior

del gjelder aiurderingen av det nye som Sverres kongedbcarne baagte, bygger Paasche på M~$irncB~ og Sars, om han enn gjos

- - -

'

C d s ~ g t o:er den i~orsi,e rehs historse 11, 1 s. Til Yorveqa sacia TI

s 34 n u t e og 7. 38.

- Uorges 'its-ro~ie H B , 2 s 98 Pg. 0% X28 ' Screg.;te1Jzts a n d ~ l g a n q s 1 3 .

(5)

cralselle inanskrenkaiinger i deres Beankegang. Skiftet kom ålake roldsomh og plulse%lg, men foregikk gradvas B lopet av det 13. årl-rearadre. vSverres efierfolgere benyttet det gode grund- Jag, han hadde gli dem, t11 at gjore stasen for sterk i K o r g e ~ >>Deil magtfusl%dkommeszhe8, Syerse-zetken hadde samlet paa

I;o~apen>>, forte tå1 at nordmennene »ved a a s 1300 var Bcornmet rirader en styreform

. .

.

som mindst av alt passet folkets, naatrir: under diktattlret~, I dette forhold ser Fredrik Paasche forklaringen pa Xorges skjebne 4 sen ni id del aldere^ $'Ps.kelig

>)farlig for den norske stal kalev kongens di9ctatrnn.a~ efterat n;ongedomrnet var flytaet ut alF landet l.

For Halvdan I b h t er Magnus Erllamgssons kongedomme

»el uttrykk for aristolaratiels maktstilling. Det e r s t ~ r m a n ~ ~ s - blassens samling til en virkelig rilisstanmd som n u er full- byrdet, og Bongedommets organnsasjon er en raatcirlig kon- sekvens derav». laen i denne organisei-ing ai- landet gjennem forbundet mellem adel, kirke og konge )>ligger froet f å 4 en

ny utvikling: rll;skongedGmmet må egne, uavhengige inie-

nesser, som ti% slutt rna komme i strid med aaiatokratiet)),

,)Just 1 det oåebllkk de& aristokrabiske kongedomme el- ende-

fig og fast organisert, jaask d a bryter striden melkem kongedomrne og arisbokrati ut i lys lue», »Det nye Bongedomnmec som Sverre grhannet, stottet sig ti& »et laongelig embedsverk sg en tjenesteadel, som eiterhvert fortrenger de gamle slek- ter)). »Det betyr å ~Prkeliglaeten en stor politisk omda~sne%se>) 2, For s i vidt felger Bioh% i hovedsaicela det hevdvunine syn. OgsU han ser noe nyttg e% inngripende brudd 1 trfvåkiingen med Sverre j*

Men i opfatwåwgelm av kongedommets stilling 1 den h l -

gende tid, vendes HaHs7dagm I h h k sig mot forgjengerne. Her

h a r han gitt et nytt helhetssyn. På dette område soin så mange andre innen norsk BzLstoråefors6anång har Kohts taa.rder- sslrelsei ~'zerf nyskapende,

»Kongen måtte b r y t e det garnle :eF.tte-aråsto%;ra%9e: meni

Kong S \ e r r e s. 137 fg., 140, 215, 220 og 280

V~sinliogg og ursjin s. 122.

(6)

* ~

-In;eso uandsynt for 142951 var del å sette eat axarna, eåt k o n g e - l e g arIstol<rati i stade-n. Og det varde ikkje lenge e r r dette aristokratle skava kongen

til

sides

og

tok makta i rike».

>oUm Sverre s j 8 1 ~

. . .

Blande vere den mektige b~ovdi~~geia

for råke eg h z r e n , so ~ t - i r t desa personlege kol~gsmakåsa barrhe rundes dei nzriaske ettermenerene haaas)). »Det byggverke &;v

IcangeBeg einvelde son1 sa mange histordeskrivarar har set i Noreg på den tida, er berre ei s ~ n k v e r v i n g ~ , )>Det sonm har vore

kalle

eit kongeleg einvelde, grna~nla i rognda Berissty- ringa her i lande)). Og da stormennene r a r blitt sterke nok?

gikk de 16s på selve arvekongedan~met. Xår adelen i 1343

:enlpei på reglene for Bhongearven, betydde det at oePn 11%'

rett dermed tok til å a.inne fram i Xoreg, - el11 rett som hadde saananheng med feodal Bankegairg)~.

Denne aa'Bvlltling innen det norske samfund 1.1roder- gangen for det uasjonale sjOlvstersde, for di det nye aristo- Bratie Eiraie eiar kIiassepoBitikE; som åkkje vyrde nasjonale grenser)). >>Koreg miste det politiske og åandekge sj6K~siZende sitt, iklaje for di adelen var%, av6-j-dd, men for dl adeken fekl< ~ty~i~agsrnadiia i lande». Deas norske adel »miste meia

og

mein. sansen for del nasjonalle år it er esse ne)^, ij1 ånd eg hngBag var han avl-asrska». lenge fis slutten av 1300-tallet, >>Det

v a r just den nasjonale v i l j e n det slioa-ta p$)) l.

Edy. Bu14 e r desa eneste norske historiker som $1 bredt

grtansr~lag har dr6ftet sj~&srn"iene omkring btfagnars og Sverre enersat Halvdan SioSat la frenn sine studier, Bull e r sterPnå påvirket atr problen~sti'Plingm hos Koht, men star likevel helt se%vslendig, og har 6 den siste boken han fikk ferdig $tir såra

J(id gitt en fiemstilliazg av samf~~ndsutsiklingen, som for alltid vil siinre hans navn1 B rmorsk n~lddelalderforsknitag~

0;rgi~ tronfGlgek08ren s o n bles. vedtatt under 3b1gnus 77

lirPHngsson, uttalte Edr, Bul%: »BestemineBse~aec psiitiskc Innhold e r

B

gi det jordeående aristokratå, både geistlig og ~rerdsTPg, en sterkt 6ket forfatazingsnaessig malatsiilling??,

">Gaeiilalt og nytt syn p3 norsk historie)) i Syn og Ssgn 1929 s. 1-15,

sicriig s. 10--I J. )>Det r t y e i iiorderiendsk historie Iiringoiu Qr 1300)) i S c a ~ i - tiia IT7 s. 171-183, srerlig s. 181 fg. ;\'oisk Mist. l i d s s l i r . SSS s. 2005.

(7)

»De% riktigste i denne regelen er a t tingene, boasdene, er helt avsatt, ingen Innflytelse har p5 hvem som skal .a7zere konage)). »Det 11.-13. årla, var

. .

.

en stsedlg utvhk8Bng bort fra bondeselvele og over til godseier- og Eeileriadingsfo"sr.hQ9d tål jorden. Og det nye oltonomiske grun~ilaget soslz dermed

blev lagt f landet, måtte netteap bli grunnlag for n y

statsmakt: de som eide jorden, måtte også bli herrer i slatenst.

BUBI tok bestemt avsfanad fra dem som gjorde gjeldende at

Norge n u var blitt et ~aBgrP%ie med fem geistlige kurfyrsier. ~ X r ~ e r e t t e n er meget fase h r a n k r e t ) ~ i den nye lov, »det

skal -meget alvorlige tinag til, f6r den seaveberettigede kan fjernes». Likevel mente han 21 arverettslaeren forst »stilles op for a h o r av kong Sverre og vinaier frem tål fra11 seler med B5kon Båkowsson>>. Også efter Bulls opfatning skapfe

Srerres Ironged6mme et annet forhold mellem Bonge og

hovdinger enn tidligere l, sele orn laan ikke la s;~rEEg stor vekt på dernxie niotsetning. Og han var helt uenig i H~resa o m at Sverre >)har uttivet sin elsakt og gjennemkrt sin

politikk gjennem en noenlunde absolutt kongemakt»,

»I

virkelåghetein er det snarere riktig å se Sverre som den der energisk fortsetter og tatformer den tidligere politiske og

ssciaIe ut%~iklingen, enn som noen radåbal fornyer ))2e

Det syn på arerekongedommei i Xorge soian går tilbake

t41 P, X, ,Pll[unch og Ernst Sms, kan ikke FBenger opretiholdes. Det liar Halvdan IiohE: og Edv. Brsll godtgjort med ugjen- dråvelige grunner, De hær våst a t kongearvers ikke betydde e n e ~ e l d e . Men lsvad innebar den såi? Problera~et reiser sig for oss: Hvorfor elar Norge et serrerike'? Hvad var forutsetningen for de norske arvereg%er, og hvem bar dem frem?

A gi svar på dette spdhrsmiil er opgaren for n-rwrv,aurende av- handling.

Jfr. Scaiiciia Id; s . 166.

(8)

Sommereai Ilhi3 blev Alagnus E r l i n g s s o ~ ~ kronet sain

Xorges konge urlider et riksmote i Bergen l. Miitet vedtok

en ordning a' trsnf6lgen1 som er bevar!

H

GialaIingslo-x~en kal"

2 '".

Innholdet er f6Hgende:

»(l,) Det e r n u d e r n e s t rit d e n sIini v l r r c konge f Solrge, aoru

et- [eldste] "elitefodte (skilgetenn) sonla a v :\'orgas liosage, oni

Ikke ontlskap og lirett b e s e t t e r h a m (neniit peim r a g n e iHIzca

xv3a u ~ i z c a ) .

( 2 . ) haen h v i s sillie ting tlriver deie eldste i r a riket, d a s k a l den

s a m f e d r e b r o r e n Iianas .\.%re Iionge, sarii tyirlces best slrikliet

(kj-cliia- bezl .\.;ei-:i f a l l e n n til) for erlcebisperi og lydbiskopene,

og dc to19 visestc ii-ienn solli d e olzweuner nied sig fra Iiverk

bispedoniine, Og tle iil:.=rile m e n n g a r til d e n n e i;~'gj'tkselse (til jjess un-ad:t.mes) mesi d e o s v o r n e e(% a t tie slial ta dera sornr d e

$01- gud s y n e s e r b e s l slaiitket. Og tienne ed s k a l biskopene,

slijlint de ikke sverger, like f ~ i i l t i n n e s t å f o r o r e r f o r gricl, s o m d e

sonn syerger. Siden gud gir tieili so;n til 3 se det retteste, s k a l

(le legge sarrnliets s k i til d e n n e s a k Eike meget som d e u$xrt[ie

soin sverger.

(3,) >len o m Sorges Borrge Ikke h a r elileF6dt s6aii1 efter sig,

d a skal d e n v r r r e lronge soiim e r n e s t i arv, Irris han e r sltiliket eflcr d e r e s oilid6inriic soin ],lir opimeynt.

(-1-.)Men d e r s o m Ilan ililce s y n e s skikket, iEa slra6 d e n vrsse,

soiii d e o p n e v n t e s y n e s I i l i ~ e r best til å a.ålie over båtle guds r e t i og I a n d s l o r e n e (barde g u a r ~ r e t t a r a6 p t a oe lanilz laga).

Men hvis d e e r uenige, tåa skal da Ira nvgj~relsenr, som blir

flest, o; som erkeisispen og d e antlrc his1;oper felger? og sorrn

s a n n e r tiei raaed sin ed.

(3,) Alen efter Iiongens frafall d a e r alle h i s p e r og a b b e d e r og liirtlstjorner riiecl lieie h i r d e n s e l v b u d n e til K s6ke n o r d til den

drellige kolmg Olaa., f o r å oiiirHde sig ined erkehisloopen, og h v e r

- - - - --

(lili Iiåldegruirimlag og jrstall se Ebbe Meitzherg i ror sic Hist. Tids-

s k i . 4. 1%. 111 s. 30-42 og 111-118, og Halvdail i i o l ~ t s. st. S X X s. 98 fg.

Jfr. l i k e r e i Al,salon 'raranger i Festslarift bil Finlinr .T6nsso1l s. 881.--198.

Norges gamle 1,ove I s. 3-1, Forsl:råftene k o m også liin i Frosta-

tiiigsioveii, mcir e r h e r b a r e i>evail i eli orer.setIe?se fra cii. 6600; jfr Xg[, 11. S. 3 % fg.

VOrtEet fins ildie i noen av de to Ei&iidsBirifter a i G 2, mei1 %.'-over. seåtelse~z, Av d e t f6igeiide fremgår a t t:ileal Iler gjelder eldste soiiii. >drliern

(9)

biskop skal optaevide tolv a v de -risesle izaeisn ~ i i e d sig. Og alle sltal vime p5 ferden iizilen den t'iirsl-c aaakned efterat de s p a r t e kongens frafxll. Og der slial kroneil li9 den kongen solla d a e r

tliåd, ofres for ilaris sjel, og henge der evig til = r e for gud og den hellige Zaorig Olav, efter det som kong Magnus, dem forste kronede konge i Norge, l o ~ e t .

((i.) >ben livis noen på annera ~ 1 s l a r sig ta til !%ionge], d a Ilar Pian f o s l ~ r u t l gods og fred, og [likeså] 41~er d e n som f ~ l g e r h a m

i det, og [liain] slra% v z r e i guds bann og alle l-iel%ige menns,

pavens og erkebispens og alle lydhisliopers.

(i.) Xen om de rilenn som bispene oprresiner m e d sit), forsonrzner d e n n e ferd, d a e r de i forhual (d. e. det illindre bann) og gir 1 0 ainarli til B;oisgeil, og skal ikke legges på Iiirliegåsd, oaii de Icmier livet Pniens.

(8.) Nen denne ferd s l a l hver filre på sin egen liostnad, inen %iongen

betaler for alle dein soilii ikke for hadde l i r ~ n g o d ~ (d. e. I learIt. (9.) Men livis erkebiskopen ibke er innenlands eller dija], d a siial

alle menn [lilieuel] koiiliiie til rådslagning, som n u e r sagtfi Xvgj6rende for tolkningen av denne statsakt er det 5

ha klarhet orer de retlsregler son1 på forliånd van. råcbende.

Efter hvlilaet prinsipp blev t r o n f ~ l g e n 1 Norge regulert f6r 11633 Gjeldende k r e har inamtil nylåg v z r t

set

det norske bongedtimrne 5 eldre middalalder var arvelig innen )>Hår- fagre»-aetten. Absalon Taranger har imidlertid godtgjort at så ikke var tilfelle. I Sorge som i andre land bleer tronen besatt ved valg, sela. o m det i regelen men deit ikke all-

tid - bare \-ar marinlige medlemmer av koimgeslekten som

kunde velges

',

De gamle sedvaneregler for Beangevalget 16rBe til an- arlniske tilstander. Bondefo1Båets rett tli & ~ e l g e konge på

alltingene, truet stalsmakten med capktisi~å~ig, d stedet for e% samlende rdkskonged6mnae ir&dte flskkefdarese med konge-

navn. Forholdene bles. skildret !

et

engelsk skrift fra 1190- grene. Vi horer :a$ »det er skilik i Sorges rike like til denne dag, a$ enhver sonm vites å s,-ere stinn av en norsk konge, om Paan er ~aekte eller f6dt a r en"ar~å8saråe1s~e, hevder Ilke

- -

F-tekste11 liar her: »Eiid paa denne r e p e maa Innei fare paa såii egen

beyekostilirig, son1 islie f6r Piaffde koiiiigeils gcdsn.

"orsk Hist. i-ielssltr. S S S s. 110-166 og 273-311. 'Til Taraiigers syri har ZIalvdaii Icc~ht sliittet sig, s. s t . s. 207 fg.

(10)

stor rett til Ysrges råke som en kongesonsl a ~ k t i ekteskap eller fodl a v fri kvis-hne, De1-8;oi blir det stadig kampl mellem alem, ie-rilkil eln beseires eller dsepesn. Verket laar e%? Eendens i o m er avgjordt fiendtlig åmot Sverre Jigurdsssn. Beret- srfuigen skriver sig fra hans motstandere. Den gjenspeilei ~~Pstoriesgrilet hos d e norske biskoper og deres parti, Det

sa;axme ei. tilfelle med et annet engelsk skrift, s o m også skim-

mer fra 1190-årene. Forst gis det her en utm-xahrng 2-v d s ulykksalå~e trsnstradågheter å Sorge, som stornserinewe onsl;el

5 fii sloti på. On1 Xagixns Erlingsson heter det: $)De k-

sluttet

5

innvie og kmne den nye kongen hoålidelig slled mjstisla saE~-ing fora: ingen n fremtiden skulde 4tge å reise

b8nd

nsok guds salvede)>. R ~ k e t s e7isaadena-r og hoc-dinger trodde

pi

den maten å a ~ s k a E e t7aaaaren ved den galmale sedvane l.

R i h s ~ ~ ~ o t e t i 1163 Biadde til opgave

K

skape eta ny stats- skikli, et stabilt st-jre som kunde sikse fred B lamdet. Der-

for $g&% JJagnhas, son3 selv ikke var ko~igesonia, kirkelig vag-

se8 gjennem Brorsiaage~m. Derfor blev nu kronfolgen 101 forsle

gang Isarfestet 1 Xorge. Hensilcken var å undgH at det sam- "idig far-ates flere konger. Eaaekoaagedoe~enet blea gjentaem- fort- Sam tånnara7irrg anerlcjentes kongens eldste ektefodte s Q n ~ r , nemo $@in1 ragne I f l x n ccJda LLUIZCOI Hvad slags ondskap og ae.ePt - a r det som Ba~nde d r i l e nzrmesie a n i n g 1rn-a riket? ,%.vy G U r e m g å r - så vidt jeg ser - med rene ord hvilket Iirae kongen miåte t~IfredsstiPle

bl*

3

v a r e fil fialierm~~ r det blev forjangl at han var skikket ti8 ~ C P ~ P ysedrs eifr fr ar. a i g ~ r f a oc Innnz daga. Meningen synes blar: å1;H;e bare de

gamle laladslovene, lalen også g u d s r e i t skulde konge2 vålae over, for 5 opfylle fordringene. Den gamle Inongsedeaa o m

å verne lolen, hadde f5kt et tillegg: ogsa kirkens reitsoti%lEng var det kermgens plikt å (rygge. Det hadde Haraldssonlime~ze

gitt lloitådeiig tilsagn om ?la 1152, da de lainrommet deia norske

kirke alle frilieter som tilkom den 4f5941ge heilagar rittlsingar-, Saieen~e lofte gav ogs5 Idagnus Erlingsson ?. Pol fremtiden

-- - - -

' liegge verk a r r f o s t e f t a (;usta\ Xtornz. 13ol-sb H J . ; ~ 'dicissbr. i. R li

s 176-179. J f r s 188 f g ~

'

horges gaanle h v e E r. 445. Jfr. ii>saioii I'araaiger i h'oaregia sscra v

(11)

sicrrlde ingen komna~e på kronean å Norge om han Ikl;e for-

plilttet sig til det.

Borgerlaråg og troaifeider betegner en trusel mot kirken.

Den oaisket fremfor alt fred og relissiklierliet.

Av

den grunn

samlet prelat-ene sig o m adelskongen 51agnus ErBangsson,

som erkebispen laroraet. Av den grunn gjennennfbrte geistligheten for forste gang P Xorge prinsippet o m arvekongedom- meQ -- forutsatt at tronarlingen Tar ~>sPciklce%~~~ At konge-

arven blev Iovfestet i 1163, skå~ldtes Bå~rkesas menn. Vi eia I stand til å vise at deres m&l var

i

skape en sterk konge- arrakt, et centralisert statsstyre,

Loven av 1163 overlot sporsmålet o m %ronfoBgen til

biskopene

»og

de tolv viseste menil som de opråevner med

sig fra hvert bispedomrne». Ril~smotel i Bergen bestod av

en helt tilsvarende forsamling. Det fremgår a v overskriften ti1 G 2: ))Her er de ; a y m ~ l e r som blev vedtatt ~maellenma kong JIagnus, erkeålsl<sp Oistein og Erling jarl og alle de viseste ramenai H Ih'orge~. Og JBagnass erklt-rrte selv u t erkebispen hadde kronet ham »efter sanirad med de viseste nlennn l.

Forste gang horer sin et slikt niok va*. 1 1152. Under

ledelse ay kardIiaaH Xskoias Brekspere blev dengang rastsati en ordning av gaver »med tilslutning av alle biskoper r landet og de tolv viseste menn fra Haler baspestol» 2, 1 l~rostalings- %oven IIH l i heter det tilsvaren~de: sSå8edes vas. råd og blla$

av dera gode kardinal N98~o1as, sona sldeas blev pave, og erke-

biskop Jon, G overveie retterbober sammen med de våseste

menn». Denne forskrift u t d o r en del2 av kirlicns gruilnieg- gende rettigheter i Xorge. VP motea dean igjen i pave Cole- stian 111's priarllegiebrev fra 1194: >>Ingen konge esler tyrste

h a i adgang 411 å forandre aiedtatte og skrevne Bar-iåslovei. titen bispenes sam$kke og de viseste menns råd>.

'.

B %aeazho%cj t11 dette påårrd blev Bergensmotet innlcalt i 1163, og lovar- beidet gjennemfort i de folgende år,

F

'V 44 taler nemlås o m bestesilmelser som var satt a verk »med samråd a.\ kong

S o r g e s gamle Love P s. 4 4 2 ~

-

Norges garnEe Lole I s. 441.

(12)

hgagneas og erl~ebiskop Oistein og de andre biskoper og alle de viseste menas fra alle l a g d 0 m m e r ~ .

Ettrykkene hinir U B I I ' C I S ~ O n ~ e ~ z r ~ og sapienfes har mest opfattet sona ensbetgdealde med P-siirdingei., lendmenn l . Det

es likevel en feiltolknå~sg, for G "21ijelner t ~ d e l i g ~aleålearr lairds.j.orrner., som Eendmesrnei~e hQrte ibland's, og >>de -viseste mesan)) ? Disse må faktåsl~ Isa v ~ r t opnernat av prelatene, og

var f61geiig avhengige av dem. Forsaanlingel~

p5 5

biskoper

og 60 legmenn representerte den gelstllge opfatnång, Det

var for $5 vidt karakteristisk raår fsrsHcriften fra 1163 bestemte at apde skal Baa avgjGreBsen, som erkebispen og de andre biskoper Elger».

3 1152 var det skal-at en ny lorgåvningsmyndigIset I Xorge,

et organ coan avlOste de gamle tingforsamlinger. Tidligere var lovene blitt vedtatt a~ bondefolket for hvert enkelt lag-

domrne. Dette blev nu helt anderledes. RPksn16Ger skuffde

trede sammen 10s- å fastsette lover som gjaldt i alle åingHay, over hele Xanrge.

O'g

på riksrnoterae var det ikke henger b6n- deare som riidde. De mistet sitt Ilesred6mme o r e r lovgiv-

ningen.

Et

skifta av inngripende betydning var inntrådt.

klvad skiftet h vårkelåghetesn innebar, fremgår klart av de Ioxreae som blev gjenlmemfiirt I tiden efter 1152. Tcosdea-ssen I dem var vidt forsg;.jelllg fra den eldre lo~givnings,

H k p e t av de forste tååreile efter 1150 foregikk et om- fattende Bovarbeid i Xorge. De nye vedtak Bradde felles for- mål: de bragle malittiknång far Bonged6nmmet, Under >gagnus Erlingsson og h a n s n-rmesåe forglengere hBev tyngdepnliktet E det norske samfeand flyttet fra 'bondene og tinget til Irongen

og hans ombudsmernon, 4 alle landsdeler hadde eilt~;iBalLngeri s a m m e retning. I TiBndelag som på Vestlaardet m6tea- vi nsa for f6rste gang kongejågco sysselmenn som br-izrere av dim nye statsskikk. Og helt tblsvarelmde var den on~legning sonla, sanr,- tidig fant sted innen liedingsveseraet. På fse-laånd hadde den ~ -

L A l e s a r r d c r Ejugge i norsk I-iisi, Sidssiir. 5. R. IKI s. 1 9 2 fg, Sanirile opbtliårig Imos E d r , Bull, Det aiorsiie h l k s l i v og Plistoiie I I s. 200. Se ogs; J. E. Sars, Samlede L7aer&er I s. 342.

(13)

ms1it;ere ukskrivriing ligget Bios bondefolket. 1 cienaae tid kom den under ItontroHl as. kongen. Han skaiBde oganevne s%yres-

menn på fedingsskaitene. og styresmennene igjea n~annsbcapet,

Endrångena av maåitforlao%dene å Xorge fil kongedeim- r~iets fordel har Sverre Sågurdsson tådålgere f51t fortjenestenw av, Den eneste som %lar antydet et annet syn, er Edy, Bul%-

Jeg har sbkt å vise a t den fievdve~nnee opfatning blanndt histo- rikerne es tirifctlg. Det grar f6r Sverres kongstid at skiftet

foregikk. Og forandringen ble\. ilske gjennemfbrt I kamp

mot stsrnmennnene. "givert om skyldtes den asettsp aristolira- tiet. I<ongenaaI;fer~ blev sterlc fordi h6rdingkiassen i kysteg- alene Pnadde vokset sig sterlt l.

På biskopenes rilrsmoter blev den rage statsskikk lov- festet. Prelatene stiliet sig helt solidariske nieå kongen og

stsrmannszttene. I<ir%cea~s Inenil frenlarne! adelens og konge- d ~ m m e t s interesser.

Når så var tilfelle, behbirer \rå ikke i ~ n d r e oss over den fremskutte rolle I loa~givisingens, som efter 11,72 var InnrQsm-

met den norske geistligheå. Det betydde ikke a t de veads- lige stornmenn v a r skjijovet i babgr~ailnen, De var vei tjent med den vår%tsona%let riHasrna8tene ~ i t f d d e t .

Forsinriftene å G 2 omfat8et ikke bare froiafolgera. Kapitlet p å h y desstafelia at wBr en konge var d8d, skaaide hans Birone ofres til den hellige Olav.

Et

s ~ r s k i l t ak%sty%%<;e, utstedt av 31agnus F4rlingsson påskedag H året 1469, gjor naxmere rede for meningeni med detfe tilsagn 2. Ofringen var symbol på at Sdagrieas tak sålt rike til len av St. Olav, og loaret å såyre det som hans vasaål.

Fors~tsetnåaageii for denne merkelige overenskomsl mel-

lein kongen og lalrkeam har Halrdan ICoht nylåg bragt klarhet avei., Dera skyldåes ~atvi%com$ forholdet Ibl Danmark. JPed

Se miil avIrniisllinig »Iiongeinal;t og lenciiiaeiii~ i Sorge i det 12. å r - lioi16ire)) i Ccaiidia %X s. 161--203.

Norges ganile Love H s . 662- 444. .Jfr. Al>saloii Taraanger i Sorvegia sacra I I s . 16-53. I-lalvden ItoPat i iiorsl; Hist, 'Tidsslir. SSS s. 83-107.

(14)

dansk hjelp hadde Erlinag Skaliice vunnet oyer Haiion Herrde- breid og f5tt SIagnus anerkjeni, Det er ~avåsst ooa a.i%kBrel var

at

Valdemar l L11 vederlag skalde

fa

Lenshea~edbnnne over lyi~,.erm eller syer hele Norge, hleii i 28%e ILlfel%6i, hadde han rettslirav inot Erling og Magnus. Loftet om 1~aioi~eoSr.i~- gen rettet sig imot Yaldemars fordril~g på lenshblhet,

>)X$,s.

I'8Hagnus tok Noreg t i % len av St. Olav, sil var det dernsed avgjort ai ingen part n- S o r e g kaiide vere leam under ben danske kongen)) l,

Sonn-ranere~~ 1170 bler delt slutt

pB

stridera meXiern Dan- mark og Norge. Jlcægni~s måtte bbåe sig under dansk Bens- Iibihet, og Erling blea. l a n g Valdemars jarl, Dek mi? ha ue- tydd at vasall-forholdet til B~ellåg Olav ophbrke. Avtalen 0111 kronens ofring falt borb fordi d i ~ n hailde mistet sin hensikt,

At "illsagnet ikke lenger stod \ e d makt, Gr v4 indirekte be- kreftet gjennem pavens ys-Bviiegiebrea. fra 1194. Blanåt drla norske kirkes rettigheter nevnen- det ikke lens~indeckastingen under St Olaa.. Selv onal denne overenskomst ikke liadde bragt Icir$;eno reell maliloknilag, kan d ~ t vissti~sk bare rokke.. pa e n i115ke at den ikke blir omialt i Il!)-$.

Ennu mere påfalleemde er del. a t parebrevel Ir'a 1191 overhodet ikke inesrner tronfdlgelorelm. Det het å

G

2 a & dee; som gjocde sig til konge imot hkskoper-nes vilje, sårealde v n r e 4 p a l e n s bann. Del ~Bdnea om at Boven blev opfaktet som en vilatlg d~eH av kirkens rettighetei-. Derfor vil di^ det h a ycert merkelig å forbigå bestemmelsene k taushet, huis de fremdeles Yzadde full gyldighet i 1894. Så meget merkeligere fordi kirken l-aettop dengang stod midt i Haård k a m p mot den 1 ~ 9 a n ~ sormm ifcilge erltebislcop Eiriks utsagn noen år forut, »pryder sig med kongelig navla og nsuspest reg~jeria~gsrnyndight~t~~ j.

Ihan 1.1 Inte p5 d e l som Saxo forteller, "ronf6lgeIoven

a v 8163 virkelig blitt skutt til side. Det skjedde ved det norsk- danske foribket P 1170, Du ble\ avtalt, sier S a w , 2t Valde-

mars yalgsae sunn sicuåde ran-ve Eorge om kong E8Iagiius d(ide. uten eå~kefodte barn,

Se rte~o arufGrte aariiazndliitg nv Tiaiot, ?)Noreg ePt Pen av St. Olav»,

'

DipL S o r v . T'P lir. 3 ,

(15)

Rvad var det for ~llbån- som kunde e i r i ~ e det norske riksstyre til & gå i n n på forliket ned Danimark i 917O"oen eneste kilden son1 draltær dette sporsmål, er sagaverket Fagrs- kinna. Her blir fortalt at YaIdemar forbtid all haalde% på Xorge. Siden nordmennene ikke kunde u n d ~ z r e daa~ske- kornet, måtte de sluite fred, En slik forklaring ha vi likevel vanskelig for å godta. Ingen ting tyder p5 a t IC'orge ved den tid var henvist tål regelmessig Ptorntllfirsel utenfra

',

Det er ikke mulig H uttale sig med sikkerhet om årsa- Itene til omslaget f %l"iO. Imidlertid foreligger enkelte op%ys- winger som kanskje lar oss skimte bakgreiannnen for del plut- selige sliifte, Be es bevart i ela del pavebrev som Fredrik Paasclie for noen år siden har trukket frenn 2.

Vi hQrer al: Oslo-bispen var drept av »noen fortapelsens barn» innen sitt embedsdlstrilit. Erkebiskop Gistein sendte innberetning Bil gaven, og g ~ o r d e samtidig opmerksom p% at

Magnus og Erling ikke foretok sig noe imot misdederne.

Det laeter nemlig P et av pavens sa~arbrevo )?Vi undres

sg

k a n

ikke foruildre oss nok over, at Norges h81e konge, var 9cj3.3- reste s6nn i Iirlstus, har ventet naed iislraffe en SA fryktelig forbrytelse, efter den makt han har

Ett

av Hersen)), Detde behsver neppe Innebzrc -- som Paasehe hevdes - ai erke-

bispen har klaget over undfallenhet Ba kongens såde, at fos-

holdet mellem dem isar vmL mindre godt. Det synes lite

rimelig at Magnars med hensikt skulde ha undlatt å st6tte kirken i en så viktig sak. Sai~nsynlbgere e r det vel at konge-

dtiminet har saraet de maktmidler som trengtes for å opfsede

med kraft.

Erkebiskop Oistein hadde bedt paven o m

ri

f& opnevne en stedfortreder fos det tilfelle at han se&\. »aar Irerasyn til rikets behov)) var havazrende. Det ligger n z s & anta med Paasche at det var fredsforhandlingene med Valåemar, erkebispen har tenkt på, Han kom likevel ikke &P1 å reise sely. Isteden Esrog den nye Oslo-biskop. At del znettop blev han,

berodde neppe p& tilfeldighet. Efter ansokning hadde erke- - - -

l Jfr. nnin bok ~I-lanseateiie og Sorges liedgang)) s. 9 fg Eestsfiriff tål Hal~dana Iiolit s . 130-137.

(16)

bispen moltatt pavelig tillatelse til innsette

ny

bisltal: i

Oslo. Dette pavebrevet stammer uisstnok Ba desember

1169,

og i lopet a\ våren 1170

m5

(låstein Baa bestemt sig; av en dansk klåde fremgår a t Helge av OSBO B juni bare var »u%-

valgtr~. Det nye medlem av episkopatet n15 ha stitt erkebispen szrlig zacer. Vi 'bOr tro at Baara på forliBsm6tet i Dan-

mark sptrgdte som er lydig redskap for den myndige Oisteln ErPendssosm. Relge ~m~ijtte som representant for deli norske kirke Den har utriEsoani Onsket å

n5

eih eir endelig osd-

ning med \Taldemas, Idet hadde vist sig a t fred mejlem rikene, kanskje også dansk stbtie, krar ntidvewdlg for

B

skape a-ettssikkerhet H Sorge. For å opnå det var biskopene villige

e i å å g5 fra tronfb6geBo3en av 1163 M e ~ 1 p5 ett meget viktåg

punkt holdt de last ved den: fikk &!agnus Erlingsson ekte- f6df sonam, skukde han V z r e selvskreven tHI å arve farens trone. Anderledes ka^ vi ikke godt BeslHae ordene hos Saso,

Avkaien !yråer sg vissd ikke p& at forholdet n~elleraa Bong Maggaus

og

kårlien hadde forverret såg.

Vi sebi ikke om det var bondefolkets motstand nl-iot åen nye statsskikk, som kostet biskop Torstein livet å slutten av Ilkie&-åiresae. Men forliket med Vaidemar 1 i 1170 tyder på at

Magnus Erlingssons bongedomme ikke stod saeriiig trygt, Og

det .*arte ikke lenge f&r aproreren Sverre Sig~irdsson hadde

gjort det av med bade Magnsguc og Erling. Han var leder for bsndeiie å de landsdeler som stod Imot den sterke konge-

makt, Trondelag og Oplandets utbygder. Men åa Sverre

hadde seiret, fortsatte han fargjengerens veal?;, Bier var det kontnuitet og ikke brudd '.

I året P180 drog erkebiskop Oisteial tål Englarad fordi laan ikke rildc underliaste sig Sverre, og lyste der konge:~ i bann. Dette blfr fortalt i et samiidig engelsk skrift

",

som ~itvilsomt bygger på meddelser fra erlaebispesm selv, Derfor pr

det grunn fil

i

Pro a% Irildesiedet er påBåieEig. Xår S ~ e s r e -

'

dii misn feemstiilaelg I Snandizt I.\ s 191-205

' Gjerigitr ,I\ (rusta! Storm r ~ i o . s h Hist Tsdsska 4 R 11 5 . 187,

(17)

(18)

parter finsket en sterk statsmakt B Norge. På dette asgj6-

i e n d e punkt kersliet ingeni uenighet, I virkeligheten v a r det

som forenet, langt sterkere enn det som sl"illle. Derfor blev striden ikke mere enn et intermesso, Den oph6rte så sraart Sverre selv var horte.

I eni udaterk retterbot av Håkon Sverresson, utstedt i 1302 eller 1-03? heter det l :

» N u ril jeg at alle menri skal vite a l jeg gir op a91 deadne stritt og trette sorir Emar v z r t mellem Icongetibananec og biskopene, og jeg innrorsimer deni Iiellige Itiske og de I z r d e menn all den frihet soiai tllkoilirner I i ~ e r iszes, efter hyad liellige skrifter fastsetier narellem rinig og dem, og den hellige kirke isar hatt fra ny og garnruel tid, irien uken skade for m i t I i o n g e d ~ m i n e og den konge- lige ~ e r d i g h e t , i henliold ti1 cPcl (=flir !mi) som kardinal Nikolas bestemte, og de tre konger 6istein, Sigurd og Inge sariltylite h og

swr pa, siili kong ~ i s t c å n s brev belarefter og kong IbIagntas siad-

festet og min f a r iried sitt brev, og silli. de eder inneilolder som blev s ~ e r g e t for legaten d a jarlen reiste strid med erkebislrop ~ å s t e i ~ i om den hellige kirkes frihet. Men kirken og alle Izrde inenn Itsyer mig til gjengjeld at d e skal -vise mig all d e n tiedrr

og Lere <;o111 d e sliylder den IovBige konge, og både de hellige skrifter og laildslo\-en ~ i d n e r 0x13 at jeg h z s sett tål)).

Denne avfalen blev stadfestet av pave Innocesss 111 i januar 1204, Paven ilar, sier han, Yåbt beskjed om at Srerres

sQnn hål nor^. »har %~a,lgt sin far i regjeringen, men Ikke i for- se2%, for han kaite tilbake dem som var landflyktige, Taan elsker og z 3 - e ~ kirkene og geistlighetesi, og h a n siyrehr kandet

og folket S full fred og

ro>)

'.

Om Sverre hgires vi i pave-

bievet at bael »med sold hadde tilrevet sig Korges riBåe>a,

Noen år tidligere? å 1198, hevdet Innoceils at Sverre var kom-

met til makten ~Isverlien ved SmCa~dångenes valg eller dftiIge

arverett (nec eleclione prineåpum nec ratioue saeguInis)>~ 3 ,

Likevel fikk nu hans stinn og arving, som t1å og med var uekte Gdt, sin rett til kongeå6mmet bekreftek ved aposlolåsl; autoritet. At selveste Iranoceais III krarzde godta overens- komsten, vldner om at den Skke var noe kompromiss, kom-

Xorges gamle L o t e I s. -1-45. Dipl. Xorv. T'I air. 9. Dipi* Nosr. V i nr. 7.

(19)

82 Johan Schrefner.

mef i stand red gjensidige åsinr6mmelser, slåk det l~anligvls

har VEI-t I;ert. A ~ t a I e n tilfredsstik&et fullt eii det kirkelige standpuniliat, På n y trådte dek klart frem a4 Jiirke~r anerkjente den konge som gsdtolc privilegiene fra 11.52.

Årene elter H5lcon Srersessonis d8d i 1209- var opfylt av

uro

eg

strid. BirSiePseinesare valgte "rst til konge Syerres enesfe g*j;!enleveaide efterkonamer, Måkonc brorson111 Guttornn,

og efLer hans dOd samme hGsf, Sverres sBsBersQrnn Inge B5rds-

son. Baglerne gav Baolmgenavn til hIagnus Erlllmgssons s0nn El-lBng, og efterat Ilan var d6d i $207, til Inge Krokryggs s6stesskPnn Filip,

Prelatenes holdning tå4 disse heildelser fremggr av et pavebrev fra H29 1, stilet til erkebiskop Tore Gudmundsson oil; landets 6vrige bisper. Her Baeter det a t Inge var birlie- heinernes partikonge - »islen de Bilslie og hofbj~rdlge menn

(praadenfes et noblles) som hadde f~~llsteradig IcjennsPcap tål

kongeietåen i Xorge, u~algte ensremmig (concorditer eiegercm t )

til konge eni ung mann ved navn FIlip, som tilh6s-Be slekten til Magnus og Inge, Xorges gamle og katolske konger)), Pavere Emar, sier han, f5tt underretaming om ai riket % l % k o n ~ m e r FiLip med arverekl (>)HghiIipjus, ad quenn regnum sieut a ~ c e p i r n ~ s hereditarlo iure s p e c i a t ~ )

'.

Det kan i k k e godt ha Y Z P ~ andre enn biskopene selv som Innocens hadde sin kunnskap fra, De he17det Filips arverefl til Prorien. HBirkens menn \rilde

hori fra ~algkoaaged6mm@t, som i de foregående å r igjen hadde bragt ufred over landet. Atter stillet geistlig1aetel-n sig p h t a r a d p u n b t e t fra 1163. Xår Inge Krakrygg og Xfagssus ErPingssona kaltes »liatolsken konger, siS;tet de4 iatvilsomt til at de- Biadde anerkjent liirkeris rettigheter

'.

Derfor v a r det

. - - - -- - - -

"lipl. S o r r . VI rir. 12.

'

Xbsaiona Taranger aiitoPc a t ))liutolsI<)> Detydde a t kongen v a r >)lydig m o t eim useiiismaiisk p a r e og e%itcf6dtn, Xorvegia sacra I1 s. 20 rioie. A t tolk-

ningen il;he er riktig, fremgår av Dipl. Nory. I 11r. 2 5 , hvor det sies a t Hå!ioia H%l;onssoin V U P iielite f6dt og katolsk; jfr. også Dipl. Sarv. I nr. 38.

(20)

eai; garanti å fi b ~ r e r e n av deres tradisjoner. ti% Ico~ge, 3

gjore konge~erdågheten arvelig å deres z t t ,

Fålips stiiling blev iåkevel snart s ~ e k k e t , og bispene fant det for113ålclgen-8låg 5 samle sig O M Ilans motsxandei, Inge

B å a d s s ~ ~ n .

1

et patrebrev fra 1217 kalles Filap ~ ~ o b i ! i s uhr-..

mens Inge blir betegnet s o m rex A70rznegi~, og Xorge son1 Saans rike, regnrrnz trruan

'.

S3, snart prelatene Eradde slrattet sig til Inge, gikk de med

p i en overenskomst som gjorde Btoogemakten arvelig i Sverres slekt, i"oleilem hans to sosiersonner, kong Inge og jarden Håkon Galen, bles. truffet avtale om ah d e i i av sossnene deres som v a r ektefodt, sknlde arve hale Xosge.

P5

den ris b1e.v

ene$coligedomljLer Brlgge~. Bnkon H-Fåkolassons saga, som for-

teller om d e k k oplyser at forliket blev beseglet a\ erk;ebisye~ae 'nore og Eirik og biskoglene Nikolas og JHaa-Lin. G+jena~em alle omskiffalser forte kirken samme politikk: ,'a sikre el s+a- bhlt styre. Det avgjorende var Hiongear-verl som prinsipp, og ikke sporsrn81et

~ r n

hvalken .,i.!% skuld6 v z r e enleberettiget

til tronen.

Heller ikke den nye avtalen blev gjort til ~irkeliglnei For Inges aiod

B. 1217

var et aranet kongsemne kommer P for-

grunnen: HBkon S\-erressores uekte sonil Håkon.

S6

snar*

"Ionen blev ledig, tok bårkebeinierne h a m til konge. Men

det varte flere åa. Innen geistligkaeteha anerkjente *-Hikon. Det slijedde visstnok fsrst nnder et rikcnxiPte i Bergen i 1223 Her samlet prelahene sig om ham sang enekonge, mens alle andre pretendenber blev ~ztefuåaket. Tå1 gjengjeld fik^ kirkeaz Måkoras Isfte o m »alle de rettigheter den h a r l-batb f i l denne deg, og som tilkommer den efiei- girds og menneskers lov»

',

If6Pge RSkon Håkormss~rzs saga, som er vår kilde til Bergens-

motet, ultalte erlnebis8;op Guttorm at kongen var arving

LEI

hele Scrge efter sin far og sine forfedre.

Detle sfandpun%ik moter v1 igjen I et pavebrev fra %21i,

hvor det fortelles

at

erkebispen og IydbisBiopene i Korge hadde

Ezea~endA såg trl Biurlen for å opnå a i Bålnon, skjorai Ran v a s

----p

1 ) l ~ l X(>V 1 11r 4~

(21)

nekte fodl, måtte J a l å salvet og lironner t11 konge. Det heter i Gregor IX's brev, som bare kan bygge på meddelelser paven Baar mottatt fra del norske episkopat: »Såden det åkke fantes ekrefodte sonnei- eller andre n z r e slektninger soni rettmessig (de lure) kunde efterfolge faren, hadde HSksn fulgt efter sin fan 4 regjeringen i henhold 'ril Bansåets lov og sedvane (secein- d u m legeni et consvetindinem patråe)» l , Det \ a r denne sed-

vane kirkein i I163 %ladde sokt å Iaosnme bort fra, fordi den $ragle rikets enhet og fred i fare. Islen noen slila treasel fore12 Ikke i dette tilfeEle. Og n å r biskopene nu bad paven om å gi kirkelig vigsel til Håkons kongedismrne, skjedde det nettop fos å trygse riksenhetera. Av deg grLarnri lpar det nod-

vendia å

f'5

slettet u t mangleil red kongens fodsel.

Yf

tor tro at Slceale Birdssons reisning i 1239-1240 dananet fornt- setningen for bispenes heni~endellse 411 Rom. Forailålet var

å gjennenafore ar~ekon4gtodornmetoeo i g8ål;ons slekt. Det h16r uttryklcelåg belcreftef i et pavebrev

I

l216 skre%. Innoeens

I&' tål kong Håkon at kirken gjennnem iiron~ngen onsket å

sikre >>at dine ektefodte arvinger skal efterfolge dkg i herre- d9rnmet og verdigheten (qiaod heredes kui legatinai tåbi lam dominiåo et Inonore succedaaat)»

'.

E n d e r striden mot Slrule blev fronfo%gen snkret å 1210.

En

av Bnorsbrodrene i Xidaros gav koimgenarn til Hålaons

mindreårige s o m Bikon. Flan var e k t e f i d ~ , og blev folgellg foretrukket fremfor sin eldre 'B-dalrl-iror Sigurd; deil sonnen fikk kongeri for h a n giftet sig. Det BårBcePige krav hadde seiret over gammel sedvane.

Korsbroren fra I248 blev i 1254 valgt h41 erkebiskop uten a t kong Rakon var spurt til råds. TTalget av Einar Smorbak foregikk på helt kanonisk måte effer avtalen av 1152. Setiop derfor er det verdt å merke at erlkehlskoy Einar van- den

fremste talsmann for. ksngernakkcns uåelelighet. 08 dette

syn gjorde h a n endog gjeldende niot kongen selv. I Hålion Båbonssons saga blir fostalt at 1ao11g Håkon åkke vilde gj6re noen forskjell på sine %o ektefidte sonsper Håkon sg Blagnus.

-

Dipl. Norv. i lir. 25.

(22)

Den ene måtte ikke siilles lavere å rang e n n den andre, hevdet han. for begge hadde rett til s a m m e verdighet Båkon anslnet ela riksdeiång nied begge sonnene son?. konger, og bc-

breidet erkebispen as h a n vilde åsanromnle Lilagilus mindre heder enas en kongeso~an var fodt ill. hles-s Einar Smorbak fremholdt a \ bare &n o m ggangen skeelde v z r e konge i Xsrge, og han back om a i ein siil; ordniaig av ~.i&sstyrat elter BBkon måtte bli stadfestet gjennem et Rortidelig dokument

Det ble\ Ibkeuel ikke nodvendig å skifte n ~ e $ I e m bro-

drene, for den tinge Håkon dode i og JIagraus armnloic

hans plass. Aleel få år efter. =visstnok 1 1260, ~ 1 e v \edfatt en

tronf02gelov som gjennemforte det pransåpp eskebiskop Einar hadde kjeanpet for.

Da båeav

nenilåg Hovfestet at »den slta?

\-;pre konge P Korge, soan er eldste ekkebdie solan av Norges konge, odelshåreu tål land og tegner». Videre blev bestemt: >)Baris ekiefodt sonn ikke er bi!, da skal kongens sonia w x e konge, selv o m h a n ikke er el;tefodt~i. Det var p i detfe gl-uw~slag 3'1 kirken hadde arn~crlc~jens Håkon Råko~ascoii, siiikc s-2 h a r seit av pasebrevet fra 1211. Om 1nge~1 S O ~ P I fantes, »ska! deil \%re konge B Foige son? er odelsbåaen og ~a:~rrnesl i a r v lnaneaa Bonge:kP-t!eri» l ,

For :innen gang i S o r g e 11addc kirkeil fstt vediatt en boa o m troiifolgen. Dear nye, av 12663, bygger lerbait på for- skriftene fra 1963. Xrtkk%ene 3-8 1 G 2 går igjen, s e ! ~ o m

1-edaksjonen I enkeltheter. er forandret. 1,lSiheten mellem Sovene fra 3163 og 1260 onaiattei- imidlertid Ikke Sare for- men. Begge e r sliag~t av s a m m e ånd og med felles hensikt.

1 8260 var riktignok den I-irste~amnaeBse ialt bori, at en kongesonn x i s t e t sin rett om ondskap eller uvett besatle ham. Alen B dette E5 si%;Hie~.lig incen oysgi~else :sv 1airl;eSige maktkrav, Snarere lor vi se endringen som vidnesbyrd om al kirkeass stilBkihg nu var laligi sterBre-e enn 1 9163. Påbudet a311 Isåspe- nes kontroli r a r sisifek fordå det ikke lenger forelå noen risiko for at trsnarvii~gen sIinide %-=re låte »skililaet», ;l 1260

kunde det neppe tenkes al en konge arålde nelite å bole sig

for de g r ~ n ~ i l e g g e n d e privilegier fra 115.2

(23)

I,ii<evei har vi beretninger on1 at Itlrkeras aneian Icreede avtalene Ba 11.63 gjelanemfirt helt ut. Sålecles forleiler HåEton H 5 k o n s ~ o n s saga cit biskopene f6r ks-oiningelm vjlde h a laongen fil å sverge sarnnie ed s s n i 3Iagi1tas Eråiragsson Baadde avlagt, IHen Håkon sararle at på silke vilkar aktel han ikke å la sig

krone, for de bragke ufrihei: Istede~ifoa. heder, C t ~ i l s s m l siktes det her ti% iseste~ssn-selse~re o m kronens ofring. Og kravet blei. gjentatt a r erkebiskop J o n R a u d e orerfor llagnaas Laga- bQler P

$27:3*

Fra det ;r foreligger oplysning om a l erke- Sispelm s y ~ i l e s det stod d:trIlg tå% med håndlae~elseaa ;tv kirke~ns friheter l.

» E i ~ l < e l t e av d e n s privilegier .\.ai- a ~ s l i a f f e t ~ soiii d e t a n t a s på grunil

a v ikke-bruk, og strrlig prbyilegiet til e n ~ i s s i\Iagnus, soin e R e r

sigende s!cal h 2 yrert Xorgcs kozge. Spesielt tien de1 av privi-

legiet roiii fastsatte a t :aer~tte AIngnus gav sig o g sitt rilte ;il Si.

Olav, konge og ~ i l a r i ~ r , og solli tegn på i~ntlerIcasteisen I'caresksev

at k r o n e n efter liaris tiod og efter alle h a n s efterinenn i regje-

ringen, sliuide ofres iil n e ~ n i e iiiarfyi- i Iratetlralkirken. Og dess-

uien en l a n d s i o ~ , muligens u t s l e d l av s a m m e JPagn~is, som be-

s!eiiiiuer at Norges Etorrgei tror velges, og a-er1 ~ a l g e i sIicik erke-

b i s k o p e n og bispene blantlt de aridre ~ e l g e r e h a de forste stemmer)),

Mot disse påsiarilder liadde kong Jlagnns megel å

Pranveasde,

vog s;r.rlig i ~ i o t valget og Iiroiieafri-irigeri, soin tiei n e p p e liuride

godlgj6res at Xidaruskii-lteii haiide balt i rolig Isesidclelse, og tlct

I r ~ i n d e s y n e s å vcere e t n y t t slags lirav solli sk~ilcie avtyinges haari,

soiu Bitti! ikke h a d d e u z r t forsol<t eller setlvnnlig. Og åstyr fordi

det gjelder r i k e t s rinder!;asSelse, s o m i l a n pastotl 5 h:lr m o i t a l t fr111 eftci- siil f a r og sirie f o i i e d r e ifiilge ai-verett, og slik 61isirel

h a n ved g u d s hjelp å overgi (let til sine arvinger og ertermenn

fritt og fredelig)).

Det blir uttrgkkeHig sagt at erkebis3;op Jons p i s t a n d

gnun"~"1såg på do%;u~xiesater I-dnnu '@er a n l e i h l f ~ ~ g e ~ ~ hadde trtalc- ket frem - bortgjemte og 1~39vgIen1te arkivsaker., som ikke siYaBer"Lcunde tidfestes. Og iektstykkeire fikk eri toBlialFng son1

var både fende~isii9s og uliisåorisk. bbroneofringen blev op-

fattet sona ydmygeilde for- konged6namet9 trorif68ge%ove~i av %l63 bles. gjort til en valgordning. Jon R8toile ll.e~83i11o%dk st

(24)

forskriftene bare arar gåhl c a r bruk gjelanen~ ssedvanie, og altsii aldri direkte opheret.

Påctanderie gav 115 l n g e i ~ vis uttrykk for de? geistl~ge

s y n , 0% representerte ilake niocrr tradisjon. De vaei- uten en-

h v e r 'silkraytaiing til den politikl; som Jiiriicis gjennem de fal e- gående maalnsaldrer haidtie fork, N:ir ei-l;ebiskop J s i i frem- satle dem i 1273, sHaySc$tes del ikke at prelate~les haaldp%tng pIu8selåg var endret. Kiaaet ~jen!e et besieiut formekl, Der

kan ikke ~ z r e t ~ i l s o m t , som Halvdan Koht h a r frennholdt I,

al avbalerse fra l i 6 3 slaulde nyktes ei- t å 9 ol;suom1s8~ vå~mning for liirkerr, Ilerfor- blev de omformet, Derfor ],lev det for- tie$ at d e -\.ar aili-irali9erl,

Bensliaten ble.: ogsa opnildd, 1 tiblegg ti1 S L P I ~ " gamle reiaiglieier arant kislien LPU ledi~~psislhet ?, i e d forlllcei I I3ergrn.l

den l . akagust 1273 satle erltebislrspen si^ vlBje igjeamnen~,

sel.: om clen endelige a\ tale lorst icam a. stand fire å r seisere,

ed »s:cQtargjerden» I TorasBerg a r 1211

IZn strideri var bilagi, 1 6 i i t e p5 iay tjdellg f x n r uk kong-- dommet og &arken var knxt%et sammen i felles i~blerrpss~a- Crmder Nergeaasnrotet sommlaeren 1273 aalte Jon R3ade ~Iolgs WHagnus h.agaboters saga til kongen o m »den eiendom so 21

han h a d d e arvet)). Samtidig zivgjorde M~agneas og Joni i f0r.i- nhng sporm15lBe om Iionfolgen. Eia.14~ 5%agn~usson fikli konge- riavra og hans ysagrse bror Hakola blev gjort tal lsertug. Dera ordning sotar Einal Sn~orHsak forgjeves laadde foresE5Lt fol

Håkon Håkonssoi~, gilik kong Magnus med på Haai boinet

sig for det kirkelige krav som hadde seilet E E 6 0 , ,Direloues~ fra det år blev nu ixeraff,ere atformet. Dersom ingen %s\li?g arving farnies, ckulde preladea-ae h a den avgjorende steinnre ved valg a v 11) ktorsge -" Det gav såkker11et toa- a t et is,oia-

skifte ikke kunde [ore til Indre splittekse Fremdeles folte geisQ!ågheten sig s o m del tryggeste verzm snr riksenhelen

-- -

' _{I n ~ i l i t r q g}_{og utsi}_m_s.₂₆₁

Vfi. Hal\ dail Iiolit s s t 5 26.1

S o i g e s gamle L o l e I1 s 25.5-180

(25)

I de foregåeimde avsralit har vi droftet det kåldemateråale som Baster lys over fremveksten a v arvelionged8mmet i Xorge. Vår ko~nHilusjon torde v z r e temmelig pålitelig: a r v e - l o v e n e v a r k i r k e n s v e r k . Kongeararegn ratg~orde for biskopene el viktig middel til 6 ni? det må% de hadde strebet mot siden 815%: å skape en sterk statsmakt. For dette mål kjem- pet geistligkleten a r egen interesse. Et stabilt riksstyre dannet selve forutsetningen for kirkens styrke, Cten fred og s r d - nede forhoid i landet B<eiiide den ikke utfore sinn gjerning eller

fA

sine rettigheter trygget. Stat og kirke h o r k uPisselPg sammera, Derfor fremmet den norske kirke utviklingen av den norske stat.

Denne politikk Tar også de verdslige stormenns. Av

den grlatan hadde hovdingklasseal å kystdiskriklene samlet

såg om Xagraus Erlingssoai. Og Sverre Sigurdssons seler

forandret Ikke på noen vis den samfundsmessåge basis for

Brorigemaliten å Xorge. Greinnlaget var det samme under

Rilkon HBIionsson og _%Jiagiasis Lagaborer som å 1163,

Me%len% kongrdommels

stetter

blev solidariteten hreatt i 1280-årene, da en formynderregj~~'1ng forte styret for Eir& i$lagnusssn. I tillegg tål j>sættargjerdeil» fra B277 hadde kong Magnus innrommet kirken \.idtgående eitvidelser av tiende- betaliaagen. Denne okoraoi-a-ilske vilining fos geistligheten ram- inet sgs8 stormennene, og de var ikke villige fil

A

godta eni slak nyordning. hdeleii fordret at bare de bestemmelser som fantes i Torisberg-%;onkordateES skulde stå ved makt I.

Hovdingene påstod at »koiigen ikke pld de ha flere Hov- bakes å landet enn e n »

'.

Den geistlige, som var t14 skade for dem, skulde avskaffes. Aristokratiet fremholdt at dersom prelatene ikke opgau sitt Sirav, varte det ikke lenge innen de% på ny fantes neslioriger å Xorge 3. Selv f o % k stormen-

nene sig altså sonal foricjempere for r:kets enhet og laormge- - - -

l H a Y ~ d a i ~ Iioiit, Iiiriliogg og utsyli s. 259-272

'

Dipl. l o m . I H I 111 3 0

(26)

dctnaraiets a~rlsriket. Tydeligere kunde det iklae sies ålt de var ett med Iiongemakteaa. Den svarte flallå- eat til adelens 6nskerr.

Ender den nesle polltiske konflikb samlet be mektige &ter sig atter rncna~a~je~nt omlaring rikskongen. Det skjedde i året 1308, dB Hålion 1' ophevet verdigheten som lendmann. $<etterboten av 8308 h a i tidligere viert betraktet som et slag mol stormar~nsB<%asseaa, men jeg mener i 9aa godtgjort a& den gjengse apfåining er tiriktig. Forordningen sliyldtes kongens brudd med den svensl;e hertug Erik Alagnusson, som siden 1302 v a r trolovet med H5kons datter. Da Isertiggeri et j a r Hr senere måtte forlate silt B~jenalao~d, fikk Saan både slott og Pen i Norge. Dem D~eholdi Eril; efterak h a n i 1306 hadde fztnget Ilaroren, kong Birger, og gjort sig til herre over Sverige, Som in~ieliaver at- arorskc forleniimgror betegnet hertugen f r a n u av en trusel mot rikets enhet, Det var et iar1Eg tegn på

Esilis aaiakfstilling å ?;orge, a t en :tv baroneile sluttet sig 1 - i ~ ~

ti1 h a m . Gikk lendmeraneaae med sine v s ~ b n e d e lausbarler imot kolagela, kulade Bii-gers skjebne ogs5 bli Rhkesnc. Dea- for anStte ingen ilere iranroinmes reiten til å omgi sig med privai hzerstyrlae, som siden Sverres tid hadde x:ært lend- mennsenres szrlige privilegium l. l dette standpunkt stod ai9-

stokrakiet s a m m e n med laongedcmrnet. Det store flerfal1 av stoamernuene i Yorge slnitet såg t i l Håltoil inal hertug Erik. Denne gang sorar i l360 var Iionge og adel enige o m at ut- lendinger ikke slnt~lde >>ha festaåsager og sysler eller noen mysidigPiei over Korges konges iegrier,)

"

Landets inntekter

og

anaktposisjoner sliulde forbelaoldes nordmenn. Jaen Håkon

og Bsctvclingene forenet sig ikke klare o m

i

utelukke en frem- med. Stadig var deh i aristolaratåets interesse å forsiare riks- kongedommel riaot selvrådtge >>nesOaoa~gen"~

Det 1a0m ig,jeir k l a r t f r e m i 1332, da hfagnus Eriksson kunilgjoe.de besteninzelser som faktisk fornilet retlerboien fra

1308, Utvilsomt var den nye forordning frennkalt a%- en stor- ~ - - - - - --

T J f r . mi11 faemstillilig i Scaiadia IS s. 191. ">ildl. %'orv. I lir. 1.36.

Y S e mili a v l r a n t l l i ~ i g ))Retierboten :%i7 1308)) i norsk H i s t , 'Tidsc:in.. XSY4 s. 1--73.

(27)

mannsreisning. Da en liken krets av liovdinger nektea å

a n e r k j e n n e IIagisus, og grep til oåbew mot ham, nainskjerpet kongen påbudet om aristola-aiiels ~ v v a ~ b a å l n g l, Også denne

gang gikk flertallet innen adelen sammen med kongedslalkalet. Retterboten blev tztstec$l n~eLBog ved den %Id d a rl2csrådet l a r samlet tå1 mote med Magrius ?. H ~ e r k e r r P 1308 eller 1332 blev noen aarvzbnhng virlielåg gjenaaemfort, fordå et slll;l skrått rilde r a m m e adelen selv. SKr he~vdlngk%assea~ begge ganger gav sin tålsluining fil disse forslcrifter, var det utelukkelade fos å svekke maktgrupper som stod fiendtlige overfor konge-

dommets og storxhtenes felles interessea. Henslkien var

5

trygge rikeis fred og erahet.

Snart blev InmldBertid feilesskapet n-sellem konge og caristo- &rati avlost av i p e n motsetning Ingen rådsherre fra Sorge moile sled l%agamus Erlkssons felleskronain3g i StoekhoQr~a som- meren 1336, &'tvilsomt m å fravzret h a v z r t e n demonstra- sjon. De geistlige og verdslåge medlemmer a v rilisråtlea stod

nu

enige sammen mot kongen. Sordnnenne~ae forlangte

gjenalem de folgende nnnaninsaldrer a t k r og attei a t kroningen

av Norges konge s%;ulde fiåasie sted på a~orsli g r u n n . Det var en nasjonal fordriiag, et s y n ~ b o l p& ail;eks Ilkeslilliang innen ~anionerm. Derfor-, tOr vi tro, landlot rådsherrene S reise %hl

Stocliholm. Og det varte ikke mange Qrcne for rnisnoåen

med l % a g n s ~ s kolap 11% uttrykk på niaere darckte n3åf.e. Flere av Balldets fornemsle novdirigen. gikk %ål x e b n e t opror, og det lglrtes dem å innildla ,ll;ershus. Forlik bler i $330) Irirmg:~tt på det viliaar at slottet skrilde orerlates tål d e n norskfodte anaran som llagnaeas og råS;ssBdene, eller flertallet $land$ dem, fant best skikket. Avtaleim betydde siBSac-rt en ~ i l i t i g iiinr-om- melse fra kongens side. Alt;rligenc Tar det raeltop detfe spors-

mål som hadde fremkalt reisningen. Stormennene må lia

fryktet - eller kanskje eradog f i l t melding o m - aå Magnus på egen hån~d aktel å g l f e s t ~ ~ i n g e i l til ela maniin utenfor deres krets, ja til og med til ela utlending, Og det vålde iiinebi~8-e at kowgennal~ien vani frenn på belcc~sinilig a v rådet. ildelen

---

i Xoiges gamle Lo\ e I I I iii :l.

(28)

m i t l e srmotsekte sig ;ai det gamle %orholed ill ko~ipedornmer blev forrykkei son1 larlge a v unioaneaa. H d e n sa arlstokra- tiet ela fare for Ysrges selrstendighet, for sis, egen maktstilling 1 landet. Derfsi- bler duhriltsrådeis an81

5

f5 s4i-ilL

14

kongefellessliapel med Sverige.

I 1343 blev bruflet avtale om opbosning av den i s ~ r s l i -

svenske union. Orerensko~slsteaz bestemte at Slagnus Znks-

sons yngste sonii Hakon straks sl<ra&ise gås koaigenavu i Xorge;

inntil Iman bier myndig iIiulde i i k e ~ e 8 faren sta fo; il&sstyr.ea.

Nei-gec srve1;or;ge og d e n niernieste aruirzg å i I trsnen-a efte- haa-mi ga^ dereaned a v k a l l pa sine rettigheter, Der var. el ekla- tapt brudd på loaskriftene o m Icongearven. I%~aidbertåd hadde iiord,zr,ennene slett ikkr t19 1rnesisil;t å komamre laork fra arv-,- kongedomrne%. T.;sr.l om bIev utirykkelrg fastsatt :]c 1:tls RHkon dode u t e n å efterlate sig ekteloda sonra, slrulde b e

sette og garilPe arreregler atbei- trede d krnis ( » k a h - e Ila: d e r reltre ok fonare Lononnga zrfd j X o r e g e ~ 3 . Det :pise! mulighet for a l ) lol-eaila-ig med Sb erige Men denewe s i l eniaia- Iltet blev ikke gått eivgjerendr %-ekt. Den kurmde 4Ltke vese 0 7 ;

d e fordeler som hoadP~agei7e menie at arveloveas hadde. Rakss5det haa-idlek i strid raned loaens Breksiav og o e r - tradic fornaedle forskrifter. Det våcer at e-ådsB~errenes hoid- nång ikke sk~4dles uklar p i e t e t overfor g:tarnle rettsregier; aer:

ar eeac og alene bestemt av politiske mnotkc:.. Gjetsnen avtslen fra

1343

vilde de fCexunnr siaie egne iaa~eresses.

XILI

som tidlågere f o l k ailslokx'afies i Xa'orge sig best tjent med at Bongearren %sles. opi-ettholdi. Det forelå ingen oinnei~ 3rnla.n

kil å gå inri for deal l .

hasen &r senere, i 1346, slanrlet stosmerznene på la) CI;J

om konagemakken. 0; de~maac g.\ng gjaldt det eaa avgjol-else son1 hadde brodd mot folk a v deres egen krets. hr1 enstem-

mig ~Sksrådsdum gav Uroasg Magnus medlrold mor 43-svtos-e-

F o r ?rernstiliingc!; a v begivermlzetene f r a 1536 tii 1313 lielit-ises l i i l n i i l

avhaildlirig ».Ko?ge og unionslaoi1gedom1net i det 11. årlaeiiidie>> i i ~ o r s l i H i s t .

Tidsskr. :<XS i. 371-399. D e n e r r e t t e t i m o t Gottfrid C a i i s s o ~ i s u n ~ l e r s t i k e l s e

»Den s ~ e r i s i i - n o r s l r a uiiioiien liiidei hlligniiis Erilisson)>, Iilirig1. 11::inaia. \'etensi-,- samf, i 1,iirid; Xrsberaiielse 1927-1928 s. 2 2 5 - 2 3 2 .

(29)

stinnsene J o n og Sigaaa-d, BorgesysseH, son? de hadde &?it% i forlening alr mosfaresi, Håkon 'V, blev nie inndradd under Brornen med den begrriniielse at ingen kor;ge efter Landsloven kunde

gå

bort som beaz så stor del a r riket for mere enn sin egen levetid. Rådshesrene erklaerte at n k e r r e d ~ m m e og myn-

diglaet over tegner og almue skal if~-oEge lovene sammen med al% annien. riksstyrelse 4 S o r g e tilbere den, som efter rett

arvegang er kommet til Xorges kongerike @an sena aat rettra

nrfd er ti11 Iloregs k o ~ ~ o n g s rikis åiomen)» l.

Når rådet Brrnde samle sig o m et slikt standpunkt, skyldtes det aiegspe noen trang til sPavlsBz å oa.erho%åe loren, Begba~enheterae å 1343 hadde tydelig ~ å s t a t stoi'mennen~e kuride iempe p U o r b u d som Ikke stod 1 saniklang med deres inte- resser. Xdelsinberessenie og ikke lovparagrafer dikterte dom- men fra 1347. I den hlea. uttale a % håjvdingklassen ikke vilde

tgle noen maktgruppe innenlands, som var uaviiengåg a v konged~mnaet. Aråstokratiet optrådie i 1317 laelt på s a m m e vis saan å 1280-ån.ene,

I

1308 og 1332. Hyer gang stod fler- tallet au adeåsnttene sanimen ti% forsvar a v råkeis enhet, og tola klart fra alle lendenser i retning av "idal op- lesning. Stsrmen~ienes polltikb gåkl; - like f ~ d l t som kirkens

- u t p k s a n i l i n g omlc-ririg det aaa~joaaEe BzongedQrnnie. Der- for vilde de gj6re statsmakten sterk.

Og

arveloven var neidlet

til å nå dette mål, som betydde siliring ay adelens stilling i det norske s a l i ~ f ~ ~ ~ i d 2o

Dipl. Xorv. i iir. 303.

?Storineiinei:es holdiliiig overfor arrei;origedtimrnet efterat den nordiske union yan. lionamet i stand r e d slutten a r 4300-tallet, liar jeg behandlet i

aulianicllingeri »Norges orpergaiig f r a arverike til v a l g r l k e ~ , norsk Hist. Tidsslrr.

X S S s . 312-329. Jfr, også studien ))Sorges-artiklen i Gliristiaii 111's laånd- fesiiaing~), s. st. s. 18.5-2'05.