Norsk hjelp k41
svensk
demokrati.B bondestandet på den svenske riksdageli tala Per Sahlstrom den 24. oktober 1840 om at det norske »werkligt sjelfstandiga statslif, alltifrån dektas nyhildniiilg, warit af oss med warina oeh bifall omfattadt)) j .
Mistorislc sanning torer ein vel ikkje seia at dette er. 'Tvert åmot er det snarast så at den norske fridomeim f r a 1814 aller fyrst P Sverige vart sett på sorl1 eit hefte for deil samanstoypinga mellom dei to folka som sveilskaile hadde vona på. Og ålineimim svensk meining heldt visseleg liled Carl Jol-iaim da han i 1820-ara freista få den norske grunnlova omlaga så ho skulle svara meir med den svenske.
Sia og synte det seg jamt at den ulike statsskipiladen og deil ulike politiske tenkemåteim i dei to landa uvilkårleg skapte frik- sjon og somtid beint fsain strid mellom dein ?. Og liistorie- skrivinga har helst fest seg ved det trykket som svensk politikk i mange h6ve la på norsk, og det inotstandet som slik politikk reiste i Noreg. Dette er deni sida av sanispelet inelloiil norsk og svensk i 1Sde hundreåret soin lettast sliin i augo.
Men om irritasjonen frå fyrsteil var deil sterkaste kjenula på svensk side, så skulle det snart koma tider da ein i Sverige meir kom til å tenlie på samanlilrning og fredleg kappestrid ined demokratiet i Noreg. Woreg var det fyrste. Sverige det siste av del nordiske rika som fekk seg ein demokratisk statsskipnad, og det måtte f å fylgjer for dei andre at det imorske PolHaet så tidleg bvgde opp ein demokratisk stat. Det er vel kjent at den norske guiiim- lova frå 1814 vart nytta til agitasJorm både i Danmaili og i Sverige. Og sia Sverige levde i union med Koreg uimder sams konge, inåtte det norske demokratiet f å enda meir å seia for Sverige enn for Danmark.
Koss no den norske grunnlova på ymse måtai vart leki til Bonde-Ståndets Protocoller, Riksdagcii 1840, VIII, p. 174.
Sfr. stykke mitt »Eit historisk syn på deri norsk-sveilske unionen, i sverisk Historisk Tidskrift, 50 (1939), pp. 277-292.
S o r s k hjelp til sveiisk demolirati. 253 aimolister for dcii svenske reyresentasjoiis-refornlmeb~ i 1865, det Ilaar svenske hisloriegranskarar for gjort greie for l, og det skal eg ilikje lier seia meir om. Men likså viktig, eller kanskje ineir, er den ålmeilile verkniaden på sveiisk tenkning av sjolve tilvzeret av ,in delnoliratisli statsskikk i Noreg. Og det som eg her skal Begge frain, del er serleg koss dette sporsmhlet tedde seg for framande tilskodarar i Sverige - for dei ainerikai~sl;e diploinatiske om- bodsmcnnene i Stockholm.
Dei arnerikariske nieldingane om lioss Nioreg verka på Sve- rigc. h a r cit seraliilt verde for di ineldaiaiie hadde mest all bunn- skalsen sili om norske tilotarad frå det dei h6rke i Sverige. Jainvel da ein av dem 124. januar 6849) sendte statistiske veik om del Lo Bsirida over til Amerika, hadde han berre ei sveiisk bok å sende oin Noreg, enda det på den tida fans verdfulle norske verk. Og mest ingen av dem sette iisko sinne foten siil på iiorsk grunn. H roynda oppdaga dei ikkje Noreg for svenske liberale toli ti8 å agitere med det norske foredoniet. Da var det endeleg, å 8845, at eiil amerikansli diplomat fan11 på 5 ta ein tur til Noreg, og da fylgde han foredonlaet til den eilgelcke kollegen sin. Framleis rekima dei Noreg I ~ e r r e for eik lydlanid tii~der Sverige; fyrst under Krinn-krigen vart dei var at nordinei~i~elie hadde andre utariks- poliiiqke synsmåtar og interesser enn sveilskarme, og da fyrst tok dei til å skrive oiii »Swedeni and N o r w a y å staden for herre »Sweden». Da Iiuimne jamvel deil aluerilcaiiskr ombodsanai~nen å Skocklmolm skrive om »tlinis anoinalous union» og spå om at denne aaiiioiien liuiiile bli uvarig (4. aiagurt 1855).
No var det iatviBsaiait naturleg for folk coin serleg hadde utarikspolitislee ~pOr41nå1 og vilkår i tailkane, å s.jå etler utariksk iililverknad på politililien i det laridet dei var utsendt til. Og deå aiiierikaimske seiideinenrnenme i Sverige var sterkt huga på å Begge vekt på denne sida av sveiackt politisli liv. Dei kunne jainvel sollatid tenke at det sveliske folket var serskilt underlagt verkna- de11 frå utalands lieridingar. B ei amerikalisli melding fr& 4. sep- teinher 8851 lieiler det såleis: » N o great feforni7 of aily kiaict can in fact be hoped for in Swedeii wl-iich sihall osigiiaale within its own Bsorders. Foreigai iiifluei~ce may have even greates- effect than before.)) Og ei melding frå B. mars 1852 seier: »il aiia daily con- lirmed in aiiy belief that no coimlrv å11 Europe is more prone to the influei~ce of foreign everits, and that nothing will originrrte
å i i Swedei~ for the pronmotiora a n d diffusioii of a more liberal Sjå serleg Guiiiiar Rexius, Ilet suenskn tr>dI:nrnm«rsgstemets iilliromst ocli kurctktur, Uppsala 1915.
spirit.» Men det er klart at det var iiinverltnaderm frå dei store landa ute i verda som dei ainerikanslce sendemennene fyrst og frernzt hadde i taiilcane. DeP kuiine ikkje h a k o m i på å rekne med norsk innverkilad uta deP hadde hort sveiiskane sj6lve tala om det.
Aller fyrst kan det vera nyttig å gje litegran opplj,si~ing oin den a~ilerikanske repreuentasjoi~eil i Sverige for den tida det lier gjeld.
Den fyrste iilinistereil frå Sambands-Stataile ti1 Sverige vart i l t - neiiint i februar 1814. Utilemninga hadde s a n ~ a n h r n g med at Statane yilskte svensk (og russisk) hjelp til 5 tinge ain fred nied England. I
ferevegen hadde det vori ein »coinniercial agent» i Ctockholiri, tilsett av den amerikanske ininisteren i Paris. Denne agenten, John Speuer, heldt seg i Stockholm frå februar 1811 til våreri 1814, og hari dreiv 110 vel sa mykje politikk som liandelssaker l. Ministeren som sa koia, var
Jonalliari Russell, ein framskoten parti-politibar. Han var P Stockholm for det fyrste berre godt og vel ein niailad, fr5 sist i april til fyrst i juni 1814; for h a n reiste til Gent og var ined der i fredstinginga inellom Sambaiids-Statane og Englaiid. Sia var hari heller ilikje s v z r t mykje i
Stockholm; h a n heldt seg der berre f r å inai 1815 til september l816 og så frå desember 1817 til olitoher 1818.
Eiterpå vart ingen ny ininister utneiiint fore 1854. I inellomtida var Sambaiids-Statane representert av chargAs d'affaires. Fyrst var det C h r i s t o p h ~ r Nughes. Han kom til Stockholin son1 l e g a s j o n s s e k r e t ~ r i
mai 1817, var så charge d'affaires når Russell var horte, og felilc endeleg fast ~iti~eniiiiiig iil charge d'affaires i januar 1819. Han var personleg venn ined ymse av foraralie i amerikansk politikk; meii sjolv hadde hali åkkje nokon sterk politisk sans, og h a n var ein ring rapportor frå posten sin. Han heldt seg i Stockholm fyrst til mars 1823, og var der så f r 3 april 1821-juli 1825. Da var det ingen amerikansk utsending der I
meir enn eit år, heilt til John Appleton vart titilernnt og kom til Stock- I i o l n ~ i oktober 1826. Han var der i posten sili til august 1830. Da kon] C l a r i s t o p h ~ ~ Nughes på nytt til deniie posten, og hadde h a n heilt li1 1842. Men i denne tida var han horte med orlov fyrst frå juli 1833 til oktober 1854, så f r å septeinber 1838 til oktober 1839, og på nytt frå september 1841. Han koin berre på eiil snartur til Stockholm i septein- Meldingane hans ligg for det meste i det lste baiide av koiisulat- meldliigar frå Stockholm i iiasjonal-arkivet i Washington, D. C.; some meldingar likevel i det serskilde arkivet for General Accounting Office (som svarar til den norske Riksrevisjoiien) i same byen. Eg har nytta desse meldiilgane til ei avhandling ~ B e r n a d n t t e and Sruedish-ilmerican Relatioiis,
Norsk hjelp til .sveiisk demokrati. 255 her 1842 og tok farvel Meldingane h a n s i desse a r a v a r t ineir og meir innhaldslause. Sia var Gcorge W. Lay charge d'affaires i Stockholixi f r 5 oktober 1842 til olrtober 1845, H e i i ~ y W. Ellstvorth f r i ohlober 1845 til juli 1849, og Frai-icis Sclzroeder f r å april 1850. Det v a r h a n s o m \ a r t minister i juni 18.54, og i d e n eigen?kapen vart han verande i Stocliliollii
kil september 1857.
Meldingane f r å alle desse diplori~aiiske ulst~iidingarie ligg i det anreriboilske nasjolial-arbivet i TVashington, avcleliilga f o r Siate Irepast- arieill, b a n d 1-8 i n e i k t »Swedeil alid Norway » eller berre » S ~ e d e l a >. Det er der eg h a r gått igjennom og brhi avskrifter etter i~ieldirigane frå
S t o c k h o l i ~ i Sjolvsagt iniieheld dei ~ i i y h j e mcir eiiri det soin her ~ e c l a f o r blir nytta.
Sporc,målet oril represeritnsjons-refor111 vari IkBje reist f o r alvor i Sverige fore 1830, og det er da ilikje veiltande at dei fyrste amesikailske meldingarie f r å Stockholril skal gje i~oica opplysning om liva det norske demokratiet kunne h a å seia for deaine salili. Det k a n berre vera verdt å nemile at Sioi~aLhail Rur5ell hadde det linllt på det reine at i Noreg var del folkel sol11 styrte, mea a d e l e ~ i var heilt maktlaus I . H a n noterte (15. november 1815) a t larori-
prinsen var misili5gd med »the unaccomodakii~g teinper)) Iian m ~ t t e i Stortinget.
Christoyher Hughes tenkte seg (30. januar 1821) a t dela liberale handelspolitilikeia soni Xoreg slo iiaii pa, kunne fore Li1 a t Sverige fylgde foredoinet. Meii lian trudde no det var Carl Jolialia sona dreiv frain deilne politikken. Sjolvs.tgt slireiv hail det haur visste 0111 strideri mellom Kongen og Stortinget dette året, s å hail
og skjente d a kva makt det norske Stortinget hadde 2 .
Etlcrinaianeri hans, Jol111 Appleloia, Ia 5trabs merke til kor sterkt Stortinget heldt fast pai rettaile sine, og serleg kors Stor- tinget i 6827 avviste alle Bongelege framlegg oin absolutt veto o;; annan malit-auke f o r kongen. 1 grunnen var det fyrut 110 a t folls å
Sverige tok til å tenke alvorleg etter kva demokratiet i Noreg hadde 5 seia for det politiske livet i landet. Det var å dette året at rin a71 dei komande politislie forarane i Sverige, Jshcrn Gcrbriel Richerf. gjorde den fyrste ferda si til Oslo, nett nied tanke på å sjå, drf m~orslr_e Stortinget i arbeid. Der tala hail hl. a . med stortings- Of the old nobility of Sorway there remain only five or six families and the People of that coulitry appear to have ai1 uiicoiitronlrd ascendaill i11 tlic Legislature. (10. januar 1816.)
Iklrje alle meldirigane haiis f r å desse åra fins i det amerikanske iiasjorial-arkivet; for hail seiidte dern ofte som privatbrev til statssekretæren John Quincy Adams.
presidenten, statsråd Christian Mrolig. han som hadde skrivi den nainngjetne tilrådinga til Stortinget 1824 mot dei kongelege gruniilovsframlegga. Og han kom tilbake til Sverige ined varm samhug for Noreg l. Vi torer visst trygt forme inntryklret på han og andre liberale svenskar ined dei orda som Appleton nytta (6. mars 1824) da halm seiidte fram tål Washington den iiorske nieldinga oin rikseiis tilstand i del tre åra sia forre Stortinget var salilla, - at denne meldinga var serskilt lilerkeleg ined di at h o synte koss »under the influeilee of free iiistitutions and a liberal Governineiit, all the elennents of public prosperity are acquiring daily more life aiid expaimsioii».
Svenskane fekk no sjtilve på Riksdageil 1828-30 royime kor maktlaus den liberale opposisjonen var med den skipnaden Riks- dagein I-iadde. Og så var det at Riehert i 1830 slo seg 1 hop med den evige rebellen Cc~rl Henrik AncR.rxm.suLird oni framlegg til ein ny riksdagsskiplaad bygd på monstret frå Noreg. Både juli- revolusjonen i Frankrike og det liberale gjennombrotet i Englaild styrlite inodet til å ta opp striden for deinokrafisk nyskiping å Sverige. Men opptaket var gjort alt fore desse hendingane, og både iiorske og svenske roynsler - så motsette som dei var
-
låg bak det Richert-Anckarsvardslie framlegget.
I deimne tida kom det svzrt Eå ineldingar til kvaskiiilgton frål Stockholm. 1 heile året 4828 sendte Appleton ikkje ineir enn fein. Deil sidste av dein skreiv han dien 18. november; da ineldie han a t den svenske Riksdagen var åpna. Og etterpå det fins det inga inelding f r å liari fore 30. inai 1830. Det vil seia at vi ingen ting får hore frå amerikansk side frå heile denne slridsfylte riksdags- samlinga. Så vart han heimkalla. og Hughes kon1 i staden hans i august. Han var, som nemnt, ingcii aktsam meldar. H juli 6831 seiidte statssekretæren ei oppstramirmg til han og 11sac-8 hail skrive meir og tiare. Iifen det lijelpte ilikje stort. Og dessuka heldt Hughes seg mest berre til utarikspolitPske s p ~ r s m å l . Om indre tilslaiid i Sverige noades han helst med al fortelia at det rådde »the most perfect tranqinillity)) i landet, eller, som han skreiv den B. juni 1833: » There is no public Pn~eBBigence of ariy iinporlance
to coinnmilicate. Tlmis eountrv is quief and peaeeful; and appears to be marked by every promise of durable tranquillity and ccnteilt. »
Det som kunne vera litegran P strid ined denne forsikringa om veln6gd ro, var at han gong på gong (6. oktober og 8. desem- ber 1831, 4. februar 1832) noterte at det var ei sterk motsetning mellom den russevelilege, reaksjoiazre politikken til kongen og
--
Norsk hjelp til sveilsk demokrati.
257
fridoms-tankane hos folket. Både det elne og del andre er sagt P melding frå Hughes den 20. august 1832:,)The political state and aspect of these Iiingdoms are perfectly uanquil and contented. Though, it may be saici, that whilst a decided tendency to favour and support kingly po\x7er and authority, or whut is better described by the word, legitimncy, is manifest in all the coiirse and doetrilies of the Court, an equally decided sentiinent of favoimr and sympathy, in all events and in all ineasiires in support of free institu- tions and the liberty of man, is displayed and openly expressed by the
Swedish and Norwegian people.»
Desse orda her om »free ii-istitutions» er det eiilaste å meldingane frå desse å r a som ein kan seia spelar bort på den agitasjonen for representasjoi~s-reforin som gikk for seg. Da Riksdagen kom i hop på nytt i januar 1834, var Rughes borte frå landet, og han vart verande borte mesteparken av året. Eiter han så hadde komi att, noterte han eit par gonger (28. november 1834 og 28. mars 1835) at frainleis sat Riksdagen der. Men fram- leis var det »notbing of åinportance nor wortliy of comn~uniea- Bion» å melde om. D a siksdagssamlinga var sliatt, nemiite han
(29. mai 1835) at det l-iadde vori strid om eit par olionomiske s p ~ r ~ m å l (banken, og statslåil), og han la attåt: )\In fine, the Diet has elosed its long session oil no very liarmoniokis terms with the King; and there is said to exist a general feeling of uneasiiaess and discontent throughout thp Nation». Men koiagei-i og kron- prinsen var like populaere som foir, og kongen var for Hughes det eentrale i alt.
Same tonen er det i alle meldiilgane hans frå dci neste åra, berre med eit lite avbrot for oppstvra i Stockholm somaren 1838. Dei store spQrsinåla som reiste strid i folket blir ikkje nemnt med eit ord. Den viktige Riksdagen 1840-41, da franilegg om representasjons-reform vart vedteki til forehaving på ileste Riks- dagen, horer vi ingen ting om.
Richert gjorde ei ny ferd til Noreg 1839, og denne gongen hadde hail Ancliarsvard ined seg. Stortinget var sainla på deai tida. og etter alt dei horte og såg, vart dipi berre enda meir over- tydde enn for om at den norske statsskikken var det målet som alle fridomsvenner anåtte stride for l.
Prinsippa deira vann siger på Rilisdageli 1840-41. Konstitu- sjons-utsliottet peikte ut Noreg som den fremste monsterstaten for dernokralisli representasjoi~s-skipnad. Da tilrådinga frå ut- ----
l Såleis Anckarsvard i Aftorihladet 10. august 1839. Sjå elles Warburg, J . G. Ricliert, I, pp. 349-353.
skoftet var fore i borgarstandet 24. og 27. oktober 1840, var Noreg det temaet som ustanseleg kom att P ordskiftet. Den ru- diliale brukspatronen Thore Petrk, ein av f ~ r a r a n e på den libe- rale sida. var ikkje redd for å vedkjenne seg den »norsklmets-iver» som inotineiinene til reformeil spotta ined: han meinte den B sariiling var nasjoilalt svensk l. Representanteil Helsingius heldf fram at Noreg med gruniilova si hadde gjort ende på det adels- veldet som var kjelda til »Sveriges flesta iicationalolyelror», og han sa at han gjerne skulle roste endefram for den norske gruan- lova 2 . Grosserar W e r n frå Goteborg vart reint poetisk og citerte norske og svenske skaldar til pris for den norske fridoinen, og hail gliiymte heller ilrkje å nemne »hvilka gyllne s k ~ r d a r fri- heteiis utsade iifveia i materielt hanseende burit lios det med oss f oreilade folket » 3.
På same måten var det i boildestandet. Der innleidde Per Sahlstroin ordskiftet ined lovprisinqa si for Yoregs .werkligt sjelf- stiindiga stalslif», og ineiilte at det ville »betrygga på eii gåing jordlrultets ocli dct alliniinnas fordel)) å f & det overfort til svensk statsskikk 4.
Fr5 Skaral~orgs leil vart det lagt fram irislrenlrs frå veljasane ti1 eiil av riksdagsiiici~iiene oxn at »så a r wår allwasliga ~ n s k a n , att I3iksdagsiiian af alla krafter befordrar ett foriindradt repre- se~it:ntioi~ssi;tt, lill beskaffenheten lilinande Norriges, det will saga. att wi Iiiir f & c11 sådan Riksdags-ordning soin Norska folket, hvilket utfor ett enda Stånd, wid siila Storting begagnar))
'.
Per IJ"«l;sson frå Vermland sa at han som granne til Noreg kunne vitne al den norske gruiiiilova hadde » i belydlig niåii upprateat detta i fattigdoin sjuilkna kailds iilvånare», ja »werkligen grund- lagt l\Jorriges \va% oeh sanila lyeka», så det hadde gått frain » i jordbruk ocl-i nariiigar, handel oeb r ~ r e l s e r » ; difor burde Sverige »taga norm å» den norske gruniilova Talarar från andre grann- landskap, f r i Dalsland og Boliuslen, peikte like eins på all den vinningen Noreg hadde hatt av den frie grunnlova si 7. SlisningenM d n s d ~ n s s o n ville ikkje feste lit kil all denne lovprisiiiga; han meinte at i ro'jri~da var det prestar og andre storfolk som rådde å Noreg. og han sa: » I det lyekliga Norge cuekar i denna stund
---
l Protocoll hos Borgar-Slåi~det, Riksd;>gen 1840, T', pp. 353, 355, 459. S. st. pp. 358-59.
S. SE. pp. 370-71.
'
Roiide-Ståndets Protocoller, Riksdagen 1840, VEII, p. 174, 177.S . sf. p. 363.
G S. st. p. 227.
Norslc hjelp til svciisk dcmokrali.
M59
allmogen under ett swårt Eanbetsmanna-fbjrlryck och stora hopar af folk ofwesgifwa fadernejorden for att i andra lander s6ka sin besgniiig. For en sådan Bycka will jag bedja Gud bewara wår allaimoge)) l. Men Sven I-Beurlin f r å HCronoBsesgs len svara att broder Måns visste YkBje kva han itah om - han vas vankunnig både om »Norriges Gsundlag, detta masterwerk som ar beundradt af alla frammande maliter)), og om »de wiilgerningar, som den tiB1- skyndat dette wåri Brodra-Rike» ?.
Ingen ting av dette fann Cfnristopher Hughes det umaken verdt 5 nielde noko om. Det var fyrst ettermenneiie hams som oppdaga både kor viktig dette spidrsinåilet var og det norske innslaget å det.
Da Carl Johan var dod i 1844, og ny riksdag var innkalla ti8 mote, skreiv George Eay straks on1 ordskiftet i blada om representasjoiis-reform. Han skreiv (8. juni 8844) al: så vidt haii kunne sjå var skipnaden i Belgia den sona hadde mest ålmetin samhug. Men, sa Tian, »the Burghers and the Peasantry are warrnly advoeatiiig the adoptiorm of a Constitution siinilar to %hat of Norway and the abolition of all tilles of Nobility as in Norway)). Om grunnen til dette slareiv han:
))The favourahle operation of Lhe Constitutioii of Norway, aiid the uninterrupted and growing prosperity of that Kingdom since tbc adop- tion of its new Coiistitutioil, has enlisted inany aiid powerful as well as iiifluential advocates in favour of a similar Conslitution for Slveden, not only o11 account of its Biberal principles, but its eviclent teiadciicy to advanee the interests aiid increase the wealtb aiid prosperity of the Country. »
P ei ny melding (10. februar P845), for Lay enda hadde rådd seg til
a
fylgje etter deil britiske iaiinictereii til Oslo, skreiv ]ilan om kor mylrje betre voner det var for liberale reformas B Noreg enn i Sverige, og han sa:»There is much more uilaiiiniity in the Norwegiaii Legislatute than iii the Swedish. The Norwegiai~s have a clearer perception of the true iiiterest~s of their Country, and tbere is more general diffusion of correct political information than ill Sweden. This arises niaiilly fronn the operation of her free and aiid liberal Constitutiori.»
Dermed gilik Lay over til å skildre alle dei ftireinoilei~e Noreg hadde framfor Sverige. Fyrst var det at Noreg Lkkje hadde nokon adel, og adelen hadde Icuilna bli avskaffa der for di
s. st. pp. 242, 379. s. S t . y. 359.
260 Halvdan Koht.
kongen ikkje hadde rioko absoIutt veto. Og så var det den okoilo- miske fraingangeii i landet som det liunna takke den frie styrånga si for. Lay fortalte om koss Noreg trass i alle vanskar - tung statsgjeld, fatig jord, kaldt verlag - hadde greidd å reise seg på dei tretti åra :om hadde gått sia 1814, - hadde avbetala stats- gjelda, sett på fot både borgarleg og inilitcer styriilgsskipnad. fått pengane sine opp i pari, gjort ende på grunnskattane, samla rik- doin og skapt ålment velstand. Eit heilt anna bilete teilana han av Daninark. Og til samanlikniilg ined Sverige peikte han på at når den svenske handelsflåten i 1814 var dobbelt så stor soin den norske, så var no den norske tre gonger så stor som den sveriske. Sverige og hadde avbetala statsgjelda si, men Biadde likevel åkkje gjort noko frainsteg eller nolra betring »in her social or moral coildition, ila government or in the ainelioration of the poor and IIabouring classes)).
Lay laadde planlagt denne utgreiinga som ei iiinleiing til det han sia ville &rive om arbeidet for representasjons-reform i Sve- rige, »the first riloveinent made towards Biberal principles by the Swedish people)). Men dess verre er alle dei neste meldingane hans tapt, og like eilis dei som han sendte frå Noreg om våren 1845. Det einaste vi ser er at linn jamleg klaga over adelsmakl:t som sette seg imot alle reformar, og over det omsynet som svenskane tok til synsinåtane hos storinaktene.
Da Henry Ells~vorth kon1 til Stockholm å oktober 1845, fann han ei daud tid der, så det var ingen ting for han å gjera. Men da kong Oscar i fyrstilinga på 1846 sette til ein konimisjoia til å drofte riksdagsreforinen, skreiv Ellsworlh (17. febreiar 1846) o111 den striden dette sporsinålet voldte. Adel og prestestand var imot reforinen, og han skildra drastisla koss dei fatige adels- meililene klengte seg til den inakta dei hadde i staten. Men borgarar og bonder kravde reform: the truth is that Ihe eom- inercial and lower classes are continually escited by the coin- parison of their unhappy situatioii with thaf of iheir Norwegian neighbors, who are prospering beneath the care of a mild and indeed almost republicali Governinent)). Han viste til at i Noreg var adelen avskaffa, og »all new eliactments are made ini a spirit inore congenial witli the liberal lendencies of the age)).
Da Riksdagen kom i hop att i november 1847, skildra Ellswortl~ i ei utforleg melding ( 2 5 . noveinber 1847) bor langt
Sverige låg tilbake, og kor anange reforinar, serskilt ~koiloiniske, trengte på, meii koss skipnaden med fire stand lag i vegen for dein. I dei neste rnånadene kom han jailit tilbake til desse sp6rs- mala, og 1848 vart så fylt med hendingar så liail aldri var opp-
Norsk hjelp til sveilsk demokrati. 261 rådd for meldings-eiinne. Han sendte dette året ikEi.je f z r r e eiin 39 ineldingar, mange av dem drygt lange. Den 29. april 1848 kunne lian illelde 3t det ville kollia kongeleg- framlegg csin iepreseiitasjons-reform, og 2. inai gjorde han greie for kva det gikk ut på. Mei1 han varsla oiii mykje strid og motstand. Deai 16. november fortalde Blan om koss de8 nye danske grunnlovs- framlegget styrkte vona og inodek hos dei svenske liberale.
Presideiitskiftet i Sambailds-Statane i mars 1849 fairte til at EPlswortR vart heinmkalla frå Stockholili, og etterilmanneil Ama~ns, Franeis Scliroeder, liom ikkje dit fisre april 3850, så det var ei lang tid Stataiie berre var representert der av deli sveiisken som var amerikansk konsul å Stockholni. Politiske ineldingar kona det difor ilikje 1 denne tida.
Kolco av det fyrste Schroeder kom opp i, var saka med Nnrro Nccl.ring i Noreg, han som vart utvist derifrå for republå- kansk agitasjon. Warriiig var an~eriliansk statsborgar, og i ei ut- forleg nielding Scliroeder sendte til State DeparBineiit 10. juni 1850, nemilte han hl. a. at eiil grunn til utvisiiiga var at den norslie regjeringa var redd for »the propagation of atali- monarchical priiieiples, wilh which no ilatio~i in Europe, that is governed by a King, has perhaps no [sic!] inore syrnpathy than the Norwc,' A " ~ a ~ i ~ »
.
Den 26. august 8858 kunne han melde at vala til den nye Riksdagen var i gang, og a t represeiltasjoais-ieforlne~i var >)the all absorbing poiilt of interest)). Men dei liberale liadde åkkje sa gode voner sol11 for tre år sia. For svenslanne var tråe til
a
gå ined på iioko slag »iilnovation». Da så riksdagen var samla nnoveiilber, gav Schroeder (30. november 6850) ei larmg utgreiing både oin riksdagsskipnaden sPiPi han var ( » t h e wretched character of tlie Swedish representation),) og oin det reform-frainlegget coin låg over frå den forre Rilcsdageii. I den forre iiieldiiiga hadde lman nytta sterke ord om kor foraldra deil garille riksdagsskipila- den var, og kor umogleg det måtte vera å halde han oppe. Og iio skreiv han: >)The prolonged existeilce of the present systein, on account of the corineetion of Nor~vay, the most liberal coaiiitrv Baa Europe, seemcd impossible; and after tlie union of the Eiingdoms, the project of reform w3s early set on foot by the SwedPslm Burghers)). Trass i »the national inerliless» ville stormengda a v folket kjeilile det som eit hardt slag om reforinen no Pkkje vart vedteken:
»The progress of the world is no longer a secret in the forests and along the distailt lakes of Swederi. Iii the furthest recesses a light has penetrated. The tardy Shvede beholds \vitli envy the growlh and thrift
263 Halvtian Koht.
of his Norwegian brother, and the germ of enlighteiled liberty, native in the heart, must sooner or later rnnture, for at last it has noiirishiiient.»
Men alt den 19 deseinber laåtle hail melde at adel og preste- staild hadde forkasta reform-frainlegget. Hail mistvila lilievcl &kje oin at striden for det til slutt ville vinne frain, og liail sette si Bit til innverknaden f r å Noreg. Deil 21. januar 1851 skreiv han:
aThe Swedish jealousy of the liberal institiitioiis of the sister kingdom is exceedingly marked. The t ~ v o nations are so dissimilar in
political creed and prejudices that ai1 embittered feeling on the part of the Swedes I believe to be increasing. Norway is destiiled to have effective iilflueiice in the affairs of Sweden, and attempts oil the part of the Norwegians at this time for yet more f r e e d o n ~ than they already possess, are viewed in this cotintry in the worst light and with posiiive anxiety.))
Det var arbeidarrorsla å Noreg som dei siste orda her peikte på, og i ei ily inelding onn den radikale agitasjonen der i landet (20. februar 1851) skreiv Schroeder : »Norwegian affairs there- fore at the juneture are of vast importance in the sisterking- doin». Sjolv hadde han sarnliug nied arbeidarkrava i Noreg, og han vona (så skreiv han den 12. inarsl at dei måtte fore fram til ei valretts-utviding som ville gjera den norske grunillova enda ineir demokratisk, - denne gruna-ilova som var den store vona for alle liberale i Europa og hadde iUrt Noreg frani til eit forarrom å alt framgangsarbeid som Sverige ikkje så fort kunne riå att. Det var difor eil vonhrot for Schroeder da han fekk hore at arbeidarforarane var sett i fengsel; det gav Brua hans på den norske fridomen noko av ein knelik (sjå meldinga hans 16. juli 8851).
Men enda tykte han no at Sverige låg langt etter Xoreg. Hai1 fann at »the indolent patient nalure of the Swedish people» l-aadde teki brodden av deB tilstoylane som hadde komi utafrå, bl. a. f r å februar-revolusjoner7 i IF'rai~krPke, og han vona berre på a t det skulle koma nye slike tilstoytar frå utlandet (1. november 1831). 1 staden kom det bonapartistiske statskuppet
L
Frankrike. Og så vart det berre Noreg å vone på. Den 22. desember 1851 skreiv han :»Bul for the union with Norway, Sweden -would seein destiiled
to be among the last holds in Europe of a wellnigln avbitrary rule. The enlightened constitution of Rorway, sustaiiled there hy the prevalencz of almost republican feelirig, may be in the connection with this couiltry, perhaps the best counterpoise that shall remai11 to Sweden against a Russiail influence thaf enters much into the councils of the Guvernrneiit.))
Xorsk hjelp til sveilsk uernoliruti
263
Deii fastleiken som Stortinget og det norske folket Iiadde syilt ilnot tvangstiltak av kong Carl .Jolian, helidt hari frain, hadde slegi tilbake eiil »usurpatioil» sona »would have undermined the best hope that appears to reanain to Swedeii - that wbieh ås barilk upoia the existing charaeier of the Union)).
Dette var siste gongen Seliroeder uttala slike voner For Sverige. I ei i~neidiiig den 10. februar 1853 sette han opp inlot einaillaen den sveilslie »Inaetivity aiad Lhe niaiional spirit of proerastiiiatioia» på alle inoglege onnråide og iiorskt framgangs- arbeid. Og sia lioim hail gong på gong tilbake til deri~ie n~otset- iaiiiga anellom dei to sambuiid~ie nasjonane (2. juli 1853, 4. august 1855). Men Iian fanil ililije lenger inoko h6ve til 5 skrive orai re- preseintasjonis-~p6rsinå1et i Sverige. Det var riaturleg at Biiovuid- saka for lian i åra 1853-56 ~iiåtte bli alle dei sporsmåla som krigen inellom hussland og vestmakteime reiste, og det skiftet soia~ den feirte ined seg i svensk politikli. Saanstinlides var det som alt arbeidet på riksdagsreform dovna av.
Scliroeder var utvilsanmt dein kunnigasle sendeiaianileni Sam- hands-Stalaile hadde i Sverige i heile det fyrste Iialvhundre-åre8 etter dei liadde fått seg eåri politisk oiiahodsmann der, og meldingaile hans var dei beste som i all denne tida kom til ,4nieiilia frå Sverige og Noreg. Han hadde klart syn for det yoli- tic,liie tilhovet melloin dei to Bilroi-rgerålia.
Deia sendeiliailinen soiii lioin etter bail, i oktober 6857, Beiijaiiain F. Angel, Bom med den tanken at Noreg berre var eit underbruli tinder Sverige. Han trudde frå fyrsten at iaår den svenaslie Riksdagela gjorde wedkak om tolltariffen, så galdt dette for Noreg og. Og hani trudde al når Riksdagen hadde gjort vedtak om eit statslåin. så var det dette carne lariet som vart stadfest a v det norsPie Stortinget. Rana inåtte iio etter kvart lære at det var ikkje på deri måieia uiiioneii mellom dei Lo Banda var skipa SerPeg statthaldarsiriden 1859-60 qav jiaaia betre opplysriing oni dei fal\- tiske vilkåra. Og hail vart deri andre amerikanslie sendemanlien i Stoelaholin som gjorde ei reis til Noreg; hala var der til kongs- kroriinga i Tromidlieinn soinareii 1860. Elles fekk hail no den same tailken som foremanneia haias hade hatt. - att sveaiskaåle
var »slow and dilatorv å11 all questioiis of progress and r e f o r i ~ ~ j (melding 85. februar 8860), men nordmennene var fylt av fri doms-ålid ( 1 7 . mai og 28. auqust 1860). Men liari fekli åkkje iaoko hove til å tala om iiorsk iniiverknad på svensk heiine-politlhk. Rik~dags-reforii~eii vart P desse åra flratt over p& ny grunna, og om så den eladelege ilre rilisdagsskipiiaderi kona til å bera solne merke etter det ilorske gruianlovs-monstret, så v3r det åkkje
lenges det norske foredoinet som egga svenskane til strid for ei ny-skiping.
Men det norske demokratiet hadde gjevi si Imjelp til denne striden i dei åra som hadde gått fore.
Huludan K o h t .
