»Regfstrum»
fra blspestolen i Bergen,a r o\ er- Enhxei historiker xet h r o r ofte han i sitt arheide s t o for sporsmalet om å trekke slutninger a i kildernes taushet, e silenlio fontium; han \et Iixor redd han er for å gjme det, men også hvor ofte Iran syns det er nodxendig å gjore det.
Slike spørsmål, soin så inange andre, må sel\ sagt a\ g jores efter den samlede. alinene karakter al kildematerialet - man siar meget forskjellig oxerfor f . eks. dikt, krøniker. sagaer, annaler; og hvacl der her er gjort ikke hare B ren norsk. Inen også i almen nordirk metodelzere, er al ineget u j e ~ 11 I erdl.
Szrlig ille er det rned diplomene.
Den aller xesentligste del a\ fremskridtene i den kritiske metode i den siste menneskealder gjelder de historiske Ireinstil- bingene, szrskilt i nnicldelalderern - med sagaene og Saxo i for- grunnen. Ilek rilde natirrlig~is vaere snakk å se hort f r a det som er gjort utenfor dette område - tra de dokumenter som vedkom- mer Kalmaruniorien og det StockhoImske blodbad, og ned til Da\id og Hall i 1863 - men det er altsammcn hegynneiser, eller rettere sagt streiftog inn på områder som kre\ er samlet kart- legging.
De gamle sagakritikerne likte godt å begynne sin kritikk på et bestemt, konkret onnrade, rette åen mot slaget i Hafrsfjord eller Gange-Rol\ eller Sl erres herkomst. E n moderne kritikker vet meget xel at f ~ s r han går inn på en slik enkelthet, m å h a n h a arbeidet sig frem til en samlet opfatning a i det enkelte litteratur- \ e r k s og hele Litteraturgenrens samlede karakter.
Oxerfor doklimentene er \ i her kommet meget kortere, og det meste rix det som her er gjort. knytter 4ig til det, x1 pleier å kalle diplornafiXlz, til k r e n om hrexenes form og utferdigelse, om titler og datering og rettsgyldighet. Derimot er der lite eller ingenting gjort for å nå fram til sammenherigende kunskap om hrevenes ox erlevering og til det, x i derax kan slutte.
Sairskilt naangler xi her unders~kelser o\ erfor problemer av siorre omfang os rekkevidde. Et enkelthrex, som f . eks. Magnu5 Erlingssons privilegiebrex for den norske kirke, er gjennemdisku-
--
~ l < e g i s t r u i n » f r a hispestolen i Bergen. , B i iert. bl. a. tordi det finries bexart i en enkelt, særlig (og prohlena- atiskl axskrift, rnenis originaalen er horte. Likesaa er Knud den helliges ga\ ehre\ :a\ 1086 gjexinemdiskutert. hl!en %i\ ad er eler qjort i o r Å se pa Fi\ordari slike ting er oss o ~ e r l e a e r t som f . eks. del store pa\ ebrea et a\ 1 154 oin oprettelse av erkestcilen i kronclhein~ ekler Oslodoliume~aiet a\ 1349 om felles konge i Korge og Sverige? Sksrbciie x i ikke kiiiaaie få hedre forståeise av ha ad slåke &>re\ egent- lig er, aed 5. se på li\ordnn de er kommet niitiaBens historikere åhende ) H \ o r lnilnge Bii9torPkere har for al\ os tenkt p5 at m e r -
lea eringsprobBe~aiel er praktislit talt rlei samme for bre\ et a\ Id54
o g det a\ 1310'
Aler; for i i qar kengea- Inn gla den almene ~Xiskinsjonen a\ (lisse ting, \ i l det sikkert re praktisk 5 ta op til iiorikret behandking det emnet som \ a r titel aimgir: sA får \ i et mere Iiandgripeaig qrnr~nlag for ider- rlr~ttelse. -
Dess~iten kommer \ i s a til en i-ay tindersobelse som skuldv
qjnre9. onn samling a\ ofienklige doki~nrenker P håde origiiiaiier og '11 skriil-er, i det 14. arli.
Kohh h a r i sili a\ handling om >Det gamle norske riksarliiaei
iig restarie ia.5 d e t ) Satt op el slikt emne for statenis aedkommer~c~e: men det t u r a el hende :il et lignende systematisk arbeide f r a hirke- Iige institusjoners side \ i l I ise sig 5 7 *re a el s a resultatrikt for oss. Hhke bare borda det ser n i sonn om kirkens meinri Iiar \ = r i tidligere ute og arheidet mere konseklent enn statens. raaen også fordi de er lilarsa optatt a\ reelle politiske - ikke minst utenriks- politiske - spiirsmal, som regjeringen. I l e n også for disse sakene il I i k o m n e problemene ii;prrnere inn på Il\ et ved H t a oss ni7
den I iktigste geistlige d o k h i m e n l ~ a i n l i ~ ~ g e n .
I m e r Iiiir~die a r h a r alle arorske historikere - og danske og s\eniske med - \ k s t n& der i det 14-15 5rh. \ e d B e r g e ~ s haspestol blel fOrt ela koplhok > - eIlei et ~ e y i s t r i ~ n z . som dera antas 5 kalde sig s e l ~ l - o\ er i~irakomne og utgalte skrixelsei al; alke slag$. Selle registret er ilike bz\arP i original, men P a r - skrift. og det allernieste aa innlioldet i alskriften er trykt. dels I DipPornataritnm Kora egicinrn, dels i andre kildepu hlikas joner. Allp hi,torikere beli ogsa a l dette registsum es en ho\edkilde til heie Ordet .register. beror p$ eii ltonjektiir av ,%rrie 1Iagnusso1i; .Ibsali>~i Pederssoil bruke? uttrykket forrnrrluie o111 et tiis\-areride verk (C. Storm, Hist.- Copogr. Skr. om Korg? s. 1 7 og Fortale s. 2 3 ) . Begge er like brukbare; m e n i det 15. 5rh. h a r niaii i Bergen lirulit ordet registrum ( @ ~ i l ~ l o r i l a t a r i u ~ ~ ~ Nar- vegicum 3. (',(:HI.
58
Edvard Bull.den norske historie, ikke bare å det 1-2-15 arh., men også lenges tilbake
-
sålede? er pavebrevet as 81.54 om oprettelsen a v erke- bispestolen i Trondheim hare kjendt derfra. P. A. Munch og Gustav Storm h a r gitt utredninger om a\sliriften, delris ganske utforlige; men en sysiernafisk, X-åPdekrifisk undersokelse av den og av den tapte original er aldri foretatt. Eia begynnelse til en slik undersokelse ska8 her forsokes: men deii blir ikke ferdig i forste omgang. Registret har, som vi straks aka1 se, inneholdt oTer 500 dokumenter. og opfatningen a \ dets anlegg og innhold \ i 2 være bestemmende for en lang rekke punkter i vår middeialderhistorie. H »Samlinger ti1 Del Norske Folks Syrog og Historie)), h.J.
(1838) offentliggjor P. A. Munch en mengde brev fra registret. og h a n gir her også en klar oversikt o l e r sin opfatniing av del
(s. 95
f.):
)>Bre$ ene ere a f s k r e ~ r i e deelc efter Vol. 4 af de barkho- linske ,%fskrifter paa &'niversitetsbihliotheket i K j o b e n h a ~ n , deels efter Arne hlag,ntassons hfskrlfter sammesteds. Hiin Tome af Bartholiiniana åndeholder nemlig i folge en paatep- net Kotits af Bartholin en Afskrift af en Copihog, der ha\ de tilhoit Domkirken i Bergen; men paa Bartiiolins S i d fandtes
å det kjobenhal nske L n i ~ ersitetshihliotheai. Originalen arsa
altså, siden den au ikke existerer, Tære brendt P 1/28. Af- skriften er med Arne hlagiluss61is Haand og derfor meget paalidelig. Codex sees a t h a \ e irideiioldt Brer e fra Bisperne Arne's, Audfinn's og Haakon's Ticier, og rimelig? Ils oprindelig a t have bestaaet af 5 eller flere Deie, red Enden af hvilke der h a r staaet ubeskrevne Blade. som senere ere opfyldte med Brehe fra det 15. Aarhuridrede. I Forstningen syraes Arne MagnussOin at h a \ e afskrevet Bogen Linje for Linje, men siden h a r han, u ~ i s t hvorfor. udeiadt mange B r e ~ e , fornemmelig af Biskop Haakon's oq JIzengden af disse ilde da for stedse have vzeret talat. h l i s ei Arne Rlagnusson selv senere havde ladet co de^ afskrive, hvert enkelt Diplom paa et særskiidt Stykke Papir B Octavform, og f o n a r e hlandt hans saakaldte dpogscrplzu. Derved ere de fleste, maaske de interessanteste, reddede fos os, uagtet desværre vistnok endnu flere have existerel, da den Pakke af de arnamagnze- anske Afskrifter, som skiilde åndeholde Breve for 1319, ingensteds er a t finde, og biandt Bartholiniiana kun et P a r Brek e fåndes fra dette Aar, hr orfra der dog upaatrivlelig mara have v ~ r e t ligesaa mange som fra noget af de foregaaende l".
-
»12egisirum» fra bispestolen i Bergen. 39 Da liBre\erie. iaaledes som de n u findes, kun ere Afskrlfter i en (:ol~hog, \ i l man paa de fleste finde Intimakionen og Daberiligen antydet ved Henvisniiiges til et foregaaende, som
.sctlut«iio ril prirzs», »dctfz~rn m~t supra» o. s. v., Iivor- mara dog i Brevet selv maa tenke sig disse Steder flildstaindigen ud- forte.»
Efter dernest å lia sagt noen ord om sin gjensivelse av bre- vene i trykken fortsetter Afuncla:
)HidZil liar man kun kjendt de af disse Breve som fandtrs i Bartholiniaila. Sulim har leberel. Vdtog af deni. og I\'erPauif citerer dem et P a r Steder. blaengden af dem Iiar derimod - som blot existerende hiandit de arnainagnai- anske Afskrilter - bzret aldeles uhekjendl, og derfor Piale selv diielige Granskere rnisforstaaet enkelte Stykker af liåne, soin paa sit Sted skal lises.»
-
JIunchs freiaislilling e i i O I E vesentlig riktig efter Iivad vi nu
kan se.
-
Over de11 hartholinske a~skriftprotokollen
-
efter Gustar Storilis lxregnirig 4 7 3 tlokrzaieraier. - gir Storm en å hovedsaken riktig og uttommende iranlioPdsfortegiaeIse i Korges gamle Love, b.4,
s. 619-41. Jeg har hare funnet en feil a l litt betydning4
den: han har sprunget over, sikkert ved en ren lapsus. to brev ai 1328, som står p& s. 236 f . i eodex og som begge er trykk i Dipl. Nor\-., h. 2. l 6 6 og 9, 99; feilera kominer ganske enkelt av at h a n lar det folgende bre\&, ved ren trykkfeil, begynne s. 235, mens det i lirkeligheten begynner 5. 238.
Storm gir videre oplysninger onn denne avskriftpro"iolioBBe12 -- a i kaller deii lae ed den\ faste bibliotheksnavn Barfh. E. - at arskrifteri er gjort av Arrle hdagnusson sel1 1 Iians unge a r , da hali stod i tjeneste hos deil kongelige a n t i k l a r Bartholin (dod
1690) - at originalen kxri folges bakover i Kjobenhavn, iallfall til 1619 - og at iiolge Arnes egne ord meget av originalen er ute- latt i a\ skriften.
Langt \:~nskeligere er det 5 få rede p5 den suppleringen IP1 Barth. E. som er gjort i Arnes Apoyraplzct, avskriftene på de I65e lapper.
en Mæilgde af niere offeiitlig Character. interessante i~olr, nien soiii ei red- koliirne: deilile Cyclus.
Deii iilhorer Uiiiversitetsbibliotlicket i I<jobeiilinrn. samlingen E donci-. iione varior~rm. Iilens Apoyrciplin ligger sainmesteds, i deri arilaiiiagi~aeariske
60 I.:dvard Bull.
Her er tatt nied rubb og stubb av det som h a r stått i origi- nalen, eller iallfall nesten alt, både det som er skrevet av i Barth. E. og resten; men Pilordan de så har vaert ordnet i P. h. Medunchs tid, framgår ikke klart av Iians fremstilling.
Den n u v ~ r e n d e ordning a r Apograplla ar iallfall meget yngre. Den er gjennesnfiirt av lrihlåotekar Kålund og har samlet det som svarer til Barth. E. i kapsler for sig, resten i andre kapsler for sig - dog med visse undtagelser: en og anneli avslirift, saer- skilt av det som 1-edkonimer Island, er fjernet fra de kapslene som er merket Barth. E., og er flyttet aler i andre serier ekter sitt innhold.
A ta 5ig frein blant Apographa for få hjelp til rekonstruk- 5jon a l den bergenske bispestols kopibok er derfor en ganske om- stendelig affcrre: men efter denne oxersikt over serve de ytre for- holdeiie \ i l vi ga 16s pa selle salien.
Efter en av cEe lose Apographa er kopiboken pibepynt 27
sept. 1303 l. Bartii. E. hegyiiner imicilertid med en rekhe brev a \ 1326, og foran dem igjen Iiar der. efter ,-issies oplgsning, r æ r l en lakune p2 en 2-3 bEad, med et erkeblskopsbre~ fra 132.5. Og hele den lange rekkeri av bre\ fra 1305 og de par folgende årene begynner E Bartli. E. pa side 289 og s. 714.
,It avskril eren a \ Bartli. E. skulde begynne sitt al skriv- ningsnrheide mitt iiirie f IiopiboLeii, umiddelbart rfttr eri lakune, og med tre rett likegyldige bre\. er i og for sig lite sailnsynlig. Det er helt klart at han i (lei store og l t c l ~ - undtagelser vil vi nok finne - hnr skrebet brevene a \ i den rekkefoIge, han I-iar funnet dem i origiiialen. og denne kari altså lin vaert irinbuiiclet slik at brelene a r 1326 er kommet for$&.
Alen den oprilidelige Iiopiboken ilar allsa tatt sin begynneise med notisen Dipl. Nor\. 10, B, og derefter aned de brelene som nu står s. 289 ff. i Rartli. E. At \ i her har med en lirkeiig be- gynnelse å gjore. freangar også klart deral at t~måddelhart foreit står der i Barth. E. to brev fra 1323 som ni5 rzcre satt inn på et par rene blad som h a r alsluttel det foregående legg.
For ei1 rekonstrulisjon av kopiboken m å vi altså regne inecl Brevet er Irykt i Dipl. S o r v . 10, 6, og lyder slik:
.inno domiiii. 111. ccc. quinto. q u i ~ i t o kal. Octobris hoc presens [registrum inchoatum csl super variis] irislrui~leiiiii e l literis aliis conscribenclis de irlnn- d a t o [doiniiii Arnoliis episcopi Bergensis et ad pelitijonern ipsius. -
Det som står i klamnier er iilfyllt a r ,lriie, idet bokeii var skrevet i lo kolonner, og a r clerri \ a r den :~iidre på forste side borte. Selv o m i n a n vilcle tenke sig a n d r e orcl til utfylling. k a n det likevel ikke u z r e tvil oiii at iiliiltoIde% i Ariles konjeklur er riktig.
»Itegistriaazz» f r a bispesfolen i Bergen.
61
nauliglleter for cii senere orrainnbinding, og Bcirttr.E.
gir oss med a n d i e ord ei1 noliså begaenset lijelp til rekonslvuksjoiieii.Til l~elysning a r deil gainle bergenske kopihok k a n \ i imid- lertid regne med ennu flere liilder. Det er et papirliåndskrifl kra mitten eller aiiuen 1iaIvdeE a\ det 16. arh.. slire\ et B Bergern a\ 611 riiaiin og nu kjelart i det lisl. hihlioiek i Storliholm (Dunåca,
43 fal. l l.
'11 de dokumeriterne i denne naskriften. som tlrt k a n \ = r e tale om, e i de 18 p%\iseiige ulskritter efter kopiboken. mens der er 12. som det efter al rånielagliet ogsa gjelder, nemlig fdgermde: 1. Et ga\ehre\ bra biskop Pa9 a\ Bergeii, ca. 1190. Det eneste ].)re\-et f r a biskop Pal. l i ellers kjeniler, er Prd hopihohien. og det er dypt usann5yrslig a l eri Iosre\ en origin31 siiulcle jaere bevart i Bergen i slektleddet efter reforina- sjo~leii.
2 . H<orig hhagnus' p r i ~ i l e g i e h r e ~ for kirlken a\ 1277. Storm gjetter iihligiiok på at det skulde slcråxe sig fra et nu tapt Piåndskrift, C;ode.i Capsæ Cypriani: men dette er uan~alig, d% den siste lialldelen Ilar manglet I (:. 6:. Cypr., men finne5 her.
3 . Drorliring åsabellas testament a\ 1316. Huri le\ e & som enkedroniling alltid som bergeiasbiqkcappens prokegge.
4. Om pilgrimsreiser til den falsbe hellige Alargreta
11% Xorcliies i Bergern.
5, Oin bannretting a\ shoinaherrie i Hergeri
6. Kong Jlagniiis' rel"terl>ol onn kri~bteinrett. utstedt i Bergen, krossmesse 1327.
i. Elt bre1 oaai tieiide i Bergen 8296.
8. Et laret f r a Lonli til myndighetene i Bergen, 6344). 9-12. Fire bre\ mellcm hong E d \ \ a r d 2. a\ Englarid og kong H%kon, f r a årene 1312-16. -
Codex 22 Pol. i den arnamagnæaaiske sainlingen i Rj6her1- I i a ~ i i er f r a hegjnnelsen a \ det 1 7 . arh., skrerek i Bergeii a r 611 mann. H a n h a r bl. a . ?krevet a\ 2 3 bre1 f r a kopiboken; inen ingen a\ Irai~s a! skrifter hyr på saerlag interesse: de er likeså Pekt tilgjengelige blant Arne Alagnussons avskrifter. --
Om bruken aa kopiboken i det 15. å r h . oplyser en aidisie S e G. Storm i Norges g;itiile Love ( N @ ) Il', s. (i03 i'
62
Edvard Buil.av 24. mai 1422 l. Den gir en latinsk oversettelse fra bispestolens eller biskop Arnes rcgisfrum av en hospitalfundats av 1276 (riktig- nok ikke fort Inn i protokol1en for 1326). -
Hvad der er gått til grunne av kopiboken i Bergen f r a det 16 til det 1 7 . årh., vål m a n sannsynligvis kunne f å tydeligere fore- stillinger om ved en utgave.
Det ovenfor nevnte brevet i Stockl-iolmshåndskriftet oin den )hellige Margreta))
'
er av 1. febr. 1320 og m å vEre fort inn i kopi- boken med en gang; for alt kort efter 2. april forer biskoppen inn en klage til erkebiskoppen oker ulydighet i denne sak fra kongens kapelgeistlighet og en formaning f r a erkebiskoppen til ham selv om å vise miidhet.I<opiboBens egentlige innhold er knyttet til de tre biskoppene Arne, Audfinn og Håkon; det vi1 4, det spenner over de 36 årene
1305-42. E n gjelinemgåelse av Storms liste i Norges gamle kove \iser oss fra disse grene 433 brev å Barth. E. fra de folgende B82 årene (til 1532) bare 42, og selv om m a n ikke regner med noen absolutt noiaktighet for disse tallene, og selv om man Ikke kan gjore noen tallberegning av tilsvarende noiaktighet for de supplerende avskriftene blant Apographa, er det iallfall klart at de spredte tilfoielsene efter biskop Håkons d6d h a r en rent 8i1- feldig karakter, at de må studeres for sig, men a t kopiboken er Arnes, Audfinns og Wåkons.
Da kopiboken blev påbegynt den 27. sept. 1305, har saken apenbart vært s å gjennemtenkt og. forberedt, at der lå ferdige en de1 eldre brer og ventet på å bli fort inn. Og med hensyn til av- sIutningen av de tre bisltoppenes kopibok er der iallfall en feil å
ben redegj~relsen til Munch som ovenfor er citerl, når han sier a t den pakken av Arnes Apographa som skirlde omfatte brevene fra 1341. ikke h a s v ~ r t ti3 å finne: P den pakken av Arnes Apo- grapha som omfatter de brevene fra kopiboken der ikke står i Bartl-i. E., er der iallfall 12 brev fra 1341 ( 3 . ]an.-6. sept.).
Forberedelsen i 1305 beror p å at der alt for eksisterte et biskoppelig register ved Bergens bispestol j, utarbeidet i biskop Narves regjeringstid (1278-830-2). Dette registret eksisterte i P -
l D. S. 2. 669. Jfr. 'ig. L. 2K. I. 2, s. 449, arlin. 2.
D. X. 6. 100.
D. N 8. 67 f.
'i Blaridt dein er da også regnet med endel eldre bre^ sorn kan paråses å t æ r e fort inn i bohen i denne nienneslieaider.
> > K e g i s t r u n ~ » fra bispestoleil i Bergeri
63
Bergen ennu I Absalon Pederssons tid. og blev i Areale 1612-18 brukt til innbiriding av togedregnslcaper for Kordfjord.Av disse innbindingsbjadem er et og annet bevart, slik a t kan gj6re oss nogen formening om innlioldet. Det h a r æri en bok
i litet kvartformat, pi over 145 blader, og har iallfall inneholdt f Lidgende:
I . E t brev fra mitt i 1280-arene angaende jarlen Alv Erlingsson.
2. Et pa'ebrev a r 1285 til kongen niagaende striden m~llella kongennakten og kirken
'.
3 . E t itinerariiam fra ca. 4280 av broder ;\lauritirrs ti: det hellige Hand (trykt i hion. Hist. Norv.).
4. Kong Eiriks ekteskapskontralit. Roiburgh B281 lidimeret av biskop Karve og tre bergenske abbeder 1285.
5 . E n pavelig tiendebulle. vidirneri a r kollektoren Nuguåtio 1286
'.
Arstallene her syne$ 5 antyde at biskop Kaires kopibok bare e r blitt fort i de f6rste ti årene a\ hans regjeringstid, og i samme retning peker de slutninger, \ i k a n trekke av hans efterfolgeres kopibok. som nemlig bare kjenner to brer fra I\;ar\es tid, et fru 9290 og et fra 6303.
Dessuten er biskop Karves kopiboli liellei- ikke forberedt bakoren til tiden for Iian ble\ biskop ( 8 2 7 8 ) ; b r e ~ e n e fra bisk013 Bsbatins, tid (6270-77) tilhorer ikke slik vi kjrriner dena, noen kopåboksamlni~g. -
Brevsamlinger eller Iiopiholier > Irenger ikke uten videre
qalnnmen med kirkelige jordehoker og eiermdonzsfortegnelser; men det er umaken verd å fe,le opineriisomhelen \ e d al de forste av begge slags samlinger biex anlagt samtidig, i sliutten av det 13. eller begynnelsen av det 14. 2rR.. og at de altsa Liai sitt utspring
å lxslebtede heho\.
For Oslos \edkommeride vei \ i at den fairste jordeboken er anlagt av biskop Helge (1304-22). og for Nidaros Tiar den x ~ r t meget eldre, idet den h a r rcerh forfallet for domkapitlet, ikke for
Det er nii ikke hevaret i original; derimot kjenner 1.i e n isIandsk m e r - iettelse av det (trykt D. S. l i . 880). Det er en inisforståelse n å r Storm tror a l det ber er bale om en avskrift a v settargerden i Tunsberg.
V e nærmere P. .i. hIucch. S a m l . .\fh. 1. s. 287 ff.; og Geirm. Vislie, Bergens rimlir~riike, s. 92-9.5~
64
Edvard Riil!erkebiskoppen, alt i 1244 om den jordeboken for erkebiskoppen som det er tale om i 1387
'.
er lilies6 gammel, r et r i ikke. Ingen av disse jordebokene er b e ~ a r t .Derimot m å den tilsvarende jordeboken for Bergen
-
utgitt av P. A. hlunch under titlen Bjor.yynj«m. Khlfskinn (1843) - \ = r e samtidig med kopiboken, altsa fra perioden 1303-42. Dessterre h a r ikke Munch forsokt å datere den med stiirre rioiaktighet; men han tenker sig den Giensynlig f6rst forfattet efter 1350. H l a d der her er riktig I ilde saiinsynlig~ is kunne utledes sproglig og paleo-grafisk. - -
Ordningen av hrevene i Barth. E. er det megehanskelig
5
f å tak på, om brevene er blitt tatt op efter saklige synspunkter - altså når man hadde bruk for dem i Bergen-
eller efter krono- logiske ideer.Vi kan ta \åre utgangspurikt i kardinal l'llbelm a l Sabina fra hvem der finnes tre brev f r a 1 2 4 1 - skrevet dels s. 21ci-18, dels s. 370 ff. (trykt D. N. 2. 7 f . og 8. (i). De to Iorste handler om
en strid mellem kanniker og prekebrodre i Bergen. det tredje inneholder almene privilegier for de norske kirke ', og det er med en gang p å det rene a t de ikke k a n \ = r e fort inn samtidig eller as felles anledning.
Om striden mellem kannikene og prekebrodrene i Bergen .i et
vi a l den blev fortsatt gjerinem mange å r og avsluttet ved et forlik i slutten av 1320-årene
'.
Ved åen anledning m å da også de to Vilhelm a l Sahinabre.iene \ = r e fort inn i kopiboken,Langt mindre klart er det med det alniene privilegiet, hvis viktigste innhoId gjelder dom og hansettelse. Det store parebrevel a r 13. felir. 1259 om geistligbetens frilleliv (Barth. E. s. 66 ff.: D. N, 8. 8) må l æ r e fort inn å 1308-9. da biskop Arnes strid om denne sak blev szerlig \oldsom; men domssalier var alltid aktuelle, så f r a dem kan der ikke trekkes slike slutninger, og heller ikke Bærer vi stort om kopiboken ut fra det faktum at overensko~nstene mellem konge11 og kirken å 1270-årene mangler helt i den.
D. X. 2. 43.
9. K. 1. 508.
Et kort utdrag av disse privilegiene. lilpassel for Oslo, fiiiiier vi som et slags tillegg til »Rode bok» (s. 592). De er fort inn i Oslos jorciebok i Dan- mark av deri pnvelige ilotnr Joliaiines l'ktcli soiiiiriereii 1434 (se I). W. 1. i 4 5 f f . ) eller iallf~ill utferdiget av hnin li1 bruli for Oslo og siden fort fra Vordingborg til Oslo. O111 de oprinnelig har vacrt skrevet iii i storre utforlighet av Mach. vet ri ikke.
))l"iegistrzamw f i n bispesrolen i Bergen.
65
PriiilegieP~reaek i BartHr. E. star !ikc efter es iior:gehr.ei C ! \ 1 5 2 0 ' om presenteririg a\ kaiididater ',il kongleiige kapeller tlp r s a r til prolstiet r e d Apostelkirken: ineii heiler ikke Bier er eira wklige sannmenheng uorntl istelip. -H\ or liailgt man ilde Isomnne i forståelsen :l\ bopiboken 1 ecj
eri sanianeailiengeride ~ r t g a ~ e . er det ikke leti H l i t e på forhår3tl hdellem tre pa\ elirer a \ 1316-16 om p a l elige inritektes I B:rrtb E., 5. 6,jR--67)
'
drikker der såledei op et brev a \ 22. juli 1318 .araz hong Håkons forlik med Hairnbrnrg - ganske uforrnidlet.Ilominer det a l at i hiskolt Aeidfirmns tid spiller polit& e,? langt mere dominerende rolle enn for'!
Det ser slik ut. H a n l a r likefrem med err serie ting som man iklrr lian se, I i a n h a r noen direkte interesse 31. Saledes sthr del
i Bartli. E., s. 79-79, et iorslag til o ~ e r e n s k o m s t a \ 3. jan. 122: niellem desl engelske og dela skotske konge: det blev aldri ratifiset-t eiler g! Idig: det er aldri trykt i norske kilder og er. i Englarid heller ikke tatt med i den veldige traktatsaraniingen ( Rymer» 1.
3Heri mnrr k a n også trekke sirme slutninger p å en airnen anåte. Miti i en ierie brev f r a biskop Arnes tid, f r a 130';-Y is. 321-53 SI- der tatt inn bre\ som viser oss ~ r o c om hans rntenrål;spolitisLr iiilere.gser. S k a n d i n n ~ ia ',
Ilet gjelder forYloPoket mellem cExnibe og slenske konger. Iiertuger og fredliise - altsa Rare med indirekke tilk~iytiairag P i l Krargr - samt ioriiandlinger og fredsslutning rnellem PJorge op Dxrimark.
At den iiE disse Eorfiarmdlingerne h a r kiiyttet sig sterke UiisYira orn virkelig å lite9 Pixadi der er fosegått. er greit nok, o s på rr enkelt punkt kan \ i se hvordan Bergensbirkoppr~ne Ila:- baret sig a d . det er 1 ed hislinp Helge a \ Oslos T idisse a l 9308 n\ tre !ilt
2lclre hrev
'.
Biskop Helge h a s nemlig ikke bar? ekspetlelir o j e r til Bergei, såil egei1 idisse, men også a \ skrifter al eldre bre\ hell tra E302
12 X. 10 13
Sniiii\riilig\is Piorcr foi cilcii o g G d e f o i cqåeii<Ic feili h i e ~ e i l ]ned inn \~1lii111e \ei imi
Dcr cr cii eiihclf uiidlngclsc c11 ~ i d i \ \ c :i\ l I juiii 1309 a \ en fietli Ilalilthr a \ 1269 melleiii h o ~ g HeniiI, 3 .i\ biigiaiid og Al,~crius L,iy,iho[er. :~iuc,-i :I\ dciii r i ti;ht i Dipl. h o r \ . clriimol el Iraklat~illcnilet t i i h : eftcl cAr eiipelsh iitb,til i D ;\ 19 284. Vidlsseii i 1309 s k ~ l t l e 5 ihhe I)i\hopperis i~iteaesse i ~ i e ~ i kongeri\ itlet <tri dn r r tale om B toin-ie li,\ktateii a \ 1269 I D . h 1 9 . 467 \1
'
Slih soiii disae fiiigeiic ci il\ ht i Dipi S o r l , fliinei ilran ihhe f i c i > l 1 1 ~ i i l\aii ilcbr it l i ~ ~ i t i del egcrillig ei ihle<l<l uieii \ ? t i blelp ,I\ il S?i,iri>- iegikli'iiit til Baitil F i h g E 466 E d v a r d BnrlP.
Soinmerrn 1309 er iilzidlertld bsskop Arne selv tilstede i Sijo- 31ent1avii og skaffer sig da med hienn ikke bare cten fredstrahtateii Ilan sel? er med på, men også freden fra året f ~ r og den gamle Zreclen med England fra 1269.
Biskop Arne h a r tidlig p 5 våren 8309 fått den kongelige ordren om å reise fil Kjobenhavn og fort den inn i sin kopibok (D, K. 1. 1 1 9 ) l ; men så er det ogs5 slutt med lians almindelige xtenrikspolikiske Interesser her.
Det er riktignok ofte lanskellg 2 folge kariasjonene i hans jnteresser. S. 388-402 1 Bartla. E. er tå bre* om tysk tiende å
Bergen, fort Inn våren 1311, men med begynnelse tihake ti1 1296. I denne serien mangler det imidlertid 6t vidnesbyrd, opiatt den 18, sept. 4389
'
og belaret i original. Det er utstedt av biskop Arne, eskebiskopsenrariet EEIPv, provsten %ed Apostelkirken og tre verdslige og et geistlig medlem av kongens råd og er i det hele meget fordelaktig for geistligheten. Det h a r vistnok overenskoin- sten av 1298 med, inen s0ker også \idnesbyrd om tleadebetalång helt tilhake til Hålion Håkonssons Ild, og er liaelt til biskoppens fordel.Kår Arne allilrevel Ikke tar det med, henger det Apenbart sammen med situasjonen P de fonste tre maneter av 1314: da h a r kongen tatL parti for hans tåenderett, og han selv har satt de tyskere som ikke betaler tienden, å pavens beenn. Han mener med andre ord å h a seiret og behover ikke å kopiboken å h a noen B o m p l ~ t t dokumentsamling, bare de viktigste ~Bdnesbjrdene sin kampens gang og seiren.
Også ellers k a n vi se hvordan brevrekkene h kopiboken er f6p.t inn efter saklig sammenheng, ikke efter den dato da brelene blev titf erdiget.
Det gjelder f , eks. de 7.5 bre\ ene fra 1339 til l 3 1 2 (Barth. E ,
s. 414-96); men de ang også sammenstilles med de 39 brevene 1337-41 is. 685--735).
Biskop Håkon, $om e r biskop P Bergen $330-42, har imid- lertid Pilt andre vaner orerfor kopiboken enn sine to forgjengere, idet han f8rst begynner å fore inn fra 1337 av, men da med desto storre klem.
Riktignok h a r % i et og annet brer fra den tidligere del alr hans regjering
-
således et av 1334 om utlendingers handel og Jiggetid i Bergen',
to av 4335 og et a v 1336: de tre siste kan imid--- -
P .1 hlunch, hioi-iologishc i~eiink;ningei o l e i biskop Arneq ophold b k J o b e i i h a ~ n (6. s. 518 d anm. 2 ) b e r o r ganshe eiikelt på at han biander sam-
:ren d e to dokumenterie om foilinnci!lnger r 1308 og 1309 (D 3 9 Y1 f )
n.
v
I 122,>t~.egiatriariai> fra bispestolen i Bergen. (i :
leitid tydelig (\,ecl Iljelp ,pv G. Storms registratur tik B2rtli. E. 5. 432 f . og 453 f., i NgL, 9. t ses forst a v z r e f6rt inn i 1337-38.
Så meget storre interesse h a r iinidlertid sporsmn5let om li\ or- Gan lareret au 9. arrg, 1331 k a n o n r e blitt fort Inrm.
Brelet a v 6551 om utlendingers handel og Piggetid i Bergen star nemlig fort Plin i kopiboken mellem b r e r f r a 1328-39, og gnmexni tå! denne plaseringen es klar nok: del cr siste paragraf, (jan at ufIelmdingene ikke selv skal fiske, meii bare kjope på brygge ?g for\ laks og annen råfisk (bkri~zta t i s k a ) .
Brelene av 1328-29 (Dl!. 8. 83-90) handler nemlig netfop oni laksefisket i Os-el\ en og om Lyse klosters forhold til det, f o i - utert aridre presters og klostres, og n å r sphirsriliilel om handel med ?aks for tyskere i Bergen blir tatt sp i (len carilnie forbindelse sG sent som efter 9. alig. 6331, m5 altsa striden iiettop on1 fisket 7
Ss-e8\ en ha fortsatt i 13:30-årene.
Eller-. 3et
X S
ingenting om denne s a b eiter 1329. og \I m8da ha rett til B trekke den slutning a t del her ,rnarigler en ikke 3elt liten del a\ 4iopiboken.
Biskop Araies personlige stilling hosten I:i03, da kopihoken Eians ble\ påhegyni. var ftilgende:
Hans hiskcpsstilling Bioldt riettop på 2 gå forrnelt i orden. Efter biskop Narves d6d d. 16, okt. 1304. l a r Ilin blitt valgt al7 kannikene alt d. 14. dee.; men f6rst ni militer senere. d. 14. sept. 130.5, gikli erkebiskop ,Påruad med på 5 konfirmere YaPget.
Denne sendrelieigheten fra erkebi\koppeiii. side må 1 i anlage-
,in kunne se som et helissl atttrykk for h a n s politilili. En lang- ~ a r i g siritl melleram erkebishopp~en og domkapitlet i Nidaros hadde s:adf I~olger langt u t o ~ e r . og også Arne Sigurdssoai T a r blått blandet
inn i d e n , Som kannik 1 Bergeii r a r Iian i 1297 sammera med hnskop N a r ~ e og en av de aiadre kannikene blitt opnelrit a l p a l en ?il dommei 3 stricien rneBlem erkebislioppen og kapitlet i Eidaros. men blev arresteri for h a n hadde foretatt noe, og satt i fengsel to å r
-
snarest vel av politiske grunrmer.SPkkcrt nok. er det iallfall ai biskop ikrl:es kopibok er b e g i n i deii 27. sept.. mitit eis mellem erkebiskoppens godli jendelse :r\ \alget, den 64. zept., og deil htiiticåclige innrielseil den 3. (%es. l. reli også f r a i n p ~ p i r n v i l i r - i f t fra Bergen fra l u t t e i i a v det 16. årli., og cleiiiie tivsiiriiieri er i flere Bieriseender kyldigere og bedre enn Barth. E.. slik s o i i ~ vf kjenner den. Berge~isavskrii'åen i i z 1300-Biene er $or% ef!er Barth. E.; k n n vi !midieriicl ikke uteil ?-idere se.
Det er Ingen grcnii til å Ejlai~cle hibkop Ariles Izerdo~:: i teologi. filoiofn og jus i1131 1 hans plzael- naed kopibolien. Visinok vek vi. a l Iian liadde et fin:
G8 Edvard Bull.
Det (>r ogsii I>ciciig nok liiud det er [or iiilercsser som he- vegea l?iskop Arne i hans hiskopsgjerning. Det er hans disipiinarr- ~ i r k s o m t i e t overfor prestene i bispedommet. oierfor kongen og
erkehiskoppen og ikke minrt det vanskelige forholdet til de konge- lige kapeller: dertil liominer s& ogsa saker angåeride de tvrkc kj6bmeiineiie i Bergen. Den sterke akti\itehen okerfor England og Sliotlaiid blel clerimot fikst lelende under Iians eftermann Xuclfiriii l.
Biskop ,4riies lyst til handling vokser imidlertid sterkt uti- gjeririem lians regjeringstid og bygger ikke p5 oprlnnelige planer Det er saledes karakteristisk a t (la det blåser op en stor tiendestrid med de kyske iilitcrsittere i Bergen i 1309, er h a n med på under- siikelse a \ sakeri
'.
rneil forer den ikke inn i kopibolten sin.Hkor ineget nian kari slutte a \ slike mangler i kopiboken. er langtfra sikkert. Ogsa hiskop Hiikon, som er likeså ivrig til å
få striden Port, rrtelaier i 1337 et p a i ehrei %m f a l ordan hali steller med kirkel~ygningerie i Bergen: inen dette er unektelig el inegei. uheliagelig b r e \ . hvis utelaclelse lett k a n forklares a i hans per- sonlige tolejser: drrimot e i det ingen gruliil til 5 s0ke noen slik for- klaring på at brevet a i 1309 mangler. hrnes iirkeiige motiv til
å t a inn tiendehrex ene er forsåi idt greit nok som hele tiendestriden b l e i aktiiel for a l i o r i 1510-1 1 og der d:i samtidig blev f6r"Linn eii reklie h r e i . helt f r a 1296 a\ (Rartli. E.. s. 388-401); men disse b r e i e n e i a r iniilioldsrike nok til å gjore det oienfor n e l n t e h r e ~ e i irr 1309 o v c r f l ~ d i g . -
1 hiskop ,4udfinils tid blir utenrikspolitikk noe ai- deL vik- tigste i kopihokeri, og for å E5 tak p6 deri lian vi t a vårt utgaugs- p u n k t i en skotsk-engelsk traktat av 3. jan. 6523 '; men foruten dipl'omatislie aktstykker vedkoinme~ide England er der også ern lang rekke a r betyclniiig overfor både Sverige og Russland.
De engelske saltene - og de sveiiske og russiske incd - skyldes forst - og fremst den nye utenrikske sltuas,jon P Norge efter bibliotek ( l l i s t . Sidsskr. 2R. 2. s. 183-112): m e n det kail ikke p5rises rioe o111 at det hciiger samiileli illed Iiaiis kopiboksinLeresser.
L P. -4. 3lui1chs gjetiiii~g ((i, 1981 o m a t Ariie har vært i Eiiglaiiti og Skot- Isiicl i et gesai1dtsk:ip i 1'290, er iiieget s\-a!ct l ~ e g r u n i ~ e t ; deriniut r a r lizii iileci derover i 1201-93. u l e n at vi dog liali sc at clet h a i Eori li;?iii til noen persoii- lig optredeii.
D.
ru.
1. 122.W . X. 7. 142.
''
Den er iirerkeil tryki i Xorge eller Eilg1:iiid ise hluiich 7. 1.31 i, sikker- lig forcli cleii alclri hler i.:itifiserl eller [radie i kraft. - Deii si5r i Baitli. E.. s. 75-79.»Registrurno>~ fra bispestoleir f Dergen 69 1 . i l e r er altlri blitt g,jort iioein uinders6hrlse o\ er IT 0rd;i11, r egjeringeii blev for i0kt orgailisert ef Ler at man noininelt I-aaclde lutt en ielies konge med Slerige eller i de 9 ireiw IP:323-32) d a Erling TTidlnunzson som drottsete ik~aide sipre der1 freniste m a n n i !i~gJerii-igeir. Ti vet ilihe ciigang om drottsetcir Ilar liatt noe fast
liai~selli og eri eller et par Iasir iesidenser eller om liadi liar ~ z r k Eikesla emflakkeride soni kongeiie i tidligere sicllitledd.
Det eneste som er klart, er at ~ e c l tronsliiftet i 1280 itncltle
forlmoltiet til fremmede niakter iiriclcrgatt ei1 T esentlig foralidriirg
forså\ idk son1 der x a r blitt opretirt szerskiltc. regjeringer på Test- Iandet og i Viken, Iiernliolcls\iz uritler boiig Eiril\ ug hertug Halnoli'. Hiktigiiok 1:ir der i IIåkoii llagn~issorns hoiigeticl igjen blitt orrialet en slags sainlet regjering iiietl fastere liariselli: ineii det 7 a r tznlPt ;>a det rene a t bade ytre og indre omnsLeiidigl-leter f\niig 1;oiig Nakoiz til a sainle sine interes5ei- oin iiitnorslie og sliarldina\iskc. d i e r . meiis r i l i ~ r g d e t i o? s ed Bergeri i licn edsalieri ri15lte paise pa å Iiulele sig orientert orn Eiiglmd og hiiotlaricl. og efter 1319 danriei det sig ig j e i i torskjcliige I estnorihe og tistnorske regjea.Pirg?- cenirer.
Forholdet til Eng1:rilti s a r imidlertiti iRke hare hrsternt a \ rent politiskr. n e r i ogsu av 0konornisl;e ioiliold. Den b ~ e n i
Eng-
iartd som I-indde deli sterkeste Iini~delen med Norgcl :iettop i 13egyn-
iiclscli :IT det 14. a r h . , s a r - som AIcx. Rugge Iiar pavist - kyrmr?, og Lunn hadde igjen siil iliirsle liaridel med Bergen
'.
Hele denne Iiaiideiieri gas iig imidlertid ikke hare ikriftlig uttrykk i tollregnskaper o. l., men også i politisk korrespondarise riiellein regjeringene, spisliilt om storre eller niintire iirelt som aiåtte v z r e Eilfoiet kj6pmenn fra dek crie eller det lindre laridet.
Alex. Bugge Iiur samlet og atgiif er1 hel del slil\t fra eiigelslie arkixer: rilen der fiiines ogsa e n del w n i ililie cr kjent fra Eiigland Ililre fru bergenske as skrif ler.
Som 132s irt cmenfor ( 5 . 45 i innligler imidlertid en del ciietle i Rnrtli. E., finnes bare i den ineget inindre fullstentlige alikrif't- samlirigeii i Stockholm (Danica, 4:"Ifok.i. og h\ acl de sene avskr,i- erne. i del 16-18. 2rB-a.. o\erliodet ikke Iiai kaiiriet t 2 med, må forrliibig sta lielt uavgjort.
b3r \ i fra de[ il en riks politiske 5toffel o\ erfor Eliglnnci oxer +i8 det russiske, \ i l (Bet ogsa der lise sig andrc. utsikter leti eii gjell-
'
A I t i har \par li1 snirini.l~c.id riiclle~n kongen og lierlugeri i et pai- r e l i e r l ~ ~ l e i . . T-isri iiigeii iiiig oin ilueii s l a g felles regjeriiig.'
S o r s k c I ~ y e r s selvslyre o g Iianclel, s. 13.5 it'. -- 11. N. 10. i%isliill fra a r 1303 o g ula\-el- i i320-Sreilc.nemgaelse av Kartli. E. enn \ e d a hoide sig til et enkelt dokurnent Iallfall kail vi d a nå frem til visse betraktninger over den ber- genske hispestols motiver, da registret blev gjort Istann. Hoved- saken er her fredss1uttningen meilem nordrnenna og russere i Nov- gorod i 1326.
Vistnok byr p å dette punkt slutninger a\ taushet saerllge be- tenkeligheter, idet det brevet som n å står forsi. i Barth. E., og som vel er fin januar 1326 er s \ a r på et brev fra eskebiskoppen om forsvar av Håloga4ancj mot finnes. russer og kareler; dette erke- biskopsbrevet har opririnelig stått i kopibokeaa. Inen es forsvunnet under oplosningen av originalen og er altsa ikke kommet med i avskriften. h\- det kan mara 1 el altså - kanskje' - slutte litt om uroligheter i de norsk-russiske grensetraktene ved Ishavet, og like- ledes a r den korte notisen i en av de mange Islandske annalene, om at russere i 1323 har brerit BjarkiPy for Erling ~ T i d k u n ~ s o ~ .
Hvor langt tilbake i tiden disse urolighetene kan ga. \ e t vi ingenting om og der ei. ingen szerllge tegn til at de 1 Norge h a r vaert opfattet som al\ orlige.
Og sarnbindingeii av freden inellem Korge og No\gorod i 1326 om Ishavs- og M~itehavsiraktenie og deni mellem svensker og russer i 1323 om grenser inellem Russland og svensk Firtnland fra Systerback til Den hotniske bukten, sluttet P Noteborg gå en 13 i Ke\a, er der ikke annet grunnlag for enn fantasiutbrudd av histo- rikere i det 1'3-20. årh. - ingen oplysninger, ingen fakta. intet lasjoiieIt felIessIiap, inen derimot veldige distarisea- og uensartede befolkninger
'.
Kolit Piar 4 et p a r \ m å ca~handlinger 3 , om »Den norske bu- setninga i Fiiininnrk» og »Striden om Finnmarka)) med full grunn pekt på a t >)all clen greiisekrigen vi h0yrer om nord i Finnmark. med berjirig a \ krzenar, karelar og russar. h a r no ve8 elles lite samenheiig med den norsk-svenske unionen: her-jingane hadde teke til alt i 1270-ara. Og i det heile kan r i vel segje a t del ikkje var stalsmakter. som forte krig p å den måten: einskfldfolk for akt- for titt ut i krigs- og rovarferd på eiga hand. Vi m 5 alltid \ a r a oss for
a
fore T åre eigne statstankar y\ er på eldre tider og andre vilkar,'
D. X. 8. 79.Foreitillitigeiie o111 a t d e r e r iamrrienlieiig riicllem Xougorodlraklnle~i
:IT. 1376 og cle ~ s k a i t c ~ k j e l l e n e ~ ~ ( i k k e < / i e ~ ~ s e s k j e l l i som forekommer 1 e l par optepiielser f r a ca. 1318--30. er enda uinuligere - hl, a. fordi de e r så gainie, fordi cle beroper sig p5 gamle Iiieiins Iradisjori. iltlre pk traktat, og fordi der i k k e er iioe s»iil ligilcr likhel iiiellein det ene steclsnnuilet 1 t r a k l a t e i ~ og de Iiiaiige i grcilseskjelleiie ise SgL. 3. 151 ff.. og 4. 433 f.. 511 C.).
»Wegistrurnn f r a hispestolen i Bergen.
71
og dette gjeld serleg sterk& for Finnmarka. som enda pa den tida I5g s5 reinhutafor all statsstyring).I<ohts åpenbart riktige resonnement bygger merr
p5
de al- taneilc historiske vilkarene enn på konkret kildekritikk; men det knri \ e l også .c7zere umaken v a r d å se p å selle fredssliitninpen(Compositio ei pax) I.
Denr ea sluittet mellein kong I&lagnus~ gesandt Hakon p& Norges 1 egne og biskop, horggrere, drix og heie befolki~~ngen i Novgorod og er k clet vesentlige holdt i almene, ~ennskapelige ord om frede- låg trafikk. o ~ e r grensen. og Y fretlen ska8 ogsa vzere innbefattet
» Sutaloke )
.
Dette ) Sa~rloke)) er åpenbart et slags biland til Ko.vgorod.
Det forekommer ikke oftere i norske kilder, og e n h ~ e r idenkifiba- s,jon a t deh. med mer eller inindre lignende ord på russisk er L esens- lig en fosnoieilse for moderne historikere.
Derimot er det på det rene at freden er tenkt 2 skulle vare i ti a r og holde sig til de gamle grensene; men selve fikseringen as grensene i enkeltheter overlates til den rmorske Bongen.
Freden er med andre ord meget gunstig for Norge. lidner ikke om noen »nedgang)\ for riket.
En tilsvarende opgfrelse av kreol oin Norges >nedgang i liPrste del aa det 54. årh. nar vi frerno\ er mot beok å se på det bre$ som I den eldre iiistorieskråvning helst kalles far )unionskraktaten» mellern Norge og Slerige a r 28 julni 1319 og son1 hare er be
1 aret her
'.
Eret et er utstedt a1 biskop Karl av Linkoping, Knut laginanan og fem urmc-lre svenslie herrer; det er skrevet på1 norsk, Om de slenslie herrene h a r hatt med sig til Sverige et kontra-brea -- e\ enlueit p& svensk eller latin - vet a i Ingentirag om.
Brevet begynner med al utstederne i dagene 26.-28. juni P319 h a r 1,m-t i bispegården i Oslo - sammen med den a v d ~ d e kong Håkons datter, hertuginne Ingeborg, og der truffet overeno- komst med Norges konges riksrådsinenn pa vegne av alle Sveriges menn, ona kong Magntss i Sverige, kong Håkons datterstinn, og alle andre ting som edk kommer Sverige, på fo'igeride vilkår:
Forsk at biskop Karl har lovet Led sin TigscoE, sår* prestedork og sile kristelige fro og de 6 ridderne x ed sin kristelige tro 03 SI O ~ E S
D, X. 8. 80.
Senest try!ct i D. N. 8. 50. -%r den iiiegen d f s l i ~ ~ s j o ~ i oin det 512 iiavi-ilig
Suin (:(«son i (svensk) Hisl. Tidskr., 1889, s. 53-66: riler) heller ikke deii gk
for alvor inii p5 d e kil<Iekritiske sporsl~åleile. aksepicre? uicn videre cloku- incriicl som e!i traktat,.
$or os5 og aEEe Sleriges menn. izercle og l q e . at de skal ta Jenlalner :ilagnu4 > til lconge, li3 is de ihke Iiar gjort det tbr, over alt S3 iaribets I elde og gnutenes, senest 1. aing. - og at kong Jlagnus ska1 T =I-e
rede i LUdose innen I . aug. h l å kare ti9 Tunsberg med de folk som Norges menn sender imot ham. Deriål hoinmer så reglene om kongens skiftende ophold i de lo land og om bruken a \ Norges rikes inntekter.
Jlerimot er der ikke et ord 0111 ordrliageri a\ regjeringen i noe a\ de to land.
F r a norsk side er lirexet i det hele ikke »utstedt);. IBer optrer m o t slutningen »erbehiskogen i Nidaros); - h ~ i s na\ii ikke spgis - ug 30 navnigixrie »leiidmenn og riddere)) som har gitt lignende edslofte o\ erfor den nye kongen som de svenske herrene. Og hvis denne tlagtingcrn biir krenket skal man fra norsk side b6ie sig for c'iorn a \ erlielniskoppen i Uppsaia og biskopyen i kinkbping, fra svensk side for dom a\ erkebislioppen i Nidaros og bislioppeii i S t a ~ a n g e i . Ingen a\ hiskoppene er nalngitt. Biskop Helge av Osle er ililte tilstede \ e d dette mote i hans egen bispegård. Ordet
dagtingan)) optrer her for forste gang i en tekst på norsk sprog - neste gang i 1340, i en tekst h ~ i s nnnlioId er tientel fra slensli ( D . N. 8. 6231, og aimindeligere h l i i det forsi utoler l det 13. arli. T.
a l l d a er det i virkeligheten et slensli ord.
Naen ;iinionstraktat) eller noe tila6p til en slik traktat cp. denne alskriften a\ en del \\ensbe riksråders lafte ikke.
der i 51 erislic arkiver mangler aile tenkelige idnesbyrd om en slik )unionstraktat>, iås på denne hakgrunn e l sterkere ret,lt innhoid; nien h \ i s kongefellesskapet ikke er bygget på noen traktat. eller iallfall ikke på ncen traktat som v i kjenner. stiller Etele koi?gefeIle,\kapstiden k r a l om n y kritisk behandling.
i en a ~ h a n d l i n g om »Den s ~ e n s k - n o r s k a unionen uncler hlagn~15 Erilisson» %ar professor Gottfrid Carlsson i Lund på\åst at den norske tronbestigelqen til kong Magnuu' yngre s6nn Håkori
i hot edsnken skyldes dynasti\ke hensyn, ikke nor\b nasjonal poli- tikk. I Iio~edsaken h a r sikkert urof. Carasson reit.
Sum \ i ovenfor har sett. stanser deri bergenske kopihokeii p& tex sommeren 1342. kinioilsoplosninge~i» derimot foregår fcirst P
2343. og, doruk for den opererer prof. Carlsson i horedqaken med e t toiiirum p& ca. 9 år, \iden deri norske stormannsreisningen L
1339 - dog med et 3iktig forhellold ( 5 . 45): Men det bor också Legeiideti 0111 :IL del lykkes deil norske liongen å avskaffe lendinanlis- litleir ved relterl)ul i 1YO8, er \-el s n a r t inoden Vi! 5 bli opgitt.
~)Regist-run:fi fra bispestoien i Bergen.
;jal~"ha-,. :it! ungeiar aaa~~fidigi med den aiorsha resiiiiigel? orolig- IreLer synas 1i:1 I~efarats i Sxerige och lerkligen r~throto i SkOrie il5r d r n\ Lonringen ku\:~cles på h0steri 1339. A r cleniin sanpticlig- Eaet cli reap liklidelse eller arager tleni Pilliikeniyrs a t t det salunda pa \Bilda 11211 iraii~krZdande liriatill9Lindet kr att återIOra 132 någoal genreiasam ors:ak i Frågail ti!rcZe i irli~r handei6,rr \irra i 5 r d a t t
slallai
>.
I ) c ~ ledende mann i de s k i ~ i s k e iiroligheterie . \ a r tir. Joni Ofkeessori. borigelig lenslaerre på Liridliolm slott, og ull X år uplys- ning om Iinirs rolle der har T i utelukkende Ira deil hergeil5ke kopi-
boken, ikhe I r a skanske brev.
, l i t i et brcv a\ 15. rilai 13:3B1 til hr. Erling I'idkun~ssori shri-
i er hisiiop Wåkoii ai Bergen a t efter hvad hala Iiar 1ic9i.t a r H a m a i -
X~iqkoppeii, s a står meget ilde kil i S ~ e r i g e og e ~ i d n ~ ~ r r e i Skane Og i intereil 1339-40 far h a n liore mere - både rykter og doku-
menter - skri\ er det hiktigste dokumentet in11 i boken <in og ekspeclerer 5 % aashrifteri, sont laan har Balt sendt fra Erling vid-
kuiin\son \ idere til crliebiskoperi i Trondheim '.
Biskop Håkoras bre\ til hr-. Erlirig om denne sak al 81 t r h r . 1340 star b:ire hlunt Arne l i a g n u ~ s i i n s IOse avskrifter, ikke i prolo- kollen. ,A \ i hail altsw ihke rite noe sikliert om iivacl plass det kan Ila hatt i bopiboheil. li)erimot er 6aPien så rriegel klarert. 1ec1 b r e ~ e t om forhandlingeiie mellem kong lg1agnu~ og .Bo11 OfIe~io11
Eiter en liten rekke på 3 b r e l e r fra 1303 kommer de 4 siste hi.e\ene i Barlh. E., Iorst 2 bre\ f r a kong AHugriiis orai de norshe opr0rskc \formeriilene, begge av 13 iehi. 1339; s5 oaerenslioinsteni siaecl Jori Ofiesson. og s å et iittog a\ horiq H&hori 5.s "lestainente.
iBI:"iten ciisie bre\elic e i f i r t inn på. er imidlertid eiendom- melig. De to forste hreaene er isillstendige: nirn Jori Offesson- hreret maiigler sluttera - kanslije nokså meget - kanskje inanglca der også flere bre\, efter Arne hTagnussiins ~ i o t i s : t i c s n i ~ t i131inz1lIn
+ola'tr. Enidelig er ogsii uttoget :tv kong Håkons itestamente nnegct ~eiiillslenciig håde i hegyiinelscn og 5iuttel?i - det i n 5 Ina \ z r t meget lengere
i D.
7s.
7 . 150.11. N. 1'25, Det sk5iiilie brevet lians c r ikke fryki i del ii«rske tliplo- ~ ~ ~ a ! a r i e ! . 1 ~ 1 r e i clei w e n \ k e (lir. 3447-481 og i Sa1111. t. (i. 11. i>. Spr. og Hi\l. 5..
s. .568 Sl'.
9. N. 4. 178. V i lii ill i k k e Iler g8 iiiii pi spCirb1n3lei oiii livorfor cief lioiigcligc leslniiieiitel c!. f e r t iiiii :riiiirien iiied lirevciie a v 1339-10; d e l n15 v e r e forf:itlet (wgarig i åi?iie 1312--19, og : d i som vectkoriiiiier Bergeil. iiiaiig- Ecr j ile! 1'r~g~n""'lei. \ i Iini: d e t gjelder i x ~ r c i :IY de kongelige kapellenc.
'74
Edvard Bull.Jon Offesson-brevet er komponert på f68gende måte: det er naturligvis skrevet på Balin:
Det er utstedt alT erkebiskoppen I Lund, en provst eg to kanniker ved kirken i k u n d samt I l riddere. De besetter fuks& om forl~andlinger mellem kongen og hr. Jon ved Helsingborg den 30. sept. 1339, om hvorledes resultatet av forhandlingene blev oversatt til s%ensk, oplest for Jon, vedtatt og beseglet av h a m l: derefter forer de inn selve overenskomsten, som må ba vært datert 6. okt,, og tilslutt m å de ha påfort sin vidimesing av brevet.
Hele denne vidimeringen mangler imidlertid, med de mulige garantier for fuIlbgrdeIsen som den kan h a inneholdt, og desseiten mangler slutten av forliksbrevet.
Slik som forliksbrevet nu ser ut, fortoner det sig som en fraHi- stendig seir for kongen: Jon skal avstå ti% kongen i lopet av et par dager sitt slott Llndholrn, med rett til å rive det ned. og dessuten to herreder i Skåne; dernest skal h a n ogsa overgi til kongens behag hvad der skal skje i anledning av alle hans forseelser, og erstatte alle som h a n Iiar IIIf6iet urett.
Derimot inangler alt hvad kongen tPB gjengjeld har loi et Jon. Ryktet i Bergen vilde vite a t det var Sigrid Ribbung som hadde fort forhandlingene med kongen p å Jons vegne. -
Imidlertid kommer vi nok lenger med Jon Offessonbrevet ved
å sammenstille det med de to norske keidebrelene, det er innfort sammen med
'.
F o r det forste gjelder både Jon Offessonbre~et og de norske leidebrevene herredommek over festninger. LiamdhoHm L Skane og Akersborg å Norge.
Dernest er der en viss overensstemmelse i utlalget a r de som ski-iver under brelene. Jon Offessonbrevet er utferdiget av erke- biskoppen i k u n d og tre kanniker samt 11 verdslige riksråder; ax disse er de siste vistnok skåninger; men de tre forste es rene sven- sker; og dem finner vi alle Ire igjen 1 de norske leidebrevene (Knut Folkeson, Gustaf Tuneson og Karl Neskonungsson).
Her reiser såg en rekke partisporsmål i begge laradene. De Iian bare ICases \ed a i der trekkes inn en mengde materiale langt
utover det bergenske kopiboksmaterialet.
Kopiboken noier sig imidlertid ikke rned å optage brev fra sin egen samtid, men tar også med ting som e i eldre.
Således skriver erkebiskop Eiliv d. 28. juni 1324:
'
-'
Der h a r artså ogsii eksistert eii svensk utgave a v overenskoiristeri; inen den h a r ikke satt sig spor i v3rl ~iialeriale.q. N. 1. 163 f.
m -
»It@gistsism» fra bispestolen i Bergen L 3
Alle cte menn som w r eller liorer dette brra et, Guds ennts og sine. sender Eiliv med (ruds 1nP5kun erkebiskop i Kidaros,
GL&
og sin hilsen. Bet skal vcere Eder kjent, at vi Piar sett, lest og om- hyggelig gjenneingåit bre1 fra den ~3erdige herre i god erindring, Hr. Håkon H:3ilioiissori l. Norges liorige, med hane \edhengende ån-
segl, ludende orcl efter ord slik som det heiefter fi5Pger~. - ni:
Fsre~et som derefter fiklger er a l alle moderne historikere antatli
å lcere fra Håkon Slerresson, ikke f r a Hakon Håkonsson. og å
Inneliolde hans 01 em-enskomst ined kirken.
Imidlertid finnes de&le brelet ikke hare i Arne i8Hagsiuss0ri6 avskrift a r kopibaken, men også i to andre a l skrifter. Den erle av dissr a1 skriftene star i Dznica 43 fol. (eller [sl. 8 4 ) i det kgl. bibliotek i Stockholm. eri aTshriit gjort i Bergenr efter måtten al det 16. årh. og
efter.
kopiboken, og den tredje H A K ~ . Wåagn. 309 io!Det siste store håndsliriftet er gjort a r flere forskjellige hesa- der: men den l ~ å n d c n det lier er tale om. har. skrelet i h525 og er fra Viken eller Oplandene. Ilen h a r ikke Biatf den bergenske kopi-
hokeri å skri\ e ,a\ efter 3.
Men alle disse tre alskriftene h a i oyfattet kong Håkon som Håhori Håkolissorl, dels ined o\ erskritien »Brev fra kong Håkon Håkoi~ssoai
>.
del., mecl iiinleclningsordene »Kong Bakon, s6nn tål kong HSkon». D e t h a r ined andre ord i 1320-årei1e, i norskc geioit- låge liretser, \ E r t grurin til å arheide med denne forestillingen.Den e i i og ior sig forbausende nok; men ider er enda flere tinq i bre\et, som l i r k e r enda sierlittre, Blot slki~tningera henvises der nemlig til dei som kardinal Nikolas \edtok og kongenae Oysteiri, Sigurd og Inge samtyliket i og svor på 09 som Kong Oysteiiis bre\ taler O I og kong AHagnus stadfestet og likeså min iai ~ [a: konpens] riiec9 silt bre\ og sona de edel. ne\ nem- som bler sl ore: for legaten Fidencius. d u jarlen [ a : Erling Skakke] begynte strid med erhebiskop Oystei~i onn den liellise kirkes frihet».
Deli pn1 elige legat Fidencius hoan nemlig P del- hele aldri li^
Norge. Han horri til Danmark i 1890-årene og dotle der: men erLe- biskop Oystein dbde i 1188 og Erling Skakke i 4 179. 8 9 enda star navnet Fidenciirs i to a l (!e tre alskrittene.
- - - p
kriie \la:i>i~ssori iillfoiei lici til sili a \ \ h r i i t C i r a l r l a ~ c h i e p i s c o p u s si in oiigriiali Iiujc< ti ailssiiiilti ita sciipseiit Est eiiini Hacjuini, filil S s e i i rcgib ct q ~ r d e l i i datum anno Chiistr 1202 riti alinnde coristnr
D A 5 - XqL 1 444 f
V » c i i o i h o l d r t \ I hleilnei i 1320-%rrne mellem brshop hutiliirri a\ Bri gcri o? Sciloiiioii a\ Os!o 9101 d e t iiatuilig i o i oss i iegiii3 incti ,it dcrit~c r \ -
s k ~ i f i e r i r i g j o i t ioi Osiobrihoppeii l i n \lagri 309 i o l it,i: o g 4 seiiric. 1iPho~r Sirliaal\i: beli i O ~ i c i
T
h a i i k e n g i a d h a r \ i m e d aiidre ord Iler a regne m e d eli i o ~ tnisknirig 7 n å r kani deii i tiltelle i z r e gjort. og 111 ad h a n Ilen-sikteri hci a. z r t rired d e n
Det k a n \anskelig t e n k e s at hele b r e i el er taYsk. Bare s e i l e Isegynnelse~a: )Miikon k o n o n g r ) . ulen n z r i i l e r e betegnelse eller
n r i m m e r e r i n g . e r s t e i k t preget n e t t s p a i d e tUrste å r e n e i d e t 13. arli,, og alle d e aiidre peisorinitbneile c r r i k t i g e , uridtagen iietlop Pidericiixs.
Men h a i s d e t o linjerle oiiz F i d e n c i u s e r i a l s k e . friste5 m a n l i k e s 5 s t e r k t &i% 5 s 6 k e e t f a l s k n e r i i fUlgencle l i n j e r e t lite s t y h k e oa. e n f o r
>,Nu a i 1 eh at aller m e n i l l i t l s k i l a
p u i
at e k g e f upp alla p e w r d z i i u ok ],rieBBo er \ eret b e f i r mi18in: k o n o n g s d o m s e n s ok S i s k u p s d o m s e n s . oli jaaita el< heilaglire k i r k i u ok Izrcloin lnonniirn%Elt. f>at f r ~ l c i lmriarsm er. a. a t h a f a . e f t e r I>ui sein h e l g h a r rit- aiingar s k y u a millim min o k %>eira crh liziBogh k i r k i a h e f i r l i a f t fra nyn o k Porno. jak o s k a d d o i n k o n o n g t l o m e iriilium. ok allre k o - noilglegbre tiighn.] e f t e r pui Yem s h i p a d e KiliuIas B a r d i n a l i s ) S . s \ .
Det ~ i k t i g s t e for oss i d e n n e dil~Ioan:~tarPske u n d e r s b k e l s e n el f mi di ert id i k k e
5
gå pa realiteten i H a k o i i S\c.rressons regjering. men a t jFidenciias j l o r e k o m r i l e i b a d e i B e r g e n s a i s k r i f t e n og i A r n .hlagn. 309 fol., son: e r e n O s l o a ~ s k r i t t - at l i i n e d a n d r e ord ilar å gj6r.e m e d ear fe!Icsf orf alsiining f o r i l e r e hispedtiinmer ( f o r h e l e dean n o r s k e k i r k e ? ) f r a ca. 1323.
F o r b a u s e n d e m a n g l e r i k o p i b o k e n f i n n e r . t å o x e r f o r g r u n n -
leggelsen og u t v i k l i n g e n a\ i l e n kongebiye htrpelycisllåghet, eller rettere sagt o i e r f o r d e f o r s t e s k r i d t e n e .
S i t t retsiige grundrilag f i k k kapelgeistligheten 1 ed pai e b r e v a v
5 f e b r . 1308; m e n d e t t e b r e x e t b l e v i k k e t a t t o p i kopibokeim f 9 r åre ar senere, d a stricleii i n e l l e m B e r p e n s b i s k o p p e n og Kapell- m a g i s t e r e n i B e r g e n \:+r å f u l l gang
'.
B i s k o p p e n h a r m e d a n d r e ord i k k e hatt noeri k l a r h e t o\ er r e k h e i i d d e n a v disse pal elige b e - sternmelsene m e d e n gang.Zmicblertid har b i s k o p p e n . i lmenliold til d e n fortulliniligen > o m p a v e n og Bians I<apelI:rn gir i m a r s i31 1. apenhare hatt r e t t , Iiapellj3riviEegiene kan i k k e i o r s t i s r a rulnmclig s o m Iiapellniagis- icreii sclr vil.
78
Edvard Buil.Under alle omstendigheter er clet påfallende a t loa-hreaet av P351 ikke p5 noe punkt i sitt innhold er preget riv Mannadauden. Til biskop Hans Teistes regjeringstid (1174-15061 1iiUrer 6 brev å kopiboken og derlblandt et a r en ganske szerlig karakter: pavebrevet a\ 1154 om oprettelsen ur\ erkcstolerm i Trondheim. Det er den eneste avskj-ift, r i i clet hele h a r av dette paaebreret, og det kan derfor 4x1 sin interesse å undersolie haorfor det 325 å r senere - i 6479 -- blev ansett for siktig å ta en slik avskrift aa et brev bom B& forvaret i erkebiskopsarkiret i Trondheim.
Eller - finnes der kanskje alleikerel andre arskrifter av ~abrebrevet oaai ogrettelse a v erkestolen å Tronclheirn? og hris der finnes flere, har de så allesammeli hare hatt en eneste liensikt: Bi forteale sannheten? eller k a n der \-=re særsiiilte opgarer, som forer os til 5 vurdere slike aiskrifter p& noe uensartet mate?
Den moderne utgaven av paaebrerei av 1154, i DipHoma'la- ~ i u m Norvegic~nan ( 8 , 1) er forsynt med folgeiide oaerskrift:
,Pave Ibnastasius 4. stadfaester ved skria else til erke- biskop Jon ogrettelsen a r Srondhjems erkebispedijmme. som er skeet tinder legaten kardinal Kikolaus's ophold å Korge, o. meddeler erkebispen forskrifter og formaninger i anled- ning av hans emhecisforeise. )
1 et annet bind av Dåplomalariet 13, 3 ) star der en gjeilgi~else
,iv et ca. 100 å r yngre brer. a \ 1233 - mecl Solgende o~erslisifl:
) Pave Innoeentius 4. stadfzster sine F o r ~ m i ~ i i d s Bestem-
melser angaaende Eidaros Erkestol og de samine af Kardinal Xicolaass af Alba underlagte Bispedomnaer Oslo, Haininer, Bergen, Stavanger, Orlinoer, Fzri5er, Syderoer, Island og Gronland, samt bestemmer Byen Nidaros ti6 Erkebiskoppens faste Saede ti1 m i g T i d . )
Disse to overskriftene skjuler omliyggelig a t cle to pave- brevene - bortsett fra personnaTn og sledsnarn
-
inneholdercdkkurclt clef samme, ord for ord, setning for setning, f r a innled- ningen: Licet omnibus discipulis, og til slutten: praernia ~ t e r n : e pacås inreniant.
-
Det s a n ~ m e palebrelet fii~nes også fra 1286(D. K. i. 7 ) .
Spor man sig selv, om det i [lei hele ikke er spor av forskjei på innholdet i disse brevene. opdager man snart, a t der iallfall virkelig er 611 forskjel: Fzroyene mangiei. i brevet a\ 1154 om sprettelse av eskesetet
'.
hvskrlften efter vidisseri a\ I 4 7 9 o p e i e i e r med alle de nricllc biipe- ciomrilene foiuten urbein TRiude!~qem ogs5 ,%sloensein, Hamiliercopienseni, Mergensem, Stanaagriznsem. iniuIas Cilcade- insulai "Suthirie liisula5 Idan-
sFegrstrum~> fra bispestoken i Bergen. FY Vi kan foetcetie med &re sporsmal: r i det 1 det I d e tati berakelåg at Fzroyene Lar1 lia eksistert som e6 seåxstendig bispe- d5i;mme i l $ 5 4 ? ellea hxsr gammelt kan det re"
Der eksisterer en rekke biskopslister for Fzrbyerar, ined br- tydelige indre differenser l. en liste, utiormet tidlig i det 15, årh.. rnnligens p i grunnlag a v notiser fra ca. 1240 - 2. 8 eller 9 lister suin har fått sin faste form i det f6rste halse snes Gr av det 14.
arb.. og som da er aktuelle oxer hele den norske kirken,
Pålitelighetsgrades; as disse listeile f a r vi et godt billede a\
l e d 5. htilie de forste navnerle op \ e d siden av P~\erai2clre:
l Bjacnrard. Ring. iiodmnsnd. %m. hlathæuh. 3 0 0 . h l a l h z u ? e':ler Martin Roe.
ETier )båshop R o e ) e i del storre iikheter meilem listene. - Zn kritisk ds6itelse av de eldsle båspel ekkesp0rsmålene p3 Fs2ioyene ..ilde i denne forbinnelse fore osr altfor langt: men s ' h a r et par andre punkter med materiale som 1. i rna ta i belraktningr For det t&-ste er der det arkeologiske synspunktet bispe- $osken p& F ~ r U y e n e er f r a tiden omkring å r 1300, isa biskop
-
7r-rIends langvarige bisperegjerang. Ti kjennes ilalie noe ti1 at dei
har vaert noen eldre domkirke, en legendarisk kr0nåke fra del
15 arh. om biskop Erlend, kaier xistiaok onn e n slik fra slutten al det 13.. naen ilpenbart t.11 Piten og heskjcden irekirke.
Og toa det andre er- den g u d i r j Btige lille iirisnnkera ara det 15 a r h om hl-kop Erlend 2iirste vidaesbydei, i i har om ern okfåsicis f-emstilling om br\;sed0mrnet Det ligger n z r å tenke sig ~ t . det netlop -\ed 81. H300 har foregatt alen i o - s t e offislose stemp- rimg a v F ~ r O y e n e s hispeduixrabe a det hele, og :it Erlends skikbelse er v i d n e s h ~ r d e i Qrn en slik offisios eithainaning ,p\ tankene oin
FE:-
ejvene
rEenljum et. GrelaIandie episcopoius: ; h a r e i ric-ii trilirir u!g:i~er: er .Fnreics i<j6i% ini. rirellem OrkrrUyenv og Saderoyene, soni i d e to p a ~ e i ~ r e r e n e [ra del 13. i r h .
T r - k i i Dipl. ;$ora. 17. itillegg), s. 286 ff.; og i. i. Mlinch, Salid., Afliantll. 2. s. 590-91.
2 -.
