SCANDIA : Tidskrift for historisk forskning

Råsto~isk

materialisme

eller

historisk

syntese?

Helt frem til Måtlertåden har den historiske materialisme vaert en moderae moteretning. Flere og flere historikere har meldt sig som alitive tilhengere ay den, En ikke liten del av de siste års Baistoriske litteratur mi. fares inn under kategorien. Med stolthet nar tilhengerne av læren gjort gjeldende at de kan skotte såg både %il en filosofisli grunn- betraktning og fl1 en politikla som utvilsomt h a r hatt store seiervinninger i vår egen tid. Ikke minst dette siste bidrog meget til å bringe retningen p& naote. Der hender jo at be- givenheter optrer som reklameagenter for bestemte ideer,

og Ihslsjevåsmens seier å Wrissland oir%iet m er den olYer som en f.rsteklasses annonse hr den hås%orlske maferla%lsn~e.

Fortjener n u denne Bzre å innta en lederstilling å hi- storisk farskningsarheld?

Det er ikke lett å gi et til alle såder a ~ v e i e t svar pil

dette spsrsrnål.. UttrykBnet »den historiske materåalisme~~ blir nemlig i9c3ie sjelden brukt om et nolis: omlattende id&- kompleks, og de forfattere som hykder Hzren og foEger dens meloder, er på inngen m89e samsremirrlge 9 sin forståelse av det r~esentllge i den. Alle er Imidlertid enige on1 ett; k r e n er en skapning, av liari SEarx og har %%i san klassiske for= av ham. De fleste materlalistiske his~srieforskere påberoper sig ogsa hans autoritet for nettop sin spfatning av Izreas, Hallfal1 når en i-rar fått den opgaare å behandle spmisrnåaiiet innenfor rammen av et foredrag, vi1 det derfor Ikke hare vaere den fsraraålstjenSågste, men sålikert også den eneste mu-

P

-Foredrag i L u n d 21r. mars 1936. - Elidei IzemerLnii~ger er foief tal for å presisere min opfatning overfor sporsmil jeg fikk n samtaler ef%erpc<.

X-Hksioa.isk materialisme eller historisk syntese? 8" lige m&te i ia saken p i , å koncentrere hele fiemstå%%%ngen om Baeren sånn som den fremkrer &os M a n se%v.

Fsrste gang Mars kom jinn p& tankegangen, aar sikkert

i den avhandling om Ludwig Feeaei-bach som basr begynte

p h a m sommeren 1845 og syslet med Bi2 titpå hasteri året efter. Her hadde han til hensikt 5 holde opgjcrs med hele

den tyske historleskråvaaing. Dette o p g j ~ r slsiilde t~eaie som innledning ti% en på\åsa~ång av den innsats Fe~ierbacla hadde gjort P tatviktiagen av tysk iilasofi, ialen Mara greidde ikke

å aenanemføre p%aaien. Han fikk bare ferdig de Eor5te kapit- lene. Heller ikke disse braghe han setv i trykkferdig stand. Rent formelt virker derfor utviklingen temmelig skissernes-

s ~ g . hlen da h%arx ber som i sine andre slxrifter viste fos- k j ~ r l å g h e t for å] opstålle enkelte antitetisk utfanmede glans- setninger an1 de centrale ting i eararreb, e r hans opfatning pi?. alde viktigere paanakter blitt tilstrekkelig tydelig uttrolit.

Utgangspianliter~e for den kritilik l/Iarx i a\ handiingeip o m Fenerbaeh rettet not de t-ske historakere, er en rekke selvsagtheter a v den type som vi i Norge noed en hentyti- nlnq tål en skildring hor, H,u~s-Ic; Holberg p'ieler å icaBle far rrfirlaantede s s n n h e t e r ~ . Således skriver han: >:Die ersle Voraussetzzing aller Rlenschengeschichhe: ist roaturltch die ExisEenz lebendiger menschlåclies Hndivådzaeaa,» Og: »BI'lr naus- sen

.

.

.

dasnik anfangen, dass ivir die erste Toraasseitulag a l l e me11scGE8Ichen Exlstiasz, also auch aller Geselaichte kon- slatåeren, n&niiich Ble B<srarasselznrag, dass dae blenschen åm Stande sein miassen eu lebeao, irna ~Gesiliicbte maehen» zn

BOnnen. Zum Leben aber gehort 170r A1Ben-n Essen und

%ranken, \Tohnung, Kleideang und noch eia~iges Andere Die erste geschlcHstBåche Tat Ls"la8so die Erzeug~mg der Mittel m r Befrledig-sag dieser Bet3urfni.siss.e

. .

.B Denne tmkegang utvikler h a n s?t videre i adskillig detdj. Der er neppe noe

2 knavende mot det han her anfm er. Enhyes soclalak~nosm bUde fm og efter I l a n h a r sagt der samme, o m e n n almin- delågvis med raoe andre ord. .4iHs- mennesker er da også på det i-ene med disse ting. On1 n u L%au-x h a r rett i a t de tyske hiskoriken-e på haiis lid glemte å la Biensyn til disse

griri~mleggende sannheter, noe jeg personlig ikke k a n d e m m e om, da &eg ikke kjenner dem, er det meget graven-ende for disse forfattere, og de fortjente fu81t u t å fii en omgang. Noe mer er der neppe å si o m deai ting. Marx gåirne~nllgi sine bemerinnainger o m greanaralaget for den n~enmneskellge vbiksom-

Ilet åblie utover det alle kan vz8-e enige o m ,

Anderledes BorbsIder det sig med den senere del av disse kapfilene fra 1845 og I846 Hes gjsr aaemlåg Karl Mars et forsmk p i å trekke op ef KPstoråsBc atvlkllngssl~jea~a s o m hasa på 1Br og dad vil presse alle forgangne begiveohe- ter i n n i, og lier har vi allerede tilstede de hoa-edledd som senere blev satt inn 1 den historiske del av det kommuais- tiske manifest.

Xoen leoretaslc ~atfosmnång aa- det som siden blev kalk »den hPsfor4sI;e materialisme» finner vi derimot efter miåt skjasan ikke I avl~andliapgeia om Ludwlg Feuerbach, Enkelte riå kanskje finne deaine min apfataing for kategorisk, og de vil kunne påberope såg en yrtring av EngePs. Det må også ånnrsmmes a i har en fars& lesi den senere t ~ t h r r n n i n g Marx gat. aa7 kwen, vil en med $1111 rett kunne si avhandlingen om LudwIg Feuerbach ligger i aaåakiig samme tankeldraje, h9en denane &lensgjernaiing beylser ikke asok. IaBHfall m å det stå klart for enhver uhildet iakttager at o m der aldri var Bommet noen annen fremstilling fra %a-x au hans teos-8, -.ilde Iman ikke ha giork frnrore med den.

Inildlertid Biar det bcare 1Ptterati~~rIaistorEsic interesse å

drafte disse spmrsmaaåI. For avbandlången o m LudwÅg Feuer- bach Bom ikke til å

f&

noen annen innflytelse pd utfornlin- gen av k r e n om den historiske n~ateriallsme enn den at

Marx selv senere hentet enkelte tanker og uttrgrld: fra den. Sålenge 1haz.x Pevet blev der nemlig bare ofkntlliggjsrf brudd- stykker av dette ungdomsarbeid, og i sin helhet er det ikke b141t trykt fm- i 1932, da Xdoratsliij hal- tatt det op 1 era sam- ling avRandFingsfragr~enfe~' som h a n under tåtelen ~Deaalsche Ideologie>l h a r stillet i spissen for demte bind av den beun- dringsverdig velredigerte llasxtatgaare han artgir efter opdrssg

Den frrrnstllliiig a v deai historiske iaxates.ia!Bsim~e som er konamel til

H

danne ga'ealar~laget for I ~ r e t a , ja s o m kari sies å dnneslrsite deri i hellaet, flettet Jlara i n n P foepi.ta8ea-i til sibl verk » % u r IBritik der politåschen O-ioiiornie)), som kom i 1859. Den e r så knap a5 det e r rn~alig P delte foredrag

A

gjengi d e n j helhet. En snaule fritt syensatt Hyder <%en s i n r a Jfennesicene E I P L A ~ : ~ ~ i sin samfundsmessige produk-

sjon bestemte, ~iiadb~endige produksjonsIorhold, som el uay- hengnge asr deres yIHje og syarer tål ei. bestenit r a t ~ i l a - långstaln.

Helileten ai. disse prodaaksjorrsforlro16 d a n n e r s a m - fundeis (9Bkonomiske strulitur, dets uirkebge grtinnlag: p i dette Eaet en- der sig e n rettskåg og politisk oeerbggning, s o m svarer tiB bestemte sanafuenåsmessige bevisstheis- former,

Produksjoasformene for det zanateråelie l i v betinger hele den >ocPale, politiske og åndelige 8i~sprocess. De! er ikke mennes2seaaes heråsslhet som bestemmer deres tii- -,-m, rnen deres camfuaadsmessige tilv;er som b e s t e r n n ~ e i deres h e l issfhet.

På et -visst utraklingstrånn %onnmer samfutidets m a - terielle groduktix krefter i motsigelse tål de for%aAwåeri\ x- rende piroduksjo~lsforholha, eller - noe som bare er ei rettslig uttrykk for det saname - til de eiendomsEsrhsEd prociuktivlrreftene tidligere har B-ie~eget sig i De forhold som isantil d a h a r betinget utråklingen a-,- p r o d u k t i ~ k r u i - tene, slar på dette tidspurilnt orn B lenlnes for dem. Der inntrer e n epoke a v social re~olarsjon, Med endringen a\. det ~konomisTce grunnlag forvandles iangson~meae elles raskere hele den uhyre o ~ e r k ~ y g n i n g .

I ksetraktnlngea~ a v slike omve%tnånger m å enhestari,- dåg slajeine mellem den materielle omforming a~ de oliorao- raziske plodu9isJoa-isbeSingeYser, som % a r sig fastsl2 aned D a - turridenskapelåg iiklnerhef, og d e rettslige, politiske, reli- gicjse, Liiraisbneriske eller Iilossfiske, kort sagt ideologiske former som menneskene blir sig konflikters bevisst i o s

utlcjemper den i. Likeså hstt som en k a n dømme et men- neske efter den mening de8 h a r om sig selv, iåkes?tlåt% k a n ern utlede ela slik om\eltnl~igsepoke av menneskenes be- vissthet, men m å langt heller utlede bevisstheten av motsed- ningene I det materlelie Bia- og av konflikten mellenn samfundets produkAivkref9er og produksjonbforho%d.

En saimmfer~dsforrn går aldri under for alle d e pro- d u k t i ~ k r e f t e r er bllit utviklet som den k a n rurammes nye og 11oiere produksjonsformer tyer aldri isteden far deres lirsbetånageHser er utruget i skjndet cia7 det gamle sarnfund.

Derfor stiller menneskeheten sig bare opgaver colia dean kan Bmse; for ved nzermere undersakelser ril en be- standig finne a t opgauer base opstår der hyor de mate- rielle betingelser for deres Iosaaing enten alt er tilstede eller i det minste befinner sig H hPlhlie.eisesprocess.

1 store onariss k a n de obonomlske samfnladsformeis fremadslesådende epoker betegnes som asiatiske, antiklre, feuåale og moderne borgerlige produksjonsmåiter. De hor- gerlige produksjonsforhold represenaterer den siste forn1 for den samfundsrnessige produksjonsprocess som rrsrnmer en motselnlilg, en motsetning ikke av individuell ark, men en motsetning som vokser frem av India-idenes sam- fhandsrnessåce Ilvsbellrigelser. Men i skjc?det av det bor- gerlige samf~i~ad utvikler der såg produktiukrefter som til- like fålyeiebringer betingelsene for e n ophevelse ay denne motsetning. hied denne samflandsform a~sPuttes derfor det mennesiiellge samfrniids forhistorie.

Så knapp som dealnae fieilistålliiag er, sa samnaenpres- sei form som de mange pastander i deam h a r fått og så Inst t r ~ i k k e i op som linjene i tanlieutviliåingen er blitt, byr det på de stsrste vailslieligheter å gi en tolkning a r h i e n som ikke i et

eller

aninet stykke

kun

koånme Bil å ligge

p2

siden av de ilaeninger forfatteren selv a i ~ r å e dengang han slirea,. Derfor trarde det gå størst klarhet å Brekke frem de spring- ende punkter l tankegangen, ett for ett, og f e s e o y m e r k s s n r -

hekein ed

den betydraing der må tillegges hvert enkelt a v d e ~ z ~ ,

Historisl; materialisine eller ?iistorisb syntese? 1 9 Det k r s t e sona springer P oiniene er d a dei sterkt de- terministiske preg hele fremstillingen har fått. Aller tyde- Hågst kommer det H~ansPcje frem H hegg-nnelsesorderre om at

~ i ~ e n n e s k e n e under sitt produksjsnsmessige ~ l r k e »i~angår

. .

.

pm.odrnksjjonsfor11oId som er uavhengige av deres a.iEje»,

N u er det Ikke så underlig al H%ari. XBarl vai- blikl pivirket av den deterrxinåstiske IUosofi~ I midten a s det

19. Ctrhilnadre val den nemlig på mote. Ingen Brilte p: a l deli hadde f~mlE gyldighet inirenier de& erfasingsonaråde som beskrives 1 ilat-urvidenskapene. &ler eller mindre inniiddelbait blev den oresfart til socialrBdensPiapesae, ncpsten alitid 3Den ~rnzr~i~ei-e undersakelse av o m dela passet ogsa pa det erfa- ringsosnrkde som disse våden-nskaper besksiuer..

Xia volder det tilsynelatende ingen vanskelighet & an- legge et deterministisk syn på historien. Den forsker som ser Iilbage på begivenalmeteirne, iakttar aaernlig en ko:~tåatmitet, son1 for hai-as bea-isstlaet meget vel l a r sig forklare ved

5

besten~rne enhver Saktatt fortidig begivenhet som en ned- veimdig folge av de tidligere begivenheter den konil~nuåkets- rnessig r a r knyttet sammen med. Fon å uttsyltke det kor-0: determinismen e r e n brulibar arbeidslaypotese for enr uoirde- rilag i eftertlci.

Ganske armder4edes bok det hele sig rnt dengang det Iiendte. I eaihrer Iaisloris%c heghvenhetssammenB1e1:1g går nem-

Sig menneskelige beslutninger inn som integrerende ledd, og

beslutili~rge~lc fattes k forattid til de begivenheter det er hen- sikten å virke Inn på. Meia for fremtidste~lliningm er detea- månismen en dårlig hjelper.. K<ommende begivenheter aw

samfundsmessig art lar sig ikke elastydig bestename ved hjelp zir begirer~heter sona alt har avsplllt sig. Enhver som skal fatte en bes%uhning, tenker under deti forutsetning a l han selv Baar el ralg melle~n å gi de begåveniheler han k a n ina- virke på den ene eller den aiinen retning, og lian tenker videre rrnnder den for~atsetni~ag at alle de ,andre individer som gjeilziem sine hesIutnil'iger k a n virke inn pa de samme begireralaeter, hai- et hils~arende valg. Derfor er ershrec ,-.r-

sig s.å meget tilbake i en forkidig sltemasjoli at hali blår istand t18 å gjenskape den, d a m å h a n h a tenkt sig så inn i den at h a n kanri gripe alle de hvfs'er som reiste sig for de orrer- veiende meniieslner dengang besl~ltrringene sliailde faites. Han

1115 hl-igjoare sig fra det bånd hans kjennskap ti1 de senere begivenheter legger p5 hans evne til å %enke med fon-tidens mennesker, Farst i de oåeblikli da hani slipper den deter- ministiske binding, vi% gjenoglevelsen-b av del sreriine Bnnnne

fylle hans sinn.

For e n historiker er derfor determinlsrn~era eri tic8spunkts- laypotese, soiii bare 11an få gyldighet laår begivenhetene sees i et bestemi tidsperspektiv, iiemlig det % i l b a k e o ~ ~ e i s k u e ~ a d e 6 Men dette gjar at en historisk k r e : som h a r et sterkt detea- minlstlsk preg, m å inoftas ined forbehold,

Den annen sceiegenhet ved fremstillingen hos A1ai.s

er at hala opererer med begrepet ~samfui~dsrnessåge bevisst- heisl'ess-mer», Her h a r vi å gjore med et typisk innslag fra romai~likkens ideologi. Romantikerne hadde nemlig e n for- li-j~rliglaet for i begreper som »folket» og ))samfulidet» å se en slags mystiske vesener utstyrt med bevissthet, falelser og instlilltier, B det 19. århuandre gav de antsopomorfistiske teradenser sig sånne uttryklr,

For en realistisk og eksakt opfa~aiing derlanot lisrer et begrep som ~samfundsmessige beviss%hetsformep.» overhodet bare hjemme i den rene diktnångs verden. Enlirer realis- tisk forsker er nemlig på det seise med at all hevåssthet vi e r istand til å iaktta bare eksis2erer hos enkellindPvider, og derfor aa-iå vi innse at ))samftandets skonoaaiiske struktur» til enhver tid er blitt opfaltef på ulike måter av de forskjellig bestemte individiie!le bevisstheter.

For det tredje går Kail Marx uten videre at fra at det er oa~eniieslienes »samfundsmessåge tilvcer som bestemmer deres bevisstliet» og Ikke omvendt JIed denne seba~lng h a r )laro; ikke bare benektet a t det skulde 9.2-e »menneskenes bevissthet son1 Sesternnaes deres tidv,-c.r», men også henektel etlivert vekse%virkningsfor1ioZd mellena het-isstheit og tålvxr,

Historisk riiaterialisrne eiier laistorisl; syntese? 21 fj.ilosoiisIi påstand og for det anraet vilde fore til eii oysfat- aiang av den ~ihistoriske kausalitel neppe noen historiker k~sinde zanrerade i alvor.

For det {jerde drevder I<arI Alar\ at de bestemmende faktorer i den historislie utrililing er »samluiidets materielle produktivkrefter» og ) d e forhåirdenvzreHide produksjousfor- hold». Logisl; seit m å det sies at denne påstand innnelmol- der Iijeriien i hele Ixren. Era kunde derfor ilatt skjellig grtann kil å vente at Kari ;\lar1 P selve denne siri hemstål- h g l-radde gitt ei1 klar og utvetydig defiiiisjon av det virke- Blghetslraimhold laan axe~ate å Eletegne med disse i s begrepsut- trykk. Ilet hai- han imidlertid fritatt såg for å gjare. ,Plen det blir da urnilPig å uiid~erkasie 1;erenm noen elisakt drof- aelse. I maa;,gel 2 9 ~ tydelig forlclaring 110s IharB ?ilrar1 selv kail nerialig eiikmver så å si efter godtyklie legge mer eller saalndre Iiin i disse ho hegrepsuttry9~k; Bier er også å p ~ ~ e t et vidi spillerum for slrådigheier mellenar apologetisli innstilte fortolkere,

OEeimtliggjorelsen a r )tDeeatselåe IdeoEogie)) sylaes å

gå

forlilaringeri t11 deil ubestemthet M a r x har gjort sig sBay8dig i på dette kardilialpunkt. B avhandlilagen om Ludwig Fetier- bach bruker hari nemlig ovdelae »prodrilitivParefter» og »pi.o- d~rks~~oonisforlioid på enm m å f e som synes 5 tyde på at han m å ha talt dem for gjengse begreper i d e n socialalionomåske faglitteratur. Dette er irnbdiertid ikke tiEfeBleR. Det Karo hIara egentlig har ment med begrepsuttrykkene vil dex derfor neppe noen gang v z r e rmatilåg å slå fast med. sikker- het. e'ielsaklret er det ikke at Marx dengang ha11 skrev freinsti%lingean, laar yrert u k h r i slam egen talike, Der er iallfall ett moimienl som tyder pa det. I et manirskril~t fra 1837. soiii K:~eatsky offentliggjorde i 1907, taker riemlig ?I%aroi o m »begrepene produktivliraff (produksjonsri3iddei) og pro,- diiks~onsforhold))~ Her ideiltifiserca. h a n altså silt eget begrep nprodukti~l;raAi)~ son1 syries å x e r e av dynamisk nattpr, meci det a%mindelige sociaE~%;onomnriske begrep »prodil%isjonsrimid- del)), som vanlig bestemmes statisk. Xu kan det tenkes at

ser av S l a n o m de ao begrepsuttrykk. lalen a r disse falt på aladre tidspunkter enn da Baeren blev frernsatr, al de ikke

gå noe feallgyldig bevis for d e t h a n mente dengang. Endelig er det å si at de forskere som sogner ti! den 8-aåstoriske nsa- åerlalisrne, neppe kan såes

A

f d g e noen ensartet opfatning

au begrepene ~produktivkreftera, og »produksjonsforh~dd))~

Den femse s ~ r e g e n h e k ved Izerera er piistanden o m al menneskene allitid blir sig sine oBnonoaaaiske PionafBik~er bevisst

og eatkjempedem i andre former, - rettslige, politiske. re- ligiøse, kunstneriske eller filosofiske.

Her har vi å gjore med e n naken piistand. Den er kernsati zteri det ringeste forssk pi? å anføre det mest be- skjedne bevis. Likevek har l ~ a s t a ~ l d e n spillet en stor rolle for de historiske materialister. Overalt prsiver de 5 finale skonomiske årsaker tål konflikter på andre områder. S e a kan dette na%iisllgvis i mange filfeller lykkes. De fleste men- ~aeskelige beslititnirager blår nemlig hestemt av motivkompkekser som inneslhatter økonomiske momenter, fordi så å så elhyert fenomen i anneemneskelivet h a r en oltons~nåsk side. Fasen ved påstariden Bios Karl X a r x er imidlertid den a% forskere som slintier såg til hans k r e , inommer gi1 å gå ut fra en forhånds- ånl~stililng som Beit bringer dem til å tandervurdere betyd- ningen av eller låliefrena nekte eksistensen al- de i1nBe-økorno- rniske årsaker og motiver de måtte stsle p i under sin analpse

a r virkelighetens managfoldighel,

Forresten må enhver som beskjeftiger sig med moderne historie bli opmerksonn pa den ting, a t i tiden efter 1850

blir menneskene sig de akoa~onaisBne ami;otse%nli~ger mer og m e r bevisst i skononiåske former og kjemper en rekke av

derra ut som rent okonsmiske konflikter,

For det sjette hevder Marx at en samfunadsform aldri

går hinder før alle de prsdukBlvPnrefer er blitt utviklet som

den kan reamme. Denne påstand han- Alan hentet fra

H@-

gels evolusjonsl~re. Den er en ren deduksjon fra et bestemt romantisk-61osofisk sysåem.

blen det vil aldri bli naulfg ved noen menineskelig forsk- ning å slå fast oanfanget og styrken av de »prod~e&tivkrefier>3>

Historisli materialisme eller historisli syntese? 23 en bestemt samfundsform rummer. Om de er eller ikke el blitt utviklet amår sumfuaadsfora~ien går rsrider, er derfor noe som bare vil Bunne avgjores ved slcjown. 1 visse tilfeller kan dog dette slrjonaa v z r e sterkt begreannet. & et enkelt tilfelle fra dette årl-mundres historie E;an vi endog med sikker- het uttale en dom om forhoidet. Ut~ivlsornt Hian vi aae~dig si at da det kapihalistis1;e samfurad i R~ass%aaid gikk lander hssten 1917. h~adde det bare Wtf ~thrBBlet eii ganske liteni hrokdel av cle »produl<tirltreRes.» det rummel.

Deai syvende st~regenhet Rlarx legger frem, er den p:-

starad at meilneskel~eten bare siiller sig opgaver den 'kaia Base. Her liar vi nu for det forste å giarre med en av de ~ a n l i g e rornaiitiske personlbiliasjsner. »laHenrieske%~e%eao)) er jo

bare et Integralbegrep, og ~rneiineskehe-ien~ har derfor aldri stillet sig ;loen opgave, De enkelte mennesker cHerPmot stil- lea sig stadig opgaverg og sannheten er ve8 nzrmest den ai

hrert enkelt individ bare er istand fil sat lase en meget riten brc38;eiel al- de opgaver han siBPler sig I tidens lap har jo o g s h t ikke lite antall meriiiesker tumlet med opgaver som senere er funnet prinelpie%t uløselige. Tenli bare pa cirke- Bens kvadratur, vinkeleias geometriske tredeling og perpetuum mobile. De fleste vi% ve% også regne spiritåstenes opgave -

å oprai forbindelse med de avdsde - som hsaeaide til den saraaine klasse. Og uansett det sl~it&standphanal;t elahyer av oss tar tål de religisse problemer, må vi allesammen r z r e på det rene med at religlonewes biåstsrie forteller ers lang

saga om opgaver som blev stillet, men som det ikke er !ok-

kes å Isse.

For det ottehiide ånlaeholder fremstbllingez~ eri realt ar- skrekkende forenkling a r d e »mkorsornåske samfnndsformers fremadskridende egoker)), idet de betegnes ved slagordene )>asiatiske, allitiklie, fendale og moderne borgerlige». 0111 denne slajematisering %;an det v z r e tilstrekkelig å si &n ting: den viser a l Marx il;%;e hadde strident kildene.

Den riieiide og siste s ~ r e g e n h e t ved fremstillingen e r

profetien oin raf når de horgerlåge samfundsforhold er gått

rntvåkliaigem da h a r fått Bagt ad acfa »den; siste form for deai samfandsanessige prod~~ksjonsprscess» som r u m m e r motset- ninger vokset frem av individei~es samfundsmessige beting- elser.

Når ean h a r Pest disse siuttfraser, f d e r en sig fristet tål å

e:tbryie med Peer Gynts ord til den fremmede passas~er: Der slapp det ut av ham tillsisst! -

h a n var en tråkig moralist.

Altfor tydelig viser i~enaalig disse sitzttordene at det Håar1 I l a r a hele tiden har hatt for ai@, var å bygge op e n teori med agitatorisk sllife. At de motsetninger l verden som skyl- (les »indåvidenes samfundsmessige livsbetiragelsesa) plutselig skulde forsvinne, fordi e n enkelt saiasfandsforan gikk nnder, tiel er jo en så romantisk tanke at det ikke er %ett å lelike sig den fremsatt ulen bihelasikt selv av era HegeIelev.

Skal en vurdere Karl Mars rettferdig, nnå eai forresteim huske på at »den historiske inaterialisrne)) sånn som den bieel formet i dette forordet både var en fullstendig ny teori og dessuten en utpreget kampteori. Marx Piadde fAtt oie på den betydning de okonomiske og soelale fsrhold har for camfunds- utviklingen, og de fleste vldenskapsmen~n som mener å Iia gjort en opdagelse, er 2 glede over det nye de har funnet åilbmåelåge til å overvrirdere betydningen av det, For Karl Mars gjal'r det dessutenn i saeregen grad å gl en så skarp for- nilulering av sin nye teori at deil iieaiide fA gglsniemsPagskraf6,

H angrepene på den tidligere Iiisiorieskrivning. H dette hadde Karl Mars lield med sig. Teorien fikk gjenrzenislagskrak Enhver uhildet iakttager vil også måtte iainransme at den forsåvidt har hatt orerordenitlig gagiilige virkninger for den biåstoriske forskning som den Rar bragt en relike histori8cere fil å vie den ~8ionomåske side ved ~itvlklingsganzgen en %angt slorre opnaerkssrsihet enn tidligere tiders ensidig politisk ori- eraterte liistoriske forlattere hadde gjort. hIen å inromme dette betyr ikke noeil tilsl~atnlnag til der1 hisioris%ne niateria- Iisrxe som clognie.

Historisk naaterialisrne eller iiistoi,islr syntese.?

25

M a r s -ved den »apdagelse)) h a n forkondte 9 .;in i ~ e r ~ ~ l a t e h r - tale h a r opnådd ?t avdekke liistoriesas indre mekanikk. De går nemlig ri% fra at n å r det lyklces å påvåse okonomlske Arsaker iil de historiske begirenlaeter, er Jiausalanalysela drc- uet fllbalie til caet v i liail kalle ))hiskoriens farsteårsaker». Her lnå de1 inrnr~)saimes at marxistene kan stotie sig tål ela garaslie gjengs opiatnlng, som a8 iadskillig tid har gjort sig gjeldende i r i d e kretse;., og det også

p5

vldenslr_apelige om- råder.. den opfatning nemlig at olionomiske årsaker er noe p r i m a r t eller iallfall noe son1 er hell primitivt bestemt, Edet

de okonomislce Iaar-idliaager Izar v ~ r t betraktet som råislag a r en b e h s ~ s d e t e r m i n e r t og ukomplisert menneskelig egoisme.

E den filosofiske Hitteratur e r denne Srarakteristilila av den oItonomisEie årsakssainmenheaig riktignok ålake blitt gsd-

katt som stemmende med ~IrlteBigheReri, m e n enkelte frem- stående forskere h a r hevdet a t den ia'bliall Bar sig anvende som en overmate formålstjenlig fiksjon ved den rent teore- tiske beskria7else. XBmlndelig blår i denne forbrndelse Adam Smith's autoritet påberopt. Sxrlig tydelig er taizliegaragei~ Hasmmet frem hos Friedrich Albert Lange i hans verk »Ge-

scklbe81le des Jlalerialåsm.~us»; sin klassiske form I moderne filosofi h a r den Enniaret hos \'ailailmger, sona litirykkei dan

p5

f ~ l g e n b e n ~ å t e 1 sin »Phklosophe des ,?ds o b » *

Das Standard-Beispiel f i ~ r diese 8Ieflaode is8 die Arl untP $Teise, sul welchie Adarai Smitli die Natioraal6Bo- nomie begriinadete. Darin, En dieser abstraktiren JletB~odc, besteht das Haupt~erdlenst seilaer Leistung. Der ganze KnnstgrlfE besteht darin, dass Smith alle \virtschaftliche H-Handiungena der GeselBschaft so betrachtet, als oh sie ein- ~ å g eind allein Tom Eguislsmus diktiert \\-;iren: er såeht d a - beå a b \.on allen andereil Faktoren, z. B. WsBi1\\oBlen, Sittlichlaeit, Gerecbtigkeit, Billigkeit, hPitieiden, Geil ohn- heit, Sittera tind Gebriiuchen.

S å r en Ieser disse setninger hos Viihinger, snå eri i5

det iarntrylilc a t Bdani Smitli sela skulde ha tattfalt at han ander siil beskrivelse 2-v den nkoraomiske virlasoniihet vilde

se bort fra alle de ~aaenweskelige rnaotiver son1 ikke vas- å&- teit av behorsbestemf egoisme, Men P haras store social- akoilonnlske verk »\Tealti8 of sat lon as^ leter en forgjeves efter noen Inre o m de naaen~leskelige motiveringer, Ctgangspurmln- åene er helt andre. Forklaringen er deaj at for ,iadarn Smith's egen opfatning utgjorde »Weal:h of XaQlonus~> bare et ledd

K

å en omfattende samfeindsbeskrås~e%se, som han hadde galan- lagt å gi P tre store avhandlinger, og baeren om de mensbesbce- lige mo81~er har h a n utviklet 1 det f ~ r s t e av disse arbeider, som hasa sffentllggjggsrde far »BTeaijth of Xa%ions)>, nmemllg »The Theory of ;t%ora% Sentimenkis». AY fortalen til de se- nere utgaver av denne axrhandliwg fremgår det a% hani f1111å

u t fastholdt de synsmåter han der hadde eatvlkleb ogs5 efterat han P »ViS'ealth of ou'eatio~is)) hadde saerbehandlet dem okono- niiske side av sarnf~~ndslivet, og at Bman uilde lila »'6Yealth of Na-

tions» sett å sammenheng med »Theor' of ,Ploral Sentlmenbs~. Alen hans %m-e om de ~lno~iomislie motiver i »Theor' of Idgara9 Seaatimenfs~ er en ganske annen enn den Vaihinger synes 2 ha tenkt sig. Han Iievder nemlig der at trangen tål å vinne anedmenneskers aiitelse er den sterkeste av alle menneske- lige drlvfjzrer - og bemerker endog uttrykkelig:

T h e desåie of hecomång t h e proper objects of thls respeet, of deserving and sbkaånång tbiis credit and r a n k among our equals, Is pel-liaps, the strengest or all O U T

desåres, a n d our awxåety to obiain f~r8rane is aeeordinglpi' muc11 more escited and Prritated b y %hås desire, than by t h a t of supplyång aBB t h e neeesslties a n d esnvewåei~ces of t h e body, x h i & hase altvays s . e q easily supplied.

Det turde således neppe m r e for dristig å så at Adam Smith's I z r e går at på de ssciale motivers predominans over de oIiononiisBie.

Leser eie ~ n ' e a l t l a of Saiionrs» onahyggelig igjeemnern, vil

en ogsa finne at Adanm Sn~aith slacllg er opmerlison~ p5 at menneskenes laandSi~mger p i det okoriomlske område kan blå

bestemt at7 faktorer som velu.å[je, sedelighet, rettferdslgensler, billighet, medlidenhet, sedvaner og kutymer.

Historisli materialisine eller historisk syniese'? 27 X5r alle sånne ikke-okonomiske herasj-n Itan bety noe på det r+Iaoa-aoeniske område, skyldes det er1 gansslie enkel kjensgjeriiiaag av psykisk art. XernlBg den at ethvert individ som sl;al htke en beslutning på det olaoi~orniske ornrHde, latter denne beslutåaireg efter ern tstalite8soverveielse som tar heiasyn Bil ajle sider ved saken, og efterpå s.il det aldri vkwe riau19g med sikkerhet å a ~ g j o r e o m et enkelt mo!åv has v z r t det a v g j ~ r e n d e , Derfor viser det sig ogsH stadig at de som vik uttale ?.loe om okoiaomiske forhold ut fra den virkelig- hetsfjerne opfatiaing a% i ~konoilniske anliggeiider tenkes der bare ~~lion011~ås8<, disse stuetenkere og ahstraktikere h a r alltid bommet, og jeg skulde vrere tilboielig %il å tro at d e alltid vi1 k o m m e til 5 bomme n å r d e sltal anlarende sin fenkaoång ~ ~ ~ c ~ j e n s g j e r n å n g e l l e s sami~enfiltreelae verden.

Selv om det nil imidlertid var lykkes for marxistene

i

fastslå den reint oko~aomlslie 2tarakter asi de historiske dris- f"c\irei, hadde de med dette ikke utrettet noe for den egent- lige maieriaildsme, for mellem de ea%ionornisl;e faktorer Salarer de r.tkoiaomlske adeer. Elhvest oko~-rornisk foretali blir skapt iit fra e n ide, Enhver skoiaomisk politilik h a r slne kilder i bestemte uksaiomåsl\ie ideer. Orersrderitlig Izrerik er den iiriagåeride analyse som Eli Hecksciaea- riylig h a r linderkasiet aiaerl~anlilisnsen i sitt ypperlige tobinds verk. Her e r deti i:illlfalH efter mitt skjsnii, lylckes liam å g o d t g j ~ r e at de for-

sl;jellåge faser i den merkantilistiske t~tvilclång ikke skyldtes gjennemgripende endrlaager aar proåuks.ionsforholdene, men clerimot omslag P de rådende Pdt;er. Jeg skulde tro at en tilsvarende gr~siidig analyse as- aiadre slionomåske epoker vil gi tilsvarei-ide i.esuitater, IaBBfall vet ~i med beslembhet om den effer-n1erloantilistis1ae tid at begivenhetsgangen til stadig- het er hlikl påvirket as- abstrakte ~kononmBsBoe ideer, kaisse-

lirire

var 611 ide, planskonoriaien er e n arinen. X a r ~ i s r n e n selv er heller ikke noe annet e n n et egenartet kompleks av oksnomaske ideer, som h a r riktige liålder av ikke-*7l;ol1omlsB art. i den fiegelslie filosofi og annen romantikk.

1 den ideverden våre tanker harer kil, er forresteai deilne n~ofsetning mellem materialisme og idealisme, son1 Mara

tålla så stor betydning, ikke noen levende realitei leniger.

Xii

saker vi iielamllg grun-nnlaget for vår metodiske ssciale og historiske tenkning Ikke i abstrakte antiteser fra deli rei-se filosofi, men H psykologien. De urkrefter som driver den historiske ~itvikBPng f i n n e v i da i de menneskelige drifter: sePvopholdelsesdriften, lijannsdråftena, foreldredriften, lrerslier- driften, anerBijeni~ielsesdrifte~~~ er%ijenne%sesdriften9 uavheng- Bghetsdrifteii og de sociale driller som r å kaanskje liuiide kaile samvzrsdrlfleiz og sammensle~taiångsdriften~ Jeg skaalde tro ai deni Palstoriske forsker gJar vel I regne ogs& med per- verse drifter som den sadistisk betonte odeåeggeHsesdrift og

den masochistlsk hetonte underPiaste%sesdråfts Kanskje bar vi også ta med en drambetohnet transcesidentaldrigt, Det som Dlår I;alt »ako~aomåsk» derimot, tålharer det område a%. midler som menraeskene bruker for t? kranne opfjdle de tål- krav en $BEfredsstiHle%se av driftene stiller. Alt wkoraomisk

er derfor sek~andazvt,

3Iei-1 å fys alT disse erlcjenwelser m5 vi stible det Bisau til historien at den ska8 forteile hele sagaen om de rnenne- skelåge vesener, Enhver livsytring i fortiden Iian komme k betraktning; det eneste soni må bli avg~oreaide for o m den bar tas med i eri Eiistorisk behandling, er en vurdering av dens kaiisale betydning, Bistorikereies hovedopgave blår neftop den å belyse samspilfet meIPem de XorskjeElige grrinnfaIctorer og - o m mulig - å forklare dein.

I t e n skal historikeren ta dette cikke, m 5 haam tørst og fremst prave 5 gjenskape miljoet i den tid Hian skal skildre.

Vi nnå da huske på at et mlBjs er et syntetisk fenomen.

E

ela tidsalders milja inngår momenter fra adle Hlt7sområåer. Ved siden av de momenter den historiske am;iaberPalisrne vil gjore til de ei~ebestemnnende, har vi ogsa aile de erkjeniael- ser -- og alle de illusjoner - som spilte en rolle for dati-

dens naaennesker.

Stiller en opgt~\~eli på denne måten, er der imidlertid et moment det gjelder ikke å overse: Like viktig som det es

at miljosynteserm F5.r med ajle betydningsfulle aaomeilter, like viklåg er det a l den ikke fir med noe fremmeårnoment.

Elsturisk materialisme eller Ilistorislk syli:ese? 29 Her gjelder det 5 vEre på stadig vakt. Ilungeli feål er Settere

å begå for e n Isistoråker enn den A s k ~ v e erkjennelser og ideer fra senere tider Inn I et iidllgere historisk milja.

Og

på sett og vås ei. det meget vanskeligere Q bringe

p5

de1 rene de ting s o m measaaeskene p å et bestemt fortidig tidsp~arrkt ikke åss ste enn det de alt dengang var på det rene med. 1

en salxtale liom jeg eiigang til å gi et parc~dokssvar son1 stil- ter. det jeg her mener i el særlig skarpt lys. Da.jeg holdt på

nned å skrive erz skildring av det soclale miIjcr 9 Xorge i 1840-årene. likla jeg av en av mine venner det sp~>ssaa-a5i. »H\.ad anener dat n u er den uiktigste betingelse for å skrire o m N m g e i 18-lO-åreaae?» Jeg svarte: »Ikke

H

~ i i e noe onr det som hendte i Xorge å 1830-årene,»

Det metodiske gr~annkrav h r en historieforskning saul snrlig tar sikte på 5 slaildre nliljset og å forlalase rnlljofor- arrdritagene, blår da det å begynne med studiet ay de scana- tidige kilder..

Alen det c r ikke tilstrekltelåg bare å studere de samti- dige kilder. Det hender nesizlig ai den sarnkldåge beskrivelse k o n n i e r til å overse begalenheter som senere kan

Ei

gjen-

nemgråpende virknlrager,

_Inatsle France h a r eamgang skrevet en låten fortelling som kaster et dypt sskelys inn i derinc helllet a r tanker og erindringer som den samtidige rurdering bygger på. Så intensl e r deii sbrevet a t ingen som h a r lest den, noengang vil lr:ere åstaricl fil å glemme den. Det er losteålingen »9,e Procura- terar de Jeidee» i »L'etui de baacre».

Den foregar en tid efter Såher s d s d og handler oin en roamiersli gatrieier, LElius Lamia, som 15 ved Baj-;o for h ia bad. Da h a n en dag spaserte r e d stranden, statte h a n til- feldigvis på en a\- sine gamle Yennen, Ponatieas IbåI,at~as, SOS^

h a n Bijente fra den ild Pilatus hadde v ~ r t Ic~nadshs~dång B

Jiidea. PiPat~rs, som eiet en villa 1 alær?leters, loanbcrd Lasxzia til 5 spise middag hos sig dagen efter, og da de var ferdige med måltidefl, blev de såtteazde en tid låo over og grc~tet, forsk om forskjeQlige faIosofiske sprorsmål, senere snm gaianle m i n - aier, Lamia fortalte da at mens han var k Judea hadde h a n

engang forelsket sig I en jødisk darnseriiine, Hver gang h u n optråtle, matte han frem for å; se på henale og beenndre henne. Men så forsvandt h u n en dag; han sakke efter henne over- alt, men ikke noe sted var lauaz å fhnne. TåPsB1it6 filak hail hare at hun hadde sluttet sig tål en sekt som fulgte en gal- jilzer, »Han ilet Jestas», sa Lamla; )>han var fra Sazaret og bler 1;orsfestet for en eller annen forbrytelse. Pontåus, Isuslier du deasne mann?» P i J a t ~ ~ s rynket brynene og la hån- den o r e r panden som om han rllde sske riktig efter l sin erindring. Så, efter noen øieblBl;l<: »%esus?» ansuanlet han, »Jesrrs fra Kazaret? Ham husker jeg ikke.»

Denne lille fortdlingean av Anatsle Fra~ice, som E sine u~renaiede sl~attreplikker peker hen på svakhetene ved de sam- tidige kilder, minner oss forresten også om en helhet av rerdensbegå~enhete1. som det er sxslig vanskelig å for1klan.e innenfor det skjema den laistoriske materialisme h a r stillet op. I midde8aPderens okonsmiske system inntok BiHrken en dominerende plass. Den var tidens starste passive kapita- Sist, Også I aktiv økonomi tok kislielige rnsråeusjoner i % ~ % i g del, JTed avgj@re"åen neav soelaåe og polåtåsbe spørsmål spilte riesten bestaladig kirkens okaonomlsB;e interesser nied. Og

ikke bare dette: kirkens o8ionomisiae teorier virket i inange henseender bestemixae~ade inn på Bae%e middelaldeseras oko- rasmiske praksis. Alen de første oprinnelser lihalle disse okoaiomlske k~ensgjerninger må søkes i en sekterisk religios bevegelse P et lite land 1angi fra de byer som denganmg van. ~mEtlsl;e og okonaomåslie ba-ennpunlnåer, - en bevegelse som

selv focliiynate at deia ikke var av denne verden.

På samme måte som en kailsalanialyse av det skorzo- ~imiske liv 1 n-niddelalderen f ~ r eller senere vål bringe oss til- bake li; Krsaksrelilrer solla har religiase oprinnelser, vil enm Pcczusalanalyse a r de økonomiske hendelser å vKr egen tid rett som det er fare oss inn på tankerekker og idelmelheter som hnrer ikke-nltormo~~~isHie omrider til. Meget ofte stwten- vi også

p5

en direkte brytning mellem nkanomlske interes- ser på den eiie side og forskjellige iklie-oksnomiske Ideer

Historisl; iiiaterlalisnne eller ?iistoi.isl; sj-ntese? 3 1 dlist hare kunne sette sig Hiin E fra deni eiae side, merah en syntetisk forsker v i l bia forutsetuånge~ie for 5 I;tarkgge alle de viliilgere årsakslilajer som har bestemt motsetningene. I

de siste årene h a r der verden over gjort sig CqJeEclende en stadig sterkere tendens tål eia sanamenfilbring B V idkbeste~nte. maktpolitiske og altonomiske spnrsmål. Sluitresultatet blir ofte nok ai de okonomiske interesser iser sig å ~ i r k e s w - kere mollverende på de besltattende ranennesker enn bestemte falelsesbetonte ideer, En forsker sona skai forklare det urena- tede forlcrp utviklingesa av den siste verderaskrise har f5it å

tiden efter 1931, vilde således ingen vei kunne komme der- som han ikke S ~ r s t og fremsi beslijefliget sig n ~ e d de nasjo- nalistiske ideer; for det som kjennetegner de ukonsmiske begi~eiaheter fra hast er-^ 1831 freral til idag, del er fremfor iaoe annet ai de mest overfladisli gjennemitenlite nasjona!ls- tiske ideer Ilar 6301nBnert over verdens ~~iektlgsle wkoiiomiske aiateresser og sikrest begrunnede cllkoriomåske tanliegang.

Xu er det sxrlig ett mornesat som forklarer at: utvik- lingen kan fa ei sånnt forlop, det nemlig a t naens anange ideer, ikke miaast i en poperBariseriwgens og agitasjoi~eias %id som f år, blir fremfart å så enkle former at selv h'oili. med lite utviklet tenkeevne mener å kunne gripe derri, krever del lpet>-debåge innsikter både aa. teoretisk og praktisk art å

Bomme på det rene med det reele åranhold av nksnomiske interesser. Aleget ofte ei. det også tilfellet at de politisk he- stemn~arer~de er akorioiaaisIi isoplyste. Der tales så oRe om de akonomåc%;e årsaker til verdenskrigen, og silikert er det a i visse nliolaorniske interessemotsetni17ger r a r med å forme d e politiske motsetnirager som dannet forutsetningene fos a% krigeim kunde komme. Men de regjeringsmedHen1mer og di- plonaaler sona i juli 1914 hadde sluttavgjarelsen å sin håaad, I-radele v ~ r t ule av stand til

B

Ba sine heslutaairsgerbestemme au- sitt Salads a&onomls!ie interesser, selrom de aldrig så meget hadde ansliet

B

a-:e-clpe $enere for disse interessen., For de kjelake dem ikke,

Dela laåstoriber som fra iid ti% aiisaena under såne f'si.sl;- la ing ei- Isar anatediaiaag til 5 Baste et gEn"E kmn B~ak kulis-

sene, vål i slike tilfeller ofte ha gjort den erfaring at det bar vært nokså forbausende årsaker og motiver sorii i de cia-- gjssende oåebPikk virket bestemmende.

I det hele tatt: en historiker må alltid v z r e forberedt

på å mate det arvenlede, Derfor m i han bruke alle meto- der og tenke såg alle rnnligbieåer. Ikke noe er farligere for h a m enn den »neglektire» tankegang. »Desl som saker skal finl-ie, men ikke det han saker efter», heter det laos Arne Garborg. %eg tror det es slnJebneordet for enhver laåstorisk forsker - som går sig forskr~inmgein ivold.

1Ien når jeg 4 dette foredrag has stillet Ikra~et på histo- risli syntese op soamm motsetning til Gen historiske n~ateria- lisme. k a n der ikke d a sarares a t selve sy~itesekravel. er en forkastelig iorhåndsidt, - alnkurat som den histol-iske ma- terialisnael

XeP: syntesen er bare den sammenfattende avslratnång som blir nedvewdig når selve forskningen skal spres over alle fepelter der årsaker kan finsies.