SCANDIA : Tidskrift for historisk forskning

Moen slutto~gji

til

Per

Wy~t~båm,

Magister Systroms tilslar gir ikke anledning til iiiange be- merlininger fra nain side. I det store og hele tatt er nemlig våre 3tandpunkter blitt tilstrelilielig klart belyst i de to siste innleggene. F o r å arverge mulige misforståelser rnå jeg dog konlilie med noen sluttord.

Når jeg lioncentrerte mitt foredrag i Lund om forordet i Marx-bolien fra 1859, \ a r det selxsagt ikke bare fordi den knappe tid en foredragsholder har til rådighet, tvang mig til koiieeiitrasjon.. mei1 også og vesentlig fordi jeg - på grunnlag av hele mitt Marx- Engels-studium - er liominet til det standpunkt at den progrnm- messige form deli historislie materialisme der filik, er den lilareste og pregiianteste deri overhodet noen gang er freiiastillet i. Der finnes hele teorien i et notteskall - for å hriike det engelske ord- tak. De forskjellige citater inngister NystrOm er kommet mer1 1 sine innlegg, har ikke kunnet rolilie $ e d deaine inin upfalriing. I mitt forrige innlegg mener jeg å ha godtgjort at de uttalelser om hislorislie forskningsprincipper \ i finner hus Mars før 1859, er for ubestemte til å kunne krystalliseres ut 1 noeli szrteori. Om de uttalelser a r Mars og Engels fra tiden efter 1859 som fii~nes i magister Nystroms siste artikkel, gjelder det at de ~ e s e n t l i g inne- holder defeiisuratberilesk~~inger. som prøver å delilie over ensidig- heteile \ ed Iæreia.

JPiii egen opfatnång av lijernen i teorien provde jeg i måar forrige artikkel å forme i en definisjon, idet jeg skre-c. at ))den historiske inakerialisme turde kunne betegnes soin påstanden om a t de dypeste belegende krefter i deai historiske utvikling es de a r produksjorrsforlioIdene, prod~rlisjonsvilPiårene og produlisjons- inkresse~re betingede økonomiske faktorer

>.

Det turde være av interesse å stille denne fosrnulering I ed siden a v definisjonen i det

)Arbeideraes Leksilion) s o n de ivrigste og teorelisli kyndigste nor- 5ke marxister i disse årene sender ut. Her er opslagsordet for- klart på følgende måte: »Uttrvhket historisk materialisme anven-

der jeg,, sier Engels i artikkelen .hjber historåschen hIaterialismus ) som betegnelse på den opfatndng av den verdenshistorislic pro- CPSS, som ser drn siste årsak til oq den argjarende l ~ e ~ e g e n d e

kraft ved alle ~ i l i t i g e historiske begivenheter i de forandringer soin foregår i produlisjons- og omsetningsforholdene, i deri spalt-

ning av samfundet i klasser som springer ut av disse forhold og 1

disse klasser5 innbyrdes kamp.2 I sitt reelle innhold er de to definisjoner identiske, idet klasseltzmpeii oiilfattes også av miil formulering. Alen er det sa at disse definisjorier har rammet det 1-eseiitlige i teorien, er den liritikk jeg har rettet inot den fullt ilt berettiget.

Bare en ting til! Magister Nystroril sltriver: » E n analys av cle socialekoiiomislia forliiatio~ierna och l a m p e n mellan dem blir enligt deli materialistiska historieuppfattningeri ouiidganglig, Har- igenom skiljer sig »materialisterila» ut fran ~syntefikeriiajj.), På- standen om at sliillet sliiilde ligge her niå jeg protestere rilot. Der er i~ige~itirig i den. Deri ligger - som ri sier i Norge - utenfor alle land. Enhver historisli syntetirier finner det nemlig påkrevd

5

gi »en arialys av de socialekonomiska forniatioiierna och kam- pen mella11 deill.. Men hari opi'atter iklie a priori klassedelingen of: lilasseltanipen som de eneste dype d r i ~ krefter i de stadig velis- lendc. historiske s t r ~ m n i n g e r .

7Vilheln1 Keilhciu,

(Tryckt jan. 1936).