Historiola litteraria poëtarum Svecanorum. Cujus partem quintam consensu ampl. senat. phil. Ups. moderante doct. Erico M. Fant ... publicæ disquisitioni submittit Carolus Udalricus Broocman, stipend. Guthermuth., Stockholmensis. In audit. Gust. maj. die X

D . D,

HISTORIOLA L IT

POETARUM SFECA N

C ? r f ». l 'iït'u c u j u s ^ .if j x s ' & • u ;.

P A R TE M QUINTAM

C O N S E N S U A M P L . S E N A T . P H 1L. UPS.

M O D E R A N T E

D

. ERICO ^{M . F A N T ..,}

H I S T . P R O F . K E G . E T O R D . SOC. R EG. S C I E N T . U P S . E T A C A D . R E G . L I T T . H U M . H I S T . E T A N T I Q U I T , S T O C K H . MEMB RO ,

PUBLICÆ DISQUISITIONI SUBMITTIT

CAROLUS UDALRICUS BROOCMAN ,

St i p e n d. Gu t h e r m u t h. , St o c k h o l m e n s i s.

IN AUDIT. GUST. MAJ. DIE XII DEC. MDCCCI.

H. C.

Ü P S A L I Æ ,

Litferis Joh. Fr. Edman, Reg. Acad. Typogr.

D E N H O C H t V U R E I G E N H E R R N

CHRISTOPH. WILH. LÜDEKE

er w D

H E R R N

HEINR. WÏLH. HACHENBURG

ALS

S E I N E N E D L E N W O H L T H A T E R N

utî dm et «MX innigßtr Dankbarkeit und Hochfchdtzung dieft Blatter

I H R

ergebenßer Diener

CARL U L R IC H J3ROOCMAN»

A S S E S S O R E N H ^{ô G} A D L E H E R R

F

M A J B C J D E M I N E H U L D A S T E F Ö R Å L D R A R !

Det Jkygd, den v å r d , ja g a f E R njöt, Med hldren, fom f å fall forflSt ;

Hur Jkulle ja g den kånfla qvdfva , Som ren och iackfam hôjer Jig, For E D E R omhet at mig dana

Til fållhet — och ph pligters bana Med ofpatd moda leda mig.

I denna Ijnfva kauf a flåddes En tanke lika fann och glad : flfag tackfamt helgar de f a blad Åt Dem , a f hvilkas godhet flåddes Hvar en a f mina lefnadsdar.

O ! Dnge lifvets fStnin njuten ! Och glåd/s i de hjertan gjuten, Hvars bildning E D E R vållufl var.

SAMT D E S S F R U

Sa ljuft ånntt for tanken fvåflua

CARL ULRIC

(( jjp u f c u la in te r A c a d e m ic a , amico cuivis patriae litte­

raturae gratisfim a, infignis utique eft Hißoriola Poe- tarum Svecanorum L itte r a ria , au<ftore

LiDeN , P r o f e s f o re , d u m v ix e ra t, celeberrim o, quatuor ad h a n c A cad e m iam difputationibus publicata. Q uo m agis eft d o le n d u m , v i r u m , ingenio & dodtrina excellentisfi- m u m , iniqua prim u m im peditum valetudine, funere dein a b r e p tu m p r a e m a tu r o , o p e r i s , tanta cura & diligentia e la b o ra ti, t o t veneribus orn ati, ad noftra usque tempora filum non deduxisfe. S e d , quoad licuit, tamen incepto n o n d e f u i t , q u æ collegerat omnia redafta in ordinem d u m anno ja m 1786 Bibliothecae Academicae Upfalienli le g av it.

A n n i fe rm e triginta praeteriere, ex quo partem Hi- fto rio læ q u a rta m edidit P ro f. LiDeN. Quo 11 te m poris in te rv allo p r o g r e s f u s t a n t o s , quantos alias n u m q u a m , n o ftra tiu m fecit P o e fis , ita u t nunc demum v ere nobis d ic e re posfe v id e a m u r :

nec patrio torpent corda revinfta gelu ;

con tin u atio H if to r iæ , b re v iter indicatura, quibus quafi g ra d ib u s P o e fis noftra ad id, quod nunc tenet, faftigii ab exiguis p e r v e n e rit initiis, n o n ingrata ple risque ju d i­

cabitur. Q u a fpe e re é ti, & ne perpetua obruatur obli­

v io n e egregia illa, quam colle<ftam reliquit b. A u é to r, o p eris perficiendi m ateries ; illius fuccedere conftituimus

P labo-

la b o ri, unice d o le n te s , quod n o n , u t diligenti am & fi­

d e m , ita judicandi q u o q u e g ra v ita te m & Itili e le g a n tia s ftudio adfequi p o t u e r i m u s , q u a n tu m v is in te g e rri m o .

M e s s e n i u s , B u r j e u s , S t j e r n h j e l m , L a u r e n ­ t i u s J o h a n n i s

feu

u s ,

,

,

,

Ru*

n i u s

&

quindecim illi funt patrii fe rm o n is P o ë - t æ , q u i Lidenii concelebrati calamo, S æ cu lo X V I I o m n e s ferm® v ig u e ru n t. M u lti in ter hos egregii ingenii v i r i , h u m a n io rib u s unice addifti R udiis, non a v e rfis ita M u ­ lis P o ëfeo s a m b ie ru n t la u d es, u t o p e ra e o ru m n ullo p r o ­ pius g rad u ad perfectionem e v e h e r e tu r . Q u o d fi aliquos ta n tu m e x c e p e r is infeliciores c o n a t u s , ab initio u s q u e ad finem Sæ culi P o ëfin noftram crevisfe fe m p e r, vitia v e ­ t e r a pofuisfe, nov.isque adfcivisfe v e n e r e s , fatis , c r e d o , conflabit. P e d e l tr e m non nifi ferm o n e m , fed m e tr o r h y t m i s q u e ad ftriftu m , in prim is videbis ca rm inibus

& clare p a t e t , p o ë ta m fæpius re s materiae plan e alienas im m if c u is fe , u t v e rfu s fimilibus confor.arent r h y tm is .

v e r o ex im io s illos p a triæ v a te s

l u m b u m , D a h l s t j e r n a , H o l m s t r ö m, S p e g e l

aîios- q u e fu g e re m inim e p o t u i t , qua in r e p ro p ria P o ë fe o s c o n fid e re t in d o les, non in m e tro illa r h y t m o v e , led in piötura r e r u m fenfibus p e rm o v e n d is acc o m m o d a ta vim lu a m h a h itu ra v e n u fta te m q u e . H i ita q u e , n e in vitia p r io r u m in c id eren t, cauti laborant ; fa te b itu rq u e q u i , m e ­

m o r te m p o r i s , quo v i x e r i n t , fcripta e o r u m le g e rit, eos in u lta fane S v e c a n æ P oëfi attulisfe incre m en ta . P rim i d u m noftratiu m v a t e s , quid v a le re n t h u m e r i , qui d ferre re c u fa re n t, j u x t a i g n a r i , difficiles in e p ta s q u e e le g e ru n t ad carm ina m a teria s ; r e c e n tio re s n o n nifi q u æ m aj orera ca­

p e r e p o s fe n t perfedliooem & imaginandi facultat i fœ cun-

diorem

d io re m a p e rire cam pum , cecinerunt. Humilis itaque &

inconditi lcribendi g e n e r i s , quin & illius , quod fimplici ad eo in feftum n a tu ræ infulfas alias e x aliis quæ fiverat fim ilitudines & R eligionis præ cipue fenfus parum caftis lu fera t im ag in ib u s, rariora veftigia in horum apparent Carminibus. V ernacula lingua, ab initio tam horrida tam*

q u e a fp e ra , m o x v e ro p eregrinis vel fine necesfitate vo cibus p errriifta, molliori jam P o e ta ru m manu formari coe­

pit , p u r g a r i atque poliri S c , dum gratas lervat v ic e s , c a r m in u m etiam ju n c tu ra m majori copia fimul ornare &

v e n u lta te .

A t S æ c u îo ta m e n X VIII refervatum fuit proprium- q u e fe m p e r m anebit d e c u s , S vecanam Poëfin rapido qua­

li curfu ad illud exti>iisfe faftigium, u n d e, verebunda li­

c e t , cultisfim arum E uropas gentium fi non æ quaverit o- m n in o la u d e s, æ m ulari tam en aufit. Multae vero vel p ro x im ae, vel r e m o tio res aliquanto causfæ, ut hanc illius c e l e r a r e n t p e rfe c tio n e m , forte quafi fortuna confluxere.

Q u i in faecuii gloriam ubique & in noftra adeo patri«

litte r a r u m crev it a m o r tan tu m abfuit, u t Poëfin penitus v e lle t n e g le é ta m , u t h æ c potius a rs, animos hominum de- ledtando e x c o le n s , p rim os libi amicos cultoresque alle­

x e r i t & fuam prim a noftro etiam Sæ culo attigerit p er­

fectionem . G r æ c o r u m vatum & R om anorum fcripta fi no n m a j o r i , quam antea, cum diligentia ; at frudfu certe

& fenfu tradlata feliciori, non m u ltum folum contulerunt, u t de indole P o ëfeo s propria fixas magis verasque ani­

m is n o tio n es P o ë t æ inform arent ; fed etiam m irum in m o d u m g u ftu m pulchri elegantiorem excitarunt & dila­

t a r u n t in p le ra sq u e E u r o p æ linguas feliciter converfa.

In fanioris gu ftu s regulas ex ipfa humanae m entis indolo inquirens Philofophia vates etiain reru m orbem ocuiis a d !'picere fidentioribus , nobiliores q u æ re re materias &

P a carm ini

carm ini a p tio re s ; altius denique abfconditos m e n tis r e - c e s tu s p e n e t r a r e , cupiditates m o t u s q u e animi v i v i d i o r i ­ b u s & veris ta m e n p in g e re docuit coloribus. Q u æ c u m to ti E u ro p a e o orbi co m m unia e s te n t, p r o p r iu m illud S v e - cia habuit & peculiare , u t an te c e d e n tib u s faeculis t e m ­ p e r fere a rm a ta ; n u n c v e r o in pacis artibus glo riam &

felicitatem quaerere c o afra, a rd e n tiu s hæ c f iu d ia , n o v a q u i p p e , a r r ip e r e t & n o v o ja m o rd in e publica n e g o t ia q u u m a d m in if t r a r e n tu r , fola diu & ru e n tib u s d e m u m li­

centia r e b u s , honefiisfima ta m e n O ptim atibus v ia , q ua i n ­ ferio ru m civium fa v o rem c a p ta re n t & fuffiagia, ea e s te in te llig e re tu r, fi ipfi litte ras c o l e n te s , p r o g re s fu s e a r u m p r o m o v e r e n t , quod E lo q u e n tiæ quidem & P o ë f i , v u lg i p o tisfim u m allicientibus a n i m o s , p e rq u a m fuit o p p o r t u ­ n u m . S a lu t a v e r u n t o m nibus c e rte te m p o rib u s q u id a m e p o pularibus noftris e x t e r a s g e n te s ; h o c a u t e m Pæ- culo m u lto fæ pius itineribus in p e re g rin a s t e r r a s c i v e s , etiam nobilisfim i, fefe c o m m if e r u n t, u n d e fe rp e re la tiu s d e m oribus & cultu aliarum nationum cognitio & P o ë - fis laetiores indies fru & u s c a rp e re c e rn e b a tu r. E x c i t a ­ r u n t fic egregia e x t e r o r u m opera im itandi p r im u m ; m o x n o v a adgrediendi audaciam. D om eftica d e m u m a d f u n t e x e m p la & p u lc h e rrim a cu m fuis, cum alienigenis ex iftit co ntentio. C ujus in p rim o quafi te n tam in e q u a m v is n o n fe m p e r felici fuccesfu v e n e re s V a tu m e x t e r o r u m in c a r ­ m in a fua tra n s m ig ra re conati fu erin t n o f tr a t e s ; a t c o n a ­ t u s ta m e n ipfe lin g u æ v e rn a c u læ c u ltu ra m n o v a m q u e copiam v e r b o r u m a ttu lit, quod ipfi Poëfi in lu c ro p ro c u l dubio eft habendum .

S ed hæ c q u a n tic u n q u e æ ftim ata fu e rin t l i tte r a r u m præfidia ; languido n ihilom inus pede cum illis procesfis- fet P o ë f i s , nifi v e r g e n te in finem fæculo fu m m u m p ari­

t e r elegantiae Iliae e x e m p lu m & p atrocinium fine e x em -

plo m a x im u m fuisfent confecutæ. Quis enim ab h u m a­

n ita te n o n alienus fine venerabunda gratique animi ad­

m ira tio n e m axim i illius R egis re c o rd a tu r, cujus m erita in fcientiarum q u aru m vis culturam immortalia Elegantio- rib u s p ræ cip u e litteris aurea condiderunt fæcula? Quis nefcit, q u o t illuftrisfimi hujus fæculi viri, Illius coinpofl- ti ad e x e m p lu m , fuos litteris am ores dicarint, fuam in fi­

d em r e c e p e r in t, fua o rn arin t eruditos familiaritate? Q u is, q u a n tu m focietates illæ tam privatae quam publicae R e ­ g is p le r æ q u e facratæ aulpiciis, Poëfeos etiam progres- fum a d ju v e rin t ?

S e d a propofito l o n g iu s , v o luptate c a p ti, oculi ab­

e r r a r u n t. A n te q u a m egregia illa m irem ur in g e n ia, quae

e x o r n a r u n t S aeculum , fubobfcura, quae a n t e c e d u n t , te m p o ra funt utique cognofcenda.

S æ culi initio P o ëfis noftra , ab e a , quam tem pori­

b u s

alio ru m que h abue­

r a t , p erfectio n e degenerasfe aliquantum videtur. N om i­

na taceam Iroifl, K arnm ark, Serlachii, qui verfus fe pan­

g e r e divino fpiritu adflatos p u tab an t, ubi ad certum fo- n u m r h y t m o s co m p o n ere fciebant fuaqne opuscula ju n - Ctim in t æ d u n n leCtorum edere non dubitarunt. H incin- lulfisfima m a jo rum nofiratium fludia carminibus omnia vefiiendi, q u o r u m lepidisfitna funt fpecimina Join. Hufs Kort innehall a f den hel. S k r ift, rimvis författadt ; Ja c.

Akerhjelms S vta Rikes L a g , ß d ld uti Alexandrinfk vers ; Poetifk anledning til Univcrfal Hiflorien, Stockh. ijjo , g:o. - E o d e m v e ro te m p o re , quo in aulis nobilium & Regia meliori litteraturae S v e c a n æ gufiui præ lufit illuftris

i.i n

, fub aufpiciis

f l y c j h t

coaluit p riv ata S o c ie ta s, cujus fodales Crsuz., Gyllenborg, Torpadii, Ekleff, Klingenberg, Herkepaus 9 IVik-

P 3 ß e n 9

fl'en, p rim u m editis V åra For/ok an. 1753 trib u s v o lu m i n i­

bus in 8:0, dein m a tu rio rib u s Vitterhets Arbctcn 1756 d u o ­ bus & 1759— 6'! trib u s volum inibus e ju sd em fo rm æ n o ­ vam om nino P o ë fe o s p a triæ in c h o a ru n t periodum . P o e ­ m a ta enim Gyllenborgii : Mennifkans Nöjen och Eländ e , Ver dsfô r aktar en , Satire Ôfver mina vänner ; CreuT^ii : A t i s och Camilla, Z e p h is , reliqua ta n tu m o m n i a , q u æ antece s*

fe rin t, poft fe r e li n q u u n t, q u a n tu m adhuc in e o , q u o d ja m te n e t P oëfis n o f t r a , faltigio ad m irationis fufcite nt ; n e q u e e rit u m q u a m t e m p u s , quod divini Gyllenborgii r e - c e n tio ru m carm in u m , Ode ôfver Själens flyrka ; G ra f- f i r ift ôfver Uranie , in Colleétione Gôrvelliava Svenf ka M agasinet in 8*o p rim u m e d i to r u m , p re tiu m & h o n o ­ r e m abolebit. Veftigia hujus S o c ie ta tis , aliquo licet i n ­ te rv a llo , p resfit alia, Sdlljkapct Vitterlek d ié ta , In q u a Bergklint p rim a s d u x i t , Fant, Joh. Mich. Lifsdal aliiq ue n o n im probabiles P o ë t æ S vecani tirocinia fua p o f u e r e , m eliora dein e x h ib e n te s fpecimina in S o c ie ta te alia, c ui n o m e n fuit Utile Dulci. Illa fub titulo : Ofningar a f Sdl l- fkapet Vitterlek p ro d ie re S to c k h o lm iæ 1760 - 63 trib u s V olum inibus in 8'o; haec Vitterhets Nôjen dicffca q u a t u o r conficiunt T o m o s , S to ck h . 1769 - 1781 & a u f to r e s a g n o - fcunt, p r æ t e r fupra m e m o r a t o s , Gagnerum, Strand, Kö h­

l e r , Reft el um , Harlingfon 9 Tilas , Adlerbcth, Dahl f r o m , Giandel Porthan , Jusl'en , Smedberg, Liljef r a i e , Paikul , u t taceam illuftrislimum C o m item Oxcnßjerna prim a h eic fua fparfisfe Iumina. H æ c v e r o om nia p r æ l u f e r u n t luci­

do in S e p te n tr io n e G U S T A V I III Saeculo, quo p ro d i­

r e n t K e l l g r e n , L e o p o l d aliaque P a rn a s ii S v e c a n i o r ­ n a m en ta. Q uod fi his com parati m inoris n u m e ri noftri opusculi P o ë t æ m erito r e p u t e n t u r ; forte ta m en n o n in­

ju c u n d a m pacrU m a m a n tib u s e x a e te rn is , qu ib u scu m f or­

t e alias l u n a r e n t u r , te n e b ris p ro tra h i o p e r u m , q u o r u m

j a m faftigia fp e & a in u s , fu n d a m e n ta latentia.

§. X X .

E n p u r p u r a tu s adeft P o ë ta , locum inter V ates no- ftro s non intimum fibi depofcens, cujus in Poëfi labores e x im io s fi t a c e r e m u s , negligentiæ fane nota nobis inure­

r e t u r . E f t is

F e n n o . I t a H iftoriolæ iu æ continuationem ordiri fibi propofuerat Lidèn ; fed calam um depofuit, nunquam refum turus. Ita e tiam eandem fas e f t , u t incipiamus. E r a t

p a t e r Paulus Raumannus, P aftor p arœ ciæ Selkis vel M o uhijarfvi in p ræ fedtura B jörneborgenfi , quo ne- fcio an alius felicior illuftri progenie citari potuerit. F i ­ lio ru m natu m a x im u s Henricus Paulin, P aftor in Cumo , filio inclaruit Simone, R. Dicafterii Aboënfis Confiliario

& R S ocietatis S cientiarum Upialienfis Sodali, cujus A -

<fta e ru d ito de diverfa origine F in landorum & L apponum c o m m e n ta rio ditavit. N obilitatus an. 1727 & dicftus Lind- heim, coelebs obiit 1760. T e rtiu s in ordine filius Simon Paulin in A cadem ia A boënfi L in g u aru m Orientalium &

G r æ c æ fuit P ro fesfo r <*). Q u a rtu s

L e g i f e r , nobilitatis infignia ad ep tu s an. 1706 fub nomine Lagerflycht, d u o reliquit filios, Johannem, L ib erum B aronem & R . Dicafterii A boënfis P ræ fîdem ad Senatoriam purpuram v o c a t u m , qui coelebs obiit & Carolum L. B. R. Cancel- lariæ Confiliarium , qui vita defuncftus eft improlis an.

2 7 73 0 * S e c u n d u s in ordine fuit hic nofter. V iginti t r e s an n o s n a tu s patriam fuam Finlandiam carmine E - pico G r æ c o in Academia Upfalienfi celebravit, quod cum v ete»um P o ë ta ru m præftantisfimis com parari posfe, non infitiandi judices fatentur. L atin æ P oëfeos laude quoque inclaruit. A b o æ orationem m e t r i c a m h a b u i t , am oenitates

v e

b) Åbo Tidningar 1774, p. 130, 1775, p. 177.

v e r i s c o m p le f te n te m & an. 1674 in 4:0 e d i t a m , ad q u a m p r o g r a m m a E le g ia c u m fcripfit Laurbeckius t P o ë f e o s P r o - f e s f o r , quod v e r b o te n u s defumfit e x Mafenii palaeftr a e- loquentiae p.78*- F a c u lta ti P h ilo fo p h icæ A boënfi A d j u n f t u s an. 1679 , fvaden tib u s Stenone Bjelke & Claudio Flemming R e g . C am erae Collegio fe d ic a v it, u n d e ad J u r is P r o f e s - fio n em frufta e x p e titu s . C o m e s & R eg n i S e n a t o r obiit in P o m e r a n i a 1732. E x duplici conjugio 1 c u m B r ig itta Cronhjelm 2 cu m Margaretha Törnßycht ftirp em r e l i q u i t » quae esfe defiit 1767. D e vita ejus confule Abo Tidnin­

g a r 1775, p. 90. N y a Svenjka Biblioth. P . 2 p. 736.

Svecanæ Poëfeos (pecimina edidit fequentia : 1, Den korsfäße Chriflus, / Svenfk vers ajmålad, S to c k h .

1686 4 :0 , uniu s d u n ta x a t plagulae. Ita incipit.

N d r J , 0 mcnfkobarn, hört thordåns fltarpa d u n d r a n , M ed blixt och afkebrak; ndr J ha’n mdrkt med undran9 H u r hela himlens h v a lf f å jd m t gå r ned och opp Och hur naturen all har dn fit f a ß a lopp ;

Ha’n J då tdnkt på d en , fom fådant allt fo rvå ller 8fc.

2. Den nyfödde, korsfdße och upflående Chriflus , S to c k h . 1694. tr i u m plag, in 4:0.

3 Brudjkrift Sfver L. L. O. O. Profesforen Simon Paulin och Magdalena Schefer i Åbo d. 7 J.un. 1687. S to c k h . 4:0.

§. X X I.

P u r p u r a t o huic feni ad ju n g im u s illuftrisfimum par f r a t r u m

r u m

poëfi fu m m u m

Ille C o m e s , R e g n i Sveciae S e n a t o r &

Upfa- lienfis C a n c e lla riu s , ju v e n is C A R O L I X II ad N a r v a m vi-

Itoriam

ägf ) t I 7 C ägr

fto ria m carm ine celebravit, cujus hi foli verficuli laure*

am capiti ejus im ponent :

Himlens vdn och Herrans Smorde , OvAns fkrdck och Sveriges Far Samt ndfi Gud Ert folks förfvar t J jom nyfs det under gjorde , Som knapt tros och fdgas kan.

J ha’n ren den Aran vunnit , A l all tiders hjeltar funnit Uti E r fin öfverman.

Nord/ka verlden kan ej fakna Sina flora Kungar mer , D a hon med förundran jer Alla dem uti Er vakna.

Store G U S T A F tycks ha gått Ur fin g r a f och til fit rike : T vdnne C A R E A R utan like Ha i E r fin like fa tt.

T v å v i dt ftilda folk at vinna Innom hdlften a f et år , Verldens vdntan öfvergår : Hela jordens krets lär hinna Mer dn knappaft til för E r , Cm h v a rt år Jå tilbragt blifver Cdet E r tre Kronor g ifv e r, Men E r t mod förtjenar fler.

Med Guds hjelp få ha’n J flrajfat C tro, v å ld , bedrägeri ,

Och den ro, vi fila / ,

Cjs med jegrand5 vapen Jkajfat, Store Kung ! et felas dn ,

Q Innan

@ ) H 8 ( @ Innan v i ofs fälla tycka ,

Går ofs en fullkomlig lycka Och g i f ofs E r f j e l f igen.

S c e n æ q u o q u e infervitura bina compofuifc o p u f c u la , e x A nglico tran slata, in quibus p ericulum fecit v e r f u u m n o n ijj.aoTsÅevTwv. P r i m u m : En bättrad villhjerna och en trogen vänfkap, til Cant^li Rådet Baron Eric iVrangel , B ru n sv ig ia e 1711 & S to c k h o lm iæ 1723, 8:0. A lte r u m Andro mache eller et ömt Modershjerta til Grefvlnnan Gyllenfljerna,S to c k h . 1723 4:0.

S u p r e m u s felicitati ejus cum ulus a c c e s f i t , la u d a to r elo- q u e n tis fim u s c

Q ui enim p a r e n ta tio n e m C e l

in m e m o ria m ejus le g e rit, non m ire tu r, n o s ta n ti V iri m e ­ rita u b e riu s recenfendo gloriam ejus culpa ingenii d e t e ­ r e r e noluisfe. F r a t e r ejus n a tu m inor

, G u b e r n a to r provinciae E lfs b u r g e n fis , p lu ri m is e- tiam inclaruit c a r m in ib u s , q u o ru m praecipua :

i. En gudfrukrig ocb en ogudaktig mennifkas o lika tankar om evigheten, (krifne i Hågqvarteret v id Razoitz , 1705 , tryckte i Stockholm 1709, 8;o.

*. Lyckans rätta urf p r u n g , ôfver Segren v id Gadebufch 1712, 4:0.

3. Skuggan a f den döda Argus. Ibid. 1735. 4 :o»

4. V i f a : G udinnan, den jag vårdat har 8jV.

5. Nyårsånfkan til K. C A R L X I I : Hvad ön ßian, ßore K ung ©V.

6. Andelig V i fa : Bedrägelig p r a g t, of år (kyld magt ÖV.

M fcr. in Collectionibus Lidenianis . e ju s d e m m elodi*

& S ententiae ac. v. Dalini F ö rb lin d a d e verld .

7. V a ria carm ina edita in C olle& ionibus C ar/efon &

Sahlßedt.

AuCtor obiit 1737, f r a te r q u e 1746.

§. XXII.

0 Plinius Lib» 2. Ep, 1.

§ .XXII.

T i a r a m lauru redim itam g erente îpfo ecdefiæ Sve- c a n æ A rc h ip æfule

, infulas reliquas non dedigna­

t u s A pollo. Carolftadienfem prim um, dein Lincopetifem or­

n a b a t

, W e r m e la n d u s , p atre Sacella*

t i o i n L y s v v i k , cujus alter filius ttu&or extitit familiae R u- denhjdmiorum. Bim eftris Philofopluae iVlagifter Poëfeos P r o f e s f o r conflitutus eft in Academia Aboënfi , in qua dein T h eo lo g iam docuit & tandem fa&us eft Archipi gpp0- fittis. T e n e r r im u s illi am or conjunxerat Annam Brunei, quae un ic um filium Chrißophorum enixa obiit 1695 in~

q u e ejus tu m u lu m fudit carm en , quod longiori aevo, u t e x intim o m e n tis afFe&u diéUtum, m ultorum per ora vo­

litabat. E d i tu m eff in CarLJons ùkaldcfiockar P. i , p. 10. S e d heroico q uo q u e fe incedere posfe cothurno , bina m o n f b a v it oratione ligara , in natales C A R O fJ X I

& XII an. 1696 & 1702. u traque edita in colled:ione Car«

leloniana. E x p iio ti haec adferre licebit:

V ilfa elfen har d m et namn a f hjtltar g ifv it, Sam endaß fd rg a li r t fitt Jvdrd i menfkobloi:

Pd tujcn andra f i t t betygas hjeltemod,

Om tljeß Janning d r , bvad Jjelfva fanning jkrifvit>

N d r dr dei

t i d , at ej en lycklig våghals vankas Som härjar land och folk , Jom går fit tidsfårdi i f , A t cjfra til fin luß få många tujcn l i f ,

Som u ti Jkårdetid i kdrfvar axen Jankas ? Den Tatarn Tamerlan i verldens vrå uprunnen Kom farand? lik en blixt och med en tordons hand B r 61 de Chinefers mur och intog diras land,

H va rs eljefl fioli a Kung bief barn fo r honom funnen.

Han fo r til Canges fir and, nu fiora Mogols linder.

Han kom, han feg^han v a n n , de PerJers magt var fird,

Q * De

Cl ) i ao ( Cl

De Meders rutit trä och Babels torn fo r fm å Mdjl kdnna’n få r fin Prins och g ifv a vunna händer.

Men {lore Tamerlan, hvars fv d r d alt folk fS r fk rä c k t e , Hvem talar om de fiag\> du vunnit öfvcralt ?

A f D ig dr endafl q v a r t, det lilla jag nu t alt, D in dater famma Jfen, fom Dina ben , betdckte.

Q uam leni etiam m odulatus fu e rit a v e n a , cantile na te fta tu r :

B o r t, at jag ß r fpis och kldder Sörja ma , foglar Jmd

Vdrmas i ßn fjdder.

Intet

de, intet fk d r a ; Der as f p i s , riktigt vis Aland dock Gud fördra.

In collectionibus Sahlßedt & Carlsjön varia illius c a r­

mina re fe rv a n tu r.

D e riv a v it hunc alFeétum in filios ,

& U-

D A L R I C U M Ru d e n s k o l d,

q u o ru m i Ile C o m e s , R e g n i S e n a t o r & A cad em iæ Upfalienfis C ancellarius n o n n u l­

la m o d u latu s e f t , q u æ fuæ colleCtioni inferuit Sa hlfitdt ; hic R. Collegii C o m m e rc io ru m Conliliarius egregi a p ro r- fus reliquit ingenii m o n u m e n ta , q u æ ex h is , jv elut e x u n g u e le o n e m , agnolces :

H vi dr D u , ddla ti d ,

fnar ? <

Som blixten utur fkyar blinker, Som pilen genom luften f a r ,

Du dr bland himlens flora fkdnker Och aldraminfi kan hållas qvar.

1 Dit fö r v a r dr anbefalt,

H vad k d r t: hvqd tdckt, hvad go dt kan fdgas;

Men ach ! hur Idnge f å r det dgas ? Få ögnablick, fa dr det alt.

Hvem kan åt tiden fdgnas fiort y

N d r

M ä r nöjet ock med tiden rymmer ! Häll kära tid. N ej f a r man fort , Om nöje fly r , fly r ock bekymmer.

Aliud.

Sali den uti fin vär Fär Jkdra mogen fr u k t Och uti unga är Sitt hopp fullkomna.

Pä äldren fö rfl bli nögd, Det dr en ôgonfrôgd, N ä r man fkall fomna.

In L u n d e n fi Epifcopali C athedra confpiciebatur A n ­

d r e a s R y d e l i u s ,

qui fum m os philofophos non delica­

tiora h u m a n itatis ftudia afpernari luo exem plo docuit. In C o ro n a tio n e m R. Stanislai an. 1705 carmen feripfit edi­

tu m in g:o atq u e aliud in reditum C A R O L I 1715, quod M ler. fe rv a n t collectiones Lidenianae; maximam autem fi- bi lau >;'tn adquifivit naeniis in tum ulum Virginis fibi de- f p o n fa ræ , Hedevigit Eleonora Bilberg , Epifcopi Strengne- senfîs filiæ, q u æ obiit 1714 am oresque ejus fecum habuit fe rv a v itq u e fepulcro. Ë d i tæ funt in Bergii Allehanda P . 2. p. 29. I n te r alia :

L i t ej pä glas y det brißer fä gerna , Gor ej pä mull Din rakning fä läng : Ser Du i ößer upgâ en ßjer na , F e t , ar hon har til vdßer fin gäng.

Sent eller fo r t hon mäße gS under : Ack hvarför tj fo rt Ï

Rdkna f ä längt f ä f ä ”gliga ßu n der, Det gagnar t j flort.

FlygHga v e rld , ho Dill Dig berömma Som känner Dig rä't ?

Nöjas

Nöjas i D i g , dr farande dråmma, A t magen dr mdtt.

§. XXIII.

C a r o l u s E l d h

o m u n d ux it e familia / q u æ IVafcc*

am cog nat i one p r o x i m e at t ing er e a u t u m a n t nonnulli. S c i ­ licet G U S T A V U M . Regi s E R I C I X I V filium, an. 1594 apud pr inci pem q u a nd am Sapieha in L i t h u a n i a c on nu bi o fibi j u n x i s f e p e r h i b e n t Brigitiam K a r t, T r i b u n i L e g i o n i s D a l e c a r l o r u m Petri Kart filiam, e x q u e illa f il i um, L a u * rentium K art eßlin appel lat um, fufhilisfe , qui n a t u s in Si- lefia 1596 & ab avia p i t e r n a , Regina CA'J H A R I N A M ag - tii filia, in Finlandia e duca tu s , N o r r c o p i æ m e r c a t u r a m e x e r c u i t filiosque reli quit , qui Eld. Eld jerna & Stjerneld fe nomi nabant. E x illis o r t u s nofler N o r r c o p i æ . p a t r e T e l o n i o r u m i nf peé tor e, pofiea R C o m m e r c i o r u m Coll e­

gii Commislari o. N o t a r i u s publicus Ci vi t at i s S f o c k h o l - rnenfis 1725, dein A & u a r i u s in Collegio R e d i t u u m regni (^Sta's- Contoiret') obiit 1727. F r a t e r ejus

menfu a rg en t ar ia Or dinum R e g n i C o m m i s f a r i u s , vixit ad an. 1768- A b u nd ec i mo æ r a t s a n n o n on inconcin­

n o s f und er e fcivit r h y t m o s . Teflis elfc il lor um colle&io, q u æ fub titulo : Myrthen & Cypresfer p rodii t S t o c k h o l m . 1725, 4:0. —

Æ q u a l i s ejus fuit

V i b u r g o

r e l u s , ad i nt e rn a regni n egot ia in Cancellaria Regia Cancelli fta, qui in ipfo ær at i s fiore fatis concesfi t Hol- miæ. He&i ca laborans in mo r t i s confinio fcripfit Var­

io n s tankar, editas S t o c k h o l m i æ

4:0, q u a s Apolline f a v e n t e d i f t i t a s esfe vel h æ c fpecimina l o q u u n t u r : X)e fe ipfo p. 42:

A din kraft har fv u n n it b o r t, min (lyrka tvinat a f t Den tdpta lungan mer mtd m$da h.imtar anden,

Q huru Idngtar jag , at hamna i miti g r a f , Oeh

Och någon fvalka f ä uti den kalla fanden, / jordens fköte , <&« ß illa hvilan dr.

Der trugar en ej mer de matta trålar trycker, Der mjuka mullen ofs lik jom i famnen bdr Och vära trötta ben i hulda armar rycker.

In fine A f t us Secundi :

M in fj d la v d n , ndr jag i kamp med aöden ß är , L d t dä din blodfvett mig til kraftig Jiyrka komma.

N d r glajet runnit u t, ndr fißa timman f ä r ,

H jelp, at D itt kors och död dä Idnda mig til fromma, f a Herre J e f u l ndr min hydda klddes af,

N d r jorden vill mitt fio ft, min torra afka gömma, . Unn mig en hvila fot uti den ßilla g r a f,

T il des i finom tid Du kommer til at dömma.

In A f t u S e x to :

Och D u , du marmor h d ll, fom fa tta r desja ben, Det ßiall min glddje b li, ndr jag den fdllhet njuter.

M ed bleka Idppar at f å kysfa denna ßen, Som i fin fvala ro min dyra hjelte ßuter a f

S e c u t æ funt : N ågre Poietijke Samlingar ibid. eodem an. a tq u e 1726 /îndelige och Verldslige Digter 4:0.

$- X X IV .

Ch r i s t o p h o r u s Kn ö p p e l,

in reftituta Scena S v e- cana an. 1740 A fto r & A u fto r plurium dramatum, ex.

g r. Regulus, Tragoedia a Pradon feripta edita Stockh. 1742.

4:0. Macchabeerne Tragoedia a de la Motte , Stockh.

1746. 8‘ In opera quadam ejus V irtus bellica egregie i- ta lo q u ens inducitur :

N d r

d) Mutuata hæc ultima videntur ex Eurelii Kungajkald.

N ä r jag en modig krigshär ß d lt Emot en här på tumelfält,

M i t t oförjkräckta mod Med dödligt krut och lod Blott andas eld och blod,

Och utur malmens gro/va munnar Med knall på knall

Bland rop och /kall M in fiends fa ll

Och undergång förkunnar.

Oen bleke döden löper vred Med mordejkri f r å n led til led Och krosfar flagna hopar.

Den fiolta Segrens Majefiät

Går f r a m i mina röda f j ä t f

Med flygten fältet Jo par

Och Seger i Seger ropar^