SCANDIA : Tidskrift for historisk forskning

Var Carl Johan aldri trygg

på

tronen?

Det inotsetningsrike huglynnet til Carl Johan er alltid eit lokknilde emne for historiegranskinga, - liksom uloyste gåter. Somlid blir ein trylt af Iiraftoverskotet i lian eller av iljartevarinen eller av eit praktfullt sinnes-utbrot. Alen så kan ein oppdaga at han lyg eller spelar komedie. Og ein spor seg sjolv: liva var det som var ekte 110s h a n ? Somtid trur ein, og soliltid tvilar ein.

Ei av alle motsetningane i han er det stendige skiftet inelloin ovsterk tru på seg sjolv og sine eigne evner, vissa lians om at lian stod over alle andre i militzse, politislre, okonomislie og kanslije enda fleire sporsinål, så han i roynda var LI-unnverleg, - og s& på deil andre sida den stendige mistanlre~i om at andre la opp meiriråder Pinot lian, redsla fos at han skulle bli sparka til sides. Det var ilikje rart on1 han liunne l-ia slike tanliar i det slore oinveltings-året 1814, da legitimitets-prinsippet vart gjort til lov for det nye Europa. Han meinte nok sjolv at l-ian hadde gjort dei allierte så veldig ei teiieste ined krigsplanen sin for striden inot Napoleon, så dei burde vera æveleg takksan~e, og han venta seg stor lon for l-njelpa. Han tenkte jamvel at han

-

i ei eller anna form

-

kunne bli sett til styrar for det gamle fedrelandet sitt, Frankrike. Alen trygg var han ilikje, og så tenkte han det var best å ta på eiga hand den lona han på forehand Iiadde fått lovnad på,

-

herredomet over Noreg attåt Sverige. Han skilde jamvel lag ined dei allierte og gikli i veg for seg sjolv med å tvinge Danmark til å

avhende Noreg. Etterpå gilik han dessutan med på å t a imot den norslie lirona på mykje lempelegare villiår enn lian f r å fyrsten hadde tenkt seg: han tylite han måtte sliunde seg, s5i ililije dei allierte skulle få tid til å gå ifrå lovnaden sin.

Men enda etter lian såleis hadde vunni Noreg og liomi seg til ro i Sverige, vart den utrygge Irjensla sittande i han og doydde i grunnen aldri reint bort. Det har vori sagt a t slik ein otte, og alle dei mistankane soin den inåtte avle, var eit sams drag hos alle grunnleggarar for eik nytt kongehus. Men for Carl Johan lioin ser- slrilde villiår attåt. Til Sverige liom han som ein utlendiiig, eiil frainand, til Noreg jainvel som ein valdsmann som ville legge lan-

Var Carl Johaiz aldri t r l g g på Lroileil? ₂₆₇ det under seg med krig. Og h a n Lom aldri til 5 kjenne seg fullt lieirne i nolio av desse rika sine. Men h a n hadde i seg ein levande Lrong til å bli elska, - det var eit djupt drag i lynnet lians, og del var sjolve deb grunillagei som sliulle trygge stillinga hans. Det var eit utslag av både Iijensleiie og politikhen hans ah liaii i h818 valde til ordtali i o r hongsgjerninga sl: )Folliets liarlek inin bel6niilg)). I desse orda kjenneteikna lian seg sjolv. Og det same gjorde liaii dei lian ein gong på eldre dagar fortalde til ein av s t n l s s e k r e t ~ r a n e sine

-

anten det no var sant eller ilikje

-

a i hali i 1814 hadde avvisl russisli Im~rhjellp til å vinne Noreg fordi det var Iilart a t liail ville lia vorti fælt upopulær i hådie Sverige og Koreg oin linn hadde nytta russar for dette lorinilet l. Popularitet var det kjæraste av alt for

lian,

-

og naudsynt. Difor vart det alltid eit sporsinal for haii: Kan eg like på folke2 mitt? Eller: Kali eg lite på heile folket?

Men Iiadde Ilan bruk for f-ollielij~erleik, sA hadde lian likså inylrje bruli for veilskap og stonad av stormalitene. Og dein hadde lian enda storre mistru til. Aåed den russislie tsaren hadde liail av- tale f r å *Ah0 i 1812 om trygd for tronen sin. Men var tsar Alexander

å lite på? Carl Johan kunile l-ia god gruiin til å ineine at dei ineri- nene som storinaktene liadde sendt til Noreg i 1814. hadde svilii lian,

-

liai~slsje aller mest nett utseridingen Iråiz tsaren. Og i alle dei storpolitiske forliaiidlingane det aret kjente h a n seg einsleg og overgjeven. England var hanskje verst til å lialde Iian utanfor.

Vonbrola og inistrua hans braut levaiide f r a m i sailitalar varen 1815 ', da Napoleon hadde konli att ifra Elba. Serleg bittert tala llan om England til sendenianneia f r å dei dinerilianslie Sain- haildsstatane, Jonathnn R u s s e l l a , - Amerika liade hatt sin lirig ined England i breidd med Frailltrike. Den britiske regjeringa, s a Carl Jollan da, var den trulausaste og mest liorrupte på jorda, og ho vorte korlije lovnader eller pliliter lenger enn ho hadde vinning av dem. Han kjente seg i den stunda i slili ei motsetning til dei allierte så h a n sa - ) i n confidence)), inen del var andre og soin fekli hore det: » E g er inderleg glad for at Napoleon Iiar Iioini til- bake!» Dermed, sa han, liunne verda vinne att fridomen sin. Sjolv ville h a n freiste halde Sverige noytralt i den nye lirigen soiil måtte Bolna mellan Napoleon og dei allierte, og lian ynsli!e eiil allianse med ,inlerilia til vern inot britisk overmaht.

Samstundes sa h a n ifrå i I17ien at hail ville halde krigs-

- -- -

Georg Ulfsparre, F r i i l ICail S I V Johaiis dagar, p 173

'

Hojcr, Carl XIlr J o h a n , 11, p 364 i ; A Geffioy, S l e i i g og R~islaiicl I

det 19. Aarhui~drede, p. 16i-li2

Sjå a \ haildliilga m i Beriladolte and S~\-edisli-,4illericail Relatioils 1810i -181-1, i T h e Jourilal of 1Ioderil Histoiy, XYI, 1914, p. 285.

avtalnile sine med dei allierte og sende hairlijelp mot Napoleon l.

Og h a n måtte vera glad til a t dei ilikje la storre vekt på det Ilan sa heime i Stocliholm; for h a n fekk inga glede av den freistnadlen Napoleori gjorde på å vinne att Frankrike.

Det kunne iklije a n n a enn vekke ilro og otte hos Iian a1 den einaste av dei andre av geiaeralane til Napoleon soi-i-i dei allierte hadde lati silta l ired p å tronen sin, Joachim Murat i Napoli, h a n r a r t no avsett og til slutt, i oktober 1813, jamre1 skoten. Da Russell tala med kronprinsen om dette i november, var lian lylt av harin orer denne framferda inot illurat" H a n hadde ingen personleg venskap med hlurat, sa h a n ; men det var h å n imot all lov og rett å la h a n dome for oppror som ein landssvikar. Med ei noko under- leg rettskjensla sa h a n at den gamle kongen av Napoli heller burde h a sett nolrre lasaronar til Q inyrde Rfurat ined dolkane sine!

Samstundes bunne Carl Johan lesa i Iranske Islad - Russell seier jamvel i sjolve den offisielle Moniteur - a t i det minlste Bourbon'ane gjerne illl le ha h a n avsett. Og Russell meldte heim

"

a t det rådde i Stockholm ein Sebrilsk otte lor kva frailltid Sverige gikli i mote: »Frailaferda å t dei allierte etter den nye invasjoneli deira i Frankrike oydelegg den siste vona o m tryggleik bygd på deira inåtel-iald. reliissans og godvilje)).

Da dette siste r a r t slirivå, var Carl Johan sjolv borle fr& Stockholm, p å ei feid til Noreg. Ilen det gjev noli eil rekt bilete av lioss h a n sjolv tenlite. Og Russel1 skreiv p å eigne vegner heim

"

a t når no den guddomlege retten for Iiongane vart gjennomfort i Sull konsekvens, så ville Carl Jol-ian utvilsamt bli det fyrsle olferei for delte prinsippet.

Vi veit f r å andre Sijelder og a t Carl Johan i denne tida slen- dig var plaga av mistankar om a t både innanlands og utanlands fiendar l a opp råder on1 å drive 1-iai-i bort ifrå Sverige. Her slial eg fylgje alle dei slriftande utirylika som desse mistalikane gav seg i ulike hove, såleis som dei Iijem f a m i meldiiigane f r å dei ameri- Bianslie sendemennene i Stockholm. I dlet minste ein av dein, h a n som var der lengst, Ckristophel. Nughes, legasjonsseliret~r fra 1817, sia charge d'affaires f r a m til 1826 og p å nytt 1830-42, liom til slutt til å bli såpass gode venner med Carl Jolian så h a n lekk retteleg bra kjennskap til lrjenslene og tankane hos kongen. Og det er merlieleg

2i

sjå kor titt og Iior lenge Carl Jol-ian la i dagen at

Hojer, 11, p. 366 f., Schiillrels ,\liililen, Bihang, 111, p. 378-79.

'

Rapport frå Russel1 10. januar 1816.

Rapport 15. ilovbr. 1815; sfr. Schiillrels blinrien, Ei, p. 313-1-1. Rapport 30. septbr. 1815; sfr. Geffroy, p. 171.

Det kan sjå rart ut at Huglies skulle skrive om delte så seint. RIen han hadde ikkje nådd frain til Stockliolin fore onilag 1. mai 1817 (eit halvt å r etter at han hadde reist ifrå Ainerika), og den liendinga lian sliriv oin, hadde gått for seg noko tidlegere på aret, så han hadde ilrlrje sjolv opplevd ho.

Så doydde Carl XHII den 5. februar 1818, og Carl ,lolian vart Bonge. Da hadde Jonathan Russell liomi tilbake til posten sin berre for v&l ein inånad sia, og etter dei diploinafislie reglane sliulle hail no Tente på nye kreditiv for han kunne stige frain att som ininister hos den svenske kongen. Sia han ~ i s s t e a l det kunne t a eit halvt år eller enda ineir for slike lireditiv kunne nå fram, bad han oin at han likevel i inellointida måtte få bli rekna ior full - gild amerilranslr sendeinaiin, og for den sliuld vart han mo ttekeu av kongen på slottet om kvelden den 10. februar.

I denne audiensen (som Russell skreiv melding om straks neste dagen) tala Carl Johan fyrst lenge om den arlidne kongen son1

-

sa han

-

r a r »det menneske på jorda som var mest glad i h a n » ; - det hortes som Iian ilikje rekna på stor k j ~ r l e i l i hos andre. Deretter tala lian om den gamle sainliugeii sin for Ainerika (han hadde for sagt til Russell. og han tok det oppatt sia, at han alltid vare verande republikan). og så bnr1 han Russell varmt at han herre måtte halde frain som ininister i den tida han inåtte vente på nye lireditiv.

Soine andre sendeinenner (den russiske, prtiysiske og bri- tiske) hadde like eins bedi om å få bli mottekne son1 ministrar utan avhrot. Men dei fleste hadde ikkje gjort det, og Russell tykte lian hadde hort på Carl Johan at han slett ilrlrje var trygg på god- kjenning frå alle dei framande regjeringane. Russel1 sjolv tvila ikkje, og godkjenninga kom no f r å alle liantar. Det var ein veldig lette for den nye kongen.

Lenger ut i same årek, den 20. olitober 1818, stralrs for han for godt reiste ifrå Stockholnn. kunne Russell skrive heiin at Carl Johan »liadde horja regjeringa si under meir heppelege varsel enn ein Iiunne h a venta. og at han, etter alle teilrn, var fast sessa på tronen sin». Rlen i samtale med Russell den 15. oktober hadde lilievel liongen tala om at adelen i Sverige var imot han. Og hai? lioin til ai mote mykje opposisjon på den riksdagen som kom i hop i november 1818. Saane året hade han fått eit sterkt misnoye over seg frå alle storinalrtene for di h a n ilikje gjorde opp den parten av den danslie statsgjelda coin han etter Riel-traktaten sliulle betala, og den britiske sendemannen i Stocliholm, Lord Strangford, som elles godt var kar for å lioma ined trugsmål på eiga hand, sa ein dag i deseinber til Cliristopher Hughes at ville ililrje Carl Johan

\'ar Carl dohail aldri trygg på troileli?

%/H

rette seg etter liravet f r å storinaktena. så ville dei alle draga sende- mennene sine bort ifrå Stocliholm (rapport 11. desbr. 1818).

Så alvorleg som dette liunne horas. sa mrk det lilievel ilikje ilolio med det. Men Carl Joliaii fekli no tydeleg inerke at det lionge- huset lian var far for, ilikje vart relina for jaingodt ined dei gainle legitime Bongehusa i Europa. Det illåtte vera sårt for h a n a t nett

110 som h a n hadde vorti rett konge, så felik h a n ifrå deh eine hoffet

etter det andre avslag p å friing for eit kongeleg gifte for sorl hans, liroilprins Oscar. I inai 1819 ineldte Hughes på ilytt oin trugsmål f r å stormaktene ined å bryte det diplomatiske samlivemet ined Sverige, og det kom harde åtak på Carl Jolian i utanlailds blad, cer- leg dei engelske. Det danslie gjeldssporsinålet koin eiideleg i orden med Stocliholms-tralitateii f r 5 1. september 1819. Raen ined lriinga for prins Oscar gilili det frainleis trått; det drygde heilt til august 1822 for h a n f a n n ei brur, og da måtte lian ta ei som berre halvt liorte til den gamle legitimiteten, ei dotter til1 Eug6ne Beauharnais og ei baiersk prinsesse.

Verst var det likevel med det mordlioiilploti-et mot Carl Johan son1 vart åpendaga våren 1820. 0111dette fins det ein utforleg rap-

port f r å Cliristopher Hugl-ies, dagsett 4. inai 1820. H a n seier at Iioinplottet var åpeiidaga da for berre vel åtte dagar sia, og at det d a enda var ytarleg f å soin hadde greie på det, inen at hai1 hadde kunnskapen sin frå heilt pålitailde kjelde. No svarar forteljinga hans ilikje Iieilt med dei dokumeiita som sia er framliomne l. Rleii sliild-

ringa hos I-Iughes er verdfv.11 for det soin står der om verlinadeil på Carl Joliail, og soine fakta soin han ileinilei, inen som ikkje elles er omtala, synes vera rette.

Det som Huglies fortel, det er at det i februar det året hadde liomi til Stocliliolin ein gamal svensk artilleri-offiser som hadde vori utanlands i tjuge å r og tent hos ymse frarnande regjeringar. No liadde lian vorti teken i teneste for ei stor sainansverjiiig i Tysli- land som gikli ut ifrå hoffet til Friedrike av Baden, dronninga til den avsette liongen Gustaf IV Adolf, inor til koilgsemnet den unge prins Gustaf. Denne inarilleil vart fengsla av politiet i Stocli- liolm oinlag deil 23. april, og da tilstod h a n a t hail var leigd til å

myrde Carl Jol-ian, få i stand ein revolusjon og få Vasa-huset inn- sett på tronen att ined prins Gustaf. H a n hadde jainvel funni laove til å lioina inn p å slottet og gjera seg kjent med dei roina sorn liongen brulite halde seg i. Sia tok h a n heile tilståillga tilbalie for di h a n felili veta at når det ililije fans andre prov iinot han. så liunne h a n ilikje bli straffa (dette r a r roynt i saka oil1 inordet på Gustaf I11 i 1792 1. Men deriiled var ililije inistanlien doyvd om a l

-p

Halvdan Iioht.

slilrt eit koiiiplott i sanning liadde vori sett opp. Og i det aninste lios Carl Johan heit mistanken seg fast. Oin dette skriv Hughes:

» I t has had a very deep effect upoii the Xiiig: liis iniiid is very much disturbed, for he is iilcliiied to appreliend dangers, and has not a n atom of coiifideiice in any person about him or in the country. The fact is, they are so iizisei.abIy poor, and so Fond of parades, honours, and luxury, that wheil tlieir appetencg (if it hears a nioral application) of revolutioiis be Zalreii into oiie scale, tliere is iiotliiiig to lreep down the other. Howerer. H. 11. has deteriniiled to put a good face on ille business, aiid though for 6 o r 7 weelis he has ilot seeii any persoiis o r entertained any coinpaily, yet. oil this late occurrence, he toolr the pretext of a great mang of the nobility leaving tlie capital to go to tlieir cl-iateaus, lo gire two very magilificent dinners, and evinced ai1 unusual degree of gaiety and spirits. But he is profoundly alarined, and feels iio peace or security on the throiie or in his 0\\~11 personal safety! and he has reason to eiiter-

taiii these apprelieiisioiis, for sooner or later, as I have alwugs said, He and his dynasty will fiiiisli badly. There is a stroiig feeling iii this country in favour of the Vusns aiid against tlie King; there is aii active party out of it, brooding inischief and engeiidering plots for his d o ~ i ~ n f a l l , aiid ainong his Royal Brethren there is not one \vho would not delight iii it; excepting, perhaps, the Emperor of Russia froni mccgnnnimitg, or George IV from imbecillity and vanity. H e o/ Prussia scarcely disguises his hostile feelings, and tlie female side of the Iinperial fainily of Russia are in full accord with him aiid in thorough synipathy mit11 Iheir repudiated relatioiis, the Vasas. There lias even beeii whispered in tones, » n o t loucl, but deep», that whatever engageineiits the allies inay have eiitered iiito with Bernadotfe, not to disturb hirn oil the throiie. it is a question how f a r these eiigageiiients apply to or are hinding in tlie case of liis son: and this I have reasoil lo h e l i e ~ e has been uttered by soiiie of the allies ihernselues.

There are a great inaily people liere w110 believe Hiat Ihe hesl chaiice of Charles John to coiifirin his Dyilasty woulcl be to follo\v liis first plan of abclicating in favour of liis son and reniaining behind Iiim to couiicil and establish hiin oil the throne. This inight succeed, and :I

niarriage rnight be procured! But in case of aily accideiit, the iintrzrc~l or violent death of the ICiiig, or liis retiring out of the country, the nezt (Ja!]

a revolution would bring 1,acli Gustaf Adolph the Younger. TT7110 is, hy the way, a distinguished and proniising goung maii.»

Det er tydeleg at Hughes enda p å deri tida ilrlrje l-iadde koiili i noko slag venslrap med Carl Jolian, og h a n lydde på det solil fiendane til Bongen sa. Rien det er lilrså lrlart at Irongen h a d d e fiendar både utanlands og innan~lands. H a n visste det sjolv, og' det heldt uroa i h a n i live. Sjolve keisarinna i Russland var morsyster

\'ar Carl Johail aldri trygg på Lroileii? ₂₇₃ til prins Gustaf, og tsar Alexander hadde tekl p å seg formyi~dar- skapen for b a r n a etter Gustaf PV Adolf (ex-liongen hadde skilt seg f r å dronninga

B

1812). Den proysiske lioiigen Friedricli FT'illielin Il1 liadde i 1818 iklije vilja trulova dotter si med prins Oscar; liail hadde jainvel »taklia Gud at Proyseii iklije Iiadcle sigi så djupt 55.

det trang til å koma seg opp med hjelp a17 eit fanlilje-samband ined det nye svenske lio~lgeliuset» l. Slikt mstite gå inn p 5 Carl Johari.

I den striden h a n no fekli med det norslie Stortinget i 1821, Iialla Iian p å sainliug og stonad frå lieile Europa, Men hali fanii ilikje den godl-iugen h a n hadde venta i striden sili i o r lioiigelege rettar og for internasjonal avtale. Dette skal eg' ikkje gå naerare inn på no; eg skal berre neiilne a t Christopher Hughes i juli det åre1 fekli eit brev f r å den forre franske sendeinanneil i Stocliholm, no i Dresden, greiv Rrzmigny, coin skreiv a t det ville vera eit lilislak av Carl Jolian om h a n trudde vonene ute i Europe var i hans i'avor. »Med u i ~ n a t a l i av nokre få)), skreiv Rumigny, > som lijeiiiler lian og likar l-ian, er det slett ingen godvilje mot h a n

'

.

Kumigny liadde vori gode venner med Carl Johan i dei sju a r a h a n liadde vori i St~~lili011~1. Alen i illai 1832 skreiv liain p å nytt til Hughes om den motviljen mot Carl Johan og' Sverige som rådde 110s dei europeiske fyrstehoffa '. Dek var den gongen Iiron- prins Oscar var p å ny friarferd kringom i Europa, og Ruinigny skildra lioss alle dei fyrstelege inodrane sendte bort dotrane sine så dei iklije sliulle koma i lag med den svenslie prinsen! Ruinigny sjolv ville gjera alt h a n kunne til å gjera godt for prinsen. Jaen hail trudde det var ininna f r å revolusjonstida som enda sat i foll;. eller i det iiiinste i fyrstar, sa dei sag med hlidare augo p å sonen li1 den avsette kongen Gustaf Adolf enil p å sonen til revolusjonsliongen Carl Johan.

Nye mordpianer inot Iioiigen dulika opp i 1823. Da lioiii det ei liei1 rekke ined anonylne brev til lian, soin truga med at lia11 skulle bli myrda oin h a n iklije gav opp giftarmålet melloin prin5 Oscar og den baierslie prinsessa. Desse breva er citert i meldiilg frå Hughes den 15. mars 1823. Dei var fulle av fantord mot Iiongen personleg; dei kalla lian bl. a. »den frarislie sinuglaren i landet)). Dei ininte lian p å a l enda l a d e solleia til Gustaf IV Adolf, og at Ilan var systerson til sjolve den russislie tsaritsa. Sliulle den ut- valde brura til prins Oscar våge seg til å Iioina til Sverige, beitte det i eitt av hreva, skulle l10 bli inyrdn heint framfor augo til

-- -

Schiilltels hliililen, IS. p 350

Dctie b r e l e t , dagsetl 8 juli 1821, ci 7 edlagl i a\ sltrilt til ci iiieldiiiy l i .I

Ilughcs, dagsett 25 juli

2'74

Halvdan Xohi.

kongen. Og han sjolv sliulle og bli drepen. Same dagen som Carl Johan felik dette siste breve, kom det avskrifter av det til dei fremste landshovdingaile i Sverige med ordre underskriveil av sjolve den trugne adjutanten til kongen, general Holst, om å Iiunn- gjera brevet i blada. Sjol\~sagt var dette eit falsum, og ingen gjorde etter ordren.

Carl Johan tok alt dette så alvorleg så llan let setta ut ei11 pris på 110000 rilisdaler hanlio til den som Bunne gje opplysning om forfattaren til breva. Og Riksdagen sendte deputasjon til han og ynskte han til lukke med at han hadde sloppi frelst ifra faren l.

Meldinga om alt delte var den siste rapporten Hughes sendte frå Stocliholm for han tolr ut på orlovsferd heim til Amerilia. Da han så kom tilbake neste året. tylites han framleis finne same otten hos Carl Johan for stillinga si. Vi ser i ei melding frå han fr8 21. juni 1825 at lian meinte det ville h a god verlinad å truge kongen ined å sleppe den amerilianske og britiske pressa laus innot han for di Sverige stendig nelita å Isetala ei skadebot Sainhands- statane kravde for ameriliansk gods som var lionfisliert i svensk P o n m e r n i krigstida 1810. Det ville, skreiv Hughes, gleda hjartene å t alle som lengta etter skandalar »against the only Reuolutionciry king remahing)), og kongen var alltid redd for slike åtak i pressa. Straks etter dette var slirivi, liom den store sliandalen med skipshandels-tvisten, - d a den svenske regjeringa selde eit par

gamle orlogssliip til dei soramerikanslie opprorsstatane. Da vart det eit veldig oppskrik i den Keilage Alliansen, og i den sista mel- dinga Hughes sendte lieim ifrå denne sendemanns-tida si i Stocli- l-iolm, den 13. august 1825, skreiv han at no tok han til å bli redd at Bernadotte-huset ikkje liunne halde seg lenger i Sverige; for no ville fiendane utanlands og innanlands slå seg i hop,og når så kongen bar seg så uklokt som han gjorde, da kunne det bli farleg. Det var ei alvorleg lirise, dette, i tilhovet melloin Carl Johan og dei allierte, og hail berga seg berre ut or ho med 8 gjera om-att lieile sliips- handelen.

I utanrilispolitilikeil lioin det no nokre rolege år. Heime i hans eigne land gikk iklije alt etter Carl Johan sine ynslie. Det var eit vonhrot for han at han ikkje liunne få det norslie Stortinget i 1825 til å gå med p& dei grunnlovsbrigda han ville h a hatt

"

Og i den svenslie Riksdagen 8828-30 reiste det seg ein opposisjon på breitt politisk grunnlag. P denne tida (1826-30) var J o h n A p p l e t o n ame-

L Alt her 01x1 deilile salra er telri frå meldiilga f r i HugIies. Ulforlegare ulgreiiilg i Schiilkels blinileil, XI, p. 53-5;.

\'ar Carl .Toliali aldri trygg på troiieil? _2/,5 rikansk charge d'affaires i Stockliolin, og ineldingane lians derifra liar ingen ting å fortelja om nolio slag personleg fiendskap mot Carl Jolian.

hlen p å vakt var l-iaii stendig, fyrst og fremst imot liva clei legitime fyrstane Irunne finne på mot Ilan. Det liendte i 1828 at den unge prinsen av Vasa heldt pa og sliulle trulova seg aned einaste dotlera til kong lyillein I av Nederland, - fein å r 16r liadde det vori sporsinål oin å f å 110 gift ined lironprins Oscar. Da konil det opp at i den ektesliaps-avlalen som alt var oppsett, liadde priii- sen av Vasa fått tittelen » p r i i ~ s av Sverige ) . såleis soin lian §jol\

hadde kalla seg f r å h a n var konfirmert (18131. D a protesterte Carl Johan kraftig iinol slik ei lirenliing, og han appellerte jamvel til tsar Nikolai ai7 Russland og niange andre fyrstar om å sto hari i liravet oin at inga regjeringa m i t t e godlijeiine denne tittelen i o r den laridlyste svenslie prinsen. Haii felik d a og kravet sitt sett io'ennom, og derined rauk lieile giftarmils-planen. Det var ein _?J srger som Carl Johan var glad for l. To Gr i forevegen liadde kron-

prins Oscar fått den fyrste sonen sin, så tronfylgja i Bernadotte- liuset kunne bli relina for trygga for dei neste zettledene. og liongen lruilne gå ut ifrå at ingen ting ineir skulle skiple roa for han.

Men så liom juli-revolusjoneii i 1830, med nytt fall for Bonge- l-iuset i Frankrike, og da liunne noli tanken Bolna opp oin fare for andre liongel-ius hg. Da Appleton liadde avsliils-audiens lios Cari Johan den 20. august 1830, felili h a n hore mylije oin det inntrylrliet den nye revolusjoneii liadde gjort på liongen. Og det fortalde hali oni i ei anelding f r i 28. august som syner oss verlinader-i på sjolve den politislre tankeinåten til Carl Jolian. Det lieiter der oin kongen: » I f o u n d hii-ii iiiuch, aiicl, I m a y everi say, painfully preoccupied \\-itli t h e recent eveiits i n F r a n c e . It \vas erideilt t h a t lie h a d m a d e u p liis iniiid t o take tlie same view of these eveiits as other cro\viied lieads, aiid to let the interests of liis dyliasty orerrule aiiyfeeliiig of sympatliy \vhicl-i lie miglit o t l i e r \ ~ i s e experieiice f o r a cause of mhicli lie liad him- self, iii otl-ier tililes, been oiie of tlie clouglitiest cliainpions. Persuadecl, 110-wever, like every reflectiiig niiiid liere, i h a t S \ ~ ~ e d e i i lias iiotliiiig m o r c to gain by \var, his fixed polit- is to steer clair of all eiitai~gliiig allinnces. If circumstaiices should ],e such as to l e a r e hiiii iio choice b u t tliat of liis Ally. tliere is scarcely a doubt b u t tlial Iie \vill be fouild oil tlie sicle oC Russia. Tliis course \\,ould. it is true, ilidispose a large portioii of liis suhjects \v110 still eiitertai11 very stroiig feeliiigs to\\-ards this P o w e r , b u l aiiy daiiger arising froiii this yuarter \\~ould, it is supposed, be more tlian

I Heile deilile liistoria, eller »ailelrdoiei~>, er atlfortald i rapporl t r å deil

amerilcanske charge d'affaires i Stocl~holm 15. desbr. 1852. Så lenge var mini~et om heildiliga le~ailde. Sjå elles Schi~ikels '\Iiiineil XII. 1. p. 94-102.

2'76 Halvdan Iioht.

compeilsatecl by the frieiidship and support of his mighty neighbour. A morbid aiixiety ahout the fates of his omil dynastg is an iilfirinity froin wliich the Kiiig, with all his natural superiority of miild, has not beeii abie to escape. Infused in the internal administration of his Kingdom, it has made it inore disposed to compound with old prejudices and abuses, than to seek out and apply a remedy. Russia is but too well aware of the feelings that now predominate oil the Swedish throne, and knows well how to keep tliein alive hy a system of alternate reserve aiid confidence. This game upon the hopes aild fears of the Icing is play'd with the more facility tliat G t Britain. mho, aloile, could with any prospect of success atteinpt to deraiige it, has for several years shewii herself very unnliild- ful of its progress, coriteiitiilg herself, to all appearance, with the degree of iiifluence to which she is entitled by her past exhibitioils of power.» Det soiil er det forvitnelege i denne meldinga, og som gjev ho eie serskilt rom inelloin alitstylilia frå denne tida, det ligg i setninga oin al den

.

veiltskapen)) som plaga Carl Johan, gjorde han » m e k viljug til å gå på forlik med gamle fordomar og misbruk enn til å leite etter omboter og ta dem i bruk», - og at dette vart nytta ut av Russland. Her har vi d a samanhengen mellom den otten han hadde for tronen sin, og den konservative politikken han forte. Og det lian visst ingen tvil vera oin at det var slik ein samanheng,

-

at lijensla av å iblije sitta trygt på kongsstolen heilt ilaturleg dreiv Carl Johan til å soke samband med og vern hos alla konser- vative makter både i og utanfor landet, aller mest med den russiske tsaren som både hadde gjevi han den beste hjelpa til å halde seg på tronen og kunne h a den storste makta til å velte han. Sjolve sambandet med Russland måtte styrke alle drag til lionservativ politikk,

-

det er heilt åpenbert. Og alt det Carl Johan tala om republikanisme og liberalisme, kunne ililije bli stort anna enil tale- måtar. Christopl-ier Hughes, som no på nytt vart charge d'affaires i Stockholm og som var i lag med Appleton i audiensen hos liongeil den 20. august 1830, skreiv difor i ei melding heiin den 20. oktober: » I fiild tliis Court to have 1,ecoine thoroughly Russiali; I left it Eilglish, ],ut the influence of the Czar is allpowerful; and the cajolery, practised on the late visit of the Cro\'ii Prince to Petersburg, has made the Swedes Cossacks and Charles John a Hospodar. He does not brenthe without first Ihiiikiilg of h o ~ it will be judged of at Petersburg, and the co01 and uilgracious and rin~uise reception he gave to Louis Philippe's Envoy the Prince of 'tIoscou, all belong to the same Vassa1 Feeling.))

Dette same loli Hughes oppatt i meldingar den 8. desember 1831 og den 4. februar 1832. Der streka han under at det var hoff- og regjeringspolitililien som var russisk, men at det i dette stykket

Var Carl Johan aldri trygg -5. troilei17

2i7'

var ei åpen motsetiiiiig mellom kongehuset og follieh, - folliet var

for fridom og folliestyre. Difor var det berre del offisielle Sverige som liadde sanihug med Iioiigeii av Holland og tylite leitt i at han miste Belgia. Den 20. august 1832, iliea Carl Johali var i Noreg. sltreiv Huglies ei meidåiig soin s a :

»Politisli seti e r det fullliomeii r o og r e l i ~ o y e i desse rika. 0111 del s a lin11 Illi sagt a t men eit ar-gjort drag til 5 sto og styrke lioilgsiiialita. eller det soiii ein rettare b o r kalle iegitirnitetei~, er syriberi i all frnmfercl og foriiyiiiii~ig f r a lioffet, s a er ciet eiii lilis5 avgjort saiiilii~g; i alle lieil- diiigar og alle tiltak, f o r fridom og frie ii~stitusjoiiar som syiler seg og blir apeilt frambore11 hos det sveiislie og d e t iiorske folket.»

Ordet ) legitimiteieli ! lier viinar om at Huglies bg sag saman-

liengen iiielloin den lionser\ aiive politiliken og taillien p 5 5 trygge Iiioiigehuset. Og det er merlieleg a sjå at Car1 Joliail no toli til i

reline seg sjijlv inellom dei legitime liongaile som alle burde sla i hop imot revolusjoneli.

Den 4. april 1833 seridle Huglies ei ~iieldiiig som lorialde o111 kor f o l l i e k j ~ r Carl Joliail no var. Iha'eii dessutan iorlalde 11ai-i om at to personar, ein baron Vegesacli og ein harori Duhin i= Diibi1.i l .

liadde vori for retten og rorti doliit for saiiiaiisverjii-ig mot koiigeii og liuset hans og for eiai plan om a setta inri att liongane av \'am-

&ta med cleii unge prins Gustal. »Deil ålinlerine meininga)), skreiv Hughes, »er at liongeil av Sverige (såleis coin lian sleiidig h a r synl till-iug til) gav l o r mylije vyrde og velit li1 denne s a h a . , Huglle, meinte at det var ingen grunn til å gjera 1i0li0 iiuilimcr av ei !sainansverjing» son1 berre desse to liarane stod bali, og at Iio reint i utrengsinål vart 1iJeiil for ålmenla » a v di at liongen av Sverige er s å ytarleg Iiårsår l o r kvar goilg tryggleilieri eller legitimileten lians herre kjem på tale».

Meldingane f r å Hughes i desse å r a (4. og 19. april 1833 28. novbr. 1834) forte1 om lior rnykje lailliane 1x1s Iioiigen og i Iioliel krinsa oin tilslaildei i Frai~krilie. )Filis del eiri riionar1 i Europa)!, lieiter del, »sein er fiei~dsleg imol deil iioaerailde skip-

naden i Franlirilie og inlot det regjeraiide koilgehuset, s å er det kongen av Sverige.)) )Alle augo er \ e n d t inlot Franlirilre», heiler det ein annail gong, »og eini veiltar dagsititt eitålmodig på posteli deriirå: rnaiige trur dei kali vente eiii indre spreng der i landet. og slik ei liending ville bli lielsa niecl glede, lilisom Bio er brci-iiiaiidc ~ n s l i t av alle venner av rojalistiske prinsipp i heile Europa.)) Oq stendig lield Hughes frain at Carl Johan i så måte helclt seg truge Deilila meldiilga er preiita p i eiigelsl< i dette tidsskriftet. XYIlI p 2 3 7 .

til tsaren og til russisli politilik. Han vona lenge p å at juli-revolu- sjonen skulle bli omgjort. Det var likevel ililije nolion ny Napoleon h a n ynskte; det var legitimiteten som Iian ville lia attreist, og da Louis-Kapoleon freista sitt kupp i 1836, vekte det inga glede i kongehuset i Stockholm, - tvert inaot (melding f r & Hughes 30. novbr. 1836).

Politisk liritikli niåtte vende seg imot liongen; for alle visste lior stor ei avgjerds-makt lian hadde i politiske s p ~ r s m å l . Lilievel var den varme truskapen og Bjærleiken hos folket utvilsain. Men kongen sjolv hadde vanslieleg for å sliilja mellom politilik og per- son: Iian var iizrtaliande for all liritikk. Da Crusenstolpe vart donit til fengselsstraff i 1838 for slirivinga si mot Bongen, og det d a vart gate-oppstyr i Slocliholni, da vart liongen skreiilt og sette sterlie liaervaliter liringoni slottet. Etterpå vart det forlilara at dette hadde Iian gjort for di h a n ottas a t det skulle hende noka ulukke med den russiske tronervingen storliertug Alexander som nett d a budde p å slottet (visseleg var det ein gjest som folket ikkje var glad for). Men folk rnislika dette tiltaket. »Det h a r vori ei ål- inenn Islage», skriv Hughes (3. juli 1838), »over at kongen skulle syne slik ein otte eller slik mistillit til lojaliteten 110s folket. og Iian h a r visseieg tapt p å det i folkenleininga. »

Faktisk hadde dette oppstyret gjort Carl Jolian dugeleg riervos. H a n kjente det som det var mot han sjolv a t folliet hadde reist seg, og den stoyten dette hadde gjevi han, lieldt uroa levande i h a n heile året till endes l.

I slutten på året kom det så ei melding i eit fransk blad om a t h a n var dlod, og det tok h a n straks som ein led i svilirådene inot laan. Ein av statsseliretaerane hans som hala stendig liadde iliring seg, vitnar oin at Carl Johan framleis hadde »den iden, att de legitima monarkerna i Europa ogarna sågo liononi ensamt af alla Napoleons upplion~lingar innehafva e n tron till prejudice for legi- tima arfvingar, och att de således skulle intrigera for att f å hans dynasti stortad och Gustaf Adolfs son uppsatt på sina faders t r o n » . Carl Johan kom reint P oppror over den falske bladineldinga, h a n auste seg u t over h o i både skrift og tale, og h a n sa: » E g skal noli syne dem at eg lever enda, og at det iklsje går så lett å jaga oss bort,

-

ineg, son inin, og dei fem små!»

I mellomtida hadde det teki til å melde seg ei rorsle som ut ifrå andre synspunlit kunne reise sporsmålet om Iiongeliuset. Det var den politiske skandinavismen. Den h a r no ilikje sett merke etter seg i dei amerikanske rapportane frå Stockholm s å lenge Carl

Ulfsparre, Fråil Karl XIV Johans dagar, p. 211 ff.

Var Carl Johaiz aldri trygg på troiieil?

279

Johan var konge. Eg skal difor her berre til slutt minne om hor r a r h a n var for dei farane son1 kunne ligge i agitasjonen for slian- dinavisli einskap. Det var berre s å vidt denne tanlien liadde stulilii seg f r a m d a Carl Jol-iaii, i april 1837. let utanriksininisteren greiv Wetterstedb sende ut eit rundskriv til alle sendeinennene å utlan- det o m å seia f r å at liongen avviste og avdomte alt slikt strev for ei omvelting i den skipnaden som no rådde i norderlanda.

Carl J o h a n l-iugste nok a t den gongen h a n sj6lv vart vald til svensk tronfylgjar, da hadde den dansk-iiorslie liongen Frederik 1'1, h a n som framleis vas konge i Daninarli, vori ein av ined- helarane til valel. RLen det var visseleg ikkje herre otten for a t liuset Bernadotte sliulle bli skuva til sides, soin no felili Carl Jolian til A ta til ords imot den nye sliandinavismen. H a n hadde nok dess- utan i tanliane at tsaren av Russland såg med mistru på all tale

0111 skandinavisli samling. I den samanhengen k a n det r e r a verdt

a ta f r a m det som den aineriliailslie sendeinannen I-Iughes skreiv i ei melding helin berre vel fjorten dagar etter det nemnte rund- skrivet laadde gått ut. Der fortalde h a n ' at liroliprins Oscar nett sliulle ut til bad i Tysliland og hadde hatt l-iug til å fara til Eng- land og Franlirilie ined det same, men a t kongen »og lianskjc lieisaren av Russland» (desse orda er ui~derstrelia i meldingai ilikje ville la h a n f å lov. Det r a r da eit nytt vitnemål om lior sterkt Carl Johan framleis var bunden til den russiske politililien.

D a dei sliandinavislie einsliaps-tankane kom enda sterkare frani i 1842, ined det dansk-norske studentinolet i E<obenhavn i inai og med bladsliriving etterpå, da tok Carl Johan oppatt av- doininga si f r å 1831 og felili ho liunngjort i blada. D a var det den gamle motmannen hans frå Noreg i 1814, Cliristian Frederili, soiii var konge i Danmark, og Carl Johan liugste noli dei sliandiiiavislie planane som Christian Frederik den gongen Iiadde arbeidd med. I roynda var det p å den tida i Sverige ingen som tenkte p å

å få liuset Bernadotte omhytt med noko a n n a kongehus, anten det så sliulle vera huset Vasa eller det danslie Iiongehuset. Sliandi- iiavane tenlite seg heller at Bernadottane skulle erve den danske tronen. Da det i februar 1813 vart festa for 25-års jubileet åt Carl .Johan, slo den nye ainerilianslie charge d'affaires George TiT. Lay (som hadde koini til Stocliliolm i oktober 1842) fast a t heile det svenske folket var inderleg hundi til liongen sin. » E g nemner dette», skriv lian ', »for di mange folk som iklije er busett tier, trur at det enda fins ei djup kjensle for Vasa-&ta hos mange av adelen Posthumus, Cr miililet och dagholieil o m mina sainlida. I, p. lG6-68.

'

Rapport, 2. mai 1837. Rapport. 8. febr. 1843.

280

Halvdail Iioht.

og borgarane. Ein son til Gustaf IV lever framleis og er eiil du- gande offiser i teneste hos keisaren av Austrike; men nainnet hans blir snautt så niylije soin nemnt og aldri dessmeir av opposisjons- partiet med nolio ynske om å f å Vasa-huset lilbalie.j)

Lay tok oppatt dette same da Carl Johan vart alvorleg sjuli straks forle 81-årsdagen sin i januar 1844. Ltanlands blad, i Tysk- land. Frankrike og andre s:ader, tok Li1 å sllirive om a t no kunne clet bli sporsmål om tronfylgja i Sverige. Eit blad i Antwerpeii laga ei historie om intrige-spe1 mellom Russland og Austrike, - dette siste landet ville h a prins Gustaf av Vasa fram. inen Russ- lancl ville halde Sverige fast under seg. Slilit er berre tull, slireir Eay

'.

»Folket l-iers. skreiv lian, »liar Plikje meir samhug for Vasa- huset eiin det har for fyrslehuset i Danmark eller Russland; ]not dette siste lilar det beintfram illvilje.) Og h a n kunne fortelja at lironprins Oscar var populær i alle folkeklasser, og a t h a n ililcje horte om den minste rorsle imot a t h a n sliulle stige opp p å tronen. Sa mykje inerlaelegare er det a t det enda under kong Oscar I gong p å gong Irunne bli reist sporsinål oin stillinga for liuset Bernadotte bade i Sverige og mellom dei andre kongehusa. Da rilisdagsrefornien vart brennande på deil Riksdagen soin anoktes i november 1847, da skreiv den amerikanske charge d'affaires H e n r g TV. Elbsruo~th (som d a hadde vori i Stoclrholrn i to å r ) on1 den motsetninga det framleis var inelloin liongehuset og den gainle adelen 3 . Enda, s a han, var det mange adels-&ter som iklije ville

lin nolio med kongel-iu~set å gjera. >)Når det gjeld Bernadotte.. slireiv Ellswortli, »og stillinga Ilans p å den svenske tronen, så lian det ined sanning bli sagt a t håde mannen og dei vilkåra som lyfte lian opp, no er borte. Sverige llar iklije lenger bruk for dugande geileralar, og det er slutt p å den tida da ho ined v&peninalit lian vinne slike resultat som i gamle dagar, anfen dei skulle tene til godt eller vondt.\) Ells\vorth, som i det heile var s v ~ r t kritisli mot Sverige, sliildra nedgangen for landet i både ytre og indre vilkår ined svarte fargar. Han peikte p å den aukande faren f r å Rusland, og h a n meinte det var ingen annan utveg enn a t alle dei tre nor- diske rilia gilik i hop.

Framleis var det levande i tanliane at Beriladottane hadde opphavet sitt i ein revolusjon. Da den franske kongen Louis- Pliilippe, som hadde mist tronen sin i februar-revolusjonen 1848, doydde i eksil i 1850. fylgde ikkje det srenske hoffet loredoinet å t andre europeislie hoff med å legge offisiell sorg. Den offisielle

Rapport, G. Eebr. 1844. Rapport, 31. jan. 1844. Rapport, 25. ilovbr. 1 8 4 i .

Var Carl Johaii alclri trygg på troileil? ₂₈₁ grunnen soin vart gjeven var at det ilikje var gjevi offisiell inelding til Sverige oil1 dodsfallet. Av same grunnen l-iadde det svenske hoffet ililije leki sorg for den siste Bourbon-liongen, Charles X, da h a n doydde, like eins i eksil, i 1836. Den !ongen I-iadde Bour- l ~ o n ' a n e ililije vilja sende iiieldiiig til oppkonungen Beri~adotte for di dei reliila den avsette Vasa-Boilgeii og son hans for dei legitime representantane lor det svenske liongeliuset. No i 1830 gilili &t- folliet til Louis-Philippe fraillom det svenske liongehuset for di dei tenlite på skyldsliapen ilielloin det og presidenten for den fraraslie republikken, Louis-Kapol6oi-i. Den soiil no (fr& 1849) var aineri- Iiansli charge d'affaires i Stockholiil. Fra17cis Schroecler, peikte l

p a a t deil svenske dronninga var rell syskenbarn til denne nye Napoleon, med di at deå bge to l a r barnebarn til Josephiile Beau- Ilarnais. omfrani at enliedronninga var versyster til Josepli Bona- parte. farbror til Louis-Kapol6on. '\Tår no det svenske hoffek iklije syrgde for Louis-Philippe, så minte det 0111, slireiv Scl-iroeder, a t

.enda er det nok0 som iliiije er fullt godkjent i lioilgsrangeil for Bernadotte-ztta, enda det er ingen tvil oin at n ~ e å dei store teiles- tene og fortenestene deira er lioilgeliuset djup1 og varig rotfest i kjzrleiken åt lolket j).

Tre månader i 1orevegei-i I-iadde Scliroeder skrivi

'

om at det bryllaupet kronprins Carl nett da I-iadde lialdl mecl den Iiollaildslie prinsessa Eouise var eit jlulrkevarsel for lieiset Bernadotte j. Deii nye lironprinsessa, av ætta Oranien. var syslceiibarn til kong Wiileail I11 av Nederland, syslerdotter Iside Li1 den proysiske liongen Friecl- rich TT'ilhelin IV og til den russiske tsaritsa. og hadde elles sliyld- folli rundt omliriilg på troilaile i Europa. Dette giftarmålet, slireiv Schroeder, var det fyrste sambandet soin vart linytt iizelloin l-iuset Bernadotte og dei gamle europeislie Iiongc-ættene. og liunne difor blli »reliria for den ilzst-viltligaste hendinga i liuset si liistorie~.

Da så caet unge lironprinsparet felili eit barn. ei dotter, del iiæste året. slireiv Scl-iroeder at dette var ei viktig hending for kongehuset og kanslije for framtid-freden for Sverige og Noreg: »Det er frukta av den fyrsle eliteskapen melIom ætta Bernadotte og iiolion av deil gainle grunnfeste koilgsraiigen som blir Balla legitiin, og den nyfodde prinsessa. barilebarns barn til Bernadotte. er etler blodet i sliyld med kongel-iusa i Hollaild, Proyseii og Russ- land,

-

eit oinstende soi11 er meiilt slml doyve enda ineir vonene for deri landlyste prinsen av Vasa.»

Såleis dulilia enda tanlien om den stakars Gustaf Vasa opp.

i Rapport. 20 septbr. 1830.

Rapport, 20. julli 1850. Rapport, 1. iiorbr 1851. 1 9

252 Halvdan Iioht.

Det einaste son1 likevel var eil skar i den vona som den siste barne- iodsla gav, det var a t barnet ililije var ein gut. For skulle det ilikje koma nokon gut, s å ville næraste tronervingen vera bror li1 lcroii- prins Carl, prins Oscar. Og h a n hadde ililije nok0 av alt det gamle kongsblodet i seg; h a n var aetta f r å Bernadotte og Beauharnais,

-

det var lite å rekne p å a t inormor hans, ei dotter til den fyrste kongen av Baiern, hadde vorti tvinga av Napoleon til å gifte seg med Eugene Beauhasnais.

Da kong Oscar var så alvorleg sjuk i november 1852 så eiil måtte ottas at h a n skulle doy, da var Schroeder iblije lite redd for koss det skulle gå etter h a n ; men det lrar helst av di a t lian hadde sii ringe tanliar om tronervingen kronprins Carl, ikkje for di at det ville vera nokon tvil om at tronskiflet ville gå for seg regelrett og fredleg l. Ei anna sali var a t det nett d a gilili ord om a t Eouis-

Kapoleon, som o m f å dagar skulle bli fransk keisar, ville gifte seg med ei dotter til prins Gustaf Vasa. 8111 det hendte, s å v i l e noli utlandet koma til å reise sporsmå1 onn det svenske kongedoinet. Alen Schroeder var viss p å a t ingen i Sverige ville veta av nokon n y Vasa. Det einaste ville vera, skreiv h a n 1 ei ny inelding den 15. desbr., a t mange i den svenske adelen som hadde l'asa-ætta i vyrsamt minne, ville mislike at ei dotter av denne aetta skulle gifte seg med ein oppkoming so111 Louis-Napoleon.

I denne siste meldinga hadde h a n no den store gleda å for- telja a t kong Oscar hadde friskna til att. og a t dessutan lironprin- sessa no hadde fått ein son,

-

det ville, skreiv han, gje ny stoleik til huset Bernadotte. Men d a h a n femten månader etterpå, i mars 1854, var noydd ti1 å melde at den unge prinsen var dod, nemnte h a n ingen ting meir o m nokon otte for den skuld, a n n a enn at dek ville kjennas tungt for kong Oscar som hadde gjort den vesle guten til ein avgud

'.

Såleis doydde d a endeleg alle tankane bort om nolio slag fare som kunne truge huset Bernadotte. Schroed~er kunne skrive om a t kongane av dette huset heldt strengare enn nolio a n n a kongehus på gamle aristokratiske former

-

slikt kunne synas meir tur- vande for dem enn for kongar som sjolve hadde all den gainle tradisjonen i seg. Da den amerikanske regjeringa tok opp krav om a t sendemennene hennar i utlandet skulle slutte med å bera hoff- eller diplomat-uniform, d a svara Schroeder a t det ville jamvel eiai så frilynt mann som kong Oscar rekne for republikansk pro- paganda.

i Rapport, 24. novhr. 1852.

? Rapport, 14. mars 1854. Rapport, 24. riovbr. 1853.

Var Carl Jolla11 aldri trygg p i troiien' 283 Mei1 etter liaii Piadde vori vitne til dei store festane til forti- gis-dagen for unionen mellom Koreg og Sverige. den 4. novbr. 1854. d a slo Iian eiideleg fast1 at det n r e iiorsli-sveiislie liongelirisei sat tirililieleg last på den kronen del hadde vunni.