SCANDIA : Tidskrift for historisk forskning

(1)

Nye arbeidsmetoder og opplz::ingseile&

innenfor tlilprocbdajone~~.

1 4

70~8-~&s

Isjand

T

o n d e r eneveldet ./ar der tale om storslåtte planer på å fixandre 'og forbedre

U

den akononiiske tilstanderi på lislaindl b h . med etablering industri og manufaktur forskjeliig art. D a ver det som regel øvrigheten som tok initiacire: 1i8 ieformpianer. De ønsket å f5 tilsendt prosjekter og idkei fra embetsmeni;~ og andre, eller de sendte ur ekspedisjoner for 5 undersake silstzcden i landet. Innba- sel av inan~~laktcrer inngi.& som regel i prosjekzene, 3 e f a s t e planene i decne retningen korn han i midten av 1600-ra!Iet. M e r :lår der Som~zier frem ti! rund!t

1000

har myndighetene stort sett ,gitt

opp

iddeen ac manuEi4tt;r er veien til en økocomisk silvekst.

. .

3 e n eneste av disse store planene som bie giennomfmr

p2

1700-rallet var a regi av et islacdsk inreressenrskzp, stiftet i 9751 arl islandske embetsmene. De?

fik&

solid s a t t e fra kongeil i 1752 og da ble virksomheten un~idet til å omfatte mange områder 2-v akononzien med seriter 1 Reykjavik. C a

fil&

interessentskapet kongelige privilegier og ble l i ~ l r Det P~ivileg-erce Islandske [nte~asencskab.' Interessents?so!- petc viiksomheter ble tii daglig kalt "De nye innretnlnge? eller "lnn!ietningene"

og de var et ambisiøst forsøk til å &handre d e r okonorniski til:i:ander, på Isiand og pl-øve å fåI Iaindec iiP å Wii et "anzdet Norge" for den danske kongen, som iaadfogden sa de:i gang.' Irnteressentskapet var drevet som er aksjeselskap, etter velkjenit m m i -

. ~,

ter fra den d e n I n ~ e n f o r handel og c z n c g s i ~ v I E ~ c - o p a . ~

r 3 '

Da Inir:et_.iinge~-,e Kegy~ate sin? ~vliksornhet, var pianeil å

fi

I stand e:l r-aitsiendig omveiti~årg i islendingenes nxringsli.~. Hoi~e~s2Kelig .,,ar det i n n e n h i jordbruk og

brndir?i?ng med gjelp av bocdefamiiier fra Jylland og Norge, forbedret Gskeri med store slmpper, oppkdt fiederiksanske og fiede~iks~nve e:i:er k o ~ ~ g e i i , økt svc- velumilinning, cg innbring av gan-veri, repsiageri, fargeri og ikke minst ~~Llnan~,i,-

. . ~ ~

hitturer, både ~ ø ~ e i r e r i og Hilædeve-reri. A t derte var. n v:r:tsornhel i TlQelz år. Etter

1764

var det bare elllhbri?d<er~e og svowelun~imningen som s:9 isjeir. D e ble arcvet

noex r; incpå 1800-taliei, l i a over 50

ai

i det hele." . .

innretningenes virksomhe: hadde sitt senter i Xeykj~vik ~g nilærliggende - - o~nr;&-

(2)

tailet, var det iargen

by

eller tettbebyggelse i Reykjavik. Det var bare kirken og gården Reykjavik, som var i kongens eie. Kongen hadde gitt godset saosit andre jordeiendommer

t l

Interessentskapet sammen med 10.000 riksdaler som startka- piral.-

Pengere til

interessent skape;^ virksomheter kom for der ineste fra kozsgeoa,

i

det hele svarende ril en rønne gnir, som man enkelte ganger sa på 1700-tailet.8 iMec det var også mange islandske inreressenrei som deitok i bnteressentskapet de farsee årene og bidro med 1 det hele 3. B 50 riksdaler de1 Emste årer. Blant dem var de fleste

w

landets @verste embetsmenn og andre fornei-nrne menn; iaiadfogden, lagmennene, iandstingsshiveren samt mange ;PV landets sysse!menn. En av hånd-

verksanestrene i ulifabrikeiqe og noen storbander var også blan; an6.elshaverne i

begycnelsen. Fire av disse var dlrektarer for iriteressentskapet.'

Det var deite rneniiager om dette posjekte:

gjen no^

årene. Men i begynnelsen sies der at det hersket stor glede og slore forhåpninger. Islendinger jublet i K ~ b e n - havns garer den

4.

januar 1752 d2 kocgen urstedte en korige?ig resolusjon om å yre penger sil prosjektet. Det ble laget et flcgg og dikt ble skrevet som ble trykt i danske tidsskriket ril og med både på dansk og latin." Det skai også ha ~ r z r t glede

i de islandske bygder da Inreresseni-skapets sklp kom seilende til Island sommeren 1752 med folk, b-ygningsn~atterider, redskaper og storslåtte planer. Landfogden skrev selv den gangen at:

Hvilket da det ~n Anno E752 blev udg Island ailemnderdanigsr Publiceier og med grardende Clazdes raare af det h e l e Land accepreret."

Eaer ca. 20 års tid va1 det ingen jubel lenger. Det k n e s er ecesr-åentie hldema- reriale fra den s&alte Landskommisjon fra 1770 som gir et godt bilde av islendin-

, .

genes varierte syn på rnan~afdi~turer i lander på der ~idspunkr."

En

av siciversene Kom fra en sysselnana: på Nordlandet, Bjarni HdBd6rsso11, s o ~ r selv hadde andel

i Interessentskapet i begynnelsen. Det viser at Ilan aizsk: helst at innretni~agene aldri hadde vzrr stiftet. Han skrev sik

Naar jeg dette og andet fleere, som her afdependere~, hai- oven7eyer, har jeg holdet min Penne fra at foresrille nogec ilyrt, ined lader mit fiirsre, sidsce og mellemste Projecr være, at jeg inter heller onskede end at Landet maatte forbli~ie ved dets forrige Louver, consuetudines ogplluilegie~ og beholde sin Fattigdom uden nye Udgivter, Byrde og Tyiagsel."

La oss se litt noyere på disse Innretningene, som hadde mye av sin virksomhet ved kykjaviks enesie gate på dea: siden. Spesielt skd det handle om fabrikkene i et Belagre tidsperspektiv, fabrikkene som sysseEmannec ikke synles hadde vzr: til noen vinning for Island i det hele tart, enda han hadde vaer1 biant dem som i begynnelsen ville Piinfore cflmanufa'ktcrer som ledd i forandringer i ianders akono;PZ!l.

På

1700-~a!let var Island et j o r d b r ~ h s a n f u n n , uten kjøpsteder og med en be- follmang på omlag

10-50.000

menneske:. Husdyrho~d, med sauer og storfe, og

(3)

sesongfiske var de to hovedgrenene nzringslivet bygde pd. Bsandene ble ofre delt opp i to grupper; ~and""ønder og fisZ<ebønder.li Gåriden og familien var akono- miens grui~nvoller. Det fantes nesten ingen håndverkere i landet og ingen inrzen- lands# handelsstand. Fra 1602 til 1787 hadde den danske kongen dreve: Islands- _-

.. . .

handelen som monopolhandei, og g i ~ t enkelte kjøpmera~? el!ei deres nandelskom- paniei privilegier sil å handle mot viss berding. Der r~edførte at k+pmennene hadde skyldighetei ti! å forsyne hele landet med alle nod~ieiidige wrer og islec- dii~ger var forplikter til å selge sine piod*.-lirei til dem. Kjapmecnene hadde

Ikke

fast bopel i landet og !air, og handlet på besremte hacdels~te~c'er rundt ornhing 1 landet om sommeren til en fastsatt takst. Monopolbaiadelen på Island ble ander lange perioder dreiret samme3 caed haiadelen ;il Nord-Norge og Fazrnyerre. Fiske

ble for der ixesre drevet 2.v bondestanden med s:må r o b å ~ e ~ og bare på e c viss tid av året. JP&e langt fra landet fisket hoilendere med slupper. Sm~aghandeF ble cgs2 drevet med dem,

b h .

med strii&e$e strømper og vanter, som det år!ig ble !2gd hundretusener par av i lacdst. Ullen ble bearbeidd på gårde,ne med cirzzrt gamle meroder, spufinet på rein og iie~ld på oppsiiad~,7ev. Strikkede vaaier og :radlnei yer elisporr~~arer, og ull ble også eksportert u t l i ~ i r k e t . ' ~

Med den kongelige resoiusjonen av januar 1752 op!irnådde de islandske ince- ressentene både Ener penger enn de &rad& bedt om, og også planer om ~ t e i l i g e i e virksolnher enn de hadde tenkt i Legyni~elsen,'~ Tidens caniliegang kollegiene pekte også i $.enne reinii;gefi, å iegge vekt på m a n u f i i i t ~ ~ r cg se nzrings!ivet sorn en he:het. Med denne kongelige resolusjonen ble kuisen Iagt om fra 5 gi støtte til enkelte separate tiltak ril å yte store pengesummer til et interessentskap under besvrelse av de hayesce e ~ n b e t s n ~ e c n i landet. Med deBtakelse av mange andre emneismenn skulle de ra for seg å for2nbre heLe arbeicisPivet. Handelsmotnopolet sii~iile likevel ikke oppheves, og det var heller ikke $aner om å stifte kjapsieCer med fast bosetning dret rundt. Disse nye ideene og nye albeidsxe:odene skclle innføres i det IsIaildslte selvbergingssamf~11i11e~~ _- _-

Dette var en tid hvor det danske monarkies var stort og oinktter i<ongerikene

. . "

Danjxark og Norge, hertugdømrnene

i

sør, de iloraat!antiske Dyene I~lan6~, Fzrøb~rene og Grønland samt kolonier i øst og vesr. Sratsmakien holdt

pa

å bygges ut på 1700-talier. Statens

rna

var styrkeie, bårde som heihei utadål og as iaazringslt- vet skulle bygges opp. Hver statsdel skulle Sicka med sine predukter. Bkoi~ornien 7 '

ble e m - hvert mer en del av statens virksomhetsområde, selv orn den ennå hovedsakelig beskjeftiget seg med statens elerneoliære behov og i& maktet å gå inn i

egentlig økonomisk s y i n g . ' - Samtidg var

de^

også lraniig 5 kople cye ideer om

kono om is li

unriking med starem o ~ p g a v e som landsfar og reder for det store husholdet, riket som beihet.'Wen danske rnan~fakturyolici!&en på 1700-rdet

har i tidligere forskning vzrt beryse ut fra selve Danmark." Eli beivsning air sentralmakten~ politikk utfra en av rikets ytre regiofirr er det mer sjeldent å se. Granskning av et sånt eksempel b e b e r både en del m det danske monarkiets

(4)

historie og et element i den islandske na7ringsu~iHirigen. Her kommer hovedvekten ti8 å Ligge på Island. Andre deler av monarkiet som det også skulle være interessant å sammenligne med Island i dette henseende, som Nord-Norge og Fzrwyene, fir vente ei1 en annen gang.

Tidligere forshirrg omkring de islandsk rnaiauf&turti!takene har berior- forskjellige områder. Den mest omfattend-e forskningen har berarr drnfts5ko1-10- misk brtLegging av virksomhe~en og personhistorisk forskning." Splrorsmdet ona manuhkturenes fall og nedgaulg samt esrentisel1 påvirhrlninng pi5 samfaonne~ fi-emo- ver hai mange tatt opp, me-r mes1 som er sldebli-ik fra a d r e relaterte emner elier Osa m r t

4 oversiktsverk." Fremskrittstankene i den_ økonomiske politikken har o, "

satt 1 sammenheng med opplysningseidens ideologi." BesBsrtningsprosessen i for- birzdelse med etableringen a~ Innretningene og tildelingen av kongelige privilegier ril dem har Btt oppmer!smmhet å relasjoii ti! det nordiske

prosjektet

"Central- makt och Lokdsan?l;aEle"." Nyeie f o r s h ~ n g omkring tekstålhistorie på islanc! har begrit å fokusere på håndverket som manufakturene farte med seg inn i landet."

Selv er jeg interessert i spsrsmåi reiaterte til den cnkonomiske ~oFitikken. Jeg har tidligere skrever en I\ff-'oppgave o n man~f&?~rpoIniiPdi og

etablering

2v iv!lfa-

Srilcker på Island i perioden 1745-1 770. Der fokuserte jeg på opplzrirrgsformålet som fabrikkene hadde og etableringen av de fnrste veveriene. Det \riste seg at det var delte meninger blant de ledende om hvilken liaje det skulle sarses på; enkel f~bri&piodubislosasjon integrert i :anasbygdens ullberedning eiler avanserie ullfabrikker med Prrralltet~~roduktkr.?~

I

en artikkel fra

1994

gjorde jeg en studie av reform- Lcorsiag som myndighetene i E(5benhw~n mottok i farsre halvdelen alr 1706-tallet 2ngående Island og deres sammenheng med Innretningenes etableling i

175

1-52.

D e rleste av forslagene til okonomiske reformel i den perioden ble ai-rist som urealistiske, selv om eie i grunnen ikke skilte seg mye fra inceressenekapers pro- Her i denne artikkeien pesenterer jeg mine resultlrter fra disse studie~ae angå- ende rnidsettingen med lCabriltkpolirikken og etabieringen av uI8manufd~turenne, samtidig som jeg har urvidet tidsperioden til i omfatte hele 170'0-tallet. Jeg forsaker å plassere tiliakene i et s:ørre og se på hvordac den senrrde manchkturpollti&en viste seg på bland i i70O-rd:eo, Hva innebar den med hensyn ril ullberedningen p2 Island og hm var hensikten med å arbeide for forandring av isiendingenes uliproduksjon ined etablering av manuf&tuser?

jeg begynner med å se på m a n u h k r ~ r ~ o l i i i k k e n i Danmark og op:>reztelsen og ~~irkssomY?eten tii Innretningene i sainmeniepig med det som var i ferd med å skje der pa dette området på 1700-raiie: med vekt på den statlige politi!&eri.

i

den sammenhengen er der interessant å se hvorfor ideer om innfcnrelsen av rnanufakktu- rer i 3ondesainfunrer

p5

Sland ble a-vslåtr av myndig-Iletene xrnlder Beng-re perdc- der, for siden å gjennomf~res _- ved n i d t e n av 1750-rallet. Det viser 'bla. sentral- maklens tanker o m hva !s!anC skutle bidra med ril monarhet som helhet. FOT det

(5)

andre vil jeg fokusere p% dena hovedtanke Innsetningene bygde på: akonomislze reformer og gjenoppbyggingen av landet. Ideen om oppkring og oppving w foik

i nye arbeidsmetoder var er av hovedmålene, og jeg vil se på hvordan dette ble gjennornf~rt innenfor ullbehandlingen. Fokus på xålsetringen med Innretiainge- ne er tenkt til å belyse forestillinger on? den idteile tilstanden. Til slutt blir den sentra!e 5brikkpoPitikkm $is!ierterr med utgangspuilkt i synet på ullhbrik!<er på

Island.

Srudien av ideerle og foiestillicgene om økonomiens urvikling og muligheter i 1700-tallet hai kopling ril mict a\rhandlingsprcsjekt s3m omfatter uliprod~aksjon c g økonomisk kultur på Island.

Innretningene

og

monarkiets reformpolåål&

I publikasjoner om Inni-etningenes virksomhet har de ofte vzi:t betrakrei som et initiativ fra islendingenes side som

fikk

god mottakelse i Danmark fordi derte bie lanser: 1 en gunstig tid, da man på disse kanter ved midte11 alr 1700-tallet var interessert i "Planer og Projecter".'; Der motsatte har også ve;t hevdet; at idtene bak reformene hadde kommet ure~ifr? og ikke hadde har1 grobunn i det islandske s a n f u l ~ ~ ~ e t . 2K

leg sei imidlersid hnnietnii.gene som et interessanr ekse~xpeli i forbindelse med den danske manuf&rurpoIiriId<en på der, cidec. Det er riltak som preger det som skjedde på Island, sreikere enn bare en ve!villig innsrilling til fremskrittsinnete åslendingers idCer, enda deres initiativ ganske visst var av betydning. På Island har de ofre vzrt PiaEt laizdfoden

Slzdli

A4agn&ssons %nni.etninge~,'" ri,en i sentrdmak- cens arkiver heter de som regel H2ns i'dajestdts ,Gng fitdejik den fimtes stzjen'e Inn~etniizgerpå hland.'"ni~retningene var det eneste prosjekt, i berydningen generell &oi~omisk gjenreisning, som 5le gjennomfort på Island på 1700-tallet.

1 dansk forslining forbindes

1600-

og 1700-tallets okonomiiske _-_og dermed manufakt~ir~oPiti&en - ofte med nzerkanrhiismen. Da rr merkantilismen

ofLe befinert bredt, dvs. som en del av en øPionomPsk politikk med generell vekt på

r i k t s handelsbalanse og innfarelsen av rnanuhkturer og fabrikker. Kamerdistisk YilnflptePse, hvor oppbyggingen av steasmakten med omsorg for dle rikets innbyg- gere ble ansett viktig, blir også fremhevet 1 denne sammenhengen.

Furskming or?, rna~zcfal~rurpoliriMie~. på 1700-taliet har my2 V Z ~ D folmserr på det tredje kornmersekoilegiets virksomhet, dvs. perioden etrei 1730. Der anses Otto Thott, som leder av kollegiet, ha vært innflytelsesrik. Historikeren & ~ S E O ~ Glamann har publisefr noen av hans skrifter og kommet frem tii at den offeenciige poiirilken frem til

8770

i7ar under sterke influenser fra "den gren af merkanrilis- men, som i id6histoiien heddea iiameiaIismeia." Hann legger hovedvekten på den kanneralisriske grunntanken i Otto Thocts skrifter." Erik Oxenball har undersakt den danske økonomiske i e n h ~ i n g e n n e d vekt på europeislc meritantiliszne. Men

(6)

han har også påpekt

den

sterke kamerdistiske å v i r h i n g n

p2

den danske økono- miske politikken samt tillhytningen til ' I j ~ s i d a n d . ~ ~

Ole Feldbank har i mange av sine skrifter påpekt at n-rerkaneilistiske idCes hadde vzrt et våk~ig elerneni i den øl~ocorniske poliril&en på det 17. og 18. århundrer. Selve manufabrauirpoBitii&en hadde ogs3 fra 1738-:dlet vzrr en iniegrerr de4 av rikets &onorniske politikk. I si^ nye bok om Danmark-Norge i 1700-taliet viser han på en interessant måte hvordan O t ~ o Thott mmte og deltok _- P det som etterti- den senere beshev som merkantilistisk politiE~~33

Det som jeg synes er vikrig i den sammenhengen som jeg arbeid-er med her* er å se på hvordan den danske okonomiske politi,&en avspeilet seg på Island - se

samrnenhengzn mellom den sentrale manufakturplitikken og hvordan den på-

virket et av rikets Gerne områder. Tidens manufditurpo:itiM<, uanset: om den blir beregnet som nerkantiiistisk eller ilke, ble gjennomfart også den-. Min under- sakelse belyser f 0 ~ h 5 ~ e a r l i g sentralmakteris politikk med fiordazPantisBie briller.

Dansk manufakturpoliti& har vzrt beskievet både ut &a selve industriens his-

torie og i andre verk som legger vekt

på

statens politi:& og okonomisk tenkrikg. Bnkene Industriens historie i Danmark gir empirisk greinnlag for rnanufakiturut- viklingen 1 Danmark i ridiig moderne tid. De viser at nanufd<turpolitiken ikke bare var f2~rikpolitikk i byen; men rettet seg ogsa mot forandringer på iandet.

P2

4780-tailet skjedde gjennomføring av nanufd<turer i Danmark brst og fremst på

initiativ av kongen og statsmdcten, i motsetning til hva ti!fe!kt ble senere, på

1800-tallet. Myndighetene gjordle det ene forsak ereer det andre på å B i stand. masseproduksjon, med den in~ensjon at sraten skulle blå selvberget med varer. Handelsbalansen skulle forbedres og sYsseisettingsmu3ighetrp?e økes, og tiggeri dermed motarbeides. Etter

1730

og ur gjennom 1700-tallet bie det lagt stor vekt

på tehtilmanufakt~~iene, c~g detre har vzrt ansett s o n et ledd 1 myndighetenes merkanrålistiske politikk på den tiden.'"

Opprettelsen av kommersekoliegiet i 1735, et slags arbeids- eller neringsde- partennenr ved siden av rentekamme;et, var ei mibevisst skritt fra maktliavernes side i Dafimark Sor å arbeide for gjennomfm-ing av manufak~drer og industrivirk- sornhe;. Det bie her lagt stor vekt på tekstilindustrien og særlig fullste~idig bered- ning av ullvarei. Både rentelcamrrieret og kommersekollegiei; var engasjert i de islandske veveriene. Under komrnerseko?legiee horte også de Beste deler av ar- beidstivet foruten jordbr~keiet, og man forsnkte å se nzringslivet som he!het.'j Otto Thott, en av de mest innflytelsesrike menn i deri danske stats nkonomiske ~ohiri& fra 1730-årene og frem til midten av 1780-årene,3%inadde mye å sl anga- ende beslutninger om oppbygging av ~Efabrikker p2 Island.

Tnn~etningenes to fabrikker som ble stiftet i ! 75

1.

og 1752,

ble

arbygd relatirit ridlig i forhold til u ~ i k l i n g e n i provinsen i Danmark. Fabrikker og manufakeure~ fantes h a p t i Danmark i 1730, og de som eksisterte, lå hovedsakelig i I<&enPlam eller der i nxrheten. i de neste årene bie det en kraftig økning å oppretrelsen xv

(7)

fabrikker. Mobeirhavn fortsatte å vzre et senter for clenne viiksomheten og hadde også en szrs~illing 1 Danmark. Befolkningstaliet og der institusjone;le szrpreg gjorde ar byen var dec starste betydningsfulie semeret h r rnanufaliturvarer og håndveri;sprodukterri5

Selv om D a n m a r k kammer og kollegier var Dppcatt av rnanufdt~eirer og Sa- brikker på 17OO-tdlet, forBle det tradisjonelle hå3dverk den dorninereilde pro- duksjonsfarrnen i byene Pangt u: på 1800-taller. Håndverk og manufaktur eksisterte side ved side, selv o m myndighetenes poiitiidc pekte i en bestemt retning."

I

denne saizlrnenhengen er det interessant 5 se hvordan det giid: <l., innfore fabrikker med opptil ert htindre arbeidere gå Island, et land uten byer og uten den håcd- verkstradisjonen som manufakcrararbeidee bygde på i Danmarks lijaps~eder og

Syer.

Fabrikkene som Innretningene drev på isiand, først på Leiri (tøj-<everiet) 1~g

Bessastaair (ldzdeveveilet) og som begge siden Sle Wyctet ti1 Reykjavik, var av lignende størrelse sorn ela gjennomsnittsfabrikk i den i'ørste labrimasen i Dan-

mark, Tq&bril&en og Hedefabrililien hadde

5-6

vevs~oler hver i de hrsre årene, samt en stampemølle, et o~rerskjzreri og et farveri." Sammenligilet med Kaben- havn i 1745 viser det seg at den gang hadde 3 i

w

byens 29 fabrikker

km

eiler fler- vevstoler, eller omlag 40%. Mesteren

J.

Dannenberg, som hadde fabrikk på Frede- riksberg, hadde er? 2x7 de szørsre med

i 7

vevstoler." Dee er {denne Dannenberg

som senere ble den forste rnesrerec i Ii~nretniirgenes k!ædefaGrik& på Bessastadir.

1 begynnelsen bidro de islandske Interessentene i det Privilegerte Isjarzdske In-

teresseritck& med 3.150 riksdder ti1

de

nye Innretningene! soin far er aexvnt. Pengene som ble brukt til hbrikkene og de andre tiltak av Etocigens kasse de farste 30 årene, var derimot omlag 85.000 riksdder, mesteparten i de brste årer~e.~'

Aldri

bi

hadde islandsk nz~ingsiir fått tilf0s.i en så SLOL lapital på så

kor^

tid. Det ^remgår også av annaler sorn ble skrevet _- _- i den siste halvdelen av 1700-tallet, at folk la merke tiI disse peirgesummene som kom fra kongen, og syntes derte var store nyheter." På den andre siden har historikeren Gisli Gu~lnarsson pekr på, _. _- at de farsre seks årene, mens erzbleringso~nkostni~zgene bie dekket, hadde kongen star- re irntekter av å forpakce kjapme:~n m n o p o i til Islandsiaandelen, enn hva utgifa- ene til innretningene utgjorde.'j

Hisrorikeren Erik Oxenhøil sier i sin studie av Orto Thottc skrifter s; man i

forskningen vanligvis har sett på merliantlistenes induscripoiitik< som stort sete mislfMcec. D e skulle ikke ha hatt gode S'orretningsmescige ferdigheter, og det

had-

de bare vest en del av deres å ta sikte på oversk~dd. Han sier at hvis resultalet av denne industripolitikken skal evalueres, vil det vere nsd~reildig

2

se på deres tgne m21 med virksomheten. For Danmarks del merier Ran at der er en forbedring av rikets handelsbalanse og akt sysselsetting av befolkningen. Det rna-. teriale Ilan har brukt, ryder på ar den :idens EabrikkForsøk har hate en viss betydning i denne retning. Man sier imidiertid ogsZ at der mangler flere empirislte un-

(8)

dersøklser for å kunne se h o r d a n den merkantilistiske stmtepolitlE!en P

1700-

railet fmte til pzkziske resuitater.'"

Her ka:xmer det islandske empiriske eksemplet på den danske sentrdmslitens fabrikkpolitikk. e g er blirt inspirert a17 OxenbøIls rnåce å angripe manrifikurpo- litikken på. Jeg vil derlir senke etter prosjektm&ernes hensiher med reformene, og lete erter h a de ville oppnå i ø h r o m i s k henseende med inmcorelsen av manufd~turer. Ut fra det perspektivet blir resulzazene eller bedommingen av hva manu- fakturpolitlken tedet til muligvis en annen, e m å søke etter fordaringer til kvor- for deres ./irksomPlet oppha'rte. Evordan skal man

f

eks. vurdere resultater av opp- læringsmålet som de islandske ul1iFabrihene hadde, samrrrenligner med den gene- relle hensikten som den a a n s k fabr6kspolitii&e~ hadde: å forsoke å arbeide for okt sysselsetning og bedre handelsbalafise i rikel!

Reformene som ble gjennomf~rt med Innretningene ved midten av 1700-tallet har mye til klles n e d eldre id&er. Fru midten av 2600-talier Biom &.et frem mange forslag o m grunnleggende f o r a n d r i u p

i

det islandsk samfunnet som ikke ble realiser~e.~' Mange av $isse f ~ r s t e reformidkene som ble presentert for Danmarks kammer og kollegier i den tiden og avsl5et, ble delvis gjennomfnrt lared Innremingene med statle fra samme kollegier. Hva gikk disse forste reformplanene ut på og hva er forkJaringen til at de ble avsiått av rny~ldighei;erre?

@konomlike

reformidier

pa

Island

1700-50

E:

perioden

1650-1750

kan &-fleste forslagene ~ i i reformer i Ystands okonomi betraktes som ganske radilale. Hele samfunnsordningen i landet skuile egentlig forandres ifalge skribentene. Det var meningen å stifte kjapsteder med halzdels- folk og håndverkere og legge vekt på helt nye ting å næringslivet.

Situasjonen p i Island hadde imidlertid værr slik etter iianfirselen av monopo8- handelen B

GOL

at Pijnpmenn formelt ikke engaazg

f

i

k

bli i

landet

i

vineereiden far

enn langt ur på andre halvdelen av 170-tallet. Det fantes også smre begrensinger

på deres rnuiigheter til å delta i arbeidsliei-t.'We

fikk

bare loa7 til å handle om sommeren og befinne seg der under handelsperioden.

Der er inte~essant å vende blikket mot innholdet i disse forandringcplanene som helhei og for-s~ke å se hva de har felles og hva de[ kan si om styresmaktenes id&:- om Island i denne perioden. Fokus er derfor ikke på irsakene til hvorfor den akonarniske tilstanden var på en bestemt måte under del zidlige 1700-ta89er, men på ideene som prosjekernd<erne og myndighe~ene i HC~benhavc s% vel som em- betsmennene på. Island hadde om den.

Det varierer hvi!ke kollegier som behandlet saker som angikk øiicpnorniske reformer på Island. Fra århundreskiket 1700 finns det eksempel k a det dan~ske lian- selli som angår innfarselen av maneifikrurer. Av reformidter fra 1730-taliet er de fleste relaterte til det tredje kommerseko!Iegnets vi:-ksoanhet. D a der ble siiftet i 4735, ble det sendt u t en utfordring ril alle som Itunne legge i3.a gode ideer ril

(9)

I rikers frernve~st. Reformidier vedrorende landbruk, xanufziktarer ellei hande! skulle seildes ril koilegiet, Meningen var at det skulle bli lagt stor ~ e k e på å realisere de ideer som koklegiets menn syilses var gjennomfaibare og sku!!e kunne gjore nytre." Ved midten av 1700-tallet, ser det ut til ai det nfie var renrekammeret scm tok seg av de islandske refornr,?lanene. La oss se ilva disse planer inneholdt.

Islands fi-emvekst skal ha vært diskutert på Altiiiget på Dingvellir i år 1700. Dette Bedet Slant annet ri4 at kongen fil& et ~oiske fra Island on: hjel; til reformen-. Det resulterte i at en koanmisjon ble stihet og sendt til Island til i gjøre elil 11.; jordebak, manntal samt forskjellige utredninger og forslag ti! forbedringer."" I<onnmisjonsarbeidet begynre i 1702 og påg3& i mange år. Det ai-ises å ha var: idarc i 1712, inen det rok senerdmakten mange år å få inn alle rapporrei og papirer om dette. Det fulgte ingen direkte tiitalt etter dette enorme 1,;ommisjonsarbSdeL med hensyn tå? større okonomiske reformer."'

Samridig med at detre kornmisjo~?sarjeidet pågikk, sendte ro danske håndvei- k r e inril en sølmad ril der dafiske kacselli 01-12 å få tillatelse til å etablere et fargeri og et veveri på Ksland.j0 Det var fargeren Hans Anderson og veveren Saren Hendrich- sen som i

1705

Biadde c8Gssert opp sine ideer for slik virkomnet. De: viser seg ah7

kanse!iiets protokoller at disse !~åndverlterne allerede hadde bclsate seg på Hsland og hadde t de siste to år arbeider hos lagmann k-ulitz Gottyup på Pingeyrar på Nord- landet. Deres ansal~nii~g våser a; Gotxup et %r tidligere

hadde

f%tr kangelig belril- Eing ti! forsok n e d "fan~erkonsten og veferej paa Kisland". Men nå skulle der søkes om "assisi-anrze og frihed", og de anså seg skulle kunne "berige Radet i

goed shik og oplyse [dets] indbyggeren om uilproduiisj~nena.~' Deres ansøkning ble seildr til stiftamcmanaen for xtalelse, men desverre er rierken det originale b i e ~ ~ e r elier uztalelsen om det bevart. Det en usannsYnllg at Anderson og Hen- d~ichsen kom videre niled sine planer, ettelsom andre 41ilder tier om et Esroslek: a- denne størrelsen på Nord!andet pd den tiden.

Der bekreftes også fra andre kildzr, at Gorl-rup har tatt med seg en stampemnile og redskaper til f ~ r g i n g fra Danmask E 1702, så noen virksomhet har der varrt der selv om den tenkte ~an~idelsen ikike kom igang. Det ilnns også tegn på at lagmann Gotriup ble den forste I iarndei ti1 å ii~nfare en dansk vevstol, rokker og andre i ~ j ' e

redskap

til

diberedning. Det har i f o i s h i n g e : ~ blitt ansett å h.a vnrt noen år senere, rundt 1712.'' Gottrup var blant Handets mnektigste og ;ikes:e menn på Island

på denne tiden,'" Det behøves iner f o r s k i n g ornltriilg Gottreips veveriforsøk, som etter Ptanselliets a r h v at dømme var begynte Nierede i de forste årene 231

1700-tallet. En videreun~ikling a.xr dem hadde et m 2 om opplæring av isieildinger

i nye arbeidsmetoder.

Siden gikk det noen år, og på 1730-tdles blåste ko~nrnersekoilegte nytt il\' i prosjektmikeriec, som det iblant isle

kalt

på den tiden. Otto Thotr;, som var kolle- giets leden; skrev også o m sine egne tanker og o m hvilke forbedringer det k u m e medfare for hele rikets økononi. Hail var ikke særiig optlmlstisk angiende Istand.

(10)

Ellers er om Islands Forbedring (;lort adskiilige Forslag, h-roraf de fleste dog ere ugiøriige, med iilindre riland tiilige vidste at vise, hvorledes dette Land een hdESnes

Grader nærmere inod Synden var at nedflytte."

Danskeien Hans Becker, senere lagmann på Island, vsr den forste tål å sende in3

en reformplar, :il kommersekolegiet vedrørende Island. Han gjorde de:

1734,

kort exer at en oppfordiring hadde gåltt ut ti! undersåttene om å skrive ned sine tanker o m mulige reformer og sende tit

kollegiet.

Es~er Beckers mening var Island en ubrukt resurs. Hans mening var at det skulle være mriiig for kongen å oke sine Innteher beryde& p% Islalzd hvis den riktige politikken ble iverksatt. Islendingene var etter hans mening for fa~tige og updertrykte av monopolhandelen: ri9 å Mare det s e k D ~ b r trengte de hjelp. Løsningen var Siant annet å stifie fem kjøpszeder og gi dem privilegier reste gang kontr&<ten med handelsselskapet utlop. Disse kjøpstedene skulle bli sentre for manhi.f&~urer, handel, fiskeri og fowal:ning. Uten ?,isse kjnpstedene og opphevelsen av handelsmonopoiei hadde Beckir ikke tro på ar det var mulig å lzre islendinger å bli selvberget på en ny måte.j5 Korn- mersekolbegie~s holdning var negativ. De kunne ilke tro at etablering aik j q ~ t e -

der kunne være til sayrte for Island. Hvis det hadde vert tilfellet hadde de nok vaert stifier h r !enge siden. Dessuten syntes de planen %ild<

dt

for iangt og det ville

bli

helt utelukket å realisere den.j6

Matthias jochumsson k g e l var en norsk kjaprnznn som reiste rundt på Island å årene

2723-3

1 på oppdrag fra kongen. Han la frem eri beshivelse av isslands fxernveksr i årene

1736-37.j'

Han mente at landets fattigdom hovedsa!keiig skyld- tes en dårlig handelsordnifig. Den eneste måten ril å forbedre Bevevil&å;ene og nke folketailet var å Eor'ledie arbeidsmetoder og produksjon i cl8:llviikingen og fiske- Ci.ngsten~ Det:e kunne bare, etter hans xening, gjores ved å sette igaiig nzanuidc- turer, stifte kjøpsteder og forandre handelssystemet.jWDisse reformplanene ble heiler ikke realisert og m&haverne syntes @enbart at planene til Beclier og Vage! var for radikale. Dersom forandring 1 hancleis~~~stemet var en forutsetning for at det var rnuPig å gjecnornfme planene exter deres mening, v2r det også vanskelig å bruke en del av dem til forbedring

pi

enkelte områder.

i 6745 korn det frem enda et forslag av lignende arr som Beckers av en anoiaym

person. io kjøpsteder skulle stifies, de skulle

få

privilegier og bli senere for admi-

nistrasjon og forsvar i landet. D e a e forslaget ble avvist av lignende grunn som Beckers. Sentralmakten syntes planene var umulige å gjennomfare, både p2 grunn

av kostnader og en usikkerhet om nysiteverdien.

Sil

slutt menre de at forandringer av dette slag kunne bli skadelige for handelen, og de: viile de Ikke risi8iere.j'

Kjapstedene ble ikke stiStet, og noen av de mindre forslagene som Sam frem i

denne tielen ble heiler ikke redisert. J6n Arnason, biskop i Skdholt på Island, ville i Y

737

f e h .

fi

i1sl:nf~rt gn-acnsaker

lå1

dyrlang og

B

til et inrahrseisforbd på

brennevin. Kollegiet hadde liten tro p5 idten. Islendinger behovde vel ikke grnnn- saker som de likevel ikke kjente til, og brennevin var kanskje den eneste glede folk

(11)

hadde i d e m fattige Sander." Et anonymt forslag fra i748 hadde to ideer til forbedring på Island, for å gi et annet eksempel. For der feorste ble det foreslått å importere engelske sawr til landet for å forbedre den islandske ullen, og for e i andre å

få

foik fra Finfimsrk ti1 å flyte til qeildistriktene på Tslznd med reinsdyr og dermed ake folkemeilgden i landet samt f5 igang skinnproduksjon. Det ser ikke ut til ar noe ble gjort med dette forslaget i k ~ l l e g i e t ~ ~ '

En bemerhiiag i behandlingen i en av disse forslagene er liPre\rel viktig for det som ville komme ril å hende senere. Det dreide seg om a: iioilegiets meizn syntes at den islandske uliproduksjonen var alt for lite effektiv, og de: ble vist en: vilje ti8 å mke produksjonen og forbedre den. 1 1746 synres de det var !på tide å sende nye danske vevstoler ril landet i stedet for de gamle oppsi-advevene som hadde vzri i bruli siden iandnåmssiden.

En

person som kunne k r e islendingene håndverket skulle fdge med redskapene ti? Islanad." Her fantes der et visst vendepunkt i m&- havernes holdning. Det ble for det feorste ansett som mulig

a

få til stand forandringer på enkelte områdee: Dessuten kom Islands wkonomi i seg sehr ? folius. Re- formplaner som Itom frem mot siutlen al,~ 1740-tallet, la øket vekc på at det var viktig å få igang forbedringer i landers nkonorni av h a s y n til der folk som bodde der.6"

I

de nærmeste årene bie det gjort hrskjeliige mindre forsøk med korndyrking

på Island. Det gjorde b1.a. landets høyeste embetsmann amtmanra ].Chr. Pingel hjemme på Kongens gård Bessastadir. Han hadde også samarbeidet med Bjarni HdPdjrrssori sysselmann på Nordlandet o m forsøk der. Lagmannen Bjorn

markf fiss on hadde i i750 søkt om støtte fra kongen for P få igang akerbruk på sin gård på Nordlandet. Det

fikk

han forstaelse for i K ~ b e n h a v n og 200 riksdaler for å gjennomfare sine id&er. Hans forsøk bie veliy4iket og har s i k e r t >åvirket sentrd-. maktens syn på hva var muiåg å gjecnomføre av reforner på I ~ l a n d , ~ "

Ved midten av 1740-~dBet hadde lagmann WZagnus Gislason, senere arn:manm, også forsøkt å få kongens støtte til etablering av en ullfabri:kk og et garveri. Plan- ene bie iiuilkasret den gangen. Men i 1750 gjorde han et annet forsøk med amt- manilens

f

.Chr. PPingels hjelp. Det ble velly,kkes og bie det islandske Inceresseints- skaps f ~ r s t e prosjekt, som for er nevnt." Opphevelse av handelsrnonopoiet bie ikke gjoir til eiz forutsetning for gjennomfeoreisen av disse reformer, og embetsmenn som sto for dem

fikk

en beskjeden siot;e fra myndighetene til disse forsølir- ne. Ideene bal< denne u.llfabrå&en blir nximere disliulert i nesre kapittel. Feorst ska! to andre seformforslag til myndighete~e i K&enhavn presenteres kort.

Landfoged S k d i IVIagnusso~l, som var blant andeishaverne som stiftet det is-

ir

_

i~nrdske Interessentskap sommeren 175 1, hadde store visjoner om uwiaeise av det isiaradske Interessentskapets virlisomhet. E a n skrev en omfattende og storsiåtc re- formp!an hnsten 175 1 og bygde åpenbart videre på de tidligere "projectmageres" forslag k a første halvdelen av 1700-tallet. Han reiste ti1 Kobenhzvn, representerte Det Islandske Interessentskap der og ble vel moitatt. Landfogden s k ~ e v en lang

(12)

utredning hvor han foidarte situasjonen på Island og mente b1.a. at hvis ikle noe drastisk snart ble gjort ville "landets totale undergang" stå. for døren. Han 6oreslo ullfabri~&er, garveri, korndyrking, forbedret fiskeri, svovelaiminning og mange rlere ting. APFe hans forslag bie

Dansken Niels Horrebow, som hadde vzr: på Island og gjort astronomiske undeaøkeiser og andre utredninger i årene

1749-5

1, sendte også en reformplan inn sil kongen, Der srøttet han Ivrig :andfog$ens ideer og forslo også vidrgående forandringer i Islands økonomi. Formelt ble der ikke tatr stilling til hans d i e r , men sannsynligvis har man kjent til dem i kollegiene." 1 tidligeie forskning har hans påvirkring også vzrt ansett som viktig^"

Kistorikeren Gisli k~ginst Gunnlaugssoii påpeker h o r positiv stilling sentrd- fonva!tningen hadde til S k d i Mag~ae'issons reformprosjekt oil tross fos xotstanden blant handelens folk i K~benhavn." Det er erter min mening ogsi overraskeilde med tanke på hvor negativt innstile de seiv var til alie forslag til reformer frem til

1750, som faktisk var alr lignende kardt~er.

Mye tyder på at der fmst og frerns~ var monopoihandelen som gjorde at reformplanene fra farste halvdelen av 1700-tallet ikke

fikk

stotte i Kongens Køben- havn. Handelens interesser var av avgjorende betydning nå.s forandringer i landets okonornisl<e grunnlag Ble vurdert av mYndi&etene. Noen a i forslagene hadde

som en forutsetning å oppheve

handels mo no pole^,

og det kunne makthaverne ikke akseptere. Kongens kasse hadde sine våkigste inntekter fra Island av hhzdels- m o n ~ p o l e t , ' ~ og hvis handelens interesser var i fare, var det iitet håp om 2t pro- sjektene ville b13 støttes av sentralmakten.

Forslaget til Innretningenes utvidelse som i hovedtrekk var "projecteret" av SL& Magn&son, var også veldig overgripende og innebar store forandringeni Li- kevel ble forslaget vedcaet og oppnådde stor større, både fra kongen FsederikTd og blanc kammerets embetsmenn. Kongen skal til og med ha foiizøyet pengetålsku$- det som islendingene hadde s ~ l a om. hnnretnlngene fil& sine privilegies; og hva

.

*

~ i e det så av handeisens interesser?

Landlogden Skbli Magnbsson gjorde å k e opphevelse av handeismonopolet til en forxrsesning for mulige forandiinger i rnkonomåen. Han snai&z Pikevel om at monopolet kunne

bli

et visst hinder for Innrerningene, men med en generell forbedring 1 landets oI<ononai i sin helhet ville handelskompagniet sannsynligvis også øke sin fortleneste. Hans ut-byggingspian var også til stor del ko~sentrert i og rund:

Reykjavik,

som derernzed bie til en tettbebyggelse, Likevel nevnte han aluri - -

kjnpseeders stiftelse som en del av sin plan, som de tidiigere s!aibentene hadde gjOX'.

SSbli Magniisson klarte å overbevise Itammerees og Soilegiets embetsmenn om at Interessentskapers reformplaner ikke gild! mers på monopolhandeiecs interesser. Han klarte også å vise at piailene val- realistiske og at det gi!& an å gjerrnorn6are dem. Veveri- og korndyrkingsforsøkkne i årene

fm

har sikkert han en de!

2

så P den

(13)

sammenhengen. Historikerela j6n Gisevin I~Iargeirsson har også pzpekt at den kongelige resolusjonen fra 1752 som stadfestet Interesserarskapets konvecsjon og privilegier, var i overenssremmelse med kontrakten om monopolhandelenz.-'

Det var kanslcje også vilirig at Islands to øverste embetsmenn, amrrnannen og iar,dfogden, tok initiaeiv _- til å -5 gjort noe med den dårlige ~ils;anden på Island. Far Iladde ikke denne interessen for refo~mer -mrr så synlig innenlands. H a i d d Guc-

tafsson har vist at de regionale embetsmennenes inns~iiling til foraadringer gene- relt -var viktig. Hvis de sto imot, hadde de sentrale ir,yndighetene ikke lert for å få

gjennomslag for sin politiEdt.'Wesserten korn der en ny stifis.antmanc over Island til embete i 1750, men de satt i Kabenhava. Rantzau ble n,y stifrarnimann etter Orhsens død, men han hadde vzrt negativt innsrilr eii alle de forrige reformplanene.

En

samrneriligning av S k d i Magnrissons reforn;mprosjekr og andre som itom frem tidligere viser at de ikke var så veldig forskjellige. C e bygde på de samme gruilntrekk, innbring av nye næringsveiel; utbygging av nye og mere ecfekrive metoder i i'iskeri og u!loeredning. Det betydde ma~auhkturer i ulli~zd~astrien. Med Innretningene og deres fabrikker $!e heit i ~ y e metoder innfort i en mdcsende :etc- bebyggelse rundt Reykjavik som ilke kunne kalles k j ~ p s t a d og under vanskelige relasiener til monopoihandelen. Reiormidiene var ofte de samme som fm, men veien iil måler var litt annerledes. De var urfart på en mer beskjeden g re&istisk mate og så i hvert

fal

ut tii å være i overenssremmelse med monopolhandeieris interesser.

Den store forandririgen ved midten av 1700-tallet er ii&e at nye i66ei ble presentert om Islands Erem~~ekst, Jeg ser det iael!er som ac nzyadigl~ecene - båke sentrale å K o b e n h a ~ ~ n og regionalt på Island - ville få Island inndratt i monarl-iers ekspande~ing, der de ytre regionene også sk~dle bidra til den samiede produks- jonscl;~knii~gen i riket.

Med hitvidelsen av Det Privilegerte Inreresseneskapets viiksomheeer 1752 korn det en ny ulliiahri!dt, som også sGile tjene fos oppiziing i nye metoder i behandling av ull. Den forste fabrikken var en toyf,brikk og den andre en !dædefabrikt<. H v i l k n rolle skulle ullfabrikkene ha i Innføring av nye produkisjonsme~oder innenfor ul!behandlingcn og hva sltulle forandringen lede til?

Ulifeabidkenes

opprinnelige

rna

pa

173$-tdiet

Oppstadgong eller oppstadvev er den type vev som hadde vzrt i bruk på Isiana i

mange århundrer og som fremdeles var vanlig på 1700-tallet. De; var hardt arbeid å bruke denne veven. De som mess lijempet for iianføringea av cye danske ve-vsco- Per, hcirdet at folk kunne veve 5-1 O ganger mer på den nye anåren og dermed gjore ullarbeidet mer rentabelt. På i 700-tailer ble det ofee hevder at det var mer :enca- belt å sende ulleni ~ibcarbeadet ut av landet enn å veve vadmel på denne pm!e

-"

(14)

yve vevstolene, b h , både spesielle Mxdevevs~oler og smdere vevstolel- for tøypro- dulrsjon. Utbredelsen av dem gikk sakte. Ro.&er $Le heiler ikke brukt, og det var også forkjempernes mål å få dem i bruk. Spinningen bie u t f ~ r t med tein frem ti3 1700-tdlet, da de farste ro!d<ene bie innfnrt. De ble i-&e vanlige

frir

?å

4800-

e d e t . R o k e r fra denne tiden er heller !&e

I

middeldderen hadde vevning av vadmel vzrt utbredd og vadmelseksport vzrt omhttende.-j

På

1700-tdter hadde d e r minsket betydelig. Strikkede varer utgjorde en s:or del av ~slP~~aieeksjorten, dessuten ble ull eksporterr ubearbeldee. Ferdig- ve-?de stoffer hadde 7,rzrI en de9 av m o n ~ ~ o i h a n d e l e n s import uncer lang tid.'" Reformforsøkene reuet seg fmst og fremst mot forbedrizng av vevingen - og der-

med spinningen som forberedende behandling av ullen tål garn som kunne egne

seg SL" veving av forskjellig slags stoffer. Reformene ser derfor u:ti! å ha fokusert på

en, å islandsk samrne~lheng, produksjonsmåte som holdt på å forsvinne.

Ideen å b r u k rCabridier iål å Lzre innbyggerne nye arbeidsmetoder ble utformet

i fo:blrndeIse med tøjveveriet på Leiri på 'aiesdandet.

AV

emDersmennenes og sen- trdmaktens broveksiing fra årene "150-51, mens opprettelsen av -abri.&en på

Leira var under forberedePse, kan man se at tanken var å opprette en enke! fabrikk

i

begyn~nelsen. Den skulle bygge på taYFeverEnåndver8cet, Toyveveriene brukte vanPigvis hrget kamgarn til å velre av.

Stoffet

va: o& mønstret og bie vanligvis ikke seanapet, Toyrnesteren Adam &trer ble ansatt på Leirri, en rysker som var bosatt i

Mobenhavn g som, ifdge amtmannen, ikke hevde s a l i g høy Bønn. I Katas ar- beidskontrakt var det en Biiausul om at han var zasvaadig for oppiæringen av aalk islendinger som viile Izre dette håndverket. Han forpliktet seg til å undervise i sitt fag, og kretiden skulle vaere m i n s ro år. Det var også hans oppgave å fore redskaper inn i lander og smge for at innbyggerne alltid H n n e Pij~pe dem Ros ham til ela rimelig pris.

P%

samme tid var et par Islendinger ansatt som lxrlinger i fabrikker I Koben- havn. Det var amtmaemiz Pingels car,ke at senere, a-rår disse isiendiaiger var Serdigut- dafinet, kunne det vzre mulighet til å gå over til en mer komplisere produksjon, den ~5ka~la-e klædeve-fingen.

I

?&a-deveverier ble det lagd mange typer av såkaite duker eller Hxder, dvs. ensfarget stoffsom både ble stampet, overskåret og farget. Tii dette behøvdes derfor både stampemtalle, overskjxreri og fargeri. h2seidspro- sessen rna betydelig mer komplisere- enn i tøjveverieme,

Av arbeider det førsee året i tape-feriet på Leiri kan man ogsl se at interessentene som eide hbri&en, de fleste embetsmenn og storbønder, spilte en stor rolle. _- D e skulle sørge for at fabrikke~a

fl&

nok ull. Ettersom de eller deres folk Bzrte en bedre måte å spinne garn på, skulle de også forsyne fabrikken med garn ti! vevingen. Til dette formåiet sendte de folk

di6

til kortere opphoid, Eeks. et pai uker, og de kunne også få lånt redskaper. På denne r n å t e ~ skulle deres folk

blå

opplzrt i en

ny metode å behandle ulhen, veve og spinne.

(15)

relitørene for Iiiteressen~ska~et skulle sørge for å ansette folk si! opilzring i hånd.-

verket. Fabrikken skulle informere alle interessenter nqye om hvordan de kunne kjemme og spinne

d i ,

slik a1 de larine forberede ullen for den bie send: til fabrikken. D e tenkte seg at så snart folket l~aclde lerr å sor:ere bili, krasse, karde og spinne. sltulle de vende tilbake ril interessentene rundt oir?_lucE.liig i lande: og arbeide der. Deretrer kunne andre dyktige personer få opplarring i I'-brikkeliene."

Disse

bestemmelsene

om hvo~dan kirnnshpen i spinninger) og vevirgen s k ~ l l e fores ut på landet, var ikke med i den konvensjonen srpm kongen stadfestet året

etter, i 1752, erter at virksomheten hadde vzrt ritvidei og Inicretningene hadde Gtt korigeiige privilegier. Isredenfor å legge vekt på utformingen w hvordan opp- Izri~zgen skulle gå til, var det nå en bestemmelse o m at Hnteressentshpec skulle sørge for å innrette alh nødvendige fabrikker- som Sehø\rdes i landet, og srå for bearbeidelse av

alle

landets råmaterialer. MåBet med Innrerningene ble nå å loz-e islendingene å urnFae flere av landets produkter bedre og få sil en ny prodw.hjon og dermed bidrz til landers fremgang.

En ldzdefabrikl; ble med det samme en del av prosjekter - en fabrikk av Sam--

me slag som a:r,i-mannen et år tidligere hadde vurderr som e;aktue!E pga. deinc kompliserte produksjonsprosess. Ti! MædefabriPSten ble det oppfart biaat anne: en srarnpemolie og et overskjzreri.

31

annec mesier bie anscrtt,

j.

Danneraberg, som far omtalt, en fremtredende håndvei-Ksmester scpm hadde en sror fabri-kk på

Frederiksberg. Den opprinnelige kontrakten mei!om Dannenberg og Ilnnretnin- genes direktører er ilke bevarr, så det er vanskelig å vurdere clm mesterne i de 1-0 farabrilkene hadde tilsvarende oppgaver i forbindelse med opplseringen av Lsiendia-

. "

gene fra begynnelse-n. Men det er i hvert fall klart a: Dannenbergs oppgave b1.a. var å ilcdenrise lazrlingei i sitt fag og larretiden skulle vozre tre åi. Avtalen barrer mer preg av en tradisjonell håndverksopplæring, der de unge sk~ilie få svennrpsave, enn at deri s l i ~ ~ l l e vzre mulig for bøndenes tjenestefolk å ti!egr.e seg nye k u ~ ~ n s k z - per på noen uker eiler måneder.

Den kongelige resoPusjonen av 1752 becegnet ei wndepanki. FI&e bare fordi

den innebar store planer om en geraerei! oppbygging p% Bere felt i nzrlngslivet, men også fordi det dreide seg om større fabrikkpianer enn de: hadde vzr; snakk om

bi-.

De var også mer rettet mot å bygge en Gu1Isiendig fa"oil& med

dr

som, trengtes til er B~ornplisert håndverk av hay 10-aiitec. Resultatet bie at det bie Sagt ~ kpå tå uniikle et spesidisert håndverk, snarere enn å produsere srcfl som var billig og kanskje mer sannsynlig at ilinbyggerne kunne ha råd til å kjøpe, eller ai satse på å Gorbedre bondegårdefies enlile vadmeisproduksjon. Både fabrikkene hadde opplzringsformål, men av forskjellig karaikter og med forskjellige pmdtik- Ter.

I n~otsetning til den første tøyfabrikken på Leira på S/estlVsien

fikk

Mædefa- S r i b e n på Bessastadir fra begynnelsen tildeit et kongelig prlviiegiurn. Rentekam- meret ville i!&e tildele et privilegium

<il

den forste fab::i:&en på Leiii Izettopp p3

(16)

grunn av opplzringstanlien. Rentekammeret ville i begynnelsen at flere 0-5 skul- Pe ha mulighet til å urvikle slike fabrikke~; for det ble ansett som h ø j s n ~ d v e n d i g å prwve å få i gang forandring i behandlingen av ull. D a ble det også uttrykt mulghez for at fabrikken på Leiri eventtaelr senere kunne bli tildelt et privilegium etter ai myndighetene hadde ser: hvordan det gi!& med den og hvordan produh- e m bie. Derte resultatet forandrer likevel ildie den kont~akteil mellom tøymester Ritter og amtmaen Pingel som tidligere var urferdiget hva opplzringsidken angikk og hii!kn rolle mesteren skulle ha.i8

Men kan deo å ha monopol på ulPfzbriiasjonen forenes med mest mulig urbre- delse w kunnskapen i Bandet? Der syntes i Bivert

fal1

rentekammereus menn og kongen i 0 752 da Innrezcingene fikli privilegium ti1 å drive e; Ml~zdeveveri, fortset- te dråfien a r d m dkrede scåkede tnyfabriklien og sørge for å oppretre og drive dPe andre fzbriher som Bandet kom ti1 å behøve i de kommende år. Dermed ble oppizringsidien inkorporert i et enormt jrosjekt og Interessentskapet tiltiodd å redisere des, i landei ved hjelp av kongelige privilegier.

Det å utdele privilegier på denne niiten er å linje med det som ble gjon i nsringslivet i Danmark og Europa på delane tiden. Inger Dubeck har vist at detle var et av makrhavernes midler til å s ~ ~ r k e nzringslivet og et viktig styrerniddel E

Europa på 1600- og 1700-tallet. H u n påpeker også a: fzbrikies og ~ ~ a n u f a k t u r e r

i Norden ofte bie drevet i forbindelse med fattipesenet og noen ganger også med

tikthus. Innretningene på Island tar hun sorn et eksempel på at de ble tenkt som

et ledd. i yrkesutdanning.-'

3 v a man derimor kan se med de to islandske u l l f a b i i k r , er at her gjenspeiles _- _- egentlig forskjellige hensikter. Begge fabrikkene hadde et tg.delig oppIsringsfor-

m2,

men åkie av samme slag. Yrkesutdanning eller håai_dverksopplzrhng var bare en del av tanken. ToprabriM<en kan ses sorn lokalt forankret og et direkte opp-

BzringsciltK, som sltulle anjasses til bondesmfunnets produksjon og med sror velit på trening av Imange personer i både spinning og veving. Dermed skulle roy&abri,kken phiake bonde@rdenes uiltllvirkning. Den andre fabrikken, Hade- vcverie~, som var koplet :i1 mer storslåtte planer og okonomiske forandringer, barer mer preg av manufditurer og f~iskjeliige arbeidshus i tertstedene i Dan- mark, som blant annet ofte var tenkt som 4øsnzing på løsgjengeri og fattigproble- mer.

I beanneisera av 1750-tdiet fantes det d e h r to hbsidcer der man kan se forskjeliåge hensikter nied reformene. Hva ble de: av disse forslijeilige versjoner av opplazring innenfor ullberedningen: etter som tiden gikk? Hvordan ble prdviiegie- ne brukt til å forbedre isiendingeges kunnskaper i veving og spinning i Sosbindelse med tøyveveriet og Mzdeve\7erier?

CDppfiehlgcciasgen

av

oppheringsidken

1750-70

(17)

nevnes i diskusjonen i de første årene etter stiftelsen av Ei~riUiene. Den farste var å gi undervisning å nye arbeidsmetoder i spinning og lre~ling for folk som sideri kunne bosetce seg på gårder rundt om i lander og lære andre det de selv kanne. n

LIen andre var å opprette små f a b r i k k i forbindelse rned hwrdhbrikkene med håndveihfolk som var upplzrt i fabrildcer på Island eller i Dc.nrr;ark.

Når det gjelder

oppkring

i

qinnilzg

og

wving,

kan x a n se at allerede i de forste årene var det forskjellige oppfatninger om hvordan opplaeringen skulle f o r e s . 'Tøyeveriet på Leiri ble flyttet ti! Reykjavili i

1754,

etter tre års virksomhet. Frem til Gyttingen IruPgre naester Kt-ier den linjen som ble truHcet opp i 'oegynneken, dvs. å legge vekt på samarbeid med inreresseniene omkring i landet og iegge vekr

pk"iredelse av spiniaekufinskapen. Det skulle gjeres ved at de sendte sine ar- beidsfolk dit til opplæring, spesielt i spinningen. Deretter skuiie deres

gård

kunne levere ferdigspunnet garn til Cabrikken. FaBriken skalle også stå for o ~ p l a s r i n ~

i

vevningen, en trening som skulle ta ;o år. Islendinger skaile også ha mnliglaet tå! å kjope redskaper fra fab~-iMie:a~~'

Det er ikke bevart mye kilcleanacede s o n viser hvordan hxho!d.et var ordnet mellom andelshaverne i Interessentskaper og h b r i k e n e . l'ayfabrikkens regnsicap ved flyttingen

1754

viser likex! at det hadde lykkes dem å oppnå resultater i dette arbeider, og at en vesentlig del av der som ble vevd i

fabrikken,

var laget av t i i f ~ i t garn. Detre endret seg noe da veveriet ble flyrtet til Reykjavik; da tok man til å spinne mer i selve f 2 ~ r i E e n . " Det ser u; til at man

da

har Pagt aner vekt p2 at spinningen også ble utfart profesjonelt under E a b r i k e s t e r e i ~ s oppsyn.

Mester Dannenberg i ldædeveveriet på Bessastadir var e c erfaren håndverker og - inngikk i 1752 en treårig kontrakt om å få Innretningenes Haedeveveri i gang. bra

begynnelsen var det eai viss uen;ig!~et meilom ham og de islandsk dixktørene om iwordan veveriet skulle drives. Både rentekammeret og kongen ble blandet inil i denrie strideil, som for der meste dreide seg om anskaffelse alr ull og o m persond- fowaltning. Daniienberg mente det ikke bie gjort nok for å skaffe ull ril produksjonen, og han var ikke tilfreds med hvor kort tid av gangen arbeidsstokken arbeider i veveriet. Mange hadde sa vidt begynt 5 lære faget, etter liva Dannenberg sa, ba de enten b!e send: hjem igjen til bygdene eller var nødt til å reise hjem på g r u m av dårlige kår og vanskelige tider.

Det ble inilgått en i:y tiårig kontiakt mea Dannenberg; e!ec skulle tre i kraft når den forrige utløp i 1755. Den var delvis ulik den som mesirer kt.ier opprinne-

lig hadde inngått da rajrveverier ble etablert. Her e: innflytelsen fra håndveriistra- disjonen njdeligere. Mesteren skulle få langt srorre myndiginet over hele produksjonen enn oiifellet hadde vasrt før. Det blanr annet lærlingenes lererid. Her

fantes det heller Ingen bestemmelser om opplasring for interesseiarenes folk. Dan- iienberg ga iikeve! opp 1755, flymt tilbake til Daiamark til sin fabrildc på Frede- riltslserg og arbeidet aidri på Island etter denne nye kontrakten.

(18)

is1andske landsbyg$ssanhnn, som stort sett var uten tettbebyggelse. Fra mange islendingers synspunh var det oke nok å aheide en viss .;id i veveriene, £eks. fra noen uker til et år. Så kunne folk dra hjem til bygdene og nptiggjare seg kunnskapen til å forbedre husfliden,

zPP

å begynne med mest i spinningen. Dein danske håndverkeren og hbrildunesteren Dannenberg var overbevist om den islandske ullens fortreKeSelighet og var sikker på at det var mulig å fremstille gode varer. Der- for ville han også at folk lærte seg ski-kelig håndverk, og til der trengzes minst tie år etcer inans mening."

Forbindelsen med interessentene o m k i n g i landet synes å ha begynt å svikte noen år e:te: opprettelsen. Det ble lags stor vekt på samarbeid med dem i [or-bin- deise med tlayfabriken, men ble ansett som mindre vktlg og mindre veilyl&et 1

forbindeise med M ~ d e f a b r i k e n . ~ ' Fabrikkene ?a likevel fortsatt vekt på å veve lisa fer$igspu.nnet garn, og 'det finnes pristakster for innkjap av garn &a shtten av

1750-tallet og diverse eksempler på at garn har vzrt Innlevert ril fabrikken. delshavere har også forsøkt få igang spinning Ete på iandet.'" 1764 ble der brann i deler av gabri:&~usene, Deretrer mimsket virksomheten, spesielt mot slutten av 1760-tallet. En sammenligning med repskaper fra siutten av 1700-taiiet, viser også at spinning av garn utenfor fabrikken var vel etableit helt til slutten av virk-

ona ah et en.^^

Disse eksempler på samarbeid mellom silfabrikkene og gårder på

lande: er veldig interessante og behøver nærmere forshing.

Stiftelsen av -e smd@brikke~ som sdmarflbeidet nzedinnretning-ene ble det krap: noe av E de farste 20 årene, mens Innretningenes fibri!&er hadde srmst virl<ssom- het. Noen ble likevek etabler:. D e var små hjemmeveverier,

kdx

"husfabrikker" på

den tiden. Husfabrikkene adskilte seg fr2 vanlig hjemmevevnimg bla. ved ar dec ser ut til

5

ha a r t ansatte profesjonelle vevere, og produksjonen var en annen enn man ~~anligrls hadde på g2rdene. Klder fra 1770-80-tallet viser at denfie type veverier bie ansett som annerledes, enn det man hittil Pigente til i E d e t . I en skri-velse fra Toldkammeret til stifiamtmannen på Island h a 1775 står det at det skulle vzre anskelig om "Betjenterne og andre Formuende jaa deres Gaarde opreiiede srnaae UBd-Fabriqser med Spinden og Wzven paa udenlandsk Maa-

de>'

86 ; i en skift fra 1780 nevnes disse små fabrikker med begrepet "Huus Fabriq- .qer>> 8- og det ser man også flere ganger i 1700-tdEs kilder.

D e farste Irene var arbeidsfolket som arbeider i Xnsiietningenes fabrikker rundt 40-70 personer, aaiPe isie~dinger. "deversvennene og andre spesåaiiserte innenfor produksjonen, 2-5 om ganigen, var i begynnelsen som regel utlendinger. Ei~ersom årece gikk, endret dette seg, og is'andske menn ble utlazrt som svenner både i vever-, overskjerer- og farge:håndverket. Fagfolkenes arbeidskraft kom mest iil nytte i der fortsatte arbeidet i veveriene i Reylijavik, men hadde mindre betydning ute på laaidet,

file: 1760 var fafttisk de flesze i~åndverkerne islandske, og mange av dem arbeide~

i

fabrikkene i åirier.

I

perioder drev de også fabrikkene. E n k l t e sakte senere

(19)

arbeid i veverier i Ilanmar!<. Å arbeide i fabrikkene ser ut til at ha \ e r t deil heste nuii&-neten for håndverkerne ti! å utfiytte sin kunnskap. Husfabriikker på landet drevet i samarbeid med fabrikkene i Reykjavik, ser ikke u: til å ha vært et alternativ

i denne perioden. Det synsp~aktes bie utt~-y>.ks i

1770,

eiter at fabrikhirksomhe- ten hadde minsket betydelig, at veverne og de andre håndverkerne ikke kinnfie

. 1,

gpre landet nogen st6i-i-e tieniste, end den gemeenesce bonde" utenfor fabrii~kene i Re~d<ja~iik.8s

Det finns likevel tre eksempler på husfabrikier som 'bie innrettet i s a r a r b e d med Iiznretningenes fabrikker Eir 1770. Den forsre hal- sannsyniigvis vzrt oppies- tet av Bogi Benedikason storbonde på \restiandet, p3 h a i ~ s gård Stdarfeil. Der f i n n s veldig lite bevar< o m d.epne husfabrikd<ei~. Den

hai

v z r t i diif: på 1760- taliet, sannsyr~ligvis 1761-69. Bogi Be~aediktsson innrettet den med en dafisk-~ev- stol og ansatre en profesjonell vever, A r t m a n n e n , O!afur Stephensen, lyktes i

drive en liten husfabrikk av en viss beryd-nicg ute på sirre gårder. H a n begynte sin vin~i-isomher i

1766,

ansatte en vever og Beverte produksjonen sin ti! Inilrerningene. Amtmannen var landets øverste embetsrnznn og en av Landets rikeste menn. Hans husfabrikk ser hit ti! å ha v a r i drifi til omtrent 1782. h t r n a n n e a ~ samarbeidet også med sjselrnanner:

BrynjhPf'r

Sig~rrdsson i WjLlmholr p2 Sydlandet i 1768 om produksjor-ren. Aret etter,

1769,

finnes det kilder om at en liten fabrikk ilar vzrr innrettet på hans gård.s9

E~liceBte andelshavere i interessentskapet fikk derfor oppreriet d a s k e vevstoler og ansatt ve~~ere. Men hvilke de var og om de ble opplzrr i Reykjavili, vet vi ikke. Denne virksomheten opphorte etter noen

B

år, selv om det nok fortsatt facactes enkelte danske vevstoler på gårder rundt om 1 Bandet på 177~O-~aPlet,"~

De få som søkte om støtte og tiliarelse fia myndigheiene for å opp~etteselustcndi- ge zieueriel: rnsttes ikke av den velvilje, som inan kunne ha ventet. Tejwevermeste- ren a t t e r , som bygde opp der første tøyveveriet ?åVestla~zdet. søkte oin å B eeable- re et selvsrendig\reveri på Qlsrlander i 1757. Han ble a~qrisi: av renrekammeret, mest

på gmnn av mo~starid fra landfogd Skdi Magiaoissora, en av Innretningenes mest innflytelsesrike direkrurei. Han begrunne1 dette rned harde rider i Iandet, og derfor d i e et nyt: veireri gjere der vanslaelige~-e for innrerningexs egr*e fabrikker å ska&

til veie ui!. Vinteren etter sendte hail derimot kongen et brw dier han forsi!cte å få

ei~konomisk ststte tål å sende Ire veversvenner nuridt i landet for å bidra sil bedre karaliret på spinning og sortering av ul!, szriig i de områdene som Iå Iengsr borte .fra Reykjavik. Så han har ikke vzrt imot at Increiningenes folk reiste rua& i landet i

dette myemed. OrcienrPig ui1sor:erlng og bra spinning var veldig viktig for Innret- ningene~ fabrik4nrirksomhe1 i Reykjavik. Denne aolsø;rningeri syraer ilke å ha

Btt

positiv

mottakelse.

Det skjedde heller ililie med søknadene fra J6n Sveinsson, en isleriding som da var blitt røyvevermester i København, og soni noen ganger i årene 1761-65 prsvde å få tillateise til å etablere seg på Nordvest-Islaild med sitt hånd- verk. Rei-rre!iammeret gav ingen videre begrunnelse for avslaget."

(20)

Selvsie~adige veverier, nauiigvis bygget opp rundt et inreresseneskap, ble ikke ansett som tjenlige for Innreeningenes virksoarihet. Det å utbre kunnskap om spinning eller dlsortesing ble derimot ansett å v e x til fordel for deres virksomhet og kunne

@k

deres muligheter 111 fortsatt drift i landet. De interessenter som f ~ r er nevnt og som hadde husfabrikker på sine gårder, var rike og mehige menn som ikke behavde pengestwae fra sentrdmakten, men de ser også ur til 2 ha piarrdagt deres virksomhet i samarbeid med Innretningenes fabrikker, men ikke som selvs- _- tendige fabrildcer.

Men hva syntes Islendingene om innbringen a v ullfabrikker i Bandet! Om-

kring 1770 var si~uasjor-ien blitt noe annerledes elan den var ared grumleggingen

217 Innretningene 20 år tidligere. Et godt zverrsnirr av islendingenes synpå$Srikke- ne 8 1 man

i

brev og redegjørelser som bie sendt ti! "Den islandske iandscommis-

sion" i

1770-71.

Kongen sendte kommisjonen ti! Island for å undersake landets okononriske forhold, islendingenes innstilling til de fleste områder av næringsli- vet, samt fremkomme med forslag tå! forbedringer.

h'iange sysselmennz og embetsmenn som bodde Langt fra Reykjavik, mente at Inraretningenes virksomhet hadde blitt til !iten layrte for landet. Store pengesummer hadde gått til dem, produktene var for dyre for å 'sli til nytte for folk Best, og desssnten hadde tebrilvarenes halitet ikke vzrt god.

Pa

grunn av skabb i sauebe- standen var det også stor u-llmangel og mange bygder hadde derfor lite ull å aarse~

Få aar disse embetsmenn var likevel imot re$ormer i uEproduksjoneil genereit, men vilie gjennomføre dem på en annen måte, enn de som bodde i cærhexeia av Reylijavik. Bønder og prester skrev også ril kommisjonen. Mange av dem mente der var nødvendig å

fi

b;& en vever og en garver til hver sysle eller kommune. Deres inmesse var d e r h r å forbedre arbeidet i bygdene. Det kan ikke ses av deres skrivelser ar det har kommet håndverltere eller andre

&Pk

fra Inmetningene i arbeid omkring i lander på den tiden rundt

1770,

i hvert fall ikke p% mange åa:

Allmennhet og embetsmenn som bodde i Reyllijavik eller nærliggende bygdel; var langt mer positive overfor Innretningene enn andre av landets innbygere. Det ei ydrlig at deres virlisomhet har vært av beeydcing i dette områdes og hatt en del fremgang. Xer finnes det også høyst interessante brev &a brhenvaaende og davzzrende ansatte i Innretningenes EabriFaer~ Ho~redtdsrnananen for Inorretningens fortsatte virksomhet var landfogden _- SkUli ~Vagn.jsson. Fl2.n _-

ill&

sttøtte i sin sak, siijont de arar fzrre enn de som mente at Innretningene hadde vært ril skade i lander. Av disse skriarelsene ser man også at det har vert uenighet innenlands om _- i

hvor hwy gilad det skulle legges vekr på å drive en fullliommen fabrikk som tjente som en "plantesko:en i Reykjsvik, som de sa på 4700-tallet, og i hvor stor utstiel<- ning man skulle azoye seg med mindre veverier ute på landet som produserte enk- lere varer som var tilstrekkelige til bruk inne~lands. Enkeite mente ar små fabrikker i-&e kunne drives uten en stor sentral fabrikk, og henvise b1.a. tii forbilde fra von Jussis "Manufakturhuus", men om dette var det ilke enighet.92

(21)

Denne debatten gjenspeiler i et nøtteskal synspunktene som støtte an mot

hverandre hele tiden Innretningene var i virksomhet, og som også korn frem når der gjaldt h rstor vek: man burde legge på opplzringen av islendinger og Envil-

ken nipe opplasring der skulle vzre. På den ene siden hvorvidt det var rea!istisk å ca

sikte på godr håndverk med den kvalitet og de omkostninger som fulgte med det, eikr på den andre siden å ta sikte på en forbedret h~sflåd i bygdene som de fattige innbyggerne i landet k ~ n n e nyiriggjøse s e g

Som heihet kan man si at nye arbeidsmetoder bredte seg langsommere uut i de forste 20 årene enn stifzerne av Innretningene hadde forestilt seg i begynnelsen. De.; ser ut til at det har vzrt ganske vellylbet 5 innføre kuanskap om spinning av d i . in del rokker ble tatt i bruk rundt omkring i landet _- i forbindelse med faSrili- kenes virksomhet. Det var mest kvinner som arbeidet med spinningen. Vevingen i fabrikkene

ble

derimot for det meste hitført menn. H begynnelsen ilar del utenlandske vevsvenner som reiste til Island for å arbeide i fabrikkene og k r e bore håndverket. De;: var ikke mange islendinger som

fikk

anledning til å bli utdarinor i fabrikkvevingen. Enkeite ai1 dem hadde planer om å etablere selvstendige v e ~ ~ e - rier, men de

fikk

avslag på sine søknader om offentlig støtte sil: drik'tec. Der ser ut

ril at de som iklie fortsatte 2 arbeide i Reykjavik, flytter til Danmark og

iikk

arbei2 der. Det er lite som tyder på at fabrikkvirksomheten på denne nzzterz ble ført videie ti! andre steder i lande1

Fabri&polPtlken

1750-1

800

Innretningenes uiKabrik!~er på hslandvai i drift fra

175

1 og helt frem iil 1803, selv a m det gikk opp og ned med driften og fabrikene ikke hadde samme eies hele tiden. Fra

175 1-64

var de drevet av Der Privilegerte ksiandske Intesessentskab. De

ble de overtarc av det Alrnindelige Handelskompagni som kladde monopol på Psiandshandelen

1764-74

og Interessentskapet bie dermed deleier I han-rdelsseiskz- pet. I 1774 tok kongen handelen i sine egne hender og dermed også f&iiPdien. d

1773

bie Interessentskapet lagr ned, og kongen kjøpte de andeler som da hrtsatt fantes i innenlandsk eie. Fra den tiden ble d e r h r fabrikkene drevet helt av kongen. Monopolhandelen ble opphevet i

1787,

og da ville kongen selge fabrikkene, men ingen ville kjøpe. De ble drevet for kongens regning noen år til, og mo^ slurten av århundret ble fabrikkene kjøpt av to kjøpmenil som drev dem I :loen år, inntil de ble nedlagt i 1803.'"

Den opprinnelige pianen med ullfabrikkene var at de bare skxlEe

bli

de hrste av mange fabrikker som skuiie etableres iundt oink-ing i iandet ettersom indusrrien vokste.

I

tillegg ti1 at Innretningene skulle ha privilegdum til å arbeide med alle landets råvarer, ble det i en kongelig resolusjon i

1752

rittrylit så:

ilt flere Fibriquer der i Landet rnaa indretres, paa det Pndbyggerne lettere, og paa en fordeeiagtigere Maade end nu skeer, kunde tilgodegj6re deres raae Produkten; saave! til eget Brug som :il ICj~jobixands-Gods.94