SCANDIA : Tidskrift for historisk forskning

Haraid Hdl';

Regjeringen

Michelsen

og

Sverige

1905-1907

vordan forholdet utviklet seg mellom Norge og Sverige de farste årene etter uni- onsbruddet, er i så å si alle norske oversiktsverker fcar u1 i 1990-årene lite nevnt, så lite at det hele kan bli uriktig. Et eksempel i så måte er det som sies av professor Sverre Steen i hans populzrhistoriske bok På egen hdnd. Norge etter 1985: "Etter 1905 var for- holdet til å begynne med grått mellom de tidligere unionsland, men ikke fiendtlig. O g snart inntraff hendinger som reduserte motsetningene mellom de to land til bagateller, og som i stedet la grunnen til samarbeid i nye former".' Påstanden holder ikke. Det norsk-svenske forholdet kunne vzre mer enn grått. Spesialunderscakelser og hovedopp- gaver bekrefter de skarpe motsetningene.' Disse undersekelsene har også fast til at i

nyere oversiktsverker etter om lag 1990 er nå de norsk-svenske relasjonene mer korrekt fremstilt. I bind 10 av den siste Norges-historien som er utkommet, skriver Knut Kjeld- stadli at Sverige de farste årene etter 1905 ble 'óppfattet som en mulig fiende".' Den antatce svenske militzre og politiske trusel blir også beliandiet av Roald Berg i annet bind av Norsk utenrikqolitikks ,5ijtorie4 og av Rolf Mobson og Torn Kristiansen i Norsk firsvarshistorie, bind

3.5a

Likeledes kommer det norsk-svenske motsetningsforholde( far f ~ r s t e verdensltrig cydelig fram i professor Francis Sejerstedts bok om Norge og Sverige

i

det 20. drhundret, skrevet i anledning 100-års jubileet for uaiionsoppl~sningen.~~ Fra svensk hold finnes også enkelte bidrag. Folke Lindberg gir en forholdsvis bred skildring av de norsk-svenske motsetningene etter 1305 i sitt verk om svensk utenrikspolitikk 1872-1314.6 En utrnerket artikkl, der også forholdet til Russland blir trukkeë inn, er skrevet av Bengt H o l t ~ e . ~

Felles for de fleste som har skrevet om forholdet rnellom Norge og Sverige etter 1985 er imidlertid at de sier meget lite om regjeringen Michelsens policikk overfor svenskene de aller farsre årene etter unionsbrudder. Mer vekt er blitt lagt på integritetstraktaten og etterfelgende begivenheter. Denne artikkelen er et forsak på å gi en fremstilling av Michelsen-regjeringens holdninger til Sverige fram tiP regjeringssjefens avgang i 1907. Dens reaksjoner var i en viss grad også avheilgig av svensk politikk og svensk opinion. Derfor vi1 svenske synspunkter i noen grad bli trukket fram. P samband med dette vil de iiorske og svenske legasjonssjefenes holdninger også bli nevnt. Enkelte gressemtta- Pelser vi1 bli gjengitt. Opposisjonen i Stortinget og blant norske offiserer mot Michel-

sens linje vi1 bli omtalt, likeledes d e n indre uenigheten i negjeringen, representert ved forsvarsministeren.

Svenske

norskfiendtlige

utfall

At Karlstad-overenskomsten heller i k k e i Sverige bidro til å d e m p e bitre falelser forårsa- k e t av unionskarnper og unionsbrudd, viste seg urniddelbart. Mistanke om norsk sabo- tasje av overenskomsten d u k k e t straks o p p

i

svenske h~yreaviser. Bak det hele På også et anske o m 2 r a m m e Karl Staaffs f ~ r s t e regjering, dannet R ~ s t e n 1305, og hele Liberala samlingspartiet. Norge o g nordrnenn ble d e farste årene etter u n i o n s o p p l ~ s n i n g e n et av mange tvistepunkt m e l l o m svenske konservative og liberale. D e farstnevnte forsakte 5 u t n y t t e sjåvinistiske sternninger, d e sistnevnte nalte m e d 5 utfordre d e m .

M e n også blant konservative fantes nyanser. Sterkest var d e n norskfiendtlige agi- tasjonen i ytterliggående h ~ y r e o r g a n s o m også benyttet anledningen til å t a et o p p g j ~ r m e d m e r moderat-konservative krefter, i k k e bare liberale. A l t i desember 1905 påsto

Vårt Land

at nye befestningsarbeider foregikk gå Kongsvinger festning tiB tross for Karlstad-forliket. Avisen angrep samtidig det mer moderate organet

Aftonbkadet

fordi det dementerte rnel$ingene o m Kongsvinger. Bladet ble betegnet s o m enda verre e n n d e mer liberale avisene

Dagens Nyheter

og

Svenska Dagbladet. Aftonbladet

skrev riktignok av og til "ratt ampra o c h riktiga saker m o t Norge o c h m o t dess revolution", m e n g i k k i virkeligheten nordmenraenes a e ~ e n d . ~ Påstandene forårsaket offisielle norske dementier insgirert etter råd fra legasjonen i S t o c k h o l m s o m m e n t e ar det i k k e var av " M e n be- t y d n i n g at m a n til stadighet er paa post og strax tilbageviser f o r s ~ g i d e n svenske presse paa at bibringe p u b l i k u m d e n tro, at traktatbrud fra norsk side er e n eventualitet m a n i Sverige m a a ( o g k a n ) regne med".' Beskyldningene i svensk gresse fortsatte i k k e desto mindre. S5 sent s o m i august 1306 satte

Nya Vdrmlands-tidningen

m e d stotte av

Vårt

Land

og 1Vyd

Dagligt Allehanda

ut rykter o m at dernolerin-n av a r j e fort var ufulP- stendág. D e t var saerlig d e n tyske obersten Schott s o m skulle h a u t t r y k t sin r n i s n ~ y e , e n n i a n n d e n norske regieringen selv hadde u t p e k t s o m m e d l e m av d e n internasjonale komrnisjonen for å overvåke raseringen av grensefestningene. Heller i k k e m e r liberale eller moderate aviser avviste ryktene. Bare

Dagens Nyheter

og

Svenska Dagbladet

bekla- get d e m da d e n internasjonale kontrollkomrnisjonen få dager senere la fram sin rap- port: bestemmelsene

i

Karlstad-avtalen o m nedleggelse av grensefestningene var fullt

ut blitt oppfylt. D e Aeste avisene t o k i n n denne nyheten u t e n kommentarer."

E t slags ideologisk grunnlag for norskfnendtlige utfall

fikk

det ytterliggående svenske hayre i Adrian Molins b o k

Svenska Spörsmål och KraJ

Boka korn u t far Jul 1385 og fikk utvilsomt e n ganske stor lesekrets.

Et

n y t t opplag ble t r y k t kort tid etter det fmste.

Til

tross for at M o l i n var n z r t k n y t t e t til det ytterliggående svenske unghbjgre, ble boka velvillig omtalt ogsa i liberale aviser s o m

G8teborg Handels- och Sji,$rtstidning."

D e n var preget av sjåvinisme, pangermanisme og sterk beundring for t y s k e m e . I et kapittel o m "Unionen" skrev M o l i n at e n stor og riktig t a n k e 1å

ti1

g r u n n for den. D e n skandi-

naviske halvaya var bebodd av to nerbeslektede folk med samme religion, skiltker og spraik. Det eneste som sto tilbake var å sammensveise clem til en politisk enhet. Grunn- feilen med unionen slik den ble utformet i 1814, var at Sverige erkjente "en specifik norsk sjalfstandighet". Dermed var det bare et tidssparsrnål nar Norge ville kreve full likestilling. Men en union mellom to jevnbyrdige land var ikke mulig. Et selvstendig Norge kunne ikke tåles. Sverige måtte ha ryggen fri. Norge badde ingen "sjalfstandiga uppgifter ute i världen", men det hadde Sverige, den germanske utposten mot ast. Nordrnennene måtte tvinges til

ii

samarbeide enten de ville eller ikke. Malet måtte vzre "en kraftig, lifsduglig skandinavisk makt med Sverige som den ledande statenu.*'

Diplomater

i

nye naboland

På bakgrunn av slike - riktignok ekstreme - uttalelser fikk ikke de diplomater som den norske og svenske regjering sendte til hverandre noen lett oppgave.

II

bvilken grad lyktes de i å dempe gjensidig uvilje og bitterhet? Påvirket de sine regjeringer eller var de bare taletnr for dem?

Den 21. mars 1306 bPe Benjamin Vogr utnevnt til norsk minister i Sverige og Her- man Reimers til legasjonssekretzr. Av disse to fikk Reimers den bredeste kontaktflaten. Han var en mindre offisiell person enn selve Pegasjonssjefen og kunne bevege seg friere

i forskjellige kretser som kanskje ikke tilhnrte det absolutte toppsjiktet, men som i og for seg kunne vzre betydningsfulle nok. lfalge sin sjef fikk Reirners kontakt "med ikke saa faa til dels dygtige og ve1 anseede, om end yngre rnznd med politiske interesser og af liberale anskuelser". B samvaret med dem fikk han et sterkt inntrykk av at "man i

store kredse er sig klart bevidst det i lzngden ulykkelig resikable i et daarlig forhold ti1 Norge og nadvendigheten af at strzbe efter et bedre".13

Samme utadvendte legning som Reimers hadde neppe Vogt. Da han bPe mnevnt, tvilte enkelte på at han ville greie oppgaven. Med sin bakgrunn som varm unionsvenn far 1305 fryktet Dagbladet og mange venstrefolk for at han ville vzre for ettergivende mot svenskene.I4 Stort sett s ~ k t e han bare sin omgang innen det offisielle Sveriges 0ver- ste lag, noe han mente stillingen som norsk minister i Stockholm bandt ham til. Han ble en ensom mann som aldsi korn til

a

trives i svenskenes hovedstad. Rapportene han sendte hjem, var ofte pessimistiske. Mottagelsen han fikk, var iklce hjertelig. Dette kan ha hatt sin bakgrunn i at man også annen visse svenske kretser var skeptiske da han ble utnevnt. Det bie hevdet at han hadde deltatt aktivt i pressekampanjen mot Sverige far

7.

juni-beslutningen.15 Riktignok ble han if0lge eget utsagn "behandlet med fornaden officiel artighed i udenrigsdepartementet, bvor selv vagtmestrene [.

.

.] nu har antaget den retée tonen". De farste årene ble likevel Vogt på det nzrrneste isolert av det offi- sielle Sverige. Han fnlte dette hardt og mente stundom at han ikke kunne utrette stort: "En udstragt haand, en uforbeholden irnndekomrnenhed ser man praktisk talt aldrig.

[.

..l.

Vel er det en sorg stadig at se sit land haanet, og for den gjerning som her skulde gjnres, er det jo yderst beklageligt, at Norges representant forelagig maa leve i

i~olerthet".'~ Vogt måtte etter sitt f ~ r s t e år som norsk sendemann i Stockholm konsta- tere at bitterheten over unionsbruddet var stor innen alle politiske partier bortsett fra sosialdemokratene:

Unionens oplssning ved Norge har paa det faieiigste r B r t ved enhver svenskes forfzngelig- hed, den har krenket en stor mzngdes stolthed, og den har frembragc et bladende saar hos

de ikke faa som i unionen har seet en politisk nsdvendighed til sikrelse af de to landes frihed og s e l v s t ~ n d i ~ h e d .

Påvirkeé av Reimers mente Pikevel Vogt at situasjonen ikke var håplas. H a n sluttet seg til hans oppfatning om at det fantes store kretser i Sverige som forsto at man rnåtte arbeide for å

f2

i stand et godt norsk-svensk forhold. Om disse skulle n i fram, vas også avhengig av norske tiltak. F ~ r t e den norske regjering en forsonlig politikk og formådde den norske presse "saavidt mulig at undgaa strid med den svenske, da vi1 det forhaa- benélig ikke gaa altfor lang tid inden en bedring kan spores"."

Vogts oppfatning av hvordan man burde opptre overfor svenskene ble delt av hans regjering. Den farste svenske sendemannen i Kristiania, Ernst Gtinther, fik& en helt annen mottagelse enn Vogt da han tiltrådte i november 1305. Michelsen og kanskje enda mer utenriksminister L~vPand la overfot ham vekt på 5 opptre forsonlig og h a - tekommende. Gunther blie aldri isolerr eller holdt ute fra sosietetslivet. Iveren etter 5 komme $en svenske ministeren i mate da han tiltrådte, var s i stor at Michelsen selv var villig til å beriktige egne uttalelser, hans konge og utenriksminister til i noen grad

å beklage dem. Den 4 1. november B985 hadde Michelsen holdt en tale som vakte gin- lig oppmerksomhet i det svenske utenriksdepartemen~et. H a n nevnte uviljen i Sverige mot at Norge skulle få en dansk prins som konge og ifalge enkelte aviser skulle han også ha sagt at svenskene var et tilbakeliiggende folk. Giinchers farste diplomatiske oppdrag var å be om en forklaring. Da han overrakre sine akkreditiver, beklaget kong Haakon talen. Kongen betegnet Michelsens nedsettende omtale av svenskene som et utslag av uaktsomhet, det var uforklarlig at slikt kunne forekomme i en tale holdt av landets statsminister. Også utenriksminister Lavland medga at den svenske regjering- en hadde opptrådt helt korrekt i sparsmilet om det danske tronkandidaturet. Ifcdge Ginther kom han med en personlig betroelse når det gjaldt statsrninisterens yéringer om det svenske folk, der var ikke fisste gang han var uenig med Michelsen P den slags sp~rsrnål. Giinthers synspunkter på talen lovte han å Begge fram for statsministeren personlig. Dagen etter kom Michelsens forklaring. Han erklzrte at avisreferatene ikke var korrekte og at han ikke hadde sagt noe nedsettende om den svenske nasjon, bare at man i visse svenske kretser var Pitt gammeldagse, s a l i g tenkte han på Nya

Dagligt

Allehandas skriverier om norske forfatningssp~rspp~åP. Gunther godtok forklaringen.'"

Gunther var i det hele tatt hrsonlig innstilt selv om ban mente at harmen i Sverige over

7.

juni-vedtaket i 1905 var berettiget. Men han Bievdet at unionsbruddet slik det var blitt legalisert i Karlstad, "fordrade, att man icke h g r e late k~ns8ostamningar rada utan resolut inriktade sig p5 at icke minst i Sveriges eget interesse söka snarast möjligt

etablera ett vanskapligt ftirhållande de båda grannländerna mellan".19 I pakt med dette programmet arbeidet han for at Sverige ved sin minester skulle vzre representert ved kroningen i Srondhjem dornkirke i 1906. Giilnther var redd for at dersom han holdt seg borte, ville dette bli oppfattet 'Såsom en handling innebärande en demonstrativ ohöflighet, f6r hvilken hela svenska nationen göres a n ~ v a r l i g " . ~ ~ Da det svenske uten- riksdepartementet likevel bestemte at Giinther skulle ta genestefri og bolde seg borte fra Norge så lenge kroningsfestlighetene varte, forsik ret han Michelsen, Lavland og stortingspresident Berner om at det svenske fravazret fra Itroningen ikke innebar noen politisk dernonstrasjon, men bare skjedde av hensyn til kongehusets E~lelser.~'

Mot norskfiendtlige kretser i Sverige var ikke alltid Giintber overbaerende. Han mislikte utfallene mot Norge i svensk presse og innrnmmet at oftest var det den sona satte i gang krangel med na- bolandet. Alt i deseanbes 1905 sendte han ut en henstillhg [il de svenske avi- sene om at de ikke lenger spredte rykter om Norge som bare var egnet seg til å "underhalla och öka bitterhet emellan de bida nationarne". Ryktene var ikke sanne og det var i Sveriges egen inte- resse å få legeë sårene etter unionsbrud- det så snart som r n ~ l i g . ~ ~ Henstillingen hjalg ikke.

B

Were rapporter fremholdt Giintber at det var ~nskelig at i hvert fall de mer betydeInge svenske avisene forsto "huru litet vardigt at icke saga huru nedsättande f6r den svenska na- tionen det var att ftirtsaita med en po- lemik emot Norge och alt norskt, som icke Ptunde betecknas annat an som rent l ~ a b b e l " . ~ ~

Norsk

flykt

for

svenske angr&

Giinther kunne

ha

grunn til sine be- kymringer over svenske presseutfall. De dempet ikke akkurat revansjistislte holdninger også i Norge. Under valg- kampen i 1906 kom harmen og bit- terheten over Karlstad-forliket klart til Christian Michelsen, portrettert av Henrik Lund. syne. Motstanderne av fodiket sarnlet

seg på nytt tii kamp. Mest reagerte de fortsatt på nedleggelsen av grensefestiiinF& og innforingen av en naytral grensesone fri for militaere aktiviteter både i krig og fred. De avviste at man med sonen hadde noen garanti mot svensk angrep. På et stort valgrnote

i

Bergen, Michelsens egen by, ble forliket betegnet som er: ydmykende nederlag. 1 Vinger og Odal krets ble Georg Stang, 'grensefestningenes

far",

oppstilt som stortingskandi- dat. Ikke uventet ble hans kritikk av Karlstad-forliket ekstra har$. Rikrignok eaklaerte Stang at han ikke ville omstate avtalen, men ril tross for dette hevdet han at overens- kornsten ikke bare var ydmYkende, den var også direkte farlig fordi den forte til en "forfusking P vor SePvstaen$ighedn. Ikke bare var grensefestningene blitt rasert, men bestemnielsene satt ann i avtalen om den n ~ y t r a l e grensesonen, hindret at "vi ogsaa var bleven hindret fra at anvende vort bevagelige Forsvar paa Grznsen, hvor det altid har vaeret mest effektivt". Regjeringen Michelsen spilte et h ~ y t spill i sin barnslige tillit til Sverige. Dens linje ville fcare til at Norge ble en av disse "haPvsuverene Nationer som exsisterer paa Magtesnes NaadenOz4

På sin side utnyttet MichePsen-regieringen under valgkampen krigsfrykten som hang igjen etter hendingene i 8905. l[ regjeringens valgprogram het det at på grundag av Karlstad-forliket ville den bevare og utvikle et fredelig og tillitsfullt forhold til Sverige: "et hvert Forsog paa at mistaenkeliggjare og undergrave det indgaaede Forlig eller frem- kalde nye Misforstaaelser bar b e k j z m g e ~ . " ~ ~ P5 en rekke va%gmater bPe Georg Stang, Johan Castberg, Wollert Konow og andre "Karlstad-stormere" betegnet som krigsgale kraftpatrioter som ikke måtte settes til å ordne forholdet sil Sverige. Michelsenm hevdet at overenskomsten i Karlstad slett ikke var noe nederlag, men 'Snarere et Exempel

tP1

Efterf~P-lse, et Vidnesbyrd om at [.

.

.] to smaa Folk er naaet saa langt i 1305, at de isteden for at appellere tiP Vaabnene, gaar til at ordne et stort O p g j ~ r i Fred". Det ville vart forbrytersk å kaste landet ut i en Kamp som ingen kunne forutsi utfallet av, men som uansett ville vzrt tiP ulykke for både Norge og S~erige.'~

Det viste seg snart at angrepene mot "Karlstad-stormerne" for å vzre krlgsgale var virkningsfulle. Motstanderne av Karlstad-forliket måtte gjentatte ganger erklzre at de ikke nå ville sette det cil side. B kampens hete i n n r ~ m m e t Pikevel Georg Stang at han fortsatt ville ha foretrukket krig framfor fred i 1305 om man hadde unngått avtalen. FaPgen Rle at han bPe vraket ved stortings~aPget.~~ Imidertid fortsatte han som konsti- tuert sjef for festningsartilleriet å ha en sterk posisjon innen offiserskorpset.

Også for de avrige "Karlstad-stormerne" $le stortingsvalget i 1306 et tllbakeslag. Tallmessig sett kom gruppen svekket inn på Stortinget, men under de uklare parla- mentariske forholdene som oppsto på grunn av kraftige oppgjar og splittelse innen Venstre fikk Castberg og Konow nied meningsfeller likevel et visst spillerom. De ut- gjorde partiets mest nasjonalistiske og radikale flay og var blant Stortingets ivrigste talere.

I

Sëortinget kunne de utnytte redselen som rådde i alle politiske Peirer for svensk re- vansjelyst etter 1905. Mistilliten til svenskene kom sterké fram under forsvarsdebattene både i 1906 og 1307. Blant annet mente marige av regjeringen Michelsens motstandere

at offisersopglzringen ikke strakk til dersom der skulle komme til et norsk-svensk oppgjar. Hans Foosnzs fra Trandelag sammenliknet i 1906 det norske og svenske befalskorpset. Man hevdet at svenske og russiske offiserer kjente veiene og stiene langs grensen langa: bedre enn de norske. Norske offiserer måtte "gjare det til sit Eifs Maal, at blive kjendt med hver Vei og Sti, h e r Tilgang og hvert Angrebspunkr. O g [.

.

.] maatte hvor der kom noget paa, have Ret tiP at mobilisere alt, som kunde b r ~ ~ e s " . ~ ~

Videre ble det under debattene flere ganger hevdet at hzren ikke var sterk noli til å

kunne ta imot noe angrep fra Sverige. Nok soldater fantes ikke. Ifalge tall som farst &le offentliggjort hasten 1907, men som nok mange stortingsmenn Pangt tidligeae hadde kjennskap tal, ble antallet vernepliktige anslått til25 555 mann, men av disse var ikke mer enn

14

293 mann blitt utskrevet, l 2 302 mann tiP haeren og 1991 til marinen.zg Pastandene om mannskapsmangel 1å trolig bak et kvast ordskifte i februar 1907 om militzrnektersp~rslnålet. Castberg med statte fra sosialistene foreslo fritak fra militarr- tjenesten for militzrnektere som av sarnvittighetsgrunrm-, ikke bare religiase ärsaker, nektet å tjenestegjare i b z r eller Aåte mot at de utfarte annet "mindst Pigesaa byrdefuldt offentlig Arbeide". Iltke minst Castbergs egne meningsfeller fra kampen mot Karl- stad-avtalen gikk imot dette framlegget. Maptein Ivar Aavatsmark protesterte mot den forsvarsnihilistiske tonen som den senere tid hadde gjort seg gjeldende og antydet at svenskene sto bak: "Wetop som Svenskerne ruster paa det kraftigste kommer svenske Fredsapostler hid og maner til Fred." Castberg trakk forslaget tilbake, men det ble gjen- opptatt av sosialistene og deretter forkastet av Stortinget mot 20 ~temrneï.~O

Aller sterkest kom frykten for eventuelle svenske angrep fram i debattene om hva som skulle g j ~ r e s med skytset etter de nedlagte grensefestningene. P samband med det- te sto også sp~rsmålet om ikke disse festningene burde erstactes av nye. Trolig flertallet

av det norske offiserskorpset delte opphtningen til "Karlstad-storrnerne" og mente at verdien av den ncaytrale sonen var meget tviisom. Den 13 i et område som man av kom- munikasjonsmessige og geografiske grunner ikke kunne unngå å krenke dersom krig skulle bryte Skepsisen ble klare uttrykt av kaptein Christian Theodor Holcfodt i et mate i Studentersamfundet i november 1906. Man s80 fast at en sterk militzr opinion

gå grunnlag av erfaringene fra 1905 gikk inn for å verge grenselinajene. I stedet for å

sikre retretten til hovedstaden, måtte all kraft sertes inn på å kaste fienden tilbake over grensen. Det var av steirste betydning at man ikke overvurderte den neiytrale sonens betydning.32

Debatten om Befestningskonniteen

Disse uttalelsen valtte opphissede svenske reaksjoner. P en kommentar som ble slått stort opp i den norske pressen, Iraevdet kaptein i den svenske generalstaben, Akerman, at nordmennene neppe kom til å respektere den neiytrale sonen lenger enn de syntes det var hensiktsmessig. Sverige måtte innrette seg

der et te^-.^^

Akermans reaksjon var forståelig også på bakgrunn av at alt hasten 1905 var dec etter initiativ fra norsk of-

fisershold blitt nedsatt en sakkyndig komite', den såkalte Befestningskorniteen, som skulle utrede hva som skulle gjares med skytset etter de nedlagte grensefestningene og hvordan forsvaret i sar-ast nå kunne ~ r d n e s . ~ * Morniteen la fram sin innstilling den 19.

januar 1906: skytset etter de nedlagte grensefestningene burde plasseres p i nye fest- ningsaniegg i Sarpsborgavsnittet langs Glommas vestre bredd og utenfor den noytrale sonen, men Pikevel ikke langt fra grensen mot Sverige. Viktige oppmarsjomrider for heren mot angrep fra sar ville da bli beskyttet. Anleggsomkostningene ble beregnet etter to alternativer til henholdsvis kr 964 008 eller kr 935

Svensk presse unnlot ikke å kommentere innstillingen. Kommentarene avspeilet i

stor grad det svenske indrepolitiske oppgjoret med stilling for eller mot Staaffs far- ste regjering. Dagens Nyheter, som partipolitisk sett var forholdsvis ubundet, refererte temmelig nakternt diskusjonen innen norske militzre kretser om i bygge nye grense- Gestninger utenom den noytrale sonen,36 Den liberale pressen, som sympatiserte med regjeringen Staaff, tok det forholdsvis rolig, men advarte nordmennene mot i sette i gang en kapprustning. Mest forsonlig var Svenska Dagbladet som mente det: var klokest "att lugnt iakttaga norrmännens förehafvande utan at vid minsta tecken tiP befest- ningsarbeten röra upp himmel och jord".37 Sett fra norsk side var denne kommentaren sa utmerket at legasjonen i Stockholm anbefalte at den ble gjengitt i en stor og ansett Kristiania-avis, 'Samtidig som der fremhevdedes at Norge har tillid til det svenske folks freds~enPighed".~~ Det var ve1 ikke akkurat den svenske konservative pressen denne tiP1Ptserklaeringen var myntet på. Saerlig i den mer ekstreme delen av den var det nok av angrep på nordmennene, blandet samrnen med wfall mot regjeringen Staaff. Vårt Landhevdet at det var unnhllenhetspolitikken i 1905 som nå bar frukter. Ville Staaff som mer enn noen annen var ansvadig for kapitulasjonen i Karlstad, gjare noe som helst for å hindre norsk opprustning? "Ar det verkeligen meningen att Sverige afven efter unionsupplösningen skall trakasseras af Norge och piskas till allehanda eftergifter och förodrnjukelser för dess skull".39

"Befestningskorniteens" innstilling vakte også motstand p i norsk malitaert hold. Ge-

neralstaben med s t ~ t t e av Piommanderende general gikk imot og mente der: var uheldig at så rnange penger ble anvendt på et s i Bite militzrt avsnitt som Sarpsborgavsnittet for det forelå en utredning om hvordan hele Glommenlinjen burde befestes. Ogsi Georg Stang som uttalte seg som sjef for festningsartilleriet, sluttet seg tiP $ette.*' Han må ha håpet p i denne måten å få. igjennom sine egne planer om befestninger også på @stsiden av Glomma. Det gjaldt der

a

bygge ut et sterkt offensivt brohode som dekket overgangen over elva og tillot norske tropper å rykke fram tiP kamp på ostsiden, Dette brohodet burde ligge ved Fossurn.*'

Mest av alle var statsminister Michelsen skeptisk innstilt til "Befestningskomiteens" planer. Ut fra hele sitt syn på nadvendigheten av Karlstad-avtalen - også nedleggel- sen av grensefestningene - var det for Machelsen vanskelig å gå med p3 krav om at nye festninger skulle bygges i narheten, men utenfor den naytrale sonen. Han fryktet svenske reaksjonel; nok delvis på grunn av rapporter fra Benjamin Vogt om stem-

ningen i Sverig~."~ 1; regjeringen var det bare foïsvarsministeren, Christian Wilhelm Olss~ln, som ikke fullt ut stattet ham. 01s- san hadde fram til 1305 varrt en avgjort motstander av uábyg- gingen av grensefestningene og en skarp kritiker av Georg Stang. Etter Karlstad-forliket en- dret han syn og tok til å overveie om ikke enkelte nye festninger burde oppfares til erstatning for de som måtte rives ifalge denne overenskomsten. Arsakene tiP denne holdningsendringen var flere. Olssan ble neppe upavir- ket av den krigerske tonen i deler av den svenske pressen. Svenske

Georg Stang, oberst og forsvarsrninister 1900-1902, _{troppeforskyvninger våren 1906} mnsket efter 1305 en ny forsvarslinje mot Sverige.

gjorde trolig inntrykk på ham: Vestgöta, Skaraborgs, Älfsborgs og Bohus regimenter $le forlagt ncermere grensen, i hvert fall delvis fordi man i tone- angivende svenske militanre kretser betegnet vestgrensen som ~ t r y g g . 4 ~ Påvirkning fra offiserskolleger gjorde sikkert også sin virkning.

Uenigheten rnellom Olssan og resten av Michelsen-regjeringen ble h r s t forsakt Post ved et kompromiss som innebar at regjeringen ikke sluttet seg til "Befestningskomisjo- nens" konklusjoner, men uten dermed fullstendig å forkaste dem. Den 26. april 1306

bevilget Stortinget etter initiativ fra regjeringen kr 1 076 000 til flytting av skytset fra de nedlagte grensefestningene, men uten at det bPe fastsatt hvor kanonene nå skul- le plasseres. En ny sakkyndig kornmisjon ble nedsatt for å utrede hvordan pengene skulle a n ~ e n d e s . ~ * Det hjalp lite at Arbeiderpartiet protesterte. Partiet badde alt fra forste stund varrt mot enhver omplassering av skytset fra de nedlagte grensefestnin- gene Socialdemokraten insinuerte n; at kanonene ville bln anbrakt på fort oppfart ucen Stortingets samtykke. Adam Egede-Nissen - sosialistenes kanskje mest aktive stor- tingsrepresentant - hevdet at man fikk hoide seg tiP den "PoPitik som indlededes ved Karlstadoverenskomsten, og lade mulige fremtidige uoverenssternrnelser avgjare ved voldgift. Orni nogen yderligere Befzstning [.

.

.] bar der ikke vzre

I den nye sakkyndige komrnisjonen fikk både forsvarsminister Olsson og sjefen for festningsartilleriet, Georg Stang, plass. I kommisjonsarbeidet ble de enig om mangt selv om de ikke var samsternte

p2

ajle punkter. For Ofoten-traktene utarbeidet sje- fen for Trornsn distriktckommando en forsvarsplan. Den ble tiltrådt av Olssan med

stotte av sjefen for ingeniarvåpenet, m e n s Stang o g flertallet i generalstaben helst i k k e ville h a befestningsanlegg her. B Srondelag derilmot var både O l s s ~ n og Stang enig m e d generalstaben i at det burde bygges festninger i Stjor- og Verdalen. O g s i når det gjaldt festningsutbygging i det politisk brennbare området langs G l o m m a utenfor d e n noytrale sonen var uenigheten liten. Forsvarsdepartementet m e d Olsson P spissen g i k k m e d på at muligheten for et offensivt brohode i Fossum-området o g 0st for Glornma burde utredes. Av pengene Stortinget hadde bevilget tal flytting av skytset fra d e tid- Pigere grensefestningene, foreslo d e n nedsatte komrnisjonen at det bPe bevilget k r 325 000

tiE

festniangsbygg ved Sarpsborg, k r 330 008 til d e patenkte festningsanleggene i Ofoten-traktene og k r 325 000 ti8 anleggene i Stjor- og VerdaPen. Kanonene fra d e ned- lagte grensefestningene var tilstrekkelig for alle disse nye festningene o g burde fordeles rnellom dem."'

Kominisjonens framlegg endret i k k e Michelsens syn. H a n var fortsatt imoé et hvest n y t t miPitarranPegg i naerheten av d e n naytrale sonen.47 Uenigheten m e l l o m h a m og O l s s m ble mer o g m e r +enbar for alle. A l t P november B306 g i k k det rykter o m at sistnevnte ville trekke seg. S o m trolig n y forsvarsminister ble i flere aviser nevnt oberst- Paytnant H a a k o n D i t k f Eoczow, m e n b a n var e n n z r h r b u n d s f e l l e av Georg Stang og det var derfon i k k e vanskelig for Morgenbladet å gjendrive ryktene o m hans kandidatur: de ropet " k u n e n ringe Forstaaelse a f Ministerchefens Evne til at b e d ~ m m e Personer og F ~ r h o l d " . ~ ~ S o måneder senere ba Bikevel Olsson o m avskjed, m e n u t e n at avisene fikk grek på det. Michelsen fikk forePopig hindret et åpent brudd ved å b e ham

bli

stående til Stortinget hadde vedtatt haer- o g marinebudsjetrene. Siden Olssean selv hadde v e r t m e d på å forberede disse budsjettene, g i k k h a n m e d p5 å utsette av~kjedsssaknaden.~"

"Karlstad-stormerne", Castberg og hans krets, kjente

e-il

O l s s ~ n s rnilitzre og uten- rikspolitiske saerstandpunkter. D e må h a gått ut fra at ramrner d e h a m slik at h a n trakk seg, k u n n e hele regjeringen gå i opplosning. Dette var bakgrunnen for at un- der stortingsdebatten o m armebudsjettet i februar 1987 ble forsvarsministeren sóealig kardt angrepet samtidig s o m skepsisen m o t Karlstad-forliket og svenskene k o m tyde- lig fram. WoPlert K o n o w hevdet at et godt forsvar var bedre e n n garanteré nayérali- tet. D e n noytrale sonen var " i k k e neutral u d e n overfor Sverige, o g v i stoler i k k e paa Weutralitetserkl~ringen".~~ Av e n a n n e n taler ble O l s s ~ n beskyl& for i k k e å h a tatt h e n s y n til landets endrede militere stilling etter 1905. Forsvarsministeren o g resten av regjeringen måtte nå "vaagne a f d e n D o s v i hvad Forsvaret angik saa l z n g e havde h i l e t i. [.

.

.] H Sverige derirnod havde m a n reist sic Forsvar paa e n Maade der havde v a k t Europas Respekt o g O p m a e r k ~ o m b e d " . ~ ' D e t bitreste personangrepet k o m Castberg m e d . H a n erklarrte rett ut at h a n i k k e stolte på OPssan på g r u n n av hendingene i 1905: "Dengang havde Forsvarsministeren gjort alt, hvad h a n k u n d e for at svaekke Tilliden tiP vort Fors~ar".5~

Olssan svarte ikke på disse ankla- gene. I stedet redegjorde Michelsen selv for både ansvarsforholdet og uenigheten

i regjeringen. Han innrammeé at helt siden unionsopplasninge~~ hadde det hendt at OPssan hadde kommet med forslag som "ikke blev éil nogeé, fordi de vakte Motstand hos hans civile Kol- leger i Regjeringen". Derfor var det også urettfesdig å bedomme Olssms "Stil- ling ud fra hvad der saaes i det Vdre". Regjeringen og MichePsen selv var det som bar ansvaret: "Havde man noget at anke over i den Anledning, saa er Adres- Forsvdrsminzster Wilhelm Olssmn. sen os og ikke Statsraad O B s s ~ n . " ~ ~

P% bakgrunn både av svenske reaks- joner og avisskriverier og den helt ipen- bare uenigheten i regjeringen, var nå interessen for forsvarssporsmal blitt meget stor. Den 18. mars 1907 la Georg Stang fram sine synspi~nkter på et fullpakket mate i

Milit~ere Samfund, der ogsi kong Haakon var til stede. Det ble nedlagt referatforbud "paa Grund af Emnets Natur",54 noe som vas forståelig for det var "krutt" i det Scang sa. I foredraget kom han med en rekke utfall både mot den mytrale sonen og mot svenskene. Med forakt avviste han alle de som mente at det ikke var nodvendig å bygge festaiinger langs Glommenlinjen fordi den ble dekltet av den n ~ y t r a l e sonen som skulle vere ukrenkelig både i fred og krig. Stang sa at ban ikke troddde 'hogen Nordmand vi1 vere med paa at gj~ire Norges Sikkerhed avhengig av, hvo~vidt Svenskerne overholder en Overenskomst". Det var ve1 ingen som mente at "vi Nordmaend for ikke at irriéere Svenskerne skal Izgge vor hovcdstad a a p e ~ ~ " . ~ ~

Tross alle referatforbud, det Stang hadde sagt lekket snart ut. Trolig svekker talen i

Militere Samfund Olssnns skilling enda mer. H politisk godt orienterte kretser var det kjent nok at den i det store og hele dekket hans egne synspunkter, men at regjeringsfler- tallet tok avstand. Også svenskeile hle holdt underrettet. Utenriksrninister E ~ v l a n d gikk til og med så langt i å berolige den svenske sendemannen at ban ga et fortrolig referat av interne regjeringsdebatter. Flertallet fant "hvad befästningarne strax innanför56 den neutrala Zonen beträffande, anläggning af sådana stå i strid med den neutrala Zonens anda och mening och opponerade kraftigt däremot". Videre beklager Lavland at den n~ytrale sonen ikke strakte seg lenger mot raond: hadde man ikke "från svensk sida motsatt sig hans i Karlstad väckta förslag at låta Zonen gå upp åtminstone til

65

bred- degraden", badde det ogsa vert mulig å gå mot festningsplanene i Stjor- og krdalen.j7 Wegjeringsflertallets syn på Stangs tale kom også tydelig fram i den regjerings- vennlige delen av pressen. E r d e n s Gang slo fast at politiserende festningsartillerister og

andre militarister gikk inn for festninger langs den mytrale sonen som ville koste mil-

lioner. Dersom disse planene &le realisert, ville Norge 'gaa i Spidsen med at undergrave 'den noitrale Sonen' moralsk, koste ingen ved hvormange Millioner paa at berme sig denne selvforhvervede Tryghed, stode bort den europziske Sympati, [.

.

.] give Norges Fiender i Sverige Vind i Seilene, og tage det f ~ r s t e Skridt tP1 en Kaprustning, som uden at styrke vort Forsvar, vi1 forgifte Forholdet mellem de to Nabofolk [.

.

.] og bidrage til at hidfore Tilstande, som far eller senere kan udsztte den skandinaviske Halv@ for Ulykker og Fa~-er".~'

For Olssin bPe nå all motstanden mot planer og tiltak han selv var kommet til å tro på for mye. Mest reagerte han på den absolutte uviljen mot Stangs planer om festnings- adegg P Fossum-området. Det m2 også ha gjort inntrykk på ham at Michelsen og re- gjeringsflertallet ikke var rede tiP å fdge Forsvarsdepartementets egne budsjettforslag, men ville ha skåret ned bevilgningene til nye festningsanlegg i Lofoten, Stjor- og Ver- dalen og Sarpsborg-området med kr 80 000. Derimot bPe marinebudsjettet godtatt av regjeringen og etter dets vedtagelse i Stortinget falte ikke Olssan seg lenger bundet av loftet til Michelsen om 2 sitte som forsvarsminister. Den 24.mai 1907 skrev han sin avskjedssakaiad og begrunnet den med at han i enkelte forsvarssp~rsmål ikke badde funnet "tilstrzkkelig Silsliitning inden Piegje~-ingen".~~

Avgangen firte til at Olsson i den mer radikale delen av venstrepressen, som tidli- gere s% sterkt hadde angrepet ham, nå bPe en slags helt. Aviser som

Dagbladet, Norske

PntelligenssedLer

og 17.

Mai

mente han ble "puffet ud, fordi han ikke hadde villet gaa langa: nok i Opgivelse af hvad der nu ogsaa for ham stod som nodvendig for Landets Forsvar"." Den regjeringsvennlige pressen derimot hevdet at "den nu opstaaede Kon- flikts hurtige Losning [var] et nyt Bevis for den siddende Wegjerings Handledygtig- hed". Oppsto det en situasjon "hvor szrlig militzre Opfatninger kommer i Strid med Ledelsens politiske Grundsyn, vi1 [.

.

.] de nilitaere Synsmaader maatte vige"." Sterkest ut gikk r e d a k t ~ r Thomrnessen i

Erdens

Gangsom rettet voldsomme angrep mot "fest- ningsbyggerne og "det Konow-Stangske Venstre" for ikke å ville respektere Karlstad- avtalen, og som derfor skrek opp nar Olsson måtte gå.62

Selv regjeringsvennlige aviser skjulte imidlertid ikke at Olssans avgang var blitt presset fram av hensyn til Sverige.63 Svenskene selv trengte

ikke

i tvile på dette. Uten- riksminister Lcavland ga personlig minister Gienther en konfidensiell orientering om hendelsesforlopet. Giinther ba det svenske utenriksdepartementet hemmeligholde rap- porten ban sendce om samtalen så hverken haai selv eller Lovland skulle bli kompromit- t ~ r t . ~ ~

Hensynet til Sverige spilte ogsi inn da ny fossvarsministe~ skulle utpekes. Radikale venstreaviser hadde tidligere ofte gått inn for at man burde

ha

en sivilist som leder for Forsvarsdepartementet, ikke en politiserende offiser. N i slo de helt om. De hevdet at regjeringen etter Olssons avgang, var så svekket at den for i greie seg måtte få Georg Stang

-

den mest politiserende av alle offiserer

-

som f~rsvarsrninister.~~ Michelsen må ha oppfattet forslaget slik det sikkert var ment som, en demonstrasjon. Han hadde

alt far Olssan gikk av, henvendc seg til oberstlaytnané Sigwald Bull, men han hadde ikke lyst på stillingen som forsvarsminister. Bull Radde som rnilitaer sakkyndig under Karlstad-forhandlingene riktignok vzrt med på opprettelsen av den mytrale sonen, men det er ikke sikkert at han mente den var tilsttekkelig som vern.. Det ser ut ciP at han i likhet med Olssan og mange andre offiserer var blitt påvirket av Stangs syn på

nadvendigheten av nye fe~tningsanleg~. Trolig også frykt for å stå isolert blant offisers- kolleger, farse til at han u~niddelbart avslo Michelsens tilbud. Samme dag som Olsson trådte ut av regjeringen, gikk Michelsen i scedet tiP det dristige skritt å utnevne seg selv til forsvarsminister - den farste sivilist i stillingen siden Johan Sverdrup hadde den om lag 18 år tidligere." Selv for Michelsens politiske forbundsfelIer kom utnevnelsen uven- tet, og enkelte uttrykte sine betenkeligheter. Morgenavisen, som han selv hadde stått bak opprettelsen av i Bergen, mente det var uheldig at forsvarsministeren ikke hadde rnilitzr utdanning. Han ville bli en av de mest ukyndige i sitt eget d e p a r t e n ~ e n t . ~ ~ Mot dette hevdet kérdens Gungat det nå trengtes en mann med autoritet og fast band som sto utenfor og over alle rnilitaere intriger. Derfor måtte man håpe at Michelsen ikke bare kom tiP å lede Forsvarsdepartementet rent rnidle~tidig.~' Håpet ble ikke akkurat delt av opposisjonspressen. Radikale og nasjonalisciske venstreaviser reagerte sterkt. Dugbladet hevdet at med utnevnelsen av Michelsen, fortsatte regjeringen på sin gamle politiske vei, "for Enver Pris at fjerne alt, der smager af militzre Forberedelser under en Nabokonflikt". Inserat fra avislesere var enda grovere. H et av dem kalt "Bkke Michel- sen" het det at det ikke var noen mening i å ta "Oportunisten og Fzstningsplynderen fra 1905" til forsvarsminister: "Det faar da vzre Maate med Autoriretsslapphet. Det er da ve1 ikke paakrazvet, ar vi alle skal brole som Bjaellekua her i Landet.""

Utfiallene i radikale og nasjonalistiske venstreaviser var neppe mer enn ventet. Mi-

chelsen oppnådde i hvert fall P en viss grad det han ansket ved å skifte ut Olsson med seg selv som forsvarsminister, en noe mer positiv stenining i Sverige. Lengst Gö- teborg Handels- och S ' r t s t i d n i n g som skrev at man ikke kunne unngå å se at "den kloka norska statskonsten

[...l

med mycken konsekvens fullf~ljer den &r det goda förhållandet mellan de båda folken gynsammare linie~i".'~ Selv norskfiendtlige aviser i n i ~ r ~ m m e t imidlertid at ministerskiftet tydet p2 at man i Norge arbeidet for en bedre forståelse med ~ v e n s k e n e . ~ ~

Ikke uten grunn hadde svensk presse grunn til å tro at skiftet av forsvarsminister ty- det på en forholdsvis forsonlig norsk holdning. Den 12. juli la regjeringen Michelsen fram sin endelige proposisjon for Stortinget om festningsspmsmålet og hvor skytset fra de nedlagte grensefestningene skulle plasseres. Den var neppe upåvirket av nye sterke advarslet fra legasjonen i Stockholm mot festningsbygg bak den noytrale sonen: slike bygg ville lede til "modforanstaltninger fra svensk side" og state bort "demokratiske, fredsvenlige og relativt norskvenlige kred~e".~' Debatten f-ôregikk for I u k k d e darer. P i

nytt trakk Castberg, Konow og enkelte andre "Karlstad-stor- mere" sterkt i tvil at svenskene ville respektere den naytrale sonen i tilfelle krig, men tvert om overskride den. Folgelig var nye festningsaniegg i Fossearn- stroket nodvendig for 5 hindre adkomsten til Kristiania. Mot dette ble det mellomfolk- Pige og folkerettslige forholdet trukltet sterkt fram av regje- ringens tilbengere. Miehelsen selv la avgj~rende vekt på den politiske betydningen av den naytrale sonen. Svenskene ville neppe uten sanksjoner fra stor- maktenes side kunne krenke Benjamin Vogt hade efaring fra Sverige som tidligeve

den. Alle som trodde p2 folke- medlem av den norske statsrddsaudelningen i Stockholm

1903. rettens voksende fremskritt i

internasjonal politikk var enig i at for hvert år som gikk ville "foranstaltninger af den natur som den neutrale Zone bidrage til at sikre forsvaret for de smaa lande ganske annerledes effektivt end noget fzstningsbelte vi1 gj~re". Andre trakk fram de store okonorniske kostnadene ved nye fes~nin~sbygg. Ble slike bygd P

Fossum-straket og nzr den n ~ ~ t r a l e sonen kunne dette fare til adeleggende svensk- norsk kapprustning. Regjeringen og dens tilhengere kuiane også peke p i at tross alt var det dissens i militzre kretser. Kommanderende general gikk imot festninger

i

Fos- sum-straket fordi utgiftene til dette etter hans mening ville svekke den mobile armeen. Debatten endte med at regjeringen vant en stor seier og

fikk

proposisjonen vedtatt mot forholdsvis

B

stemrneir. I den var nye festningsverk i Fossum-straket overhodet ikke nevnt. En del av det bevilgede beltyet til festningsbygg i Trandelag og Nord-Norge skulle farst anvendes etter mer inngiiende planer."

Omtrent samtidig fortsatte også regjeringen Michelsen

p i

andre områder sine be- strebelser

br

å oppnå et mest anulig fredelig forhold til Sverige, blant annet ved å ut- bygge det norske konsulatkorpset der. For det meste lyktes den i å få besatt de honorazre visekonsulstillingene med kvalifiserte personer, men ikke alltid var dette helt problem- fritt. I N o r r k ~ p i n ~ var det szrlig vanskelig 5

A

noen til ai ra stillingen. Benjamin Vogt forsakte å få talmannen i Riksdagens 2. kammer, Axel Swartling, tal2 be sin snnn om å bli norsk lionsul, men han var redd for fdgene: siret var ennå bladende og i Norge måt~:e man ikke glemme at Sverige var den forulempede part.74

Dette var langt fra det eneste tilbakeslaget Michelsen og hans statsråder fikk i for- soniingspolitikken overfor Sverige. Noe kan dette ha skyldtes at regjeringen og all- rnennheten for cavrig samtidig ga uttrykk for Roldnanger selv Iiberale svensker mente var overdrevne.

TPI

og med en så forsonlig innstilt mann som minister Giinther hadde vanskelig for å forstå og godta norik nasjonalisme. Dette f ~ r t e tiP at han gjorde en diplomatisk braler. Nasjonaldagen, 17. mai 1907, lot han vaere å flagge. Dagen var et- ter hans mening rettet mot svenskene fordi hendingene 17. mai 1814 hadde opphevd Mieler-freden. Skulle den svenske ministeren flagge 17. mai, måtte konsekvensen vzre at han også flagget 7. juni, men ingen gesandt hadde etter folkeretten plikt til å delta i

fester som var sårende for hans eget folk. Lcgvland godi-ok ikke denne forklaringen, men

ekt te på

at P unionstiden hadde medlemmer av kongehuset deltatt i 17. mai-feisingen. Vogt ble bedt om å nevne saken for utenriksrninister Trolle uten at dette skulle oppfat- tes som noen offisiell henvendelse. Muligens var denne tilbakeholdenheten klok. Vogt rapporterte at Trolle "syntes lidt ttrykket og lod sig det vzre magtpaaliggende at mnder- strege at minister Gtinther hadde bandet af eget initiativ". Selv svenske hcayreaviser tok avstand, og det svenske utenriksdepartemencet n ~ y d e seg med å bruke ordet 'godkänt" om Gunthers handlernåte, ikke det langt mer rosende

Til tross for at regjeringen Michelsen valgte å dysse ned 17.mai-episoden, var den irritert over hendingen som ble sett

på

som en uncadig belastning P det vanskelige norsk-svenske forholdet. Den bidro ikke til å dempe fordommer og mistenksomhet som selv menn som sokte msoning overfor Sverige fdte.

I

stortingsdebatten I2.juli om festningssp~rsmålet trakk riktignok enkelte debattanter fram faren fra Russland. Ingen ringere enn militzrkomiteens formann, Ivar Aavatsmark, som var skeptisk inn- stilt både til svenskene og nytten av den n ~ ~ t r a l e sonen, hevdet at Norge og Sverige måtte stå sammen om russerne angrep. Nesten alle debattantene understreket likevel at svenskene var de eneste tenkbare militzre fiender. Selv Michelsen innrclmrnet at "det angreb, som der Itisnde vzre tale om, maatte komme fra Sverige. [.

.

.] Naar man skal snakke om at sikre vor @stgrzndse ved befaestningsanlzg, som vi kan magte, da er Sverige fienden". For Michelsen var det ikke bare hensynet til den ncaytrale sonen som talte når han gikk mot festningen i Fossum-stroket. I debatten kom det tydelig fram at han anså et angrep over S r ~ n d e l a g som det mest sannsynlige; derfor var det viktigere å

få bygd festninger i Stjor- og V e r ~ i a l . ~ ~

Micheisen avviste likevel ikke helt at svenskene ogsi uten å krenke den ncaytrale sonen kunne komme inn over grensen lenger scar og at man måtte planlegge for en slik eventualitet. Som forsvarsminister opprettet han den såkalte astenfjeldske forsvarsko- mite', nedsatt ved kongelig resolusjon den 16. oktober 1907. Korniteen skulle "avgi en generell betznkning angaaende forsvaret av det castenfjeldske Norge (regnet fra trakten omkring Sryssil kirke i nord tiP Glornmens utlop i syd) samt angaaende de enkelte av- snitts militzre betydning efter de for vort land forandrede forhold som begivenhederne i 1905 har medfort" 77

fgrte også tiP at han stottet Lavlands arbeid for å få erstatter novembertraktaten med en ny avtale med stormaktene. Russland, Storbritannia, Tysklan$ og Frankrike ble bedt om i fellesskap å garantere for Norges integritet. Enkelte av hans medarbeidefe sa hvilket d&rlig inntrykk dette ville gjere p i svenskene, men her bayde ikke Michelsen av. En integritetsavtale som stormaktene stilte seg bak, sto for Ram som et enda sterkere vern mot eventuelle svenske angrep enn den ncaytrale sonen.78

Da MichePsen den 28. oktober 1907 tok avskjed - stort sett av personlige grunner

- som både stats- og forsvarsminister, var de norske forhandlingene med stormaktene ennå ikke kommet langt og var dårlig Icjent. Det var hans lite aggressive holdninger etter 1905 svensk presse kjente sil og den omtalte &am ved avgangen forholdsvis

br-

sonlig.79 Felles for den var at den ikke var sikker

p%

hvilken vei den nye norske regje- ringen ville slå inn på overfor Sverige.'O Det skulle vise seg at denne veien i rnangt alt var s t a k t ut av regjeringen Michelseni respekt for den ngytrale sonen og et mest mulig forsonlig og fredelig forhold til Sverige, men ikke for enhver pris. Frykten for svensk overfall forte både til nye festnaingsbygg og til integritetstraktaten. Det var den farsce verdenskrigen som endret dette. Sverige bleknet som fiendebilde og det norsk-svenske forholdet gled inn i en roligere fase.

Noter

1 Sverre Steen, På egen hand. Norge etter 1905, Oslo 1976, s. 59. Sitarer har tilknyrning t-il Steens be- handling av integritetstraktaten.. Også i de fleste andre oversiktsverk er det i omtalen av denne traktaren eller i framstillingen av hendingene omkring utbruddet av den farste vedenskrigen at det norsk-svenske forholdet etter 1905 i det hcle tatt blir nevnt. Se Wilhelm Keilhau, Det norskefolks liv og historie, bd. X ,

Oslo 1935, s. 498, 501-502; Wilhelm Keilhau, Det norske folks liv og historie. Vår egen tid, Oslo 1938; Reidar Omang, Norsk utenribtjeneste. Grunnleggendeår, Oslo 1955, s. 246; Arne Bergsgård, Frå 1% mai

t i l 9 , april. Norsk historie 1814-1940, Oslo 1961; Chr. A. Christensen, Vårtfolks hhirtol*ie, bd. VIII, Oslo 1961, s. 20; Berge Furre, Norsk historie 1905-1340, Oslo 1971, s. 62-63, 75; Per Fuglum, Norges historie, bd. XII, Norge istmpeskjeen 1884-1920, Oslo 1978, s. 480.

2 Det vises blant annet til falgende uttrykte hovedoppgaver: Alf Ege, Hoordningen av 1903, Oslo 1951; Bjarne Rdningen, Det norske arbeiderpartir g,n p2 og stillingen til militrerspmrsrnålet, Oslo 1952; Tom Selboe, Norskfirsvarspolitikk 1905-1914, Oslo 1952; Norman Kirkeide, Utenrikspolitiske og indre-

politiske sider ved norsk rnarinepolizikk 1305-1912, Bergen 1970; Sven-Erik Grieg Smith, Fienderrusel og

sikkerhetsbehov. En unders0kelse avjiendetruselen slik den kom til uttrykk i den novske barsfi~svarsplaner og sikkerhetsbehov, Bergen 1975; Erling Lae, Fra karlstadkonvensjon til reinbeitekonvensjon Forbandlingene i

reinbeitesaken rnellam Norge og Sverigepam til reinbeitekonvensjonen av 1919, Oslo 1977. Av trykte mono- grafier og spesialundersokelser vises til Trygve Mathisen, "Noyrraliretstanken i norsk politikk fra 1890- årene og til Norge gikk med i Folkeforbundet", (Norsk) Historisk Sidsskrift 1952-1953, s. 30-60; Reidar Omang, "Norges mellomfolkelige stilling etter avslutningen av integritetstraktaten", (Norsk) Historisk

Tidsskrift 1952-1953, s. 215-254; Nils Drvik, Sikkerhetspolitikken 1920-1339, bd. I , Oslo 1960, s. 58- 61; Sven-Erik Grieg Smith, "Naytralitecsforsvar eller forsvar mot Sverige", Aktuelt och birtorisk. Med-

delanden frdn militiirhistoriska avdelingen vid kungl. Militarhögrkolm 197, s. 27-45; Sten Sparre Nilson, "Militzrpolitiske og administrative sider ved admiralsaken 1905-09", (Norsk) Historisk Tidsskrift 1979,

s. 58-75; Roald Berg, "Det land vi venter hjzlp af. England som Norges beskyrter 1905-1908", Forsvars-

3 Knut I<jeldstadli, Aschehougs Norges historie, bd. 10, Et splittet samfunn 1905-1935, Oslo 1934, s. 75.

4 Roald Berg, Norsk utenrikpolitikks historie, bd. 2 , Norgepå egen hånd, Oslo 1995, szrlig s. &5,71-86; se også Berg 1985, s. 111-165.

5a Rolf Hobson & Tom Kristiansen, Norskforsvarsbictorie, bd. 3, Total krig, n0ytralitet ogpolitisk split-

telse, Oslo 2001, szrlig s. 11-65.

5b Francis Sejersted, Sosialdernokratiets tidsalder. Norge og Sverige i det 20. århundret, se serlig s. 176- 180.

6 Folke Lindberg, Den svrnska utrikespolitikens historia, bd. I11:4, Stockholm 1958, se s a l i g s. 172- 304.

7 Bengt Holtze, "Norsk-ryska militaratrachekontakter om Sverige och Norge i norska bedömningar 1912-1914", Meddelanden från Kungl. Krigsarkivet 1973, s. 54-75.

8 VdrtLand21112 1905.

9 Utenrilisdepartementets arkiv, Oslo, nå avlevert til (norske) Riksarkivet (heretter kalt UD:s arkiv), P

G A 1/06, Leg. Stockholm til UD 22/12 1905.

10 Stockholms Dagblad 1818 1906, Morgenbladet 2018 1906, Afienposten 20 Sr 2118 1906. I I UD:s arkiv P12 C 3108, Leg. Stockholm til UD 31/12 1907.

12 Adrian Molin, Svenska Spörsmål och Kraf; Stockholni 1905, s. 192-200, sitatene s. 200.

13 UD:s arkiv P 12 A 1/06, Leg. Stockholm til U D 1518 1906. Se også Reidar Omang, Norsk utenriks- tjeneste. Grunnleggendeår, Oslo 1955, s. 215, 218.

14 Morgenbladet 2313 1906, nr. 162,2413 1906, nr. 165.

15 Riksarkivet Sverige, Utriksdepartementets arkiv (heretter kalt Sv. UD), Beskikningen i Kristiania, grupp I 1905-1921, Gunther til Trolle 2812 1307. Også Oscar I I var mot Vogts ucnelinelse og fant det mindre taktfullt av nordmennene å sende som minister til Stockholm en mann som tidligere som stats- råd hadde sittet ved hans eget rådsbord, jf Ernst Gunther, Minnenfldn ministertiden i Kristidnia åren 2905-1908, Stockholm 1923, s. 32.

16 UD:s arkiv P A 1/06, Leg. Stockholm ril UD 25110 1906.

17 UD:s arkiv P A 1106, Leg. Stocltholrn til UD 25/10 1906. Skrivet ble satt opp på grunn av harde angrep i svensk presse mot sekretzren ved generalkonsulatet i Stockholm, Iaytnant Einar Maseng, som ble beskyldt for spionasje etter å ha meldt seg inn i et svensk skytterlag, jf P C 2 / 0 6 , Eeg Stockholm til U D nr. 568, 572 - udaterte skriv, Morgenbladet 25/10 1906.

18 Gunther, s. 12-13. Gunthers Kristiania-memoarer er basert p5 hans rapporter til det svenske uten- riksdepartementet. Ofte er det nzrmest rene avskrifter det er tale om. Under forutsetning av at Gunther iklte fargela sine rapporter for mye, må memoarene anses for å vzre pålitelige. EL indisium er at de på grunn av mange indiskresjoner vakte stor oppsikt i Norge da de utliom.

19 Gunther, s. 115.

20 Sv. UD, Brskikningen i Kristiania, grupp 1, pk. 15, Gunther til U D 714 1906. 21 Sv. U D , Gunther til UD 714 1906, Gunther til statsminister Lindman 416 1906.

22 Sv. UD, grupp 1-P-5-6, pk.106, Oppen vädjan til den svenska tidningspressen", skrevet mellom 13 og 24/12 1905.

23 Giinther, s. 115.

24 Morgenbladet3017 1906, nr. 418, referat fra valgrnate på Skarnes. En annen av de ivrigste motstan- derne av Karlstad-forliket, Wollert Konow, Iledemark, talte også på dette m ~ t e t og angrep Michelsen- regjeringen hardt for påstått unnfallenhet overfor Sverige.

25 Moyenbladet 2016 1906, nr. 342. 26 Movgenbladet 2716 1906, nr. 356. 27 Morgenbladet l119 1906, nr. 512.

den fikk ikke skytterlagene lov til å 0ve seg i terreiigskyting engang, noe som var meget uheldig: "Vore Officerer har nu intet at gjare, de maa sendes udover Bygderne."

29 Morgenbladet 1819 1907, nr. 526. Av de ikke utskrevne verne~liktige hadde 4893 utvandret, 1236 var blitt slettet av rullene på grunn av d0d eller sykdom, 337 var blitt overfnrt til "Forbigaaelsealisten", 2254 hadde vzrt fravzrende ved l ~ d d t r e l t n i n ~ e n på sesjon, 213 hadde fått utsettelse med uskri~rningen, 2329 var blitt erklzrt udyktige.

30 Morgenbladet 2812 1907, nr. 115. 31 Hobson & Kristiansen, s. 21. 32 Morgenbladet4111 1906, nr. 611.

33 Ibid. 19/12 1906, nr. 714. Avisen som varmt stattet Michelsen, kom med en kommentar: "Det er selvf0lgelig slige udtalelser, som giver den ensidige Militarisme Vand paa Mnllen ogsaa hos os. Og saa former sig deraf det triste Skuespil at begge Parter siger sig at ville res~ektere givet Ord, men ogsaa at ingen af dem tror den anden. Og saa siger de sig begge nodt til at ruste mot hinanden."

34 stortingets dokumenter og referater, Indst. S. Nr. 133 190511906, Adam Egede-Nissens protokolltil- farsel. Hemmelig Tillzg 7 til Indsr. SX 190611907, s. 25. Se ogå Hobson & Kristiansen, s. 22. 35 Stortingets referater og dokumenter, St. prp. 109 190611907. Hobson & Icristiansen, s. 22. Se også Georg Stang, Glommen-linjen, Kristiania 1908, s. 11, Morgenbladet 2915 1907, nr. 299.

36 Dagens Nyheter 1911 1906.

37 Svenska Dagbladet 221 1 1906.

38 UD:s arkiv P 6A706, Leg. Stockholm til U D 2211 1906. 39 Vårtland 1911 1906.

40 Stortingets referater og dokumenter, St. prp. Nr. 109 130611907, s. 1-3. 41 Stang, s. 11.

42 Jf UD:s arkiv P6 A 2106 - inneholder en rekke avisutklipp fra svensk presse om norske militzrspors- mål og kommentarer sendt av legasjonen i Stocltholm.

43 UD:s arkiv P6 A 4 / 0 6 , Benjamin Vogt til Lnvland 20112 1906, Göteborgs Handels- och Sjöfnrtstid- ning2015 1906. Morgenbladet 2615 1906, n r . 203.

44 Stortingets referater og dokumenter, St. prp. 109 190611107, s. 1.

45 Morgenbladet 2615 1906, nr. 293, se også 112 1906. Avisen gjenspeilte tydelig ïegjeringen Michel- sens ulyst til å diskutere saken. Den tok avstand fra at det fra sosialistisk hold "letsindig udspredes Beskyldninger som kan skade Landet i dets ~denri~spolitiske Forhold, inen ville ellers ikker oppta noen diskusjon om nodvendigheten av å styrke "Forsvaret af landet est for Glommen, heller ikke om Maaden hvorpaa dette b0r ske. Efter Sagens egen Natur, er dette Forhold som ikke bor gjores til Gjenstand for iner offentlig Omtale end hnist nodvendigt".

46 Stang, s. 11, Morgenbladet 2915 1907, nr 299. O m det var behov for enda flere festninger var det mi- litär uenighec om. Icommenderande general hevdet i et szrvotum til Forsvarsdepartementets innstilling "at der for afundgaa svzkkelse af den mobile Arme nu iklte [maatte] anlzgges flere Befzstninger end de, hvortil der kan skaffes skyts fra de nedlagte Grznsefazstninger".

47 Jf referat fra hemmelige stortingsforhandlinger, "Mote for lukkede darer 1217 1907", s. 5-6, Mi- chelsens hovedinnlegg. Referatet er nå frigitt og finnes på CD-Rom.

48 Morgenbladet 18/11 1906, nr. 637. Se også Morgenbladet 31/12 1906, nr. 719 og 23111 1906, nr. 717.

49 Morgenbladet 2615 1907, nr. 291. 50 Morgenbladet2412 1907, nr. 107.

51 Morgenbladet 2212 1907, nr. 103. innlegg av kommandarkaptein Eidem. 52 Morgenbladet 2412 1907, nr. 107.

53 Morgenbhdet 2412 1907, nr. 107.

Foredrag."

55 Stang, s. 41. Stangs brosjyre om Glommen-linjen ble utgitt etter hans dad på grunnlag av foredraget i Militzre Samfund og et påtenkt foredrag som skulle holdes i Noregs Ungdomslag, ibid. s. 12. Se også Erik Willielm Norman, "Hans Georg Jacob Stang", Norsk Biograjsk leksikon, bd. X I V , Oslo 1962, s. 358. Av frernstillingen her lian det synes som om Stang fcarst lioldt sin tale etter Olsscans avgang som forsvarsminister. Derte er feil. Talen ble holdt over en rnåned far og var trolig medvirkende til at Olssan gikk ut av regjeringen.

56 Muligens feilskrift for utanfor.

57 Sv. U D , Beskikningen i Kristiania, pk. 15, brev 184, 3/10 1907. Brevet var et resyme av norsk forsvarspolitikk og ble sendt over fire måneder etter Olsscans avgang, men inneholdt også referat av tidli- gere samtale med Lavland om årsakene ril skiftet av forsvarsminister.

58 Nrden Gay3115 1907.

59 Riksarkivet, Forsvarsdepartementets armestyrelse, referatprotokoll 1907, 1. halvår, sak 84a, Dagbla- det 2515 1907, Krdens Gang2615 1907. Michelsen glattet omtrerit 16 år senere over årsakene til Olss0ns avgang. Han hevdet at fratredelsen f ~ r s t og fremsr skyldtes personlige grunner: "Olsson var trxt og sa til Michelsen, at han hadde indtryk av at han vilde bli isolerer blant sine officerskammerater [.

.

.l." En aften kom Olsson op til Michelsen og de blev enig om at han skulde gaa av. "De skal bare gaa, sa Michelsen"; Nasjonalbiblioteket i Oslo, håndskriftsamlingen Jacob S. Worm Muller, Samtaler mtd og om Christian Michelsen, s. 60.

60 Ddgbladet 2515 1907.

61 Morgenbladet 2515 1907, nr. 291. 62 Verhnr Gang3115 1907.

63 Jf Morgenbladet 25/5 1907, nr. 291.

64 Sv. U D , Beskikningen i Kristiania, pk. 15, brev nr. 184, 3/10 1907. 65 Morgenbladet2515 1907, nr. 291, 516 1907, nr. 315,6/6 1907, nr. 316.

66 Tidspunktet for Michelsens overtagelse av Forsvarsdepartementet går fram av et konfidensielr chif- fertelegram som Lavland sendte (il legasjonen i Stockholm 2515 1907. Omsteridighetene omkring 01s- sons avskjed fremstilles i det slik: "Proposition fremszttes om ca en Million nordenfjelds og vestenfor Glommen af Skyds fra de nedlagte Fazstninger. Olssan og Militsre vilde tillige behandle Plan om Broho- ved astenfor Fossum og med fremskudte Forter henimod neutrale Zone ved Drjeveien. Da Regjeringen ikke gikk med er Olssmn i dag uderaadt og Michelsen overtager Forsvarsdepartemente?; UD:s arkiv P

6 A 4/07.

67 Morgenavisen 2515 1907, se også Dagbladet 3016 1907. 68 Verdens Gdng 2615 1907.

69 Dagbladet 2715 1907.

70 Göteborgs Handels- och Sjo&rtstidning 2812 1907. 71 J f Gunther, s 69.

72 UD:s arkiv P 1ZA 1/07, Leg. Stockholm til UD 3015 1907.

73 Referat: fra hemmelige stortingsforhandlinger, "Mate for lukkede darer 12.07. 1907". Se szrlig inn- legg av Michelsen, Konow, Ivar Aavatsmark, Egede-Nissen, Bratlie, Abrahamsen, Mowinckel, Eidem, Hostmark, Dick, Castberg, Gunnar Knudsen.

74 UD:s arkiv. P 12A 1/07, Leg. Stockholm til UD 715 1907, nr. 266.

75 UD:s arkiv, P 13C 1/07, telegram til Vogt 1815 1907, UD til Leg. Stockholm 1815 1907, UD til samtlige legasjoner 2015 1907 - referat av samtale mellom Lovland og Gunrher, Leg. Stockholm til UD

116 1907, samme til samme 716 1907. Nya DagligtAllehanda 1116 1907. Gunther, s 61-64. Aviser som sto Michelsen-regjeringen nzr, Aftenposten, Morgenbladet, !hrdens (Tang, filik en henstilling om å "for- holde sig reserveret" og rettet seg etter dette.

52, jf Berg 1985, s. 7-8.

7 7 Betdnkningfia de~z ved kongelig resolution av 16.de oktober 1907 nedsatte komite bengvnt Dstenfjeldske fiiorsvarskomite, Kristiania 1909, s. I. Se også Hobson & Kristiansen, s. 24, 40.

78 Reidar Ornang, Norge ogstarinaktene 1306-14, Oslo 1957, s. 71,79, 92-93.

7 9 Nya Dagligt Allehanda trodde alle tenkende svenslter ville erkjenne at Michelsens holdning under Karlstadforhandlingene viste hans fremragende egenskaper, selvbeherskelse og klokskap. Det var en lyk- ke når forst unionen skulle briste at det var Michelsen som ledet de avsluttende forhandlingene; uttalelser gjengitt i Morgenbladet 29.10. 1907, nr. 614, 30110 1907, nr. 615. En annen norskfiendtlig avis, Dagen, skrev 29/10 1907 at det var naturlig at man i Sverige ennå ikke ucen bitterhet kunne se den mannen som slet i scykker unionsbåndene, men likevel måtte man beundre Michelsen. Göteborgs Handels- och Sjo$rts- tidning hevdet 29/10 1907 at etter unio~isbruddet hadde regjeringen Michelsen fort en imotekommende og korrekt politikk når det gjaldt Sverige og forsakt å gjenopprette et tillitsfullt forhold.

80 Se Morgenbladet29110 1907, nr. 614,30/10 1907, nr. 615, Stockholms Dagblad29/10 1907, Göteborgs Handels- och Sjo$rtstidning 29/10 1907, Dagen 29/10 1907.