SCANDIA : Tidskrift for historisk forskning

Kongemakt

og

lend~nenn

i

N o ~ g s

P det

12,

&shnndre,

I norsk historåesltrivnång liar opfasairaången ,alr forhoiide! mellem kongedomme og lendmenn på 11069-tallet v z r t mer- kelig sams"amml,o. Med slorre eller mindre rhservasjoner e i arle forskere enige om at det ved sluttet av 12, århundre eksisterte en motsetning mellem de %o samffundsmakter. Pro- blemek har grunnleggende Baet~diaång for vari syn p5 Norges politiske historie i mid6eBaldesen. Derfor er det nod~~endåg, som en innledning $61 d e m e undersokelse, å gå i g j e n ~ ~ e m den Bitieratur som foreligger om sp6rsmålet.

P, A. JBnnch Hsevdei at lendmennene var Identiske med aristokratiet

S

Norge. Det nådde sin haieske makt under Magraras Erlåaagsson. Ba11 m r »i Virkeligheden kurn et Red- skab i de gejstllge og ~ e r d s l i g e Hcivdingeas ra and^^, >>Ilag- nus og hans Till-azngere repræsenierede den gamle Tingenes Orden: et svaigt Kongedomme ved Siden af ei Slaeg%-Aristo- krati.)) Sverre took op en kamp »paa LIT og Dcid mod de gamle SYzgter;» hans seier bragte »en fr~heldkgtmmen Fsran-

drkng E Landets statsretlåge FssEao%d», Sverre scilite »%onse- kvenb og systematisk at grupadlaegge en sterk Kongemagt~. »Fra denne Tid)) begynte en ny Blasse av kongelige embeds- menn, sysselmenneane, >>hyppigere at Braede E Lendermznde- nes Sted)). De var ~~aleiae ECongens Tjenere og hans lfagts Reprzsentan%er», >>Dette var det fbrsre Skridt ti% Kongemag- %ens Udvidedse paa dristol;åaiiie"s Bekoslaaing». Neste skrili var at Sverre »tilegnede Kronen den hådtil af Folket sel%. gjennem II,endermzendene udovede dommende ,!Hyndlghed,

og overdrog dens Forvaltning til laongeiige Embedsmznd, de saakcaldke Lagmaend)) l.

J. E. Sars fulgte lalunela, men fremhevet niotsetnångeiie ennu skarpere. Om h6vdlngzttene uttalte han: »De sad i Konig Magnus's Veitsler og optog alhe mere ~ ~ e f u l d e eller Indflydelsesrlge Phadser i haiis Hird; de kunde i ham se R e g r ~ s e n t a n t e n for sin egen Magt

. . .

Derfor stod de ogsaa,

- paa faa Undtagelser nær, - h s t ved Magnus ErlPngssQSils Side og kjoempede for hans Sag med Illærdighed og grEnse- 18s Forbltre%se». Sverre soltfe å gi sil% Biongedomme »et

sterkt demokratisk Underlag kil Erstatning for de svighende aristokratiske Alliasacer~. Et ledd å hans politikk var op- rettelsen av Istgmannsombudet. Og det var f6rst under Sverre

at »Sysselmandsriavneb begynder at blive aInaaindeligt». Syssel- mennene »harde ingen nedarvet Hengi-venhed eller Anseelse hos Alrnuen at $tofte sig til

.

.

.

De slcylidte Kongen, h ~ a d de var», »Saaledes har Sverre bacade direkte og indirekte arbeidet paa at aindergrave det gamle iEhlearisfokratå og ved sin hele Holdning vist, at han var ft~rildkommena paa det rene med, at han ligeoverfor Stormandspartiets Fkend- skab ikke kunde gjoire noget bedre end at

.

.

.

stotte sit Rsnged6mme til eri helt anden Basis end den, hvortil hans gJodsåander havde setittet sig.»

"

T. H.

Asekaehoug, hvis syn ellers vel; temmelig sterkt av fra Sa-c's, %om p5 dette punkt tål omtrent samme restil- tat. »Efter det Ktazli, det gamle Lersdermaaidsaris%oIirati fik i Borgerkrigen, erholdt B Xorge Bonger1 friere H z n d e r i Valget af sine Fsaldmægtåger». »Seåren 4 Borgerkrigene (tilfddt)

. . .

lioiagedOmmeI, og i de langvarige Kainpe blev en stor DeeB af de anseeligste Hoivdingzetter tilintetgjorte)). »De B6vdångztter, som gr~nndlagdes af Kong Sverre og

hans Efterf6Bgeres fornemste Tilhzngere, havde zadeiuJikende Eåongedommet at takke for sin OphOielse».

l Det norske Foli;s Historie I I I s. 107-109 og ISG-194. "amlede Vttirker I s. 3 6 1 - 3 1 2 .

I<oaigerixikt og Beildnieiin I Norge å d e t 12. årliiaiidre. 163

Ebbe Bertzberg krodde ikke a l blagnus Erlingssons k o ~ ~ g e d o m m e representerte noen utpreget aristokratusk åen- dens. LnBieveB blev Bendmennenes makt knekket under bor- gerlwigene.. Det sSq%dfes ingen bevisst poliiIB8a fra Sa~erres side, men )avda"

kun

en ligefrern folge af de blodige b e g i ~ e n -

heder», Derfor formådde de gamle slekter »ikke l-sager a% stille det forezbdne aratal m ~ n d til de ledige poster, og folk

a% laarere byrGB trzngte efterhaanden End i de hoibaarnes sted,

Men dermed rokkedes ogsaa lend~rmandsaristokratiet i sin grundvo%d». I motsetning til de gamle &ter kom. de nye menn under Sverre »tål rsdelukkende at skyode sit personlige tjenesteforhold til kongen sin stilling og r n y ~ d i g h e d . ~ Kong Sverre og hans efterfdlgere »tålegnede sig lidt efter lidt e% k 17lrkeIåghedeni aldeles ulaadskrznket herredomme og ånc8settecie

I

overensstemn~elsa hermed en burokralåsk styrelse, hvis em- bedsmznd, de administrative sysseHm=nd og de dommende lagmzad, vare ganske anderledes afh~engige a$ kongen, end lendermændene nogensinde havde v ~ r e t , ) ) I

E hovedsaken s%uttet altså Hertzberg sig til Rliuneh og Sars, selv om han gjorde visse innskrenkninger H deres tan- kegang. Et mere selvstendig standp~inkt inntok derimot Xngvar Xåelsæn, Han kunde. ikke godta den a~pfatning at Beodmennenes kreks blev sprengt gjennem borgerkrigene,

Langt stBrre vekt måtte legges pa »den 68ionomåsbe forsiyr- reBse». På Sverres tid »var det forbi med det patråarlialskg.

grundkg, hvorpaai det gamle norske ~ktearistakratBs magt

en gang havde hvilet». Det som m d e r ham blev sphevet var likevel 1 ~ n ~ r m e s t alene arisiokratlets lo9aaIe karakter og dets dermed "lgeaade lokale ir~dP"yde$se». ng9m der tidligere mellem det og kongedbmrnei haude beskaaet en s k r k indre ~msdsztnång, saa viset- netogi aristokratiets egen optrceden, ai denne åalfaBd ikke arar saa uforsonlig, som man har vil- let gj6re den til». Det var for så vidt BaarakteiistBs%E at d e store zettess nmedlemmer overloge de nye sysselmands-em- beder)) Ber kommer del tydelig frem hvor uenig Yngvar

I64

Johan Schreiner.

Nielsen var med forgjengerne. Hans meninger peker 1 virke- ligheten frem mot en motsatt synsmåte. Noen slik konklu- sjon trakk Yngvar Nielsen Imidlertid ikke, Tvert om slnitet han sig tross premissene til det rådende grtsnnsyn; så sterkt var det gått inn i bevisstheten, Også denne forsker betrab- te% hendelsene under Sverre som ledd å »en r~ekke af for- anstaktnlnger, der sigtede mod det samme mcaa%, at bygge

det norske samfund paa en ny, monrarklsic greandvold». Gustav Storm stillet sig også delvis. i opposisjon tid den herskende Bzre. Han mente at det vas »en Overdrivelse, naar mala szdvanlågvås regner en s k r k Svzkkelse af Leamder- mandsarisfof<ratPet fra Sverre's Tid)). Cbm det var en ned- gang å antall av =eter, hadde den iallfall ikke det o m f a ~ ~ g »sonr man for har aratageh~. hien heller ikke Storms Lnn- vendinger dannet grunnlag for noen ny he%heisopfatninmg. Hain regnet med at syssekmennm under kong Sverre traidåe B

spissen for %oBaSstyrelsen tål fortrengsel f o ~ lendmennene.

Xea sluttet storimaranszttene sig »ni=rmere til Konged6mmet som Poyake Ti6la~mgese af detle», og det Sverre som »organiserte kongelige Dornsås%e ved at ngrette Eagmands- ånstltutPonen»,

"

Absalon Taranger godtok Storms syn på lendmanns- tallet. Likevel opfattel han Sverre som >>Norges fbrsle eåra- valdskonge i moderne forstand, Han gjorde Norge håli en stat og kongedommet åili denne stats virlcelige centralorgan. Han indsatte fagdommere (iagmaend) ti1 at Bede retspleien og sysselrnznd (embedsmaernd) i spidsen for den lokale ml- Iåtzre og eivile admnilistration. Lendermandsv~ldets lokale selvstyre var brudi og det kongelige embedsstyre kommet

å stedet>>.

Gustav Storms resultater med hensyn til Ballet pa lend- menn i Xorge fcir Sllerres tid blev bestridt av Ebbe Hertz- berg. Mens Storm hadde satt antallet til omkring 20, holdt

Det norske rigsraad s. 26, 29 fg. og 105.

Y _{Norsk Mist. Tidsslir. 2. R. ITT s. 184 og art~lrlen om Norge å Salmon-}

sens RoiirersatioiisleksiIron XIII (1ij.Hiavrn 1902) s. 623.

Roiagemnkh og izndmeiinr i Norge i det 12. ashulidre,

165

Berhzberg 100-120 for riktig. P5 denne beregning bygget Alexander Bugge, Under Sverre blev ~~Benderinazndcnes Bal

mindskaet fra ved 100 ti1 henved 10)). ~ S v e r r e s li r k e gik forst og fremst ud pga at k n ~ k k e stormzndenes mag$», og

>>hele stsrmai~dskkassen havde nu faat si% ulåvssaas~b. Sverre >>gjorde sysselm3er1dene tå9 en fast institutiora i %andet», De »var i modsztning

%åI

Yendermzndeaze bare afh-ngige af kongen, de forste e m b e d s m ~ n d å vort land)), Dessuten bragte bong Sverre »retsvzsenet Pnd under kronens Pndfly- delse» gjennena utnevnelsen av lagmenn. »Der var et nys

styre, Sverre iaadfbrte

P

Norge, en omveXkninig, som vor$. land aldrig b a r s e i , mage hål», »Han gjorde Boragedbmmet ti1 al magits kilde og ophav»,

Hal~:dan I b h t sittaler: »Jeg må ubetinget slutte mig ti1 J.

E.

Sam, n5r hara lar Sverre fbre sin kamp forst og freniist mot l e n d m a n n ~ k l a s s e n ) ~ ~ »Fbr hadde kongedonamet bygd

pi

det stoore jordeieaade aristokrati; hovdingene hadde, som

T.

N. Aschehoug uttrykker det, v ~ r t »de fornen~ste Bzrere af Nationaliteten». Del var mot dette at Suerre gjorde re- vo1nsjon». Fråesultatet av kampen veer at ))den gande %end- manns-adelen fekk ein knekk som han aldri heilt reiste seg etter, og ein ny, kongeleg teneste-adel tok rome etter hzn. ICongedisnne %.ilde ikkje hjelpe seg lenger metl mest berre adelsstyriiig; det toli til

i

skape eit ernbetsverli med sysle- meniaer og lagmenner». >>&Inn mening er ai det som man

har kalli. det d dem ok ra tiske» kongedomme forsi blel- bodd med kong Sverre, Jeg vålde ikke kalle det demokratisk, Jeg vilde heller si anti-aristokratisk; det vålde bygge kongs-

makten

p&

en embedsstand som hentet al1 sin styrke fra kongenn.

Oscar Albert Johnsen slutter såg ogsa ai1 »de zeldre historikere)) : »Seåren o r e r den (verdslåge stormandsklasse)

gjorde det mulig for Sverre og hans efkerf02gea.e at bygge kongernagten paa en embedsstaad istedenfor paa slslae og

Norges historie BP. l s. 113-116. Norges historie 41, 2 s 158-164.

i 6 6 Jolinn Schreiner.

hoimzgtige %endemznda>. Strådera s p h ~ r k )»med lendemands- aristokratiets fulåst~endige ydmygelse under kong Sverre og hans efterf6lgerea).

'

Fredrik PaaseBae mener at når »Sverre, anere end tid- ligere norske konger, holder de gamle ~ t t e s . utenfor a-åbssty-

reisen)), skyldtes det Ikke noe prinsipp, men s)omstzndig-

Pneteri~es tvang». »I den siinaiion, som forelaca, var det selvf~lgelig, at Bendermandsklasse~i gik med tål striden mot Sverre». »Rvad end sysselarsands-institutionen hadde arzret i sin oprindelse, i Sverres tid vendte den sig ihvertfald tål den gamle stormandskIasses skade. Lendermzndene stod i stor utstrzkning den nye konge imot; saa våste det sig at

han hadde et middel til at styre riket uten deres H1jze4p», Eiader Sverre blev det skapt figrundlag for en aendring i hele statslåvet)).

Edv, BUSE hevdet at »dear gamle leradmannskretsen var så medtatt av mannefall, at den trengte en sadåkal person- fornyelse)). Selv om vi efter Bulls opfafniaag ikke kan si at »&~vdingeklassens ~Ironomiske og politiske makt blev min- ket», »etablerer Sverres kongedomme lilieve1 et annet forhold mellem konge og h~vdånger enn tidligere)), » F o n t og fremst er det sysselme~mnene det gjelder, som gnu blir de der uårke- lig utover den kongelige myndighet å landeti>. )>På lignende måte vinner kongen ogsa frem ti1 fastere myndighet over rettsvesenet gjennem de kongelåg utnevnte Pagmenraen-ne»,

SpOrsrnålet om kongemakt og lendmeaii~ spiller en så cenitral rolle, al de fleste norske historikere har tatt stilling tål det. Gjennem innpå hundre år har ajle H hovedtreklie~ae nådd det samme resialtat. På bakgrunn av den uenighet son1 ellers råder, er denne samstemmighet Baelt enestående, Bet kunde ligge ncer å opfatte den som bevis for at reseil- fatet er fuPlt å lite gå. Likevel tror jeg det har en hensikt

å ta problemet op til ny unders0kelse.

At forskerne på dette pernkt er enige, skyldes for en

Norsk I-list. Tidsskr. 5. R, 11% s. 231 fg. Kong Sverre s. 220-230.

Roiigemakt og lendrnelin i Norge i det 12. Irliui~dre. 169

av denne Båeaisg-jernång må vi vurdere å r m a n n e n s s tå19in.g i Trondelag Pfolge Frostatingslo\reaa.

Om Frosfatinget heter det 4

F

1 2: »Ilet er forn rett at årmelan fra alle fylker skal gjore vebånd her p i tingvol- Jen)), Og videre: I)xrmeran skal spnevne å lagretten så 'nange som e i dovbestemi fra hyert FyIkeo. Armennene hadde altså fra gammel tid tå1 plikt å sorge for a l tinget blev holdt i r e g l e n ~ e l ~ k r e former og ful9 sikkerhet, Dess- aiten Kå det til dem å velge medlemmene a v Bagrettee,

ii

utpeke de hoieste dominere i Trondelag Det viser hvor viktig årmannens ombud var.

Et

avgjosende problem reiser sig her for oss: Stod den tronderslce armann oprå n n e l åg å isjeneste has hsndene eiler hos l;ongema%ten'? %varet kan u r n ~ ~ l å g r;we et b5de-oge Enten måtte har, f m forst av vrzre trondernes mann eliler kongens.

Hvis i r ~ n a n n e n var kongelig embedsmann, rådde i-iks- kongedommei for sam~xaensetningen av deal overste domstol P bygdene rundt Lrondhelms%Qordepd. Alen i så Fall vilde tronderlaes bestemte holdning o v e r h r liendmenraene ba vzrt

temmelig ovesflodig, ja like frem uforklarlig.

Lagretten v a r organ for Ioikeb, for selve bondesamTt~n- det i Trondelag. Den skidler såg for så l i d t ikke ut fra de lavere instanser, som var a18emannsting, eller h a ilsetinget,

hvis opgave Tar loe-gå~~nirag; og %onge.ralg. Det en ikke mu- låg å påvise tegn til a t gjennemforelsesa a~ represenfasjons- systemet i atte-blkens-liaaget på Frosta oket kongens inn- flytelse p& noe ptxnkt. Alle ledd

:

rettspHeåen var uten forskjell i trondernes hender

Yå m& derfor utelukke den mulighet a"6åamannen innen Frostatingslagen fra gammel tad skulde ha optridt p i vegne

a v kongemakten. Sporsmålet er om %-å isledela kan godt-

gjore at han horte bondene til.

Yed nndersokeIsen av denne sak gjelder det forsi og fremst nå til kilarhet mrer årmannens forhold til fylket,

-

'

Alrsalori ii'araiiger i n ~ o ~ s k Hist. Tadsskr 5. R. 'a' s. ?i og Trdnåhei-

,T kingordningen i Tr6ndelag hang p- det naermeste sam- men med fylkene. Hver rettsllistans bygget direkte på dem. TrBnderne hadde ting for del enkelfe fylke, h r to, fire og

åtte fylker under ett, Fylket utgjorde selve hovedleddet i den eldste organisasjon av de tronderske bygder. Ikke på noe annet sted 4 Xorge hadde det så dype rotter og gikk s i Hangt tilbake I tåden. Utvå%somt er det riktig som Grastav Indrebi9 h a r antatt, at fylkene voltste freni som deIer av de store tinglag, og hadde sitt ophav i dem. De h a r aldri v z r t egne kongerilaer eller frittstående politiske faktorer av annet slag. Heller ikke blev fylkene dannet gjenraem noen admå- nistratlv inndeling som rilrskongene fikk P stand.

"

Frostatingsloven viser a% det fantes en å r m a n n å hvert av de åtte gamle fyllter 1 Trondelag. De% argj6rende kilde- sted er P S 3, hvor det blår sagt: Hvis prvarjir~g holdies samme dag som uhpnajing eller jylki.~pE~~g, skultde cirmadr &nlj srn~bods~a~ar~n på psvcarfiing. Innen fylket var det altså ingen annen årmann. Dette bekreftes av andre oplysnlnger. Således hiåser ul i

F

I d o m fordelingen av Ii~nksevde botes fra dem som fors6mte å gi tingferds%~ilno irralindm. seal hnfeu hcl" ei? Irhlft fylkisrnenn allir. Og i F

X

33 sies det o m anlegg av s6ksnmåk: sinn fylkisn~enn skal hverr X ' O R L I R ~ S hr-

rnadr sakice eller seal sinri fylklsmaa?~~ ~ F P B ~ ( I B ~ . s m i a . Der-

s o m noen Ikke vålde vEse med å betale ledingssltuten, skulde ifCElge 6;'

ITPI

2 hondene i peirri scipsyslo oc hlmndr korzungs k forening fordre beloget hos l-iarn. Som Edv. Bull har fremhevet, var en trondersk slalpsyssel visstnok identisk med fylke. Derfor tales i k: VIE 14 o m det utstyr t41 skibet, som målte skaf'fes av hrlazadr hverr i fylki, hver å r m a n n i silt f y k e ,

"

Fylke og fylkesiiaini~ (Bergens hIuseums Arbok 1931, Hisi.-antikv. selike rir. 1) s. 34 fg.

V o r tollii~ingen se hljsalon Taraniger i norsk Hist. Sidsskr. J. R. V s. 26 fg. note.

Leding s. 11.

T i l k n j tniiigeii mellem fyilie og årinarin i TrOiideIag freraigår videre av F 11 23, IT' 24 og XITT 1 2 . Samme opfaining lios Edv. Buli, Scandia 111 s. 94.

I i o ~ i g e m a k t og Penctmei~il i ;\'orge i det 12. irlrundre. "Yl

Den n z r e Zorbindclse mellem å s m a ~ a ~ ~ og fylke ii T ~ o n - delag tyder på at ombudet Lier %.ar meget gammeil, Det må v z r e dannei samtidig med selve tångoa-dn,rigen, sona et oprisineillg ledd i det tronderske selvstyree. KBTår 5rmannen opneviite medlemmer av lagretten på Lsosaa. handlet han

som t i l l i t s m a n n f o r b e n d e n e .

E denne egenskap var årmennene ikke bcare knyttet til lagtinget-, men også til alltingene. VI ser a v

F

% -4- at det -var de som hadde å stevne folk til $Breting. 1701- d e lavere rettsinstanser skt11de ifolge F II 23 d e t gjeBåe om kingbead, som fylkesmenn enes om

på tinget)). Blev det noen vanske-

lighet med ombaring av budstikken, var det Ara~~annens plikt 5 bringe saken fren1 for tingbondene. Det blev påbudt

at han skulde kontrollere o m aHe var nnankalt p& lovbe- falt måte.

Krmenneale stod ti9 ansvar overfor bsndesamft~ndea Således heter det om Frostatingsferd i F 1

1

: »Hvis Armanin

sitter Qename ulen forfall, boter han en tellei mark til de bander som drog til %inget».

På

samme vis blar foreskrelet k

F

X 330 Om en årmann måthe betale bot for lovstsndig reitergalag, »skal alle bonder i fellesskap ha peasgeaze», Tyde-

lågere kunde de8 ikke sies at årmannen lpar f u n k s j o n ~ r for folket i Trondelag.

Kongennaktens representant horer v1 s ~ z l r t lite om i Frostatingsloven. Det finnes I.Lake her et eneste bted SOPP &Bar% beloser lendmannens stilling i fylkene omkring Trond- heimsfjorden. Efter

F

VHI 18 skenlde de "Lronderske lendmcaan »@re leding som ellers Kaaw bonde, og eie sa meget P le- dingsskibene som det var i Olavs dager)), altså under Olav Haraidsson. BpHgsningew vkdner om a! det alIerede B forste baBvdel a v det

Il.

århundre må Baa x r z r t Bendmenn n Bag-

dow-ar.net. Men det er også alt ri Gr vite, Deres antall var sikkert meget begrenset. koven viser iallfall at de kongelige lendmenn ikke spilte noen rolle bland% tronderne.

En enkelt gang omtales likevel Be~~dmannen, men det 133 en måte som synes

H

godtgjore at han fra h a s t a r ikke hadde noen forbindelse med refispleien i Treaidelag. åfoJge

F IV 10 måtte voldsforbrydere "res til armannen, ))som skal vokte dem, og det skali ogsa lendmannen). De siste ordene - oc s u a %endr.

anu8r

- må v z r e et senere inwsltudd, De står helt utenfor sanimenhengeri. Påfallende er det at lendmannen for orsig ikke nevnes i avsnittet. Derimot blir utfirllg gjort sede for hvorledes åsmannen hadde å forholde sig, Var han selv ikke B~jemme, situlde misdederen over- lates "r19 hans kone, og om også hun var borte, tål gårdsbe- styreren. De PU var alene om 5 handle i årmanaaens sted. Imidlertid betegner åen 16-delte Frostatingsbok årman- nen stadig sona

armadr

konrengs. Da den endelige redaksjon av loven Baom å staild silakring 1170, vas han blitt k o n g e l i g t j e n e s t e m a n n . Det %r BTB stadfestet også på aranet vis. Således blir sagt i

F

XIV

12 al den som gav en tyv fri. skulde bote Bi9 kongen, sesd

armadr

sem unnars rncrdr. Her er årmannen ikke lenger ansvarlig oarerfor hQndene. Påbudet blev Wennenafort på et tidspunkt da han stod kongewaakten

Bi1 regnskap, Det samme gjelder med

F

X.

9, som sier cat

n&r folk var stevnet for retten, kunde de selv avgjore hvor shiksn~ålei skulde fremmes, bare det ikke skjedde P Bendmcanns eller årmanns gård. Forklaringen m å være at årmannen var utenfor bondesamfeandet like fullt som lendmannen, dengang laesfekilmelsen blev vedtatt. Og den skyldtes Mag- nus Erlingsson. Parallellstedet å Giilatingsloven 46 angis aaifrykkelig som hans forordning.

Men selre overgangen var blite innledet et par manns- aldrer i forveien. Det ser vi a v de r e t t e r b ~ t e r som konge- brodrene Sigurd, Oistein og Olav A'iagnuss6nrier ved begyn- nelsen av det 12. århundre gav alle lovfeller H Frostatings- lagerm, Blandf dean finmnes i F XJ'I i denne forskrift: »Htns skal årmaaanen gj6re for kongen, men ikke bondene, med- mindre de yiB yde ham det frivillig)). Siden tilsagnet bedret trQndernes vilkår, må pliliten tidligere ha hvilt på hele bondefolltet. Avtalen hadde ti1 Piensikt å aandgå besvcer for bsndene, og sanatidig sikre kongens sett til gjesting i Trondelag. Derfor blev partene enige om det kompromiss sat trondernes fremste tillitsmann Innen hvert fylke $kulde

Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århulidre. 173 ta åmot kongen o m andre var uvillige, -111 den stund loven n u gjorde slik innkvartering tjl spesiell fm-pliktelse for år- mannen, i motsetnlaag tål ibr, kan han åI;%e uten videre ha u z r t bongsfjeraei. Men forliket bragte ham d en viss av- hengighet av kongemakten, som 1 den folgende tid skolde få stadig okende omfang.

Tendensen liaonnmer klart Gnem i et avsnitt soin blev satt inn ved Boe7revlsjonen under hlagnns Eslingsson, Da-

teringen er sikker, for besheanmeHsen svarer til et n y m ~ B e av Jfagnus i Gulatingsloven 32, Den hores- til de saerlover som Ifcilge

F IT

44 blev vedtatt »med saimhykl<e a\* kong Magnus og erlceblskop &stein og de andre biskoper og alle de viseste menn fra alle lagdomaierps, Det heter å

F

IT

46:

»I alle stikismål Bmvor folk setter dom sig irnellena, skal den som bryter dommeaa, betale 18 Grer fil saksakeren, og holde dommen som "r, men fil kongen 95 m a s k Og kongen eller k o n g e n s s y s s e l m a n n sOker det på begges vegne.

lTåB

laan fremdeles ikke overholde dommen. skal s y s s e l m e n n e n e stevne laam til tings, Dette gjelder ogsg s m noen bryten- den doan som er d6mt på Frostating og Imar E t t vibentak innenfor og utenfor Bagreiten. Og de 18 Grer som sakabke- ren skulde ta, skal da deles slik at Haalvparken gis BL1 de menn som var opnevnt tII Frostating av det fylke samme år som dommen blev avsagt, Alle sepker sammen med k o n g e n s

s y sse l m e n n I S C L > @ ~ ahier S ~ P T E Q P P 1ne8 kor2sr1zgs syslo~a~yaidzerral)».

Det annet sted Bavor sysselaxaknnen blir smaPtaBt i selve Fro-

slatingsloven, nemlig

F

liv

41, har fdgelade ordlydr ))Draps- mann (som var lyst u t l ~ g ) skal ikke komme i laridet uten

ham

godtgjbr fos tinget a t han har Rov av liongen. Den s y s s e l m a n n gir haan rett til å spholde sig innenlands, som laan viser kongens g'zrkegn,

. .

.

f o r h a n s k a l r å d e i d e t f y l k e f o r a l l e stPksmål p å k o n g e n s v e g n e (ai hann

seal o18 ~altlk seiia ipul f i l k l af korisrngs hencii)a>.

Det er sjelden vi

%r

så utvetydig beskjed som i disse tIlfe18e. På en mibe som ikke kan vciere tål å ta fekl aeT, blir

CYin betydilirigen av »at» i deiinr setiliiig, se Xorges gainle Love 'l' s. 81, aiiinen spalte, under col~j. 2~

174 Johail Schreinier.

her oglyst at sysseln~eran hadde overtatt åranenraenes f u ~ l i - sjon i de trdnderske fyHHaer. Hild'lO-årene var bondesamf~ili- dets gamle tjenestemann fullstendig fortreamgt av deam nye kongelige embedsmann. En inngripende forandring var fore- gått å Trondelag. RikskongedCemmet hadde vunnet en stor seier over bondene ved den tid da Magnus Erlingsson re- viderte Frostatingsåoven.

P slutten av det 1 l. åslaundre blev BaadsItapsHsvene f ~ r s t e gang skriftlig nedtegnet. Det f0rte ikke tå% noen endring hverlaen i form eller innhold. Kodifiseringen omfattet de rettsregler som dengang var gyldige, I fylkene omkring Trondheåms~orden hadde årmannsomlaudet på den tid be- vart sin ogrlnnelige Inaraktea-, og tingordniitagen var fremdeles helt uavhengig av kongedbiraamet, Grader &!agnus ErlPngsson kom bestemmelser til, som vidager om at forholdet var blitt et annet. Likevel blev de e%dre forskrifter om årmannen beholdt i loven, Forandråilgen fikk Ikke noe alment uttrykk. Vi kan hare slutte oss tål deil gjennem kåldesteder som

F

jT

46 eller F IV 41.

To

ting var skjedd: årmannen kom under Bcongen, og

hans ~.irksomheB blev sterkt Innskrenket. Det å nå helt Eaa endret hans rettssl,illing. I

F ;BY

57 horer vi at kongens år- m a n n skaalde ha halvdelen av haulds rett. Han sona hadde stått fos valget av lagrettemenn, blev stillet Bangt efter odels- bondene, At det var noe nytt, fremgår av sammenhengen. Siden det også er tale om erkebispens årmanni, må påbudet v z r e yngre enn 1132, da erkesztet i Xldaros blev oprettet. Saainsynlligvls van- bestemmelsen satt i n n av erlaebiskop &stein Erlendssoia, da han å fellesskap med kong Magnus forbedret trtirader~~es lovbok,

I det anftirte avsnitt sies det videse: »Undtcitt eskebis- pens årnaann skal alle andre årmenn ha mindre rett enn kongens årmann svarende til den rett deres husbond Hiar)).

l Tilsvarende fortidslevninger stoter vi også på i Magilus Lagahoters Lancislo~ fra 1270-irene. Ber forutsetter en enkelt passus i I 2 at årmannen var med å opileriie tingmeiln, mens det ellers bare er tale om iendmann og sysselmann. Jfr. også VI1 11.

4

--

Koilgeinalrt og leiiclmeii~i i Norge i det 13. åriiiiiidre 113 Av dette fremgår a t også privatfolk, som ikke hadde Qoee offentlig retts~~~yardigkiet, 2soldt årmenn. Det m 5 bety a % den trbBnderske armann

p i

AIagnus ErBingssons tid f6rst og fremst var hestyrer iav jordegods, enten hait, tjente hos konge eller erkebiskop eller vanlige barider.

Den vestnorske tingordning kjenner ~å mindre 151 exan Frostatingslagens. Lagretten på Gulating r a r tiverste rappeli- instans fra fyo.1Bestinget ( G 266), og det stod igjen over $er- dingslinget (G

35).

P5 TesllBcandeh som i Trondelag var de lavere instanser allemannsting. Og den lorgirende r n y ~ ~ d i g - het

95

hos Gulatinget.

1 G 3 blir fastsatt hvor nlalage representanter for h ~ ~ e s t fylke sliulde mote på Gulating. Kapillek har to tallsekl<ei. Deri ene tillegges Olaiv Haraldsson, og vi ter vissfnoEi anta at det e r Inorrekt. Deia andre blev vedtatt på riksmotet i 1163. Det sies her at »desa skal fare, som lendmenn eller årmenri eller sysselmeiin spe\-rier)), Setningen e i et uG~r- ganlsk Innskudd å det avsnitt som skyldes Magnus E r i l q s - son.

Fra

hans tid m 6 tålfoielsen om sysselmailn s1;ria.e s ~ g ,

for ordet forekommer ikke å de eldre deler av åoverl, h1s.n ellers h0rke påbardet neppe blasadt ilymz8eaae. I Olavstekst~n heter det altrykkelåg a% årwaann eller Benzdmann skulde B r e ~ e Inn bå9ter a r lagrettemenn sona forbro[ sig. D e r h r hadde begge sikkert også vært med på å velge Eagtingets medlem- :rier lenge f6r 1160-årene, Det vidner om a t SBde Rrmena og lendasaenn inntok ela asaiiena stilling d Gulatingsl'g '1 en enn blandt tibaideine.

Gang på gang blir sagt i den vestlandske lovboken a t armadr c ~ d a Kenslrnandr sktalde fungere som reflens hindhe- ves, mens år~iaannen fra gammel tid var alene om denne o p g n e i TrbaideSag, Slik forholdt det sig ogsH med Hedings- opbezdet. blens de tronderslne lendnaenae dler ingen rolle

spilte, stod de i liystlandskapene på like linje med årmennese.

"

--P

i A J ~ s a ~ o n Taraiiger i norsk Hist. Tiitsikr. 5. R LP s 2 3 .

G 111. 132, 1 8 7 , 213, 2.53 og 256

176 Johan Scfnreinei.

4

%

ett purilrt finner vi imidlertid en betydnlragsf~~ll for- skjell, nemlig ved betaling av hoter. Tre steder I Gulatings- loven angår slik straff (G 71, I32 og 253), og de stemmer alle overens: Det bel0p som lendmannen måtte eat med, b rmannens slrulde deles Ilk% meB%ern konge og bonder, men 5

laot tilfalt i sin helhet bbndene. Fork%arången kan neppe vaere tvilsom. Lendmennene var knyttet ti8 kongemakten, årmennene oprinmnellg til bondesami"~ndett Deres nayndlghef bygget fra forse av på forskjellig grealinPag, garaske som i TrijndeBag,

Men utviklingen hadde nådd lenger

p5

%Testlandet. Det

fremg8r av G 37, som påbyr at ared private soksmål skulde saken v z r e ugjenkallelig tapt om en lendmann elPer hans s6nn eller en årmann filrli s z t e å seåten. De naitte ikke

engang komme sa nza- donarstolen at for%~andB?ngerae der

kuilde B-iores. Meningen synes u z r e klar: Årniannen stod i samme stilling som lendmann ei^, Bondene anså begge for kongstjenere. Den enes n z r r z r v a r like farlig som den aridres fos bondedomstolens e~avhengåghet. Derfor ble17

sgs5

lendrnawns soiener under 10 å r aiteSukke%. Inntil deli alder kunde de efter G 206 habe å f5 samme verdighet som fasen, og derved bli bundet til kongedOmmet.

Bestemmelsera P G 34 horer til lovens Ola\isteksl. Den

siani~mer fra Grste halvdel av det B P . århundre. Så tidlBg var den vestiiosske å r m a n a g i t t over fra bbnclene til kongen. Han bles. arniadr k o n o ~ i g s , og stod

i

samme klasse ssns lendmannen, Olavstekste~m i G 3 viser at de allerede på 1000-tallet var sideordnet: Begge sBialde kreve inn boter »hver i sin syssel».

Også innen Gulatingslagen var årmannela knyttet ti8

fylket. Både Olav og Magimus kunngjorde i G 3 at det vear

forfal8sgsunn for åranenlnexae >)om kongen kommer i et fylke og byr sin årmann å gjore i stand ti1 å %a åmot ham i neste fylke». Ilen deble var Ikke her så fast regel som H TrQnde- Bag. Den mulighet blir forutsatt i G 271, at

eigi

er kovzongs

arinndr E bul fglkl. Når de store ITesl%andsfyll~ene ikke alltid hadde sin egen åsmann, -var deres antall å denne landsdel

Iiongemakt og lendmenn i Sorge i det 12. åshaaidre.

177

bee'delig mindre enn i Frostatingsbagen, I G il52 heter det at lendmannen ska% ta såg av en sak ef eigi er armada" itil.

En Lendmann trådte likevel Ikke alltid isteden o m ingen Grmann fantes i fyWHset. Ifdge G

271

slculde sa arra?aBs- er

nesfr er da tre til. Og de% er aneget riktig å liegge merke tål

a$ G

271

i del hele Datt ikke regner med at fylket hadde noen lendmann. Anderledes kan vi vanskelig opfatte uftryk-

ket s a armadr er

i

pvl fyIkE te iulssoki~.

hlengdevis av eksempler fra sagaer og andre 9cilder visei- meningen med ~gfr'r.sb%<n l . I Grste rekke bietegnes den

myndighet stormennene hadde som representanter for konge- d&dn~met 2.

Av G

271

m å vi slutte at den kongelige myndighet i

fylket blev iittiveh av årmannen. At h a n hadde y~sscikre,

kan bare Innebzre at det i regelen ikke fantes noen lend- mann ved siden av.

Kapitlet G 271 gir bondesle anledniiiiag %H1 i innkose jord som var kommet under kronen. Det b h = sagt at henveal- delsen ti% armannen for opnå det, måtte skje Lyra. e n trig- yia: kononga c w e se Bidiri, "r de tre Bongers tid er forbi.

))Og hvis den da. ikke ei. innlost, blår jorden hvor den e r

kommeta).

EIP

P 0 af koa10~1gbgr se Prår se1117 af bande, Isj er

$at

bo

eiiis cpve, selv o m det er kre konger samtidig 1 Bandet,

er det bare t n kormgstid. Disse forsIbiPfte~ gj6r det mulig å datere foro~dningela. Wiklbgno?ha ble% Norge to ganger styrt av tre Bonger B fe\lesslaap: under hiagnras Berr%tls s6nner

og Harald GiIBris. De siste %an ~i likevel itrlgt se Isorkfra.

Det foreligger ikke noe vidnesbyrd om at de hedret bonde- nes retiosstillin-mg. Til gjengjeld %.et vi fra Frsstatånoslo~en

b~.

og scfgaer at sa var tilfelle naed Sigurd JorsaTfarer, 8istei-s "fr. Konrad von AIaarer, Die irrneilni des altnosweglsciien Rechtes (Sitzifngsbericlnie d e r konjgi, bayr. Akad. d e r Wiss. 1879. 9. Philos.-pfai1oS.-

hist. C1, E ) s. 55-58. Se ogso Ebbe Ilertzbeig, Leir og veizla i Sorges saga- tid (Germanistiscåre Abh. z u m LSX. Gehurtstag Konrad von Malrrers darge- b r a c h t ) s. 296 fg.

? Eksempler ilos JPaurei s. 56 £g. og hos Herfzberg s. 285 fgg.. og 206

fg. note.

178 J o h a n Sclireiiier.

og Olav l . Faren d8de k 4103, den fbrste a r brrådrene

Z

Illq?.

I de mellemliggende årene må derfor G 271 v z r e vedtatt. Ted begynnelsen av det 12. århundre spille således år- laenanene en langt mere fremskutt rolle på VestPandet enn lendmennene. Men p i Hålogaland blev neftop å Magnus- s8nnenes tid regnet med at det kunde ~ a e r e eri lendmann istedenfor årmannen. P en retterbot som blev g l i t a v de åre kongebrhdre, heter det

(F S Y 1

2) at ingen måtte foreta ransaknång hos håbygene, nema sh e l ~ i ~ a lendl- maitr edu

nr-

madr er s6cn d 2. Siden det bare var e11 som hadde sdks- målsretten, fantes ikke samtidig både Iendmanr~ og årmann i fylket. De utelukket hverandre her som å Gulatingslagen, Omkring år 1100 var likevel raluik%ingen nådd lenger 15. HåJogaland, Men Vestlandet kom snart efter, Det ser vi av den anf6rte bestemmelse 1 G 152: leridmannen skulde påta sig saken om det ikke v a r noen 5rmanii. Dette avsnitt

m å således v z r e yngre enla G 271.

I G 301 tales om lendrmaar. @irn urma8r sa cr attong laeuir af iuir sokn, som

har

åttendedelen av fylket iII styring, Uttrykket forteller sikkert ikke o m storre1sen av deres em- Sedsdlstråkt, men goeQfg.jGs ai hver alting i Testlandsfylliene hadde enaten en årmann eller en lendmann. Lirmennene var Ikke mere alene om 5 ha gJirs6ka1, Setningen bryter av sammenlaengen E G 301, og er derfor et senere iannskudd

B, teksten, Den er ålake meget eldre enn Magnus Erlångs- sons tid '*

I

det foregående har vå dr0ftet tre oplysnirmger å Gula- Bingsloven, som gås materiale 211 vurdering av lendmennenes anball og innflytelse i Vest-Xorge. To av disse kildesteder kan tidfestes temmelig noiakllg, G 271 til ca, 1180, G 301 BI1 ca.

1150.

En sammenligning mellem den1 iser at tallet phesttBandsBe lendmenn utvllslarn"a~ar oket meget sterkt å

f6rste halvdel av det 12, 5staundn.e.

Se h s a l o i l Taranger i norsk Hist. Tidsslir. S X S s. 273 fg.

Armanrse~i var altså på Hilogaia~id som Vestlandet allerede dengang

kongelig ombudsmaiin i motsetning til i selve Trondelags-flilrene.

Kongemaht og t e n d m e n n i Korge l d e t i % århundre.

179

Kong Magnus forordnet å 2163 gjennem

G

G aaf ikke

alle lendmenn i tinglaget skulde mute

j a

Gulating.

»To

Eendmenia skal were tilbake i Egdafy'yHliae, lo å Rygjafylke, en

p5

Sunnhordland, en

i

SygnafySIie, l en i Fårdafy1S;e og e n

~"ueannmc~re, Alle aradre lendmenn som er innen. vårt lag- demme, skal fare i å H Sagtinge% fra disse seks fyi$.Bker~), H de fylkene sona 15 lengst borte fra "Låoiigstedei, var det n6SB~endig

a% 6-0 lendmenn satt hjemme. De n z r m e r e noide sig med h, og fra Nordhordland, hvor tielget huldtes, keande alle mYliate. Sldela det val- r e g e l e n at lendmennene drog på lag- tingsferd, u n d i a g e l s e n ai de bleer tålbake, n12 de åtte hjem- mesiltere bare ha utgjort en baokdel av det sandede anbaill 2 ,

1 1160-årene fantes det altså

mange lendmenn påi Vest- landet, langt flere enn årmenn. Tallet på dem .nuar neppe

steget siden Olav Haraldssons dager. Forskriften i G 3 ora årmerans plikt til i hvert fylke

ii

ta Banok kongen, kunde

Magnus gjenta uforandret. Men det avsnitt som anggår lend- mennene, h a r en annen form 1 Olavsteksten.

ERer

den skulde samtlige mbQe på Gulatinget. Fordi IenadmannstalJfii, i kystfylkene var meget hoiere under hPagnus Erliaagssoaa enn p5 Olavs tid, kunde Magnus la enlaelte blå "sjlbabae E > ~ O B - i vokte folks hus mot tyver og nansmenIn»,

At det ble17 flere lendmenn i Gulsatings4nagen9 betydde imidlertid ikke a% armennene var skj6ueå. Z b a k g r u n ~ e n , Den vestnorske lovboken antyder ikke med ett ord at lendmannen rettslig e l k r rndlitzrf var årmannens aererord- nede, For samme forseelse måtte begge bekale den samme bol. AV

C+

30% fremgår ai Qrrnanoaen omkring li30 frem- deles hadde yfirsbkal jevnsides med Iendma~anen, Og en noenlunde samtidig oplysning viser at de på like vålkår sllot- tok lirongods å forlenånag. Det blev nemlig påbudt i G 308 at årmanlm og lendmann skaalde bote mangler \red Iedingsut- styrel sua s e ~ n

peis.

havca ueåzl~z i18 3s

Dette fyllie nevnes ikke i de b e v a r t e laå:ldslirifter av G 3, men i den sålialxe Suerres Bristenrett kap. 2, son? h e r b a r e e i e n avskrift a r G 3,

Ebbe Hertzberg, Norges Eiistorie Ed? 1 s. 11.5 fg. Dateringera a v G 305 vil ui senere Irornrne iiinr på.

Ifolge G 206 var det nettop Iendmanrnens saerkjenne at daan hafde [ond n f ueidzlu koa-uongs. Og 9 G 200 blir sagt ai

lendananns sonn sbulde ha haulds rett ef hann fer eigh koszd.

Videre horer vi at »årmanns soamn skal ta den rett halm har slekt til, hvis han ikke f5r slikt navn som faren», Hvilken rettsstilllng årmannen inntok, $Bår riktignok ikke oplyst å

Gulatingsloven. All den stand han mottok ~eitsler, t6r vi kanskje av G 206 slutte at også årmannen Saadde lendmanns

rett. Om dette må bli uvisst, er det iallfall ikke mulig å påvise hverken formell eller reell forslgeB% mellem Iendmeaan og årmenn på Vestlandet ved midten av det 12. århundre,

Så vidt vi kan se gav de ulike beteganelser ikke lenger e~t"kykk for ulikhet å rettsslilliaig og funksjon,

I

de nymzler som bom til -ved lovrevisjonen under Magnus Erlingsson, nevnes for forste gang 9 Gulatingsloeren også sysselmeiln. Således finnes i G 3% et avsnitt om Bon- gens sysselmann, ordrett likelydende med det v4 has gjengitt fra

F

V 46. Men forskriflen angående Frostatinget er det ikke noe sidestykke tå1 i G 32, Derimot inneholder $163- kapitlet G

35

en bestemmelse om rettergangen p5 Testlandet, og her optrer åsmannen fremdeles som represeniant for

kongemakten. Magnusteksten I G 37 stiller sysselin~ann og år- mann side om side, og I G 3 moter vi sysselmenn p& like fot med årmenn og %endmenn.

Sg~sselnnannen grep således inn på områder av sam- fundslåvet hvor de andre virket. Heller ikke å dette til- felle kan vi konstatere a% det nye navn betegnet en ny

funlisjon.

H TrBndePag foregikk et klart skifte ved ogarettelsen av sysselmaran-embedei: åsmannen blev med en gaay skjøivet i bak grunne^^. Xoe tilsvarende går Gulatingsloven åkbe vid- nesbyrd om. P i Vestlandet synes overgangen å ha skjedd mindre brått. Forskjellen skyldtes rimeligvis a4 Hionged61n- met på forhånd var langt sterkere befestet her enn i de tronderske fylker, Likevel varte det ikke lenge Innen syssel- manneas helt hadde arlost årmannen også P Hnystlandskapene, Det fremgår av en annen kilde, nemlig Sverres saga. Efter

Ikon~geinakt og lendmenn å Norge i det 42. årliuazdre.

181

den spilte årmenn P slutten av 1170-årene ikke ;loen politisk rolle hrerkea blandt trisndere eller vestlendinger.

Opkomsten av sysselmenn rammet altså å begge lag- d8rnmer h r s t og fremst årmennene. CtviBsomt gikk foran- dringen ogsa utover Bendn2ennelee. NordenQeIls var tallet

på dem i forveien svcert begrenset, men i Vest-Norge mårfe de nye kongelige tjenestemenn i R01 grad influere på Send- mennenes stå%lång.

Ku

blev det ikke Hetager oiodvendiåg å få stadig flere lendmenn på Vestlandet. Behovet for dem Hrul- minerte allerede i Alagnus Erlingsssns idd.

De bevaile l a n d s k a p s l s v e ~ i s e r hvor ulikt forl6p ut- viklingen hadde i fylkene omkring Trondhein2sfjorden og langs kysten å vest. F6rst ved T\ii"agnsss Erlingssons Isargiv- wing blev de for alvor n z r m e t tål hverandre. Det store skille bragte sysselmannens embede. Det betydde ei av- gjarende frernstcit for kongemakten,

Ledingsbo"Ybee i Fr-ostatingsloeess og GuEatingsloven er like forskje%%ige som de to lovb6ker for 6vrlg l. Derfor p i -

Baller det vår spmerksomhet at de inneholden- en bestem- manelse som er helt likelydende. I samme ordelag fastsetter begge $orer

(F

VI1 '7 cg G 299) ai kongean skal opneune styresmenaa på ledingsskutene og styresmennesze igjen mann- skapet. Reglene for hvorledes de her ckulde g i frem i å r 8 n - delag og på Vestlandet, stemmer også oyerens

Som Ebbe Herkberg har fremhevet, betegner denne forskrifi "at senere tillegg. Den er ganske i~forenelig med manngesdsok-dninge11~ som oprinnelig dannet grunnlag for ledings~~tbudet iallfall i kystegnene. Isteden blev nu B~nnfboil

manntall og manntallsting i begge lagdommer 2.

Lovreformers betydde en inngripende omiHe,onH~-ng aa Bedingsvesenet. På forhgnd %adde uislrrivnången ligget hos bhndene. Ku kom den under kontro81 av kongen. For

Xdv. Biill, Leding s. 38.

? Norsk H i s t . Sidsskr. 5. R. 11 C. 255 Eg. Jfr. s. 2iCS fg. Se også Edv. Buir s. 31 Tg. Den tidligere ordning i Trnnciilag liar frost at ing slo^-en ikke

182 Johan Sclmrelner.

konged6mmet åniaebar forandringen en betydelig makiCskning. Av den grunn er det viktig for oss å bringe på det rene når revåsJonen fant sted.

Ebbe Hertzberg antok at det var Magnus den Gode som omkring 1040 skaffet sig retten til å gatta lediaagshzren gjennem sine styresmenn. Tidfestingen grunner sig på en layrpotese o m at den Atle som if6Ige G 314 fastslog utreds- Bene

B

Gulatingslagens, er Identisk med Atle i Biang Magnus's

saga l. Men Edv. Bull har vist at det ikke godt lian være

tale om samme person 3. Og han fant et vidii.esbyrd om ah

det nye påbud måtte yrere adskillig yngre. H F VIE 7 heter det at en skrevet Ilste over alIe ledlngsfoIkene skulde settes op. Men Ingen kan vel for alvor tenke sig, hevdet Bull, at de8 ved mådlen av 9000-talliet har y m t en så utbredt skrive- kj~ildåghet å Norge 3. Vi Bor derfor trygt regne med at Hertz-

bergs datering er kalaoldbar.

Edv. Bu%l mente at de nye besternmeIser sSiyPdEes Sverre Sågurdsson. Efter Bulls beregning innebar endråsigen en vesentlig skjerpelse av verneplikten på Vestlandet. Noe såde- stykke til denne Cskniag fanat bala ikke i Tiondelag. Ber var 3edårzgs-eatbuået »apenbark langt mildere, harad der er fknid% forklarlig, laår vi Lar hensy~a til Sverres forsj~je2lige sZi%Elng til de to lagd8mmei, I TriSnde%agen hadde han altid hat sine beste, mest trofaste tilhzengere, STestlandet hadde

han måtiet underl-gge . sig med naaikb at ånan der tiltvang

sig store rettigheter, er derfor helt naturlig)) 4a

Dette resonnemeiat har tvilsom verdi. Tankegangen Bnnde like godt snues om.

I

virkeligheten gjorde også Bull

d e t s e l v å et lignende tilfelle. 31e4Pem ståirrelsen på slilpre- dene H Vestfold arar det en påfallende ulikhet: i den sydlige delen fantes bare ett, mot fem 4 nord. Forskjellen forklarte han slila at i det nordlige var verneplikten meget byrdefull, men i syd s v z i t lempelig. Eedångsordr-ilrmge~~ i nordre Vest-

SorsB Hist. Tidsslir. 5. R. BI s. 254, Jfr. s. 264. Leding s. 2 4 note I.

S. st. S. 33.

Iaongrmalct og lendrneili? i Norge i d e t 12. årliundre. 1 83

fold satte Bul6 i forbindelse med Halvdan Svarte og Harald Hårfagre, som efter WeimskringIa herfe hjemme der.

»D@

frcdszele kongene i ssnadre 'n'essfold hadde ikke for negen nyordning aa. milik~radministrationen i sit rike, ero- bringskoragene 1 nordre TesafoEd maadte P sit land k r a ~ v e saa megen -6olb;ehjzelp som de foshs8åsvis fattige ~ y g d e n e kunde yde» l. Det sesu%tai som Bul% her nådde til, harmonerer ikke szalig godt med haris uttalielsea. o m kong Sverres for- hold ti9 Bandevernet vesten- og noidenfjedls.

$5

kzn folgelig ikke godta Edv, Bulls konklusjon det gjelder å tidfeste ~evisjonew av Eedingsforskriftene i de to binglag, Det betyr Kike~el ikke ai vi står uten holdepunk- ter, Tvert inlot er det mulig å gl en on~trenflig darering

sal: lovendringeaz. Asgaut Steinnes h a s her vist veien

Som de$ ovenfor er omtalt finnes i G 3 t o forskjellige opgaoer over antallet a r nevndmenn som hvert lygrlke sknPde sende iil Gulating. Det h a r lykkes for Steinnes & godtgjbræ at et målikert prinsipp både under Olav og Xagnus båev Bagl til gruilsl h r utregningen. Han har også f ~ ~ n n e t hvilket system blev fulgl: Tix~gmanizs%aHBe$ i

1163

for de fire eeo- trale fylkene på Vestlandet - Rygjafylke, Hordafylke, Firda- fylke og Sygwafylke - var fastsatt efter slaibstallet ? G

315.

T'i har dermed f i t t bindende besås for at spgavene P G

3 5

fra de fire fylker ikke e r yngre enn dette årer,

OarercalC innen GaalatåagsHagen, fra Agder til og med Sunxs- more, skulde åfolge G 319 ledingsskibene amre 5 - s e s s e r mot 20- sesser ellers i landet. Dette lagdomme Laom s5leeies BP1

i

innti, en szrstilling. Imidlertid fonalseiter G 301 at 20-sessen på fox- hånd var den r i o ~ m a l e type ogsa i Yest-baorge. B e r hadde det altsi foregåti en omlegning, Den var likerel 1JcBe av- slrattet å 1163. Forskriftene E G 31;P var dengceng enaau ikke fullt gjennemf& på hele Vestlandet.

Det heter nemlig E

S

3, i e$ g4vsxiPt som Ilagnus satte

Sorsli Hist. Ticlsskr. 5. R. 1I' s. 371 fg. Jfr. Ledings s. 57. Mot dette Asgaut Sieiniles P Syn og Segai 1 9 2 9 s. 58 fg. Se også min avhandling » H a r a l d og Havsfjord)) i i~icrvrerende bind ai. Ccandia,

184 J o h a n Schreiner.

inn: »Fra Egdafylke skal en mann fare av hvert skiprede, og det skal jevnes på slnåpredene slik at 20 mann farer)). Ber sies med rene ord at en regulering av skipredetallet p5 Agder blev foretatt i 1163. Og skipredenies antall falt sammen med ledingsskutenes, Jlagneas Erlingsson påbod altså at fykei skaalde stille 20 ski&. A r G 30% m å vi slutte at de var 28-sesser. Bare på dern måiten blev det exa fast sammenheng nnellern tallet på tingmenn fra Agder og an- tallet av sesser, nemlig en manil for hver tyvende sess, mot en for hver tiende Ba de fire nordligere fylker l. Men 20

20-sesser svarte til 16 25-sesser, den opgave som G 315 går for Egda$l%e, Sesseaallet var like stort i begge tålfelle. Be-

stemnme%sen i G 315 bygger således direkte pi. den nyordning som Magamtis lot sette i verk i 1163.

E G 306, sona laler oni 20-sessen pa VestPandet, nevnes både den kongelige styråi~gsmann og ledingsmanntallet. Den store forandring å. utskrivningen hadde "lgelåg funaiet sied f6r 25-sessene $lev tatt å bruk. Den var eldre enn 1163, men 1% neppe mange arene tilbake, siden overgangen ti1 25-sesser ennen Ikke var avs8eatfeS 2. Dessuten får vi uttrykkelig beskjed

om at endringen av skipredene på Agder i 1163 var ledd i den nye ordning av utbudet, I G 397 blir sagt at ved foll almenning »sltal vi stille si. mange skåb fra hvert fylke, son1 vi. er blitt forlikt om med kongen vår)), Denne avtale trer tydelig frem som noe nytt. Fra nu av fikk koilgemakten adgang til å gripe inn å forhold som h8ndene tidligere hadde

Agder var således meget clåriigere representert på Gnlating eiin cie vestlandslie centra!fylkene. H samme stilling stod Sunnmore, som sendte e n m a n n for hver S j i sess. Disse to r a n d e l l i e r innen lagdoanmet e:- også nevnt sist å den fortegraelse som G d gir. Det laire tingrna~inistall fra dem danner e n parallell sil deri selrundzere stilling som de nye Bowfelles i Frostatingslagen var heilvist til. Innen begge thngiag boldt de opriniaelige fylker strengt på sin overvelil.

P i denne miten1 får vi tidfestet det innsliudd om lendinenn og år- menn i G 381, sorn det ovenfor yar tale oin. Siden G 308 inneholder påbud angående liorigelige styringsmenn, e r også dette kapitlet, Iiror lendmenn og å r m e n n neviaes sorn mottagere av veitsler, et ledd i nyordningen fra ca. 1150.

Kongemalit og IencPmenn i Korge I det 12. århundre.

1

85

rådighet over l. Reguleringen i Egdafylke, som RJagnus fore-

tok, og omlegningen til 23-sesser i de andre %'esllaaidsfygilker v a r f like hoi grad felger av sverenskomsten i

G

297, Der-

for m å begge tiltak ha hort n z r sammen også å Sid.

TmB midten av det

1%.

århundre m2 vi datere de en- dringer s a Iedingsbolken i Gulatingsloven, som betydde så

sior maiatokning for iikskonged8mmet. Og forandringen kan ikke ha v ~ a t gjennemfork meget senere å 'a'rondelåg, Ingen 'ring tillater oss

i

anta at noe avsnitt av den 16-deIte lovbok for FrostaQångsl8gen ex- yngre enn &leagnmus Eråingssons revisjon omkring 11'70. Senest ved den tid blev den inn- gripende omordning satt P verk også blandt trondessne, I

fylkene rundt TrondheimsQorden som på Vestlandet hadde iiiongemakten vunnet en avgj6rende seier for Sverre Sågnrds- son trådte frem.

Det resultat

VP

nådde tål .:ed stradiet av tingordningeno i de to Iragdcimrner, blir således bekreftet av utvåklången En-

nen landevernet. De nye forskrifter o m ledingen represen- terte samme tendens som opsettelsen av sysselmaelnsens oni- bud OmIegalingen foregikk i begge Bi%&BBe noenlunde sam-

tidig: ernder JIagnus Erlångssoaa og umiddelbart dorat for hans kongstid.

Om påbudene var feIles for trondere og \estWendinger, blev ikke derfor alle gamle ulikheter med Pn gang siet-

te^ u t . $remdeles ser ri H lovene tegn til a l kongcdom-

'

Pffilge sagaene fra d e t 13. å r h u n d r e v a r det H5!on ,Adalsteinsfostre som ved nmidteri a v 900-fallet organiserte lediiigsoq~biidet på T'estlandet og i -0- liondelag.

.-

S y e r e forskere h a r n~eimt a t d e n n e bereiliing m å stå til troende.

J f r , Edv, RuII, Leding s. 39 fg. og Asgaut Steiiines i Syil og Segn P929 s. M2 fg. Vår irndersolcelse av tixgordriingen å de t o Bagdommer peker likevei i aniieii retning. S o m fylliesinndeliiigen og rettsveseliet v a r g j e l i i l e m f ~ r t a r Ba~ndeue selv, h a r de sikkerlig også helt p% egen håild fitt ledingen å stand. Dens opkomst skyldtes neppe noen avtale mellem konge og follc. Larrdever- n e i var e t viktig ledd å bondeselvstyret, Likeså lite s o m loven og tinget k a n d e t fra f ~ r s t av Ila sfåtf u n d e r en fremmed og uiei~forst5eiide makt. -

Eii helt annen sak ær d e t a t vi har samtidige vidnes!~yrd om Bilknytxiii~g mellein kong Håkon og ledingen i lhystlandskapei~e. I H5lionnarrnil b l i r sagt at lian for Filjarslaget »kalte på hålbyger som i ~ o l m r ~ g e r n . F r a Rogaland Bli

6

86 Johan Selireinei.

mel inntok ein svakere stilling nordenfjells enn langs kysten. Allerede forut for den tid da vernepEiktera blev endrer, a1isB

f6r midten av 1100-grene, var ledingen å Gznlatingslagen gått over %kl å v z r e en fast årlig skakk som b~i~deame utredet tål kongen. Xoe tilsvarende f i n ~ e r vi Ikke

B

Frssta%lngslsve~i. Her tales det bare om virlteB4ge militære utbud I,

Dertil kommer at selve ~~Bskråsningen ratvilsomt var tyngre på Vestlandet. De seks fylkene h a Agder t61 Sunn- mBre stillet efter G 315 tilsammen 2900 sesser, de åtte gamle trbnderske fylker 1600 sesser.

Det Baeter %. G 206: »Hvis en mann hadde land i veitsle av kongen, og det blir tatt fra haan, skal han aBEåkeveB ha slik rett som Bendnnann, og på samnae vis hans sonai inntil han er firti år». Og 1 G 200 h ~ r e r vi at »Bewåman~-fs sQnn slnal ta I-daulds rett om han ikke fiir land», Av disse kålde- steder fremgår at forlenzlng med kroa~gods var det avgjorende for en Bendmann. På ~reltslejorde~.; bygget hans verdighet. Andre privilegier hadde han faktisk iA&e. Derfor kunde lendmanns s ~ n n som ennu ikke hadde fatt land alr kongen, inrita samrne rektsstlllång som faren. Denne rett r a r ea

form erten stdrse reel% betydning. Således hadde lendmannen Ingen szrsltilte rnilitzre rettigheter på den tid da lanndskaps- lovene fikk sin endelige skikkelse under beagnus Erliriigsson.

H

F

ITEI 18 blir frembme~et at »lendmenn ska8 g ~ 8 r e leding s o m ellers hver bonde». Og F "1'11 8 foreskriver at de s%cu%de mote til mannfaIHstii~g på like vilkår med andre. Heller ikke 3 IedingsboBlieia for Tk.'estla~mdet finnes noe %rekl< som kunde tyde på at Pendmesanene inntok en szrslilling når det gjaBdt Bande~ernet.

1 Hirdskråen er forholdet fullstendig forandret. Det sies i H 19 a% »lendmenn skai 8aa myndighet til

i

holde hus%iarler, sig sehr til stotie og bongen ti% hjelp, men ikke flere enn 40 uten kongen tillater deba. Denne beslenamelse innr8mmea: Iendmannei-9 en forrett som han tidligere ikke

Korigemakt og Ielidmeiln E Korgc i det 12. århundre.

P87

hadde, og måtte betegne en stor sknång av hans anseelse, $'ed siden av hertuger og jarler rar iendmennzcne de eneste B Korge som efter Hirdslaråen fikk adgang til å omgi sig med privat haxmakl. Disse rangklasser danaseteen gruppe for sig selv i det norske s a m f ~ ~ n d .

Det er en viktig opgave i foasoke oan ri kan dalere de nye påbud 1 Hirdiskråen, som helt endret lendmannens stålring.

P, A,

Mrznch og arle senere forskere har antalt ah den eldste utgave av Hirdskråeii blev laget under kong Sverre. De mener det e i den det siktees tål ngr R 48-38 Ire ganger 'saler om

hin

firna hkds1cs.a. Tidfestlaagen av den forste _- redaksjon byaaer på en hens7icnång til h a 4 Birkib~t~i~aa, som forekommer to steder, i

H

21 og 38 L liomhii~asjoiirir hviler imidlertid på sviktende grunnlag. Deal Bae~dvunne k r e kan ikke opre%t%noldes.

Den gamle Hirdskrå må v z r e eldre enn 1273. Fos det ås- traff Jlagnus Lagaboler under snoter i To~asberg og Bergen en rekke $es%uta-aånger som gjengis i

B

36, Dette kapitel skiller sig klart ut f ~ a fremstillingen I o r o ~ r l g , og

kan bare være salt tål senere, Vra samme 5- stamnaen også

H 1-10, som angår tronfolgen, Forsånriftene her var kommet i stand ved avtale mellem Bongen og er!ccbis8cop Jon Raude under riksmotet E Bergen i 1273%. BioHgelig h0rer heller ikke denne del h a forst av ti% Hirdskråen. Men 1 deite til- felle ilar v4 det oprinaaelige avsnitt å behold. Det fore2igger X Bikon MGkonssorns islandske lov, den såkalte J&rnsEa eller Hjkonarbiak 9-10. Efter e n i n n l e d ~ a n g som er ord- reit likelydende. heter det å de to kilder-

Nu a t Inenn plarve eigi g r i p l a n d e b e n d e z d a I x i l a n d e eptar fara

h v e r s laonongr a rretlega aB Tera

i Noregi pa se pat Bensaniet oHom

n o r d m o n n o m ar IIaIion k o n o n g r

s u n Hakonar k o n o n g s sunursun

l Det riorslre Folks Xistorae 11% s.

XgL I1 s. 455 fg.

H i r d s l i r å e n P.

Nv a t liren $urR eigi griplande honelum eftir ah f a r 2 iluer kon- o n g r a retlega a t x-era j Soi-egs

sikå pa s e pat liunwigt olPun~ Na-

regs moniauni at Magnus lionongr

son Wahonar lionongs sta-ifesti 303 og 19'. 1 s. 395.

188 Johan Schreiner.

Suerris Bionongs stadfeste sila oc leit i bol; setia a Frosta pinge huerr at rætfoin erfdom a at vera Noregs konongr eptir logoin

hins helga Olafs lionongs med

rade oc sampykke 31agnmsar kon- ongs sunar sins rEinars zrkibis- cnps oc allra annasia lioabis- cupa, lendra manna oc laerdra, stallara oc logmanna oc allra hanndgingiaina manna p z i r r a e r pa voru i Iiia oc allra Frosto kings manna, oc sidan birti petta Alagnaas konorigr sun hans l ol-

lum loturn landzins a dingom oe

sanidycio I>ui aller Xoregs menn

fire sek oc sitt a f s p r ~ n g e nie8

rætto pingiaki at pessi skipan skal standa par urn aevinlega sen1 pa var gor oc fjlges nu h e i .

sua oe let J bok setåa huer e r a l rettrim erfdurn a at vera Noregs- veldås konongr eftir Bogurn.

Ok pui iattado 06 sampyctu allir

Noregsriaerafirir sikoc sit afsprlngi vi8 Noregs koniong oc hans af- springå m a d retto pingtalie oe a l pesssr skipan skal ganga oc standa =rienlega sem pa e.ar gor oc nv fylghir hes.

Sammenstillingen godtgjor at HAkonarh6li her represen- terer en eldre utgave av Hirdskråen. Den skyldtes kong Magntas, og bom 1 stand eftersa% han hadde besteget tronen i året 1263.

Det blir oplyst i H 36 at Magnzas kagaboter gav sine to mindreårige s6n~ner Eirik og Håkon konge- og hertugnavn

1 1293. Sammen med de nye arveregåer blev det derfor nodvendlg å sette inn h Hirdskråen bestemmelser om d-iertu-

gens stilling (H 12-13), At de bitgjar et senere tillegg, er ikke til å ta fei! alT. .Avsniitet o m jarlen i H 16-17 blev raemlig ord til annet avskrevet. På det rås er kommet inn

en iabehendig gjentagelse som stemmer dgrlig med den ele- gante form Hirdskråen ellers s~rliijennes ved.

1'1 ses altså at de beslutninger som bkev gjennemf6rt i 12'73, tydelig sondrer sig eat h a den eldre tekst. De bryter dera oprlnaaelige, sammenhengende fremstilling.

Og

den blev Ikke Baget for 1260-årene. Det frenigås av jee~nfiringeai med HBkonarbok. Også på annen måte Gl; v1 denne tidfesting bekreftet. Ben imt"r8ige omtalen a r hirdmeianenes hoviske adferd og sedeligl-ied i

H

28-29, er direkte avhengig av

Kongemalit og lendrner~ri i Norge i del 12. årilniidre. 198

mana%». Desane opksning har ingen erd di war det gjelder forholdene i Norge omkring år 900, Gsistnv Storm og M a l b y -

dan Koht har godtgjostat Snorres opfatning axT siatsordnin- gen under kong Harald er ela kons8ruksjo1a l. 3P;e~ det betyr ikke a t den anfarte passus fullstendig s a m e r rot i uirkelåg- heten, Dess vidner bare o m tilstandene i Snorres egen sa:%- tida Da Heimskringla blev BPI, Izadde jarler og lendmenn

- efter Siaorres inening Isersenes arvaagere - rett

%fl

å

ha et ~ å s s t anla19 hzrrnenn. Anderledes es det neppe mulig 5 forklare dette kildested.

I

årene 4218-1220 opholdt Snorre sig to ganger B Worge. Han Baom brs8 igjen i 1237, som eldre manri og med sitt forfatterskap bak såg. Det inntrykk av Norge som Snorre hadde dengang han skrev landets historie, sbqidtes reisene

å 1218-1220. Ved den tid hadde Ri1gelig lendn~elaa~ene op- nådd sin naue rettighet 3- &Len siden han opfattet den som

meget gammel, kaia forandringen vanskelig ha v ~ r t gjennem- fert samldde%ba-."cornh fos Snorres X ~ ~ g e s o p b o l d . 1 1220 hadde det alleræde E t t hevd at lendmenn omgav sig med lausliarler, Rimelågvis gar der-ane reff tilbake fil Imong Syerre, Trå bbr iseilfall tidfeste endringen til årene omkring 1200,

altså azetrop bil den periode da lendmennene e f t e ~ riidende opfatnixag slial Boa mistet sin ledende stilling 1 det norske s a m f n n d .

Det billede a v årmannen som vå har gitt asi fra åand- skapslorene, bryter 1 hiiå grad med tilvanke foreslåJlin~ger,

Norsk Hist. Tidsslis. 2. R. I'\' s. 131-136 og Innhogg og utsyn s. 95-98.

G u s t a r Slorni i iiorsk Yist. Tidsslir. 2. R. 11' s. 131.

1,andslrupsloreaae gir ingen Iioldepuniiter til vurdering a v jarienles m i l i l z r e rettigheter u n d e r Magrieis Erlirjgsson. Siden »jarl» og » i ; c ~ g e » op- rlnnelig ni& ila vært sideordnede 'Baeiegnelser på ledende hiirdinger, k u n d e jarlen f r a gammel tid lia hrrrrneiln like f u l l t s o m kongen. Om jarler5 hus- karler tales d e t i e t vers som tilslirives 1;oilg Harald Hardråde. Fos vår nndersolie!se e r d e t base l e n d m a n n e n som k o m m e r i beira1;tcing.

192 Johan Schreines.

Derfor er det nodarendig

B

analysere IaPBdegrnnnHaget for den gjeldende latre,

Synet på årmennmene har især v ~ r t bestemt av den for- telling som Snorre Sturlason bringes om Tore Sel på Avalds- nes. ][folge Olav den Helliges saga styrte han koiagsgården der som årmann. Tore var ~itsnlhd-, h6rer vi; Erling Skjalgs- sola kalte ham endog »trz%båren I alle ztler». Ena h ~ v d i n g fra HåBogaIand, Asbj6rn S P g u r d s s ~ ~ ~ , kom i &oilf%iBf aned Tom, og drepte laanz. Kong Olav vilde la A s b j ~ r n b6te med Påvet, men forlik blev a~fcalt på del villiår, at han over- tok ombudet som årmann, 'Fore Hund fikk imidlertid sin brorsonn tål å la vaere.

I den såBca%te Legendariske O%avssaga har YP hevart Snorres kilde til dette avsnitt, Den eldre fremstilling er p&

flere punkter forskjellig fra Snorres, For det fikste blir her å1i9te oplyst noe om at Tore Sel a7ar av rlrige z t t . For det annet, og det er hovedsaken, blir sagt med rene ord I den oprinnelige heretnlng, at både Erlirag Skjaigsson og ,4sbjoBorxa gl%<% aned gå at Asbjtirn skulde vatre kongens åsmann. Dette trekk står hos Snorre sterkt i hakgriinnen, Ham nevner bare Aslijtirn, og utelates helt at Erling godtok aargj6relsen. Snorre underbrylite den våktåge opPysnåalig at den fremste blcandt storrnennene i Xorge ikke innareridte noe imot å få

en av sine naernzesfe frender som årmann.

Riktignok h6rer vi også i Legendariske saga at Tore Hund reagerte. Han syntes det var ålle om Asbj6rn »skulde v z r e kongens traB alle sine dager)). 3Ien det le-aneb-rer noe annet enn uttalelsen hos Snorre, hvor Tore sier at del

var en skjensel for Asbjorra og hele slekten hvis haii blev »kongens trael og jevning med den verste rnansm, Tore Sel)). Pfdge Snorre stod Tore Hund l forbindelse med Olaa.; det aket hans egen anseelse, heter det uttryk&e%lg, Som kongens lendmann holdt han årmannsombudet for nedverdigende. Aarsnittet P det eldre verk kjenner ingen slEli tilknytning; her er det selve Eiongstjeraesten Tore stilier sig avvisende tå1 l. --

l _{Se bemerkningene Ilos Kollrad}

von Maurer, Die Prmenil des altnorav. Rechtes s. 73 fg.

Iioilgemakt og lendrne1111 i Norge å det 6 2 . å r h u n d r e . 193

Fortelli13gen om Ashjorn Selsbane i 1,egendarisBe saga finner avå oa-drett ågjear i noen bruddstykker av en Blavssaga fra annen laalvdel av det 62, århnandre. haiexla beretningen m å b a fått sitt preg ennu tidligere.

Den

uigj6r en seIrsken- dig phttr, som sagaskriveien h a r optatt fra tradisjonen, og giti en resonnereride innledning. Omltriamg

1150

var avsnait-

tet sikkert tstforaiaet, altså ved en tid d a irealannen p8 Vest- laridet fremdeles inntok en fremskutt og zeref~inlff stilling,

Da Snorre et par årtier efter 1200 skrev onn Olav den Bel- Piges historie, r a r årmennelies virksomhet sterk% begrenset og deres posisjon tilsvarende rovringet. Ogs5 en annen v&- tig forandring var inntruffet å mellemtidea~: I,endanannsnz.v- liet var blitt ennea mere aizserk og hedrende.

P:%

Snorres tid Tar det en uforencYLg motsetninag meiPesl~ å ~ m e n n aig

lendmenn, en sosial klofi som Ingen bro f8rte oven-.

X

begge tilfelle er det således iilstauden P samtiden som avspeiles. Yoeii selvstez~dlg k i l d e ~ ~ e r d i kaam Snorres skildring derfor ikke gjbre krav på.

Merkelig ~io%; forfeller Snorre anderledes om en analen 5 r m a n n

215

OOlagi~ Raraldssons tid: en slektsting a v Bioargsmoren Astrid hadde (i1.111e111iif?g 01; S ~ S I E E på Hedmark og yfirsdkn i

osterclalen. Dette stemnser ikke med &rmeanrienes m p d å g -

bet i det 13. århundre, nien b e k r e k s se^ Gulatingslo~en.

0Ba.i-steksten i G 3 taler nettop om irrnannesss sossel, og G

271 fra ,%siagneiss6nilenes tid forerisetter a l h a n hadde yFssod<ia i COkenie på S'estlandet. Det kunde tyde ]I:R at Snorre her

st6tter sig til en ouerleverinig som hadde beholtde sin histo- riske %<ai-akter. Beretningen blev muligens optatt saforandrei fordi den ikke stimulerte haiis trang ti% Bgunstnerlsk omforsel- ~mång. Slike formodninger spiller likevel en underordnet rolle. I; etlmvert fall gir avsnittet om droi~rringens frende et Irsteressant rnotst'kke til det billede som Snorre tegner av

-Fore Se%, Haai hadde altsi i k k e noen presis opfaining ai.

eårmernnene i gamme% tid. Også på denane måten GB- vi vid- nesbyrd o m hvor uholdbart det er å se åranaixns-tjenesren i lys av Snorres fortelBing ona Xsbj6rie SeZsbarse

'.