Avsluttende kommentarer

For å oppsummere – studieområdet er med noen få hederlige unntak, et område hvor det har vært til dels betydelig nedgang i folketallet i kommuner og regioner i perioden 1991-2001. Dette utfordrer uten tvil velferdssystemet i de kommuner som er berørt av befolkningsnedgang. Spesielt sett i lys av at kommunesektoren har blitt tillagt mer og mer ansvar for produksjonen av de offentlige velfredstjenester. Generelt kan man si at folk forlater utkantene. Selv om det i enkelte kommuner har vært større utflytting blant kv

b

”kvinner reiser, menn blir”.

Eikeland et al (2004) konkluderer i sin studie av den demografiske utviklingen på Nordkalotten med at det samlet sett kun er et fåtall regioner som har et vekstpotensial, dersom man ser 10 til 20 år fram i tid. Disse er Alta, Tromsø, Kautokeino-Karasjok i Indr

A

vil trolig også oppleve netto tilflytting av unge voksne.

Situasjonen i Lappland og Norrbotten med hensyn til aldring og yrkesfrekvenser re

den regionale politikken som har vært ført i forhold til de enkelte landområdene.

Lie (2002) studerte ulike statlige virkemidler for å stimulere til befolkningsvekst. Han fant at ulik regional politikk har virkninger i form av endringer i sosial struktur og endringer på arbeidsmarkedet.

Det faktum at utviklingen ikke har vært fult så negativ i de to nordligste fylkene i Norge sammenliknet med utviklingen i Lappland og Norrbotten, kan skyldes at Norge har brukt mer penger på regionale politiske virkemidler enn både Sverige og Finland (ibid). Ett av de viktigste virkemidlene i er Tiltakssonen. Tiltakssonen ble innført i 1990 som et svar på den negative befolknings- og næringsutvikling i Nord-Troms og Finnmark på 1980-tallet. Tiltakssonen omfatter alle finnmarkskommunene samt seks kommuner i Nord-Troms. Innenfor Tiltakssonen er det implementert ulike tiltak både av generell og selektiv karakter. Noen er personrettede og innebærer blant annet vere personskatt, nedskriving av studielån samt høyere barnetrygd. Andre tiltak er rettet mot

une i Nord-Troms åfjord). Vi har tidligere vært inne på at befolkningsveksten i Karasjok kommune har sammenheng

Det er i stor grad industriproduksjon knyttet til telekommunikasjon som ar skapt økonomisk vekst. De nordlige delene av Finland har, med unntak av Rovaniemi, i liten grad

innenes inntreden på rbeidsmarkedet ført til et større press på kommunene i forhold til velferdstjeneste som blant annet

alansert utvikling regionene ellom, så bekymringene for Sveriges del er mindre grad knyttet til regional ubalanse og i større grad

årsaker til at de velger et liv i hovedstadsregionen framfor periferien. En viktig årsak til den la

næringslivet og handler blant annet om fritak fra arbeidsgiveravgift og el-avgift på forbruk.

Samepolitikken som har vært ført i Norge har trolig også hatt en positiv innvirkning på utviklingen i Indre-Finnmark. Sameloven som ble gjort gjeldende fra 1986, markerte en nasjonal anerkjennelse av at nordområdene i lang tid har vært bosted for to likeverdige folk, samer og nordmenn (Eikeland et al 2004). Sameloven definerer forvaltningsområdet for samisk språk til å omfatte fem kommuner i Finnmark (Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana og Nesseby) og én komm

(K

med etableringen av det norske Sametinget i 1989 og andre samiske virksomheter.

Både Færøyene og Finland opplevde alvorlig økonomisk krise på starten av 1990-tallet. Krisen i Finland var forårsaket av et plutselig fall i eksporten i 1991, som hovedsakelig hadde sin årsak i en kollaps i den østlige eksporten spesielt til det tidligere Sovjetunionen (Rantala 2001). Etter nedgangsperioden begynte en periode med rask økonomisk vekst. Veksten var imidlertid ikke jevnt fordelt men lokalisert til noen få vekstsenter, noe som har ført til stor regionale forskjeller i forhold til økonomisk vekst i Finland.

h

opplevd økonomisk vekst.

Den økonomiske krisen på Færøyene var forårsaket av svikt i fiskeriene og var merkbar for folk flest siden økonomien er ekstremt avhengig av fiske og fiskeindustrien (Hovgaard et al 2004). For å skaffe inntekter, valgte mange familier å flytte fra øygruppen for å få arbeid (se Jacobsen og Jákupsstovu kapittel 7). Fra 1996 har det vært vekst i økonomien og mange av de som flyttet ut tidlig på 1990-tallet kom tilbake. De områdene på Færøyene som ble hardest rammet av den økonomiske krisen (som Suðuroy), har imidlertid ikke opplevd den samme økonomiske veksten som andre deler av øygruppen (Hovgaard et al 2004). Dette har medført befolkningsnedgang. Samtidig har kv

a

barnehager. Det økte velferdspresset på kommunene tvinger fram større enheter.

Sammenliknet med øvrige regioner i Sverige, har Norrbotten opplevd størst utflyttingen på 1990-tallet (Hanell et al 2002). I følge Hanell et al (ibid) har Sverige hatt en relativt b

im

knyttet til at hele landet økonomisk sett henger etter sine nordiske naboer.

Den islandske økonomien er svært avhengig av fiske og fiskeindustri (Hovgaard et al 2004). I den senere tid har også industri som aluminiumsproduksjon vært i vekst. Utviklingen av det industrielle fisket bidro sterkt til at antallet kommuner var så høy ved inngangen til 1990-tallet. Folk flyttet fra innlandet til kysten for å drive fiske. De nye fiskelandsbyene ble egne kommuner samtidig som kommunene i innlandet opprettholdt sin kommunestatus. Siden tidlig på 1990-tallet har Island opplevd endringer i bosettingsmønsteret som innebærer en sterkere konsentrasjon av befolkningen til hovedstadsregionen. Hovgaard et al (2004) peker på flere årsaker til sentraliseringen. En årsak er reduksjon i behovet for arbeidskraft innenfor jordbruket. En annen årsak er den teknologiske utviklingen på trålere som gjør at de kan frakte fersk fisk over lange avstander og bearbeide fisken om bord, noe som reduserer behovet for arbeidsplasser på land. En tredje årsak er at fiskeindustrien er blitt mer kunnskapsbasert og de nye jobbene lokaliseres i større grad til hovedstadsregionen. En fjerde grunn er endringer i folks verdier. Spesielt blant unge er utdanning og mulighetene for å reise, viktige

omfattende kommunesammenslåingen som har pågått de siste 10-15 årene er at staten har overført ansvar knyttet til produksjon av velfredstjenester til kommunene samtidig som omfanget av offentlige velfredstjenester har økt (ibid).

rådestudie Finnmark og Nord-Troms. Fagleg

pport. Foreløpig utgave. Alta: Norut NIBR Finnmark.

Neubauer (2002). Regional Development in the Nordic

ountries. Nordregio Report 2002:2.

l unicipalities: The Cases of Iceland, Faroe Islands and Åland Islands. Nordregio Report 2004:5.

istribution, Urbanization, Depopulation and International Migration. Nordregio WP 2002:2. t r Stimulating Growth. Paper presentert på Calott Academy, Inari,

appland, 6.-7. mai 2002.

f Persson (red)

ocal Labour Market Performance in Nordic Countries. Nordregio Report 2001:9.

Economic Development in Finland in the 1990s and the Outlook to 005. ETLA. Artikkel 2/2001.

Referanser

Eikeland, Sveinung, Stig Karlstad og Ivar Lie (2004). Om ra

Hanell, Tomas, Hallgeir Aalbu og Jörg

C

Hovgaard, Gestur, Grétar Thór Eythórson og Katarina Fellmann (2004). Future Challenges to Smal

M

Leeson, George W (2002) The Changing Face of the Population of Europe : - Geographical

D

Lie, Ivar (2002). Population Development and Potential on the Nordic North Calotte. Differen

Governmental Measures fo

L

Persson, Lars Olof (2001) Chaper 1. Introduction and summary of results, i Lars Olo

L

Rantala, Olavi (2001). Regional

2