Elevenes og lærernes erfaring med dialog som

Samtlige elever har klare formeninger om at det er forskjell på fellesundervisning basert på instruksjon og dialog:

”Det er kjedelige timer hvor vi må lytte til lærerne, og det er timer der lærerne krever at vi må være med tiden, og der lærerne spør og krav, og har som kan lære av” (mestringsorienterte Carita).

Når læreren tar utgangspunkt i elevenes kunnskaper, begrepsforståelse og erfaringsverden skapes grunnlag for læring:

”Og altså når vi har et nytt kapittel, så bryter hun ned alt. Hun bruker det vi husker og har lært i andre fag. Hun snakker med oss, hører på oss og skriver ned stikkord på tavlen, vi skriver ned, og da begynner du å tenke litt selv også. Du får faktisk tid til å reflektere og tenke. Det er blanding av muntlig og skriftlig som funker veldig bra ... det er gode timer. Og så merker du at mange i klassen også synes de funker bra ...Det blir en stemning, alle deltar. Vi ser sammenhenger, liksom, og det er mye lettere når vi skal jobbe etterpå. Vi får lyst til å lære. Og da sitter du ikke og snakker og tuller når du merker du lærer, du får ting til, da jobber du bare. Da er det kjekt. Jeg har begynt å bruke hennes måte når jeg jobber. Det fungerer for meg, merker jeg, jeg har større kontroll med hva jeg kan” (kreativitetsorienterte Mina).

Den muntlige verbalisering i kombinasjon med visualisering, bidrar til at ny kunnskap settes inn i en sammenheng. Et viktig aspekt er lærerne som rollemodeller. For den kreativitetsorienterte Minas vedkommende demonstrerer læreren en læringsstrategi, som hun senere øver på. Læreren utvikler Minas læringsrepertoar. Elevenes perspektiv på fellesundervisning basert på dialog er sammenfallende med lærernes begrunnelse for valg av denne metoden.

Å ta utgangspunkt i elevenes behov

Alle lærerne omtaler fellesundervisning basert på dialog som god. De gir uttrykk for at den brukes i alle fag. Begrunnelsen relateres til elevenes deltagelse og behov. Metoden er velegnet fordi lærerne kan forholde seg til hele klassen, undervisningen, tematikken kan justeres i overensstemmelse med de situasjoner som oppstår. Undervisnings-formen er imidlertid krevende:

8.FELLESUNDERVISNING

”Forventninger om at elevene skal delta, betyr at vi som lærere må forberede oss annerledes. Du må ha tenkt igjennom mulige scenarier. Du må ha tenkt gjennom hvilke begreper som er sentrale og der du må ha fokus på eksempler og moteksempler. En slik metode betyr at lærere og elever i fellesskap prøver å finne frem til viktig kunnskapsstoff. Når elevene får mulighet til å ha en mening, påvirkes også motivasjon for oppgavene senere, de lærer bedre synes jeg” (almp yngre lærer Marit).

Det er viktig å lære elevene å sile informasjon og skape oversikt. Det å åpne opp for elevenes oppfatninger betyr at lærerne må være godt oppdatert og engasjert. Lærerne må vite hva de snakker om. Undervisningsmetoden er avhengig av elevenes initiativ, spørrelyst og selvstendighet. Siden spontanitet vektlegges, er tiden av betydning. Temaområder kan ta lengre eller kortere tid, avhengig av elevenes engasjement eller hvor mye tid lærerne kan bruke på emnet:

”Der jeg ser at jeg har klart å tenne elevene, er i diskusjonssammenhenger med hensyn til litteratur. Særlig med hensyn til lyrikk og andre tekster. Og slike tankestrømninger som vi snakker om i litteraturhistoriene kjenner de igjen fra kunsthistoriene. Det er noen fantastiske pedagogiske grep og opplevelse, jeg knytter hen til elevenes kunnskaper. Derfor er det å kommunisere og lytte til elevene, ta dem på alvor når de skal lære noe. Dette er veldig viktig for min undervisning. Det er et tankekors, egentlig...ja, hvor viktig det er å bruke elevenes kunnskaper, som regel er vi altfor styrt av læreplanen og eksamen slik at vi ikke tar oss tid til å undersøke hva elevene kan om temaet” (tff mellomgruppelærer Brit).

Brit forsøker å tilrettelegge lærestoffet og arbeidsoppgaver ut fra elevenes behov og interesser. Selv om både lærer og elever deltar, poengterer Brit at det er elevenes læring som skal være i sentrum, mer enn lærerens undervisning. Dette fremheves av flere:

”For meg er det viktig at elevene skal lære seg å utvikle metakognitive strategier, de må lære hva det vil si å lære. De lærer best av å være nysgjerrige og ydmyke med hensyn til den kunnskapstilegnelse som må finne sted før en kan komme opp på et høyere nivå. Jeg prøver å lære dem hvordan det er lurt å tilegne seg kunnskaper. De må bli bevisst på hvordan de lærer, og det er noe alle elever skal klare. I skolen snakker en altfor lite om studieteknikk. Det er nok av dem som leser og leser …, men som likevel ikke lærer noe, fordi de ikke har lært seg metakognitive strategier, og som da ikke klarer å ta ansvar for egen læring” (almp eldste lærer Åge).

Dialogen skal stimulere til konstruksjon av kunnskap. Å vekke interesse er viktig fordi dette skal bidra til at elevene klarer å holde fast på krav som stilles. Lærerne betoner at elevene skal ta ansvar for det de er i stand til å klare. Målene skal stimulere interessen. Gjennom dialogen får lærerne innsikt i elevenes kunnskaper. Elevene må ha forventning om mestring og forventning om å klare. Det sentrale for Åge er forbindelsen mellom ansvar for egen læring og evne til metakognitiv kunnskap og ferdighet. Åge knytter arbeid til metakognisjon og elevenes evne til å reflektere over egne læringsprosesser. Fellesundervisning basert på dialog er en egnet metode for å nå elevenes behov, fordi alle får mulighet til utvikle et eierforhold til det som læres. Men i hvilken grad opplever elevene at dialogundervisning bidrar til alles læring?

8.3. Feltobservasjon: Fellesundervisning basert på instruksjon