Når lærerne og elevene melder seg ut

Problemet med lærerne, mener elevene, er at de har en tendens til å melde seg ut både i veiledningssekvenser og i læringsaktivitet. Observasjoner viser at elevene tildels kan ha rett. Elevstyrt aktivitet gir lærerne mulighet til å komme à jour med egne læreroppgaver. Fra tid til annen kunne samtlige av de observerte lærerne bruke tid på å forberede undervisning, rette oppgaver/prøver, gjøre administrative oppgaver, gjennomfører individuelle elevsamtaler:

”Læreren sier ikke hvor lenge elevene skal arbeide med oppgavene, men at ’jeg skal gå rundt for å kontrollere hva dere foretar dere’… – noe læreren for øvrig ikke gjør, ettersom vedkommende sitter i klasserommet og retter oppgaver på It´s learning hele læringsøkten. (feltnotater, tff 120207).

”Elevene arbeider med oppgaver, læreren gjennomfører individuelle elevsamtaler i grupperommet. Det er lite faglig aktivitet i arbeidsenheten – elevene kommer og går. Lite blir gjort, samtidig som det også er vanskelig å be om hjelp så lenge læreren er opptatt med samtaler” (feltnotater, almp 121106).

9.ELEVSTYRT AKTIVITET

Lærernes manglende interaksjon, forventning, engasjement og direkte instruksjoner på arbeidsinnsats, skaper inntrykk av at de har ”meldt seg ut”. Det fremheves at lærerens oppgave er å lære elevene, ”ikke å være for seg selv eller sitte på kontoret” (spontantorienterte David). Når lærerne melder seg ut eller på annet vis signaliserer opptatthet, formidles et skjult budskap om lave ambisjoner til elevene:

”Ser du læreren, hun sitter på kontoret der inne? Hun har vi. På kontoret har hun sittet nesten hele tiden. Hun har gått litt inn og ut og sjekket litt hva vi holder på med, men blander seg ikke borti det vi holder på med, men mest sitter hun på kontoret” (spontantorienterte Alma).

”De gir faen i om folk stikker, eller hvordan det går med oss...De bare går ut av klassen hele tiden. Når vi skal jobbe alene, så stikker ofte alle av. Lærere går for å drikke kaffe, vi ser dem” (overlevelsesorienterte Ivar).

”Det er ikke alltid så lett å banke på kontoret eller pauserommet for å hente læreren. Da venter du heller til han kommer ut derfra, for å be om hjelp” (resultatorientert Marit).

Når lærerne er fraværende, medvirker dette til at ”autoriteten forsvinner”, sier den læringsorienterte Vera. Lærere som signaliserer ”sett i gang og jobb, og så stikker de” (overlevelsesorienterte Vidar), skaper konsentrasjonsvansker fordi budskapet som formidles er at ”de ikke bryr seg” (kreativitetsorienterte Mina). Når eleven oppfatter at lærerne ikke utøver et læringstrykk og ikke setter grenser for deres agering, bidrar dette til redusert læringsintensitet. Elevene beskriver egen og lærernes arbeidsinnsats som lav, samtidig som en utilfredshet formidles. Elevene sier at de trenger tydelige veiledere. Homogent fastslår elevene at lærerne har overlatt for mye ansvar til elevene. Uttalelser som at lærerne ”burde ta mer ansvar” gir indikasjon på at ansvaret er flyttet fra lærer til elev, noe som er i tråd med elevenes tidligere betoning av det individuelle ansvaret:

”Torkil: Lærere burde tatt mer ansvar. Det er deres ansvar å lære oss ting. Noe jeg ikke alltid føler de gjør. De har ansvar for å lære oss ting.

Ivar: Hos mange lærere kan jeg sitte på PC-en og chatte hele dagen, men gjør de noe med det? Nei, ingenting sier det til meg. De sier ingenting. Det er litt drøyt, synes jeg.

Lasse: Ja, hele ansvar for egen læring faller litt i fisk. Kristian: Det er ikke bra egentlig …

Jonny: Læreren har et større ansvar enn oss. Læreplanen ble også lagt opp i den hensikt at elevene skal få kunnskaper, at vi skal lære. På det området feiler lærerne. Lærerne tar ikke ansvar for dette at vi skal lære noe, få noe igjen. Vi synes selvsagt at det er greit å sitte slik, men det er ikke riktig, i hvert fall ikke overfor oss eller det læreplanene skriver. Det var kanskje ikke slik det var tenkt, liksom” (gruppeintervju almp).

”På denne skolen tenker jeg at jeg det er den letteste veien for lærere å ta, ’de sier bare nå er det deres tur til å jobbe og ta ansvar´. Nå har jeg gjort mitt liksom´. Jeg føler at det er slik. Men lærerne har ikke gjort noen ting bortsett fra å stille opp i timene. Og det var det arbeidet liksom. Det kan godt være at jeg er for hard med dem, men…..Jeg må bare si det sånn det er eller hvordan jeg mener det er” (overlevelsesorienterte Vidar).

Å gjøre som elevene selv vil, oppleves ikke som en frihet, men som en manglende tilfredsstillelse. Lærernes ansvar fokuseres. Det poengteres at ”lærere har ansvar for å lære oss noe” (kreativitetsorienterte Kåre), men at ansvar for egen læring har bidratt til at ”lærerne tror de ikke har ansvar lenger” (spontantorienterte Lea), og at ”det ikke lenger er deres ansvar å motivere oss til å jobbe” (læringsorienterte Randi), noe som betyr at elevene ikke lenger blir ”holdt i tøylene av lærerne” (resultatorienterte Even). Elevene mener lærerne fraskriver seg ansvar, samtidig som dette brukes som en forklaring på hvorfor elevene er dårlige. Dette, til tross, oppfatter ikke elevene at lærerne gjør noe med den negative læringsspiralen, bortsett fra å gi elevene skylden for manglende ansvar. Implisitt i elevuttalelsene fremkommer det også at den selvstendige arbeidsformen ansvar for egen læring ikke gir noen garanti for økt læringsutbytte hvis ikke dette styres av lærerne:

”Det er læreren som har ansvar for å gi oss noe ... Vi har ansvar, og de har ansvar. Men læreren har et ansvar, det er det viktig å huske på. Det har lett for å bli slik at det er kun ervi som skal ta ansvar, men slik mener jeg i hvert fall at det ikke bør være. Det er jo jobben deres” (resultatorienterte Even).

9.ELEVSTYRT AKTIVITET

Even er opptatt av ansvaret som ligger bak elevenes ansvar er lærernes. Ut fra beskrivelsen etterlyses lærere som i større grad styrer, også fordi ikke alle har forutsetninger for å lede egen læring. Men hva er det som kan regulere ansvaret når lærerne beskrives som fraværende?