Oppgaver og læring

I samtalene med elevene uttrykkes det at når interesser oppstår, oppleves oppgavene som meningsfulle. Det blir lettere å ta ansvar:

”Når jeg får være kreativ tar jeg større ansvar…, når jeg kan få velge veier selv, da tar jeg også ansvar for å gjøre ting skikkelig. Da føler jeg mer ansvar for egen læring … jeg tenker slik at det var kult, dette liker jeg, dette vil jeg gjøre skikkelig ... Når vi får oppgavene som er åpne, der jeg kan velge, da er det sånn ’yes’, da setter jeg meg ned og jobber skikkelig, da kan jeg sitte hjemme på kvelden og ikke gjør noe annet enn akkurat det... da klarer jeg å legge en plan og jobbe med det læreren setter meg til” (kreativitetsorienterte Kåre).

”Jeg kommer aldri i gang med skolearbeidet. Jeg klarer aldri å begynne. Jo, forresten hvis det er noe som interesserer meg, så klarer jeg å starte og å jobbe med det med en gang, men hvis jeg ikke synes det er kjekt så kommer jeg aldri i gang. Det er slik at når jeg må gjøre en oppgave, så er det liksom slik at jeg bare utsetter og utsetter” (overlevelsesorienterte Ivar).

Som det fremgår av sitatene ovenfor så bidrar interesser og valg i læringssituasjon til at lærestoffet får en verdi. Det blir lettere å fremvise utholdenhet, samtidig som det blir enklere å planlegge og å ha kontroll over egen læringsprosess. Interesser synes å bidra til en viss selvbestemmelse i læringssituasjonen. Læringsintensiteten øker. De kreativitetsorienterte, overlevelsesorienterte og spontantorienterte elevene fra hovedgruppen spesifikt selvregulerte vedgår i større grad enn de generelt selvregulerte at mangel på involvering og interesser bidrar til konsentrasjonsvansker og underyting. Dette innebærer at viljestyrken til å gjennomføre handlinger på egen hånd hemmes. Men når mestring erfares stimulerer dette til utviklingen av mestringserfaringer:

”Når jeg får en oppgave som er kjekk og som jeg ser jeg klarer, da...jobber jeg fra dag 1. Og da klarer jeg også å holde på med den veldig lenge”.

Som Inge antyder bidrar mestringserfaringene til en forventning om mestring, i og med at han betrakter muligheten for å klare oppgaven som stor. Den opplevde mestringen er reell, den er opplevd av Inge selv, noe som får betydning for innsats og ansvarstagning. For øvrig fremhever også samtlige av de spesifikt selvregulerende elevene ved studielinjen for tegning, form og farge at de foretrekker praktiske øvelser eller temaer, der elevene får prøve ut teorier og teknikker i praksis.

Elevene beskriver at ansvar for egen læring fungerer godt når de klarer å koble oppgavene til egne funderinger, erfaringer og interesser. Problemet er at oppgavene og innholdet oppfattes som gitt. Elevene forventer ikke å koble oppgavene til sin egen erfaringsverden, ei heller

9.ELEVSTYRT AKTIVITET

å bli berørt. Kunnskapen eller læringen betraktes ofte som meningsløs og stimulerer ikke til engasjement.

Lærerne på sin side mener at åpne oppgaver og læringsoppdrag gir mulighet for dybdelæring og selvstendighet. Av den grunn legger de vekt på å utforme oppgaver som er åpne og problemorienterte. Intensjonen er at elevene skal få anledning til å arbeide med kompliserte emner på en selvstendig og kreativ måte. Imidlertid forutsetter dette at elevene klarer å ta ansvar for å organisere og styre egen læringsprosess. Det er også enighet om at for de dyktige, som liker å fordype seg faglig fungerer slike oppgaver godt. Mer problematisk er det for de umodne, svake eller ukonsentrerte:

”De fleste oppgaver burde vært åpne slik at elevene kunne velge om de ville gjøre det enkelt eller komplisert. Vi har faglige mål, som regel er det de faglige målene og temaene som bestemmer, men de skal ha ansvar for å finne frem til ulike løsninger. Men dette taper de svake på de eller umodne elevene på, mens andre synes også det er spennende med åpne oppgave. Men pga at klassen er generelt svak, må vi kjøre en kombinasjon ved at vi gir føringer i oppgavene, og så er det opp til dem å disponere tiden og jobbe selvstendig” (tff mellomgruppelærer Lars).

Lars uttrykker at de fleste oppgaver bør være åpne. Elevene bør få velge, men han innser at dette kan skape vansker for svake og umodne elever. Elevenes ulike læreforutsetninger angis som forklaring på at oppgaveformingen reguleres:

”Du må gi dem bitte små ansvar om gangen. Og så må du stå over dem. Du legger opp til at de kan velge oppgaver, men så ender du opp med å måtte si at ’de og de oppgavene må dere klare i løpet av den eller den tiden.’ Elevene er ikke i stand til å gjøre dette selv. Sett at elevene får 10 oppgaver av 20, så sier jeg ’Velg 7, og gjør dem’, så er det mange elever som ikke klarer å velge engang. Andre velger 7, og så gjør de disse. Andre kan velge 7, men svarer på kun 1, og grunnen til dette er at de surfer på nettet osv.Vi legger jo mye opp til det at de skal bruke Internett, det er i grunnen veldig bra, men så er det så mange fristelser der ” (tff mellomgruppelærer Nina).

”Det er faktisk noen som tar ansvar. Disse elevene vil ha gode karakterer og vil lærere noe. De ser nytten av å gjøre det vi har satt dem til, så de tar ansvar på en god måte” (almp eldste lærer Sindre).

Som det fremgår, kan elever som klarer å ta ansvar, få ansvar, men elever som ikke besitte denne kompetansen må styres. Å tilpasse læring ut fra elevenes nivå gjennom en individuell differensiering og tempo, anses som viktig. Siden det er forskjell på elevene, blir en viktig oppgave å tilpasse ansvaret ut fra hva elevene mestrer og har mulighet til å klare. Som det fremgår er lærerne opptatt av at elevene må øves i å ta ansvar, samtidig som de implisitt formidler hva ansvaret skal bestå av, nemlig å gjøre forhåndsbestemte pålagte oppgaver. Lærernes syn er interessant fordi de knytter ansvar for egen læring opp mot hva de sier. Elever som tar ansvar for egen læring, dvs. de gjør oppgaver lærerne sier de skal gjøre, beskrives også som ansvarlige personer som er i stand til å håndtere frie læringsrammer. Men hva gjør lærerne med de elevene som tilsynelatende ikke tar ansvar? Lærerne er opptatt av å regulere ansvaret, noe som gjøres via veiledning og støtte, vurdering og samtaler.