Forskning ved bruk av case kan føre med seg forståelse av og innsikt i områder som kan skape etiske problemer og dilemmaer. Spesielt i etnografisk forskning, med begrensninger i tid og antall mennesker, er etiske aspekt svært viktig (Larsson, 2005). Regler for hva en forsker bør tenke på og handle etter, er utarbeidet av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD, 2006). De forskningsetiske komiteer (2009) synliggjør at en forsker kan komme opp i vanskelige situasjoner om man ønsker å publisere empiri som er med på å skape etiske dilemmaer. Slike momenter er spesielt tydelige i punkt 7 ”Krav om å unngå skade og smerte”, punkt 9 ”Krav om informert og fritt samtykke”, og i punkt 11 ”Hensynet til tredjepart”.
Et sentralt aspekt er at det kan være støtende å få vurdert og beskrevet motiver og handlemåter av en utenforstående. Retnings-linjene tar opp at deltagerne bør gi sitt samtykke. Fylkesdirektøren valgte ut skolen, rektor gav sitt samtykke til å forske i skolen, det samme gjorde lærerne og elevene. Én lærer benyttet seg av retten til å avstå fra å la seg observere, men valgte heller å la seg intervjue. Elevene ble informert i et eget informasjonsskriv, presentert på It´s learning (læringsplattform). Også elevene kunne be om reservasjon både mot observasjon og mot intervju. Ingen av elevene ba om dette.
Ett dilemma har vært nærheten til den skolen og de aktørene som har inngått i studien. Jeg har prøvd å bevare mine informanters
5.METODE
anonymitet. Navn på skole, elever og lærere er fingert, offisielle dokument fra skolen er utelatt fra litteraturlisten, dog er Solbergs pedagogiske profil så kjent at det lokalt er mulig å identifisere skolen. Det bør ikke være mulig å identifisere lærerne, ei heller elever, ettersom det er mange år siden forskningen ble gjennomført.
Det største etiske problemet i studien er at lærerne trekker inn en tredje part, rektor. Imidlertid er verken rektors eller avdelingsleders blikk på skolen direkte representert. Disse personene er sekundærkilder, deres stemmer fremkommer indirekte via offisielle dokument. Det problematiske er at det er indre spenninger mellom lærere og skolens leder. Leseren kan av den grunn ha stilt spørsmål om hvorfor rektor ikke er med som en del av utvalget. Begrunnelsen for dette fremkommer i kapittel 5.4.8. Selv om jeg gjennom dokumentundersøkelse fikk innsikt i skolens ideologiske sider, blir mangel på observasjon fra ledelsesnivået en begrensning med tanke på å se helheten i ledelsesarbeidet over tid. Jeg har i ettertid vurdert om rektor burde få anledning til å rettferdiggjøre sine valg og handlinger. Imidlertid har jeg vurdert at tiden som har gått, fra produksjon av data til ferdigstillelse av den endelige analysen, er ca. 4 år. Dette er lang tid. Spørsmålet jeg har stilt, er hvor reliable valideringen vil være. I punkt 11 i de forskningsetiske retningslinjer fremgår det at i samfunn, der forskningsresultater skal brukes til å vurdere og å korrigere beslutninger, er det unngåelig at forskningen ikke kan ha negative konsekvenser. Imidlertid bør forskeren være oppmerksom på at noen kan føle seg urimelig eksponert. I denne studien er rektor eksponert. I de forskningsetiske retningslinjer fremgår det at forskeren har et ansvar for å unngå at de som det forskes på, utsettes for alvorlig belastning. I forbindelse med denne studien har alle involverte fra fylkesdirektør til elever vært informert om at arbeidet skulle resultere i en doktorsavhandling. I lys av dette og med referanse til punkt 11, er skånsomheten til tredje part veiet opp mot hensynet til forskningens kritiske funksjon. Den kritikk som rettes mot ledelsen i dataene er
vesentlig for å forstå lærernes og elevenes opplevelser av egen situasjon, men jeg gjentar at jeg ikke dermed har tatt stilling til hvem som har mest rett om hvordan skolen fungerer.
5.8. Oppsummering
I kapittelet har jeg presentert studiens opplegg og gjennomføring samt metodiske betraktninger. En kvalitativ tilnærming er anvendt. Studien har benyttet kasusstudier som overordnet forskningsstrategi, men med et etnografisk tilsnitt. Hensikten er at disse to tilnærmingsmåtene skal kunne beskrive feltet på en utfyllende og god måte. Jeg har valgt én skole og to klasser som ett kasus. Valg av skole har sammenheng med syftet og den teoretiske referanserammen. Jeg løfter frem perspektiv om at det er mulig å kombinere selvreguleringsteori og organisasjons-teori.
Det empiriske materialet består av observasjoner, lærerintervjuer, elevintervjuer og gruppeintervju med elevene. I kapittelet har jeg løftet frem hvilke metodiske redskaper jeg har funnet mest egnet til å belyse og analysere mitt materiale. Jeg har også belyst ulike etiske dimensjoner knyttet til undersøkelsen.
6.SKOLEHUSET OG DETS PULS
Kapittel 6.0. Skolehuset og dets puls
Jeg kommer til å presentere resultatene fra min studie i fire kapittel. Kapittel 6 er en beskrivelse av hva jeg oppfattet under mitt besøk ved skolen, basert på feltarbeid og intervjuer med lærerne relatert til organisasjon og policy. Kapittel 7 viser mine elevbilder utviklet i forbindelse med feltarbeidet. Kapittel 8 vil ta for seg hva som skjer i fellesundervisning, og elevenes mulighet for påvirkning. Kapittel 9 presenterer elevstyrt aktivitet, elevers og læreres syn på ansvar for egen læring, valg, vurdering og handling.
Kapittel 6 omhandler som nevnt mitt besøk ved skolen. Det er lærernes perspektiv på sin egen situasjon i relasjon til system- og skolenivå som presenteres. Krav om nye elevroller gjennom endrede arbeidsmåter har medvirket til ny pedagogikk, ny skoleorganisering og forandring av Solbergs rammebetingelser.
Rammene som omgir skolen, regulerer, fremmer eller hemmer handlingsvalg. Skolens verdier og normer kommer til uttrykk på flere nivåer. Det første nivået formidler kulturen gjennom visjonsdokument og hjemmeside. Disse artefaktene formidler skolens offisielle selvforståelse, dvs. hvilke prioriteringer skolen som organisasjon ønsker å overbevise omverden om. Det andre nivået formidles gjennom skolens arkitektoniske utforming og teknologi. Hvordan skolen er utformet, hvordan, klasserommene eller arbeidslandskapene ser ut, hvordan pultene er plassert, lærernes arbeidsrom m.m. Uten tvil demonstrerer skolens arkitektur bestemte pedagogiske ideal, dog er dens utforming omstridt blant personalet. For det tredje kan kulturen beskrives etter hvilke holdninger og verdier organisasjonens medlemmer velger å handle ut fra, og hvordan de organiserer arbeidet. I analysen så fokuseres relasjonen mellom lærere og lærernes oppfatning av ledelsen. Som påpekt i kapittel 4 tilhører elevene
skolens kultur, men deres relasjon til personalet og skolens policy blir omtalt i senere kapittel.
6.1. Skolens intensjoner med utforming og profil