Dissertatio de canalibus et catarractis in Svecia generatim, speciatim vero Strömsholmensibus, quam cons. ampliss. facult. phils. Ups. præside mag. Eric. M. Fant ... pro gradu p. p. Magnus Schenström, Vestmannus. In audit. Gust. maj. d. XXXI Maj. MDCCXCVI

D E

CANALIBUS ^{e t} CATARRACTIS ^{i n} SVE- CIA GENERATIM, SPECIATIM VERO

STRÔMSHOLMENS IBUS,

— - Ta

Q U A M

CONS. A M P L ISS. FAC U LT. P H ILO S. UPS.

P R Æ S I D E

M a o.

ERIC. M. FANT,

H I S T . P ROF . R E G . E T ORD. SOC. R EG. SCIEISIT. UPS. E T ACAD.

R E G . L I T T . H U M . A N T I Q U . E T H I S T . S T O C K H . MEMBRO.

P R O G R A D U

P. P .

M A G N U S S C H E N S T R Ô M ,

V E S T M A N N U S .

I N AUDIT. GUST. MAJ. D. XXXI MAJ. MDCCXCVII.

H . A . M. S,

U P S A L I Æ ,

Litteris Joii. F t. Eduan, Reg. Ac ad. Typogr.

KONUNGEN.

S T O XL Mu jC X Ï E

K O N U N G !

B

Fa d e r s årefutla regering, fam t fullbordadt under E d e r K o n g l. M a^ :t s Egen, är ämnet ß r den A f handlings fom hår i dju- pafte underdånighet nedlägges fo r E d e r

K o n g l. Ma^i t s fotter.

D et v ittn a r, hvad Patriotismen kanåfiacl- komma ibland et folk, då den lifuas a f den fö r- fla Medborgarens N åd och Höga Efter dôme.

E d e r K o n g l. M a^ :t har i Nåder behagat åtaga Sig nårmafle Styrelfen a f R i­

kets f ö r f a Upfoflrings - V erk , fo r at ifrån början bereda Sig uplyfie, trogne och tack- famme underfåt are.

A t en cif cle Tnglingar, hvilka njuta det­

ta ofkattbcira hägn, vågar i cljupafe un­

derdånighet tillägna Ed e r K o n g l. Ma$ :t

det-

detta ofullkomliga fôrfôk,

Ma jt.t A llernådigfl cmfe

M

eddjupafte underfåtlig nåden fram härda

« 0 3 R l l i 6 ï l W ï

A IL ILJE IK IV i Jö I ß 5 Ï JE

K O N U N G ,

K O N G L . M A J . ' T S

Æ t r underdånig ft e och Tropligtigfte U nderßte

M A G N U S S C H E N S T R Ö M .

D E CANALIBUS E T CATARRACTIS I N SVECIA G E N E R A T I M , SPECI A T I M VERO

S TR ÖÅlSHO L ME N S I B US.

Ï

dantur, fumtus poftulant. Accedit, quod eo anni te m p o re , quo per p er aquas transire licet, aliis negotiis occupentur incolae ; quod ad portus maritimos jam tum deve£tas o- p or tea t esfe merces, cum primum p e r canales posfunt tr ans por ta ri, aliaque pluri ma, quæ attentionem merentur.

Interim t amen nec hanc negleftam fuisfe apud nos ceco- nomiae publicæ p a r t e m , documento funt plures, qui vel incepti, vel faltim propofiri fuere, canales, quorum brevem in p r æ fenei opella recenfionem fiflere nobis propofuimus.

A 2 §. i.

§ • ' •

Antiquisfimus Canalis in Svecia eft Cat arr aöa fub-

urbii Mer idi onalis Stockhol miæ, ^fi fides habenda St u r l o-

n i d i, in hiftoria R. Ol a v i Sa n c t i ex editione Peting- (kbldii p. 37B ita disferenti:

P er fretu m Stock fin d e n je in lacum Mœlerum penetraverat

O l a u s j Svionum autem Rex catenas ferreas fuper hoc fretu m exten d it, difpöfitis etiam ibidem militibus prœpdiariis ad p a r­

tem meridionalem Çf in caflello ad orientem ripam fito; fosfam vero per iftmitm A gnafit perduxit viamque ad mare pbi ape­

ruit. Perforato hoc oßio Çf flumine a Aiœlero vehementius invehente O l a v u s in mare incolumis evifit.

Hoc fre tu m poftea cognominatum ^efl Konung sf u r d , quod majoribus navigiis navigabile non efl, m 'i quam maxime inun­

dantibus aquis. Quis autem hoc emisfarium pri us p o n ­ te aq uar umque repagulis inftrtixerit, adeo nos later, ut ex o m n i b u s , qui de urbe metropoli fcripferint, qui h u ­ jus rei me m in er i t , inveniamus n em i ne m, pircrerquam q uo d pr imu s areis urbisque S t o c k holmenfis G ube rn at or S upr e­

mus C l a u d i u s F l e m i n g has inftruxisfie catarra&as m e m o ­ retur. v. S t i p r n m a n hbfd. M im e p. 55. Sequiori aevo cu­

ra immortalis P o l h e m i i hoc opus non tam refe&um eft, quam de in t eg r o inftaurarum, de quo legi meretur Me- mor ia Polhemii a S a m . K l i n g e n s t i e r n a p. 2 6 .

§ • 2-

P r o x i m u s huic ætate eft canalis ad Te l ga m meridio- nalem , quem En gel ber r um, libertatis Sveciae vind icem, an. 1435 pr o navibus reducendis fodi fecisfe, au&or eft

Er i c u s Ol a i, Hift. S v i o - G . Ed. M e s s e n i i', p. 318- U l­

nas -1550 longitudine co nt inens , Mælerum lacum cum m a r i facile conj ungere posfet. Integer tum mille o rgyas c omp lect er etur & una tantum opus haberet catarracta, ln -

ce-

cept um eft etjam hoc opus an. 1 7 8 0 , cu m aquae Maeleri praeter folitum e x u b e r a r e n t , i n t e r Maelerum & lacum M a ­ r e n ; inde ta me n in ma re poftea n o n fuit continuatum.

Facile a u t em , fi perficeretur, m i n o r a navigia a M æ le r o p r o p e T e l g a m australem in m a r e posfent transire. T u - NELD Geogr . Fd. novislima T . 2. p. 52. $3. Q u o d autem ille adferr p. 48. de canali inter u rbes S ud er man ni æ Efkils- tunam & T o r s h å l l a m , H j å l m a r u m & Maelerucn lacus jun- f l u i o ; nos quidem in dubium v o c a m u s , nifi h oc no mi ne infigniatur fosfa p ro pe T o r s h å l l a m , qua majores catarra-

£las, fed f ruf tr a, conati funt nautte evitare.

§• 3-

M a tu r e a d m o du m in patria cogi t at um fuisfe de ape­

r ienda ma re inter atque lacum V e n er u m n av i gat ion e, d o c um e nt o funt litteræ Epifcopi Lincopenf is, Jo h a n n i s

Br a s k ad D o m . T u r o n e m Jo a n n i s an. 1526. editae, in a&is Bibliothecae Lincopenfis P. I. p. 191. ubi ita ille ratiocinatur: Item tycker o/s vål vara om Lôdefjô, och år ingen d e / dår v i håttre kunna möta de Lybfka med. Gud g ifv e y de vore få befaße , at de kunde fö r/va ra (ig fo r en ßalkehop. Sker det få , då (kall vara vå rt fulla r å d , at upp /ka ll jlå ra s emellan W å tter ocb W anner f i r forlön och Köp­

mans gods ( k u ! / fedan hlifver Sverige vål vid magt naß Guds hjelp, Jå at Qrejund cch W åndifke flåder kunna c/s icke trån­

ga. Has litteras ab Er i c o Bo n z e l i o Jun. affini fuo Em a n u e l i

Sv e d e n b o f g datas & ab illo monftratas Regi Ca r o l o X I I , an. 1716 Londini G o t h o r u m d eg e n t i , anfam dedisfe ca- t arrr &i s Tr ol lhått enf ibus ipfe teftatur Be n z e l i u s.

Imperante R. Er i c o X I V etjam m ot a m fuisfe de hac navigatione q uæf ti on em, teftatur T e g e l in ejus Hi ftor ia, Ed St i e r n m a n n. p. n . ita disferens: E fter de Rewelfke btfruQtade fig för Konungen i D anm ark, at ban fkulle vara dem afgunftig\ fö r det de hade g å tt K, Er i c tilbanda, ocb för

A 3 den

den fiu ll vilja fluta fundet t i l , förhindra dem Weßver- fk a feglation, fà g a f Kenuugen dem jådana fb rtr hfl ning fö re , at ban trbßade v å l fina r a d , uprâtta en bandil bår i Sveri­

ge > Jom väl fkulle vara Ja nyttig ocb profit h g , både för dem ocb de Svenfka,fom den de då bade genom Jur.det, oc4 /£«//*

vian endock med mindre farlighet ocb b eko fin ad, desli­

kes ocb fo r ringare kbp bekomma både fa lt ocb annat mer bvad man ifrån W eftvart plågar fo r a , om man icke drogo den långa våg om kring, hvilket i få måtto kunde f i e , at når den genvåg komme på gång emellan Stockholm ocb E lfs- borg år, då kunde man flteppa ft tt g(ods igenom Målaren opp t i l A rboga, Jedan igenom ffålm er a t Örebro, dår kunde man låta fora det utofver Littußigen ocb in i Wanner, fedan fra m ti l Elfsborg, (jfr. L ö n b o m s Uplysningar i Svenfia tlifl.

P. »I. p. 58. ubi de legatione an. 1580 R. J o h a n n i s I H ad Ducem S uder manni æ C a r o l u m inter a l i a hunc in m o ­ dum disferitur: T il det fifta b/ef H. F. /V. tilkårma g ifv it om det nederlag, fom de Weft far er bafva tilbudit fig at vilja bafva i Nylôfa ocb at H. K. M. defshkes H. F. N.

fa m t alle undcrfåiarne bår i riket kunna med fruå fkepp ocb fkutor fora der as varor igenom fandet til Elfsborg, bvad f m icke kunde frantfordras ifrån Brette ôfver Edit ocb få neder å t Elfven ocb 1 få m åtte bafva der fa ß båttre köp ån i de Öfterjjb ft åder, fådant fårftag fyntes H. F /V. icke cråd vara om det eljeß kunde något v iß ßailas i vår ket, biilket ocb kunde vara Riket til en p ro fit, ocb rådde ocb begårade bvad beller denna handel med Holländare kunde fö? fig gå eller icke, at K. M. ville få fö r ordna låta, meniga riket til gagn ocb goda, at be la W åftergbthland ocb Dahl eller o; b til det rninßa de näß omliggande H år a der utmed E lf ver, måtte i fommar v å l bygga ocb broa den ena m il vå g , Jom ir emellan Akerftrbm ocb B r å tte , at man kunde der framfotdra gods ocb vagnar ocb kårror fo r en fkålig hyra ocb lega, Jom hår- til fkedt år. C u m an. 1640 Holl an do rum Legati de feede-

re

+ t r y *

r e cum Svecia H o lm i æ agere nt, ve£ïigali Ôrefundico de- c l in an do p r o p o n e b a n t , mim forte p e r lacus & flumina Sveciac G o t h o b u r g u m usque iter navibus inveniri pos- f e t ; id v e r o tum naturae loc oru m rep ugnare refpon- fum eft. P u f e n d o r f de rebus Svecicis p. 429. Itaque f e po f it u m eft hoc inftitutum, u s q u e d u m , ut fupra m o ­

n u i m u s , a R. C a r o l o X I I excitabatur magnoque P o l h e -

mii i ng e n i o c om mi tt eba tu r tx f e q u e n d u m . M o rtu o autem R e g e an. 1718 p e r X XX annos cesfavir usque ad annum 1 7 4 8î q u o adh uc in vivis P o l h é m i u s , fenio t amen confe-

£ l u s , o p e r a m ôc conftlia lua rei agendae commodavit. Quae ejus dein fu erint fata, ex oratione aulæ Regiae Mare- fchalli Jom. J e n n i n g s , cor am Regia Scientiarum Academi»

h a bi t a, facile eft colligere.

$• 4-

U t hic Canalis nondum ad finem perduflus eft; ita;

pl ur es in patria fuere propoflti, quos mulro minores pro- gresfus fecisfe conftat. In Comi tii s Stockholmenflbus an,.

1741 de a pe riendo transitu inter mare Balticum & lacum ' W å t e r cogitata fua protulit Epifcopus Linccpenfis A n d .

Ol. R h y z e l i u s , quem ante C X XX annos meditatum fuis- fe J o h a n n e m O ft r o g o th i æ Ducem perhibuit. Edita funr a Cei. G ô r v e l l in M e r c u r i o Svetico 1757 p. 7. Can a­

lem int er lacum W å n n e r & urbem Wermelandisc Philip»

ftad an. 1780 Disfertatione Academica piopofuir J o h a n ­ n e s H e n r . d e G e y e r s t a m , quem t a m e n ne tentarum qui­

d e m fuisfe novimus. In Finlandia duo propcftti fuere Canal es; alter e lacu Pejåne per pracfe£hiras 1 avaftehus Sc Bj ör n e b o r g ad ur bem Björneborg finui Boihmco ad ­ j acentem; alter ab urbe Tavbftehus ad u r b t m Helfing- forls in finu Fennico. Ille per canalem & catarractas Ri- kalenfes LII majores minoresve «quarum lapfus a q u a n ­ dos h a b e r e t 3 hic X L V I I1 C ar ar r sf ta s intra X l l milliarium>

fpatium requireret. Cfr. Ga d d s underökning i bvai mån nya navigations leder och köpingar i Finland ar o nödiga, Åbo 1785» Fosfa A rbogenfis, quae Hielmerum cum M æ.

lero ju n git, ad obitum R. G u s t a v i Ad o l p h i XII catarra­

ctis erat inftruCta, per quas navigia Örebroa deduceban­

tur. Imperante vero Ca r o l o XI numerus illarum ad IX reducebatur totumque opus perfeCtum ab an. 1691 ad 1 7 0 1 , nottris temporibus anno 1776 renovatum fub au- fpiciis Auguftisf. R egis Gu s t a v i III, cura & labore Ampl.

DireCtoris Ul f s t r ô m. Cfr. H ü l p h e r s om Staderna i fVe(l- manland, p. 45. Ba g g e s befkrifmng om Örebro p. 3 0 1 . fequ.

Cum autem altitudo catarraCtarum Trollhåttenfium ad 66 ulnas & IX pollices afcendat, A rbogenfes autem ad ulnas 41; Strôm sholm enfes, quarum nos in præfenti medita­

mur defcriptionem , 160 ulnas compleCtuntur. Earum v e­

ro H iltoriam , ut pluribus innotefcat, patria lingua ani­

mus eft fubjungere.