Det empiriske datamaterialet består av 8 timer videofilm av barnas lek og forhandling. Selv om barna møttes i det lekeområdet, hvor jeg satte med mitt kamera, var det ikke nødvendigvis slik at det oppstod noen lek mellom dem. Det kunne hende at de bare var innom i rommet for å sjekke om det var noe spennende på gang, at de var innom for å hente en leketing, eller var innom for å se hvilke andre barn som var der. Noen kom også innom fordi jeg var der, og
ville gjerne ta en titt på mitt kamera, eller de forlot rommet nettopp fordi jeg var der med mitt kamera.
For meg har det vært en nyttig prosess å se igjennom videosekvensene flere ganger. Det kunne variere hvor lang tid det tok fra videoopptakene ble gjort til jeg begynte å se gjennom dem. Unntaket var de gangene jeg hadde notert meg at visse lekesekvenser hadde en spesiell interesse i forhold til mine forskningsspørsmål. De sekvensene så jeg igjennom relativt raskt etter opptak. Disse utgjør 25 lekesekvenser med en total tid på 1 time og 35 minutter. Den korteste filmsekvensen er på 2 minutter, den lengste på 7.30 minutter. 16 av sekvensene ligger mellom 3 til 5 minutter, 2 er over 5 minutter, og 7 sekvenser er under 3 minutter lange.
Analysen av mitt datamateriale er gjort gjennom flere trinn. Ved starten av analysen hadde jeg mine forskningsspørsmål om hva de forhandler om, hvordan de forhandler, samt hvilke strategier de synes å benytte og utvikle under sine forhandlinger. Jeg hadde også med meg studiens teoretiske forankring. Innfalls-vinkler til mine første analyser, var å se de enkelte deler (sekvenser) av det empiriske materiale i forhold til sin helhet, og helheten i forhold til de enkelte deler (sekvenser). Videre ble det empiriske materiale sett i forhold til mine teoretiske analysebegrep, samtidig som de teoretiske analysebegrepene ble sett i lys av det empiriske materiale. På denne måten kunne jeg også danne meg et bilde av om jeg hadde analysebegrep som var hensiktsmessige i forhold til mine empiriske data.
Trinn 1
Under de første gjennomgangene av videomaterialet var mitt mål først og fremst å bli kjent med helheten i det empiriske materialet. Dette visste seg å være nyttig og nødvendig. Desto flere ganger jeg så igjennom materialet, jo flere små og store detaljer ble tydelige, og gav meg stadig vekk en større forståelse av materialets innhold. For eksempel er det en gutt, som i forbindelse med en lek i dukkekroken gikk og slo av ei lita lampe. Lenge fikk jeg fundere på hvorfor han gjorde det, før jeg plutselig ut fra lekens innhold forsto at han gjennom å slå av lampen, markerte at det var blitt natt. Denne øvelsen ble å sammenligne med det å lære seg en tekst utenat.
Etter hvert var jeg blitt så kjent med mitt materiale, at jeg ved starten av de fleste sekvenser kunne gjenkjenne dem med hensyn til hvilken lek de inneholdt. Samtidig ble denne delen av mitt arbeid en måte å trene øyet i å se denne type
videoobservasjoner. Den viktigste treningen var å bli fortrolig med, samt å få erfaring med, å kunne se de enkelte videosekvensene både som en helhet og som deler av en helhet. Dette viste jeg ville bli viktig når jeg senere i min analyse skulle konsentrere meg om hva de forhandlet om og hvordan de forhandlet. Jeg antok også at en rik og detaljert kunnskap om materialets innhold, ville kunne lette mitt arbeide, når jeg etter hvert skulle begynne å skrive videomaterialet om til tekst.
Trinn 2
Neste trinn i arbeidet var å se på videomaterialet ut fra barnas forhandlinger. Utfordringen i denne del av arbeidet var å la min teoretiske definisjon av forhandling, som en måte å bygge overensstemmelse på, møte mine empiriske data. I det teoretiske begrepet overensstemmelse legger jeg at barna gjennom sine
produktive forhandlinger forsøker å komme fram til en enighet og felles plattform for deres
lek. Spørsmålet til mine empiriske data ble dermed: Hvordan ser det ut, og hvordan gjør små barn det, når de bygger en overensstemmelse for sin lek? Dette spørsmålet ble en viktig ledetråd for meg i fortsettelsen av mitt arbeid med videomaterialet. Samtidig mener jeg også at det ble en nyttig øvelse for meg å stoppe litt opp i prosessen, for å sjekke at jeg fortsatt hadde grep om mine teoretiske analysebegreper.
Etter min tenkepause fortsatte jeg å se gjennom mitt materiale med følgende to spørsmål: Hvilke skiller mellom individuelle erfaringer, uttrykksformer og forventninger syntes det viktig for barna å overkomme? Hva var det viktig for barna å komme fram til en enighet om? Gjennom å stille disse spørsmål til mitt empiriske materiale, ble det også tydeligere for meg hvilken betydning barnas perspektivtakning til hverandre og deres intersubjektive relasjoner, har for deres forhandlinger i lek.
Gjennom å analysere det empiriske materiale med bakgrunn i mine to spørsmål og studiens teoretiske perspektiver; perspektivtakning og intersubjektivitet, vokste det fram tre temaer som det syntes å være viktig for barna å komme fram til en enighet om:
1. For det første syntes det å være viktig for barna å bli enig om både at de skulle være sammen og at de skulle leke sammen.
2. For det andre syntes det å være viktig for barna å bli enige om leketingene, altså de leker som var tilgjengelig i barnehagen for å leke med. Her kunne
det også være ulike individuelle erfaringer blant barna; for eksempel hva det skulle innebære og ha en leketing sammen? Hva det skulle bety og ha en leketing først?
3. Det tredje som det syntes viktig for barna å bli enige om var lekens innhold. Også i spørsmålet om lekens innhold kunne det være ulike individuelle erfaringer og forventninger blant barna. Derfor var det ofte en viktig aktivitet i forbindelse med barnas lek, at de kunne forhandle seg fram til en enighet både om hva de skulle leke og hvordan de skulle leke leken.
Trinn 3
Etter å ha rammet inn hva barna syntes å forhandle om, valgte jeg som tredje trinn i analysen å konsentrere meg om hvordan barna forhandlet med hverandre. Som et viktig analysebegrep under denne fasen, hadde jeg med meg strategi begrepet. Å beherske en strategi innebærer ferdigheter og kompetanse samtidig som barna gjennom utprøving av ulike strategier kan erobre nye strategiske ferdigheter. Dette forstår jeg som at barna benytter og lærer seg ulike strategier for å mestre sine forhandlinger.
Lindahl (1996) hevder at barnas valg av ulike strategiske handlinger, har sin bakgrunn i deres erfaring og innsikt (s. 151). Dette forstår jeg som at barna, på bakgrunn av deres erfaring og innsikt, velger strategier i deres forhandlinger. På denne måten blir barnas erfaringer og innsikt det som knytter sammen begrepene
forhandling og strategi. På bakgrunn av denne koplingen mellom ulike begreper,
valgte jeg nå å se igjennom videomaterialet med fokus på hvilke strategier barna benyttet seg av for å komme til enighet i sin lek med hverandre.
På bakgrunn av min gjennomgang av helheten i det empiriske materialet, fortsatte jeg analysen av materialet å se ulike videosekvenser i forhold til hverandre, for ytterligere kunne trenge inn i hva barna forhandlet om og hvordan de forhandlet. Den videre analysen av det empiriske materialet ble gjort på grunnlag av 18 lekesekvenser på til sammen 1 time og 8 minutter. Disse 18 lekesekvensene ble valgt ut på grunn av at de, etter min mening, var mest tydelig i forhold til de tre tema, som det syntes å være viktig for barna å komme fram til en enighet om i deres lek. Samtidig var det også i disse lekesekvensene at barnas forhandlinger etter min mening var mest framtredende. Av disse lekesekvensene er 6 på under 3 minutter, 10 er mellom 3 og 5 minutter, og 2 er over 5 minutter. Disse 18 sekvensene vil under avhandlingens resultatkapitler bli benyttet som
empiriske eksempler. For hvert eksempel har jeg også angitt observasjonens varighet.