I min presentasjon av hovedtrekkene i studiens resultat, har jeg i dette kapittel valgt å legge hovedvekten på små barn som kompetente aktører i produktive forhandlinger. Jeg vil starte med å oppsummere resultatene for deretter å fordype dem.
• Studien viser hvordan små barn gjennom sin lek vinner innsikt i hvilke forhandlingsstrategier som er hensiktsmessige, og hvilke som ikke er det. • Gjennom deres pragmatiske valg av forhandlingsstrategier, erobrer de
innsikt i hvordan de gjennom forhandlinger kan endre overenskomster for lek.
• Studiens resultater viser at barnas forhandlinger inngår som del av deres lek, og at disse forhandlingene har et klart mål om å komme til enighet om deres relasjoner og lekens innhold.
• Studien viser at de barna som oftest kommer til enighet i sine forhandlinger, synes å være de barna, som i størst grad deler et felles oppmerksomhetsfokus i sine relasjoner og lek.
• Studien viser at barna benytter seg av ulike pragmatiske strategier for å komme til enighet i sin lek. I deres forhandlinger viser de oppfinnsomhet,
kreativitet, begeistring, virketrang, involvering, aktivitet, og løsningsorientering.
• I sine forhandlinger benytter barna ofte ulike pragmatiske strategier i en kombinasjon med verbale og nonverbale strategier. Dette kommer blant annet til uttrykk i de lekesekvenser, hvor barna vender uenighet til enighet gjennom valg av hensiktsmessige strategier.
• Studiens resultater viser at små barns forhandlinger i lek kan framstå som ulike alt etter om de har sitt utgangspunkt i enighet eller i uenighet.
• I forhandlinger, som har sitt utgangspunkt i en enighet preges leken av barns forsøk på å forstå kameratens perspektiv og av lekfull fantasiutvikling. • I forhandlinger som har sitt utgangspunkt i en uenighet, er barns lek mer
preget av makt, dominans og manipulering.
En fordyping av studiens resultat
Studien viser at små barn har en betydningsfull innsikt med hensyn til å kunne forhandle om deres relasjoner og lekens innhold. Studien viser til hvordan små barn gjennom sin lek vinner innsikt i hvilke forhandlingsstrategier som er hensiktsmessige, og hvilke som ikke er det. Denne innsikt bidrar til deres trygghet i det sosiale og relasjonelle samspill med hverandre. Gjennom deres
pragmatiske valg av forhandlingsstrategier, lærer de seg hvordan de gjennom
forhandlinger kan endre overenskomster for lek. Studiens resultater viser at barnas forhandlinger inngår som del av deres lek, og at disse forhandlingene har et klart mål om å komme til enighet om deres relasjoner og lekens innhold.
I den gjennomførte studien er det hva barna forhandler om, hvordan de forhandler, og hvilke strategier de benytter, som er i fokus. På denne måten vil
små barn, som kompetente forhandlingspartnere, tre tydeligere fram. Samtidig gir studien av barnas forhandlinger ny kunnskap om kompetente små barns aktive deltagelse i forhold til egen læring.
I denne studien forstås de yngste barnehagebarnas forhandlinger innenfor diskursen av det kompetente barn; dette slik det kompetente barnet blir beskrevet ut fra barndomspsykologiske (Sommer, 2004) og barndoms-sosiologiske (Corsaro, 2002) perspektiver. For denne studien har det derfor vært et poeng å vise hvordan små barns kompetanse kommer til uttrykk gjennom deres forhandlinger i lek. Ut fra sine forutsetninger og erfaringer, har barna kompetanse til å gå inn i aktive medmenneskelige samspill, som forhandlinger er. De yngste barnehagebarnas forhandlinger er en del av deres sosiale utvekslinger og det
kulturelle fellesskap. Ved å delta i kulturelle rutiner, slik som lek og forhandling,
lærer barna seg forutsigelige regler, som gir trygghet i det sosiale samspillet. De yngste barnehagebarnas forhandlinger handler om å forstå sosiale sammen-henger og den kulturelle kontekst, og å handle i tråd med disse, for å kunne bli akseptert gjennom sine handlinger. I forhandlinger med andre kan barnet bygge opp sin forhandlingskompetanse innenfor gitte kulturelle og sosiale rammer. På tilsvarende måte som Gulløv (1999) hevder, viser også denne studien at barnas forhandlinger kan forstås som deres forsøk på å overkomme skillet mellom individuelle erfaringer, uttrykksformer og forventninger, for derved å oppnå en relativ enighet om lekens relasjoner og innhold. Om barna lykkes i å overkomme disse skillene, avhenger av deres erfaring og innsikt med å forholde seg til andres forståelse, og evne til delaktiggjørelse i en felles opplevelse (Stern, 1991). Stern hevder at det er tre mentale tilstander som er av betydning for å kunne inngå i intersubjektive relasjoner. Disse er: felles oppmerksomhet, felles intensjoner og å være felles deltagende i affektive tilstander. Stern framholder den voksnes betydning for at det lille barnet skal kunne inngå i slike relasjoner. Denne studien viser at en forutsetning for at barna skal kunne lykkes i sine forhandlinger, er at de kan inngå i relasjoner som bygger på de samme tre mentale tilstander. For denne studie har det også vært av betydning å kunne vise til små barnas kompetanse i forhandlinger med hensyn til å kunne forholde seg til egen og andres forståelse.
Å inneha en forhandlingskompetanse innebærer å lære se en domenespesifikk kompetanse (Sommer, 1997). Resultater fra denne studien viser etter min mening at om barna lykkes å komme til en enighet i sine forhandlinger eller ikke, i stor grad er knyttet
til deres relasjonelle og strategiske kompetanse. Denne kompetanse synes barna å bygge opp gjennom, at de i forhandlingssituasjoner erobrer nye erfaringer med, og innsikt i forhandlinger. Jeg har tidligere i avhandlingen bemerket, at jeg kunne se ulikheter i barnas forhandlinger fra begynnelsen av min observasjonsperiode til slutten. Fra at barna langt oftere ikke lyktes i sine forhandlinger, til at mer og mer lyktes å komme til en enighet. Dette har jeg valgt å tolke som et uttrykk for at barna har gjort seg noen erfaringer, og gjennom disse vunnet ny innsikt med hensyn til hensiktsmessige strategier i sine forhandlinger. Jeg har oppfattet det slik, at i de lekesekvenser hvor barna har lyktes i å komme til en overenskomst for sin lek, har dette svært ofte vært på grunn av deres perspektivtakning av hverandre. Lindahl (1996) benevner dette som at barna vinner innsikt. Etter hennes mening vil de strategier barna benytter, kunne reflektere deres innsikt. I og med at også barna i denne studie benyttet nye strategier på stadig vekk mer varierte og komplekse måter, har også jeg valgt å forstå dette som en refleksjon av barnas
innsikt i forhandlinger.
Studiens resultater viser, at en av utfordringene i barnas forhandlinger har vært knyttet til hvordan få andre til å leke med seg, eller hvordan komme seg inn i en lek. Når barnet først har lært seg disse nødvendige forhandlingsstrategier, kan det tre inn i nye leker, som igjen bidrar til nye innsikter (Sawyer, 1997). Denne studie er ikke av et slikt design, at den kan si noe om eventuelle langtidsvirkninger av barnas forhandlinger. Derimot er det min oppfatning av studiens resultater, at barna gjennom sin varierte bruk av strategier i sine forhandlinger, kan vinne ny innsikt. Dette kommer blant annet til uttrykk i de lekesekvenser, hvor barna vender uenighet til enighet gjennom valg av hensiktsmessige strategier.
Studiens resultater viser, at en betydningsfull innsikt i de små barnas forhandlinger, er deres evne til å kunne dele et innhold eller en opplevelse med andre barn. I dette ligger blant annet spørsmålet om intersubjektivitetens og den relasjonelle kompetanses betydning for deres forhandlinger. Slik jeg ser det vil de barna som oftest kommer til enighet i sine forhandlinger, være de barna som mest deler et
felles oppmerksomhetsfokus, intensjoner og er deltagende i affektive tilstander.
Studien viser også at det når barna leker sammen, at de får mulighet til å vinne innsikt i hvilke forhandlingsstrategier som er hensiktsmessige, og hvilke som ikke er det. Dette vil bidra til deres trygghet i det sosiale og relasjonelle samspill med hverandre. Gjennom at de vinner innsikt i ulike forhandlingsstrategier, vil de også kunne lære seg hvordan de gjennom forhandlinger kan endre
overenskomster for lek. (Corsaro, 2002). Studiens resultater viser at barnas forhandlinger inngår som en del av deres lek, og at disse forhandlinger har sitt klare mål om å komme til en overenskomst for deres relasjoner og lekens innhold..
Studiens resultater viser til, at en av de mest brukte strategier blant barna er den metapragmatiske. Med dette forstår jeg barnas oppfinnsomhet, kreativitet, begeistring, virketrang, involvering, aktivitet, og pragmatiske løsningsorientering, som kommer til uttrykk i deres forhandlinger. Denne ferdighet kan vi finne hos barna før det talte språk (Sawyer, 1997). Denne studies resultat viser, at barna også benytter den metapragmatiske strategi etter det talte språk. Studien viser at barna i sine forhandlinger ofte benytter den metapragmatiske strategi i en kombinasjon med blant annet verbale og nonverbale strategier.