forhandlinger om leketing
Ut fra mine analyser i denne studie, synes det som barnas forhandlinger om leketing, er vel så mye en forhandling om relasjonen mellom barna. Min analyse av de empiriske data viser videre, at barnas bruk av emosjonelle strategier er relativt mer hyppig i forbindelse med forhandling om leketing. Jeg velger å illustrere dette gjennom en lekesituasjon mellom Erik (2.8) og Jens (2.10). Disse to barna har jeg også tidligere i dette kapittel beskrevet i deres lek og forhandlinger. De leker mye sammen, og lykkes som regel i sine forhandlinger. Dette betyr imidlertid ikke at ikke også deres forhandlinger kan bli vanskelige for dem, og særlig når forhandlingene dreier seg om leketing.
Eksempel nr. 8 (2.30 min.)
Erik og Jens leker sammen på gulvet. Erik tar ei lita dukkeseng, som også Jens vil ha. Jens reagerer med å ta en bil som også Erik vil ha. Erik tar bilen fra Jens. Jens tar fram en ny lekebil, som Erik også tar fra ham. Etter hvert begynner de å slå hverandre. Jens gråter og roper ut i rommet. Erik sitter ved siden av, og ser på at Jens. Han går ikke sin vei, når Jens begynner å gråte, men setter seg nærmere Jens, og bare ser på ham. Etter hvert slutter Jens å gråte. Deretter fortsetter de med å leke sammen med bilene. Også denne forhandlingen tolker jeg som en forhandling om leketing. Som i foregående eksempel, handler det om å ville ha de samme leketing. Samtidig tolker jeg denne forhandlingen til å omhandle spørsmålet om integritet. Jeg tolker det slik på grunn av den måten Erik og Jens forholder seg til leketingene og hverandre. Til forskjell fra eksempel nummer 7 (s. 119), tolker jeg ikke eksempel nr. 8 så mye til å skulle dreie seg om selve leketingen, men mer som en relasjonell forhandling om integritet. Utgangspunktet i deres forhandling er at de leker sammen. Erik tar ei dukkeseng, som også Jens vil ha. Jens reagerer på dette ved å ta en bil som også Erik vil ha. Erik reagerer med å ta lekebilen fra Jens. Dette gjentar seg to ganger i deres forhandling. Dette tolker jeg som en utprøving av
integritet, og at den gjøres i forbindelse med leketing. Forhandlingene er preget av
sinne og frustrasjon. Opplevelsen av å bli fratatt og ikke ivaretatt. Dette kommer særlig fram når de begynner å slå hverandre. Det ender med at Jens begynner å gråte. Erik sitter lenge og ser på dette. Når han slutter å gråte, fortsetter de å leke sammen. Det kan synes som at de yngste barnas forhandlinger ofte er vanskelige, når forhandlingens tema er knyttet til de små leketing. Disse situasjonene ender ofte med sinne og gråt. Etter min oppfatning skal deres sinne og gråt ikke nødvendigvis knyttes til de små leketingene, men vel så mye til relasjonene mellom dem. Jeg velger å tolke gråten til Jens som et uttrykk for at han ikke
opplever seg sett av Erik, og at han heller ikke selv ser Erik i situasjonen. Jeg velger
å tolke det slik av den grunn at de ikke velger å fjerne seg fra hverandre, men fortsetter sin lek etter at gråten har gitt seg. Dette kan vi, etter min mening, se på som guttenes ønske om å opprettholde sin relasjon og sin lek sammen.
Jeg tolker det som at Erik prøver ut Jens ved å ta leker fra ham. Av denne grunn vil jeg tolke hans strategi i forhandlingen med Jens til å være både fysisk og emosjonell, ved at han tar leketing fra Jens, men også emosjonell ved at han prøver ut Jens i forhold til integritet. Både Jens og Erik prøver også ut fysisk strategi, som er å slå hverandre. Jens reagerer med den emosjonelle strategien, gråt, samt at han roper ut i rommet. Jeg tolker hans rop ut i rommet, som et ønske om at en voksen skal komme dem til unnsetning. Deres forhandling tar nå etter min
tolkning et vendepunkt. Jens gråter, samtidig som Erik ser på ham, og flytter seg nærmere Jens. Deretter slutter Jens å gråte, og de leker videre sammen. Dette tolker jeg som at Erik velger en fysisk og emosjonell strategi, for å nærme seg Jens igjen. Han ser på Jens, og flytter seg nærmere ham. Jeg tolker det slik at Erik både preger og tolker hva som hender i relasjonen mellom seg og Jens. Han erfarer at Jens gråter, og tolker situasjonen deretter. Dette forstår jeg som at Erik inkluderer Jens sitt perspektiv i sin egen tenkning, og ved dette kan ta hans perspektiv. Han setter seg nærmere Jens, noe jeg tolker som hans måte å gjenopprette deres relasjon. På samme måte tolker jeg det slik, at Jens også inkluderer Eriks situasjon i sin tenkning. Han slutter å gråte fordi han nå erfarer seg sett, og de leker videre sammen. Dette tolker jeg, som at de begge to har tolket situasjonen ut fra hverandre, og med den hensikt å realisere sin intensjon; intensjonen om å leke sammen. Jeg tolker også hendelsen, som at Jens delaktiggjør Erik i sin subjektive opplevelse av situasjon, og at de derved kan dele innholdet i hvordan Jens erfarer situasjonen. Videre gir dette dem muligheten til å gjenopprette et felles oppmerksomhetsfokus på deres lek. At de fortsetter å leke sammen, tolker jeg som, at de etter vendepunktet i deres lek, deler en felles intensjon for sin lek. Det kan også tolkes som at Jens gjennom sin gråt, har lyktes i sin signalbærende atferd i forhold til Erik. Dette tolker jeg ut fra at Erik setter seg nærmere Jens, og ikke går fra ham.
Oppsummering av forhandlingen
Dette er en forhandling mellom Erik og Jens om barnehagens leketing. På mange måter er innholdet i deres forhandling liknende som i forhandlingen til Tommy og John (eksempel nr. 7, s. 119). Også hvordan de forhandles i disse to eksemplene er ganske like. Samtidig tolker jeg det slik, at det hender forskjellige ting i disse to forhandlingene. Derfor har jeg valgt å presentere begge, på grunn av det interessante i forskjelligheten.
For Erik og Jens handler det om flere leketing, som begge to vil ha. Deres måte å forhandle om leketingene på, er å forsøke å ta dem fra hverandre. Når dette ikke fører fram, begynner de fysisk å slå hverandre. Jens gråter etter hvert, og roper ut i rommet. Når Jens begynner å gråte, setter Erik seg nærmere ham. Han ser på Jens, som gråter. Når Jens slutter å gråte, fortsetter de å leke sammen med bilene.
Jeg erfarer denne forhandlingen mellom Erik og Jens som interessant, først og fremst ut fra de strategier som de velger for sine forhandlinger. Den første
strategien tolker jeg som en pragmatisk strategi. Begge guttene vil ha de samme lekene, og det er problemet. Dette problem forsøker de å løse ved å ta leker fra hverandre, samt å slå hverandre. Etter hvert forlater de denne strategien. Dette tolker jeg som at de erfarer den valgte strategi som lite hensiktsmessig i forhold til å komme fram til en enighet. Den neste strategi, som velges, er en emosjonell strategi. Jens begynner å gråte, og at han roper ut i rommet. Erik setter seg nærmere Jens, og bare ser på ham. Jeg tolker det som at Erik prøver å forstå hvordan Jens oppfatter det som hender mellom dem. Han setter seg nærmere Jens, noe jeg tolker som et ønske om nærhet. At Jens velger gråt som en emosjonell strategi i deres forhandlinger, kan tolkes som hans signalbærende atferd i forhold til hans subjektive opplevelse av situasjonen. Samtidig kan det at Jens gråter, og at Erik setter seg nærmere han, også tolkes som en gjenetablering av
deres relasjon. At de deretter fortsetter å leke sammen, tolker jeg som at relasjonen
dem i mellom er gjenetablert, men også at deres relasjonelle forhandling har lykkes.