Studiens resultater viser at barnas strategier kan deles inn i hensiktsmessige og
uhensiktsmessige strategier. De hensiktsmessige strategier resulterer som regel i at
barna kommer til en overenskomst for sin relasjon og lek. De uhensiktsmessige strategier resulterer i, at de ikke kommer til enighet med hensyn til deres relasjon og lek. Studiens resultater viser at barna underveis i sine forhandlinger benytter ulike
strategier samt at de kombinerer ulike strategier. Om en benyttet strategi ikke synes å
være hensiktsmessig i forhold til å oppnå enighet om deres relasjon og lek, vil barna ofte velge en ny strategi, eller kombinere flere strategier. Dette forstår jeg som at de tar i bruk ulike strategier, som de gjør ulike erfaringer med. Disse ulike erfaringene, er det som kan ligge til grunn for deres valg av andre og mer hensiktsmessige
strategier i deres forhandlinger. Studiens resultater viser følgende strategier, som
barna benytter i sine forhandlinger:
Fysisk gjennom bruk av kropp. Den vanligste måten barna bruker denne strategien
på, er gjennom at de med sine kropper viser hverandre sine intensjoner for deres felles lek. Dette slik det kommer til uttrykk i eksempel nr. 9 (s. 124), hvor Fredrik og Haakon klatrer i møblementet, eller i eksempel nr. 15 (s. 158), hvor John leder en løpelek blant flere barn. Den minst vanlige måten å bruke den fysiske strategien på, er at barna slår eller dytter hverandre. Dette slik det kommer til uttrykk i eksempel nr. 11 (s. 130), hvor både Mona og Lisa vil ha gyngehesten, eller i eksempel nr. 8 (s. 121), hvor Erik og Jens vil ha samme leketing. Den fysiske strategi kan også kombineres med andre strategier, slik som en emosjonell
strategi, eller en verbal strategi. Når den fysiske strategien kombineres med den
verbale, skjer dette enten ved at handlingen kommer først og følges opp av ord, eller ved at ordene kommer først, og deretter følges opp av handling. Dette slik som Erik og Jens benytter strategiene i eksempel nr. 2 (s. 92). Når den fysiske strategien kombineres med den emosjonelle, er dette som oftest i forbindelse med at barna fysisk viser sine intensjoner for deres lek til hverandre, og at de deretter smiler og ler til hverandre. Dette slik som i eksempel nr. 13 (s. 154), hvor Jenny og Åse leker sammen ved huskestativet. Den emosjonelle strategien kan også knyttes til gråt, slik som i eksempel nr. 8. Dette fordi at man ikke kjenner seg sett, eller at ens integritet blir utfordret.
Nonverbal gjennom gester, blikk og mimikk. Denne strategien er nært knyttet til den fysiske strategi. I den nonverbale strategien benytter barna seg av gester, blikk og mimikk. I den nonverbale strategien viser barna hverandre sine hensikter, mer
enn å fortelle om dem. Gjennom den nonverbale strategi etableres og vedlikeholdes barnas oppmerksomhetsfokus. Dette som i eksempel nr. 3 (s. 96), hvor Ivar og Kristine leker ved vinduet. Den nonverbale strategien synes å være mest bruk i barnas lek, hvor forhandlingens utgangspunkt er enighet. Barna synes å forstå hverandres intensjoner, de har et felles oppmerksomhetsfokus, og kan ta hverandres perspektiver knyttet til relasjonen og deres lek. Deres nonverbale strategi må ikke forveksles med den tause strategi, der det å ikke bruke noen ord i samhandlingen blir en del av forhandlingens strategi.
Verbalt. Studiens resultater viser at barna benytter seg ofte av verbale strategier i
sine forhandlinger. Det verbale språks funksjon synes å være ulik alt etter hva forhandlingen dreier seg om. I forhandlinger rundt uenighetssituasjoner benytter
barna den verbale strategien ofte for å sette grenser for sin egen integritet. Dette gjennom ord som nei og ikke. Dette som i eksempel nr. 18 (s. 165), hvor Jens og Erik hopper i dukkesengen. I forhandlinger rundt enighetssituasjoner bruker ofte barna den verbale strategi for å forklare egne ønsker, eller for å finne ut av riktigheten av den andres forståelse. Dette som i eksempel nr. 12 (s. 145), hvor Emma og Preben i sin lek forhandler om ulike skjeer. I den verbale strategi tilhører også den argumenterende strategi. Med dette forstår jeg en forhandlingsstrategi, hvor de verbale ord er bærende. Denne strategien forekommer ikke alene i noen av studiens eksempler, men er ofte kombinert med fysiske og nonverbale strategier, slik som i eksempel nr. 1 (s. 87) og eksempel nr. 12 (s. 145).
Emosjonell gjennom affektive tilstander. Når barna benytter emosjonelle strategier i
sine forhandlinger, tolker jeg det som at de bruker den ut fra den hensikt å kunne være delaktige i affektive tilstander. Dette slik det kommer til uttrykk i eksempel nr. 8 (s. 121), hvor Erik og Jens vil ha de samme leketingene. Jens reagerer med den emosjonelle strategien, gråt, samt at han roper ut i rommet. Jens gråter, samtidig som Erik ser på ham, og flytter seg nærmere Jens. Deretter slutter Jens å gråte, og de leker videre sammen. Dette har jeg forstått som at Erik velger en fysisk og emosjonell strategi, for å nærme seg Jens igjen. Jeg ser det slik at Jens slutter å gråte fordi han nå erfarer seg sett. At de leker videre sammen kan også forstås som at deres relasjon er reetablert.
Pragmatisk. I det pragmatiske ligger det en strategi som omhandler å legge vekten på å oppnå resultater, eller finne løsninger på et problem eller en utfordring. Dette er for
eksempel når Erik i eksempel nr. 1 (s. 87), liksom setter på den ene av komfyrens plater, og deretter forteller Jens at den er varm. Hans hensikt med denne strategi har jeg tolket til å være å få Jens til å komme ned av komfyren.
Metapragmatisk. I det metapragmatiske ligger det en beskrivelse av barnas
handlemåter som kjennetegnes av oppfinnsomhet, kreativitet, begeistring, involvering, og
et aktivt engasjement. Studiens resultat viser at dette er en mye brukt strategi i
barnas forhandlinger, og at den i tillegg synes å være en betydningsfull årsak i de lekesekvenser hvor barna gjennom sine forhandlinger kommer til enighet om lekens relasjoner og innhold. Dette slik det også kommer til uttrykk i eksempel nr. 10 (s. 127), hvor Lene, Lars, Julie og Kristian leker sammen.
Humoristisk. I den humoristiske strategi ligger det en likevektig holdning til livets
det kommer til uttrykk i eksempel nr. 6 (s. 116), hvor det oppstår ulike innslag av humor i forhandlingene mellom Bjørn og John. Jeg tolker det som at de benytter humor som strategi i sine forhandlinger på grunn av sin forståelse av det vanskelige i deres forhandling. I denne strategien benytter Bjørn og John sang,
overraskelser, lekeroller, og time-out. Alle typer komiske innslag som vekker latter hos
begge guttene. Når barna benytter en humoristisk strategi i sine forhandlinger, som oppleves vanskelige, forstår jeg det slik, at de benytter denne strategien for å få en avstand til den uenighet, som er i mellom dem. Denne avstand gir dem mulighet for både å reetablere deres relasjon, samt komme tilbake til en enighet for den videre lek.
Kombinasjon. En ytterligere strategi for forhandlinger i lek som barna synes å
benytte seg av, er at benytter seg av ulike strategier samtidig. Enten ved å ta i bruk nye strategier, om tidligere strategier ikke skulle vise seg å føre fram, eller at de velger å kombinere ulike strategier. Med dette oppfatter jeg det som at, de viser en fleksibilitet i valg av strategi alt etter hva som er hensiktsmessig i forhold til
perspektivtakning og intersubjektiv relatering. Dette ved for eksempel ved å benytte
seg av verbale ord for å forklare hverandre sine intensjoner for lekens innhold, samtidig som de benytter en nonverbal strategi av blikk, smil, gester, mimikk og
latter. Deres ulike strategier for forhandlinger forstår jeg som ulike måter å bekrefte deres felles oppmerksomhetsfokus i lek. Jeg tolker det videre som en gjensidig bekreftelse
mellom barna på at de deler en følelsesmessig opplevelse av leken. Dette oppfatter jeg som viktige grunner til at barna også relativt ofte vender uenigheter i deres lek om til enighet.
Barnas forhandlingsstrategier for etablering av et felles oppmerksomhetsfokus, den måten de uttrykker sine intensjoner på i forhold til hverandre, samt den måten de synes å dele en følelsesmessig opplevelse av deres lek, oppfatter jeg som hensiktsmessige
Diskusjon
Innledning
I diskusjonskapitlet vil jeg for det første diskutere noen aspekter ved studiens resultater, som jeg finner interessante. Jeg vil videre diskutere hva jeg oppfatter som sentrale spørsmål ved studiens metode. Avslutningsvis vil jeg drøfte mulige pedagogiske konsekvenser av studiens resultat, samt peke på noen mulige veier for videre forskning.
Denne studies hensikt er å bidra til ny kunnskap om de yngste barnas forhandlinger i lek. Studiens bærende analytiske begrep, er perspektivtakning,
intersubjektivitet, forhandling, og strategi. Med utgangspunkt i studiens teoretiske
perspektiver, annen beslektet forskning og studiens bærende analysebegrep, er studiens empiri tolket og analysert med det mål å kunne belyse hva de yngste barnehagebarna forhandler om, hvordan de gjør sine forhandlinger, samt hvilke
strategier de benytter seg av i sine forhandlinger.
Følgende forskningsspørsmål ligger til grunn for studien: • Hva forhandler de yngste barna om i sin lek?
• Hvordan forhandler de yngste barna i sin lek?
• Hvilke strategier synes barna å benytte seg av i sine forhandlinger?