Når jeg i min analyse av de empiriske data velger å skille mellom barnas forhandlinger om små og store leketing, er det fordi jeg tolker det som å være et skille i deres forhandlinger, alt etter om barna forhandler om de små, eller de store leketing.
Et trekk ved barns forhandlinger, som er knyttet til de små leketing, er at begge partene i forhandlingen ofte gjør krav på de samme leketingene. Barnas perspektivtakning av hverandre ser ofte ut til å vanskeliggjøres gjennom leketingen i seg selv. Denne blokkeringen gjør ofte, at barna kan komme til å velge strategier
for forhandlinger, som ikke er hensiktsmessig i forhold til å føre dem videre i deres lek og relasjon. En lek mellom Tommy og John kan illustrere dette.
Eksempel nr. 7 (2.30 min.)
Tommy (2.0) og John (2.5) leker i en større lekegruppe av barn. De møtes om en lekebil, som begge to vil ha. Tommy tar den, og John vil gjerne ha den. Når Tommy ikke vil gi fra seg lekebilen, prøver John å dra den ut av hendene til Tommy.
John lykkes ikke, da Tommy holder godt rundt bilen med hele seg. Han legger sine armer og sin overkropp rundt bilen. Da prøver John å ”åpne Tommys kropp” ved å dra Tommys armer ut fra hans kropp, og prøver å få Tommy til å slippe bilen. Tommy holder godt rundt bilen, gråter høyt, og ser seg rundt i rommet. Når John ikke mestrer å ta bilen fra Tommy, begynner også han å gråte. Også han ser seg rundt i rommet. Bjørn (2.4), som har stått og sett på John og Tommy, kommer nå bort til John og Tommy. Han stiller seg ved siden av dem, og blir stående og se på dem en liten stund. Deretter begynner han også å gråte høyt, samt se seg om i rommet.
Dette er et eksempel, hvor Tommy og John forsøker å forhandle seg fram til en enighet om en lekebil, som begge to gjerne vil leke med. Tommy er ikke villig til å gi fra seg bilen. Dette får John til å velge en strategi hvor han prøver å ta bilen fra Tommy, og ved å dra Tommys armer ut, slik at han skal miste lekebilen. Ingen av strategiene fører fram, og det ender med at begge to gråter.
Eksemplet viser også hvordan Bjørn lar seg engasjere i den pågående forhandling mellom Tommy og John. Slik jeg tolker Bjørn, velger han to strategier, når han involverer seg i den pågående forhandling. Først velger han en observerende strategi, som er tilsvarende den Jens benytter i eksempel nr. 4 (s. 98). Denne strategien tolker jeg som å ha til sin hensikt å skaffe en oversikt over hva leken eller forhandlingen dreier seg om. Dette gjør Bjørn ved å bli stående en stund og se på hva som hender mellom Tommy og John. Deretter tolker jeg det som at Bjørn velger en emosjonell strategi. Dette ved at han gråter og ser seg rundt i rommet. Dette tolker jeg som både at han deler den affektive tilstand som Tommy og John er i, samt at han ser seg rundt i rommet etter noen som kan hjelpe. Jeg har valgt å tolke det som at Bjørn ser seg om etter hjelp fra en voksen. Utgangspunktet for den forhandling, som Tommy og John inngår i, er at de i forbindelse med sin lek kommer over en lekebil, som begge to vil ha. Tommy velger den strategi at han tar lekebilen. Denne strategi og handling er ikke John enig i, etter min tolkning. Han prøver derfor å endre denne uenighet til at han skal ha bilen. I sitt forsøk på dette, tolker jeg det som, at han velger en fysisk strategi
ved å dra i Tommys armer, slik at han skal miste lekebilen. John velger da også, etter min tolkning, en fysisk strategi, som handler om å holde godt rundt bilen. Denne strategien kombinerer han med en emosjonell strategi. Jeg tolker her hans emosjonelle strategi til å handle om hans gråt. I tillegg velger han en pragmatisk
strategi, som jeg tolker til å omfatte at han ser seg rundt i rommet etter hjelp fra
en voksen. Jeg tolker det slik at Tommy dermed benytter seg av tre strategier samtidig, en fysisk, en emosjonell og en pragmatisk strategi. Når John ikke lykkes i sin fysiske strategi, ved å dra ut Tommys armer, velger også han en emosjonell strategi, som omhandler det å gråte, samt en pragmatisk strategi, som jeg har tolket til å omhandle det å se seg om i rommet etter hjelp fra en voksen.
Man kunne naturligvis velge å tolke denne situasjonen, som at ingen av partene har noe ønsker om å komme til en enighet, noe som dermed faller utenfor hva jeg tidligere har definert som et grunnlag for å lykkes i sin forhandling. Jeg velger å tolke dette eksemplet, som en forhandling, som ikke lykkes på grunn av de
strategier som velges. At Tommy og John velger de strategier, som de gjør, skal
imidlertid ikke forstås som at de er ukompetente i forhold til valg av strategier. I denne sammenheng skal det mer forstås i samband med deres måte å ta
hverandres perspektiv. Den måten de ikke tar hverandres perspektiv, eller hvordan
de ikke inkluderer hverandres perspektiv i sin tenkning, kan forklare den relasjon de inngår i under sin forhandling. Jeg tolker det som, at de i sin forhandling ikke forstår hverandres reaksjoner og atferd, og at dette kommer til uttrykk i deres sosiale relasjon og forhandling. Jeg tolker det videre slik, at deres ulike interesser som er knyttet til lekebilen, også vanskeliggjør for dem å kunne ha et felles oppmerksomhets fokus, samt felles intensjoner for sin lek og forhandling. Deres forhandling har derved mer et utgangspunkt i en uenighet enn en enighet.
Oppsummering av forhandlingen
Forhandlingen knytter seg til en lekebil, som både Tommy og John vil ha. Deres forhandling gjøres fysisk, ved at John prøver å ta bilen fra Tommy, eller dra armene ut fra Tommys kropp, slik at Tommy skal miste bilen. Guttene forhandler også gjennom sin gråt, samt ved å se seg rundt i rommet. Jeg tolker det som at Tommy og John prøver tre strategier i sin forhandling. Den ene er den fysiske strategi, som innebærer enten å ta fra, eller å holde fast. Den andre er en emosjonell strategi, som innebærer å gråte. Den tredje er en pragmatisk strategi, som innebærer å se seg rundt i rommet etter noen som kan hjelpe. Også Bjørn, som kommer til, tolker jeg som å forholde seg til situasjonen ut fra en emosjonell
strategi og pragmatiske strategi. Han gråter også, og ser seg rundt i rommet etter
hjelp.
I utgangspunktet er den situasjon, som Tommy og John er i, lik situasjonen med Jon og Bjørn og duploklossene (eksempel 6, s. 116). Det er de samme leketingene, som begge barna vil ha. Derimot velger John og Bjørn, når de leker sammen, å heller velge strategier slik som humor, sang, samt gå inn og ut av
lekeroller. Jeg tolker det som, at de strategier John og Bjørn velger i større grad
forhindrer at uenighet om leketingene blir blokkerende for deres relasjon, og at de dermed kan komme fram til en enighet om leketingene, og leke videre sammen. Samtidig er det også min oppfatning at John og Bjørn har en klar intensjon om å ville være sammen og å leke sammen. Denne felles intensjon om å være sammen synes for meg å være sterkere for dem, enn intensjonen om å ville ha visse leketing.
Det er også interessant hvilken betydning det har for barnas valg av strategier,
hvor mye de har lekt sammen. Bjørn og John, som forhandlet om duploklossene, har
for eksempel lekt mer og oftere med hverandre, enn hva Tommy og John har gjort. Denne forskjellen i lekeerfaringer, kan etter min mening også forklare noe om hvorfor deres forhandlinger kan framstå som ulike. Det kan for eksempel bety at dess flere lekeerfaringer barna har sammen, dess enklere kan det være for dem å komme til enighet i deres forhandlinger. Dette både fordi barn som har lekt mye sammen, kjenner hverandre bedre, men også at de har flere felles erfaringer med å forhandle i lek.