Forhandlinger om relasjoner i barnas lek knytter seg også til forhandlinger mellom de som er med i lek, og de som ikke er det, men som ønsker å bli med i
pågående lek. Forhandlinger om hvem som er innenfor i barnas lek, oppfatter jeg mer som et uttrykk for barnas måte å ivareta sin lek og sine relasjoner, enn som et ønske om å utestenge andre barn fra sin lek.
Jeg vil nå presenter noen sekvenser fra det empiriske materiale, som kan belyse ulike forhandlinger mellom de barn som inngår i relasjoner og lek, og de barna som i utgangspunktet ikke gjør det.
Kine (2.10) og Jacob (2.10) leker mye med hverandre. Når de kommer til barne-hagen om morgenen, tar det ikke lang tid før de er sammen i lek, ofte bare de to sammen. Relasjonen mellom dem forhandles og uttrykkes ofte gjennom lekens gang. Forhandlingen kommer til uttrykk gjennom hvem av dem som bestemmer lekens innhold, og hvem som følger opp. Deres forhandlinger i lek har form av en slags turtaking. Først din tur og så min tur.
Deres måte å forhandle på endrer seg om andre barn prøver å ta del i deres lek, eller trenger seg inn på deres lekeområde. For Kine og Jakob er det viktig å beskytte deres fysiske, sosiale, og relasjonelle rom. Jeg vil illustrere dette gjennom en av deres lekesekvenser, hvor et annet barn nærmer seg deres rom og lek. Gutten, som nærmer seg er også 2.10 år.
Eksempel nr. 4 (5.0 min.)
Jakob og Kine har lekt ei stund sammen på en madrass i et av avdelingens lekerom. De reiser seg opp, tar teppene med seg, og går ut av rommet. Om litt kommer de tilbake og gjentar leken. De legger seg på madrassene, drar teppene over seg, og setter en finger mot munnen og sier: ”Hysjjj” gjentatte ganger.
Jens kommer inn i rommet. Han blir stående å se på Jakob og Kine. Kine henvender seg til Jakob og sier: ”Han får ikke være med!” Jakob: ”Han får ikke være med!”
De legger seg ned under teppene og sier høyt: ”Nei”
Jens blir stående med en finger i munnen å betrakte Kine og Jakob. Deretter går han ut av rommet.
Kine sier høyt: ”Gutten, gå vekk!”
De ligger en stund til inntil Kine sier til Jakob: ”Vi sier nei til gutten!” Jakob til Kine: ”Ja!”
De følger etter Jens, som har lagt seg på en madrass i rommet ved siden av. Jakob og Kine begynner å tråkke på Jens. Deretter tar de tak i genseren hans og rister i ham. Jens ligger på gulvet ei stund i ro før han reiser seg og går til ribbeveggen. Han begynner å klatre i den. Jakob og Kine prøver å dra ham ned fra ribbeveggen. Jens protesterer ved å si: ”Oooooo”. Han klatrer videre i ribbeveggen, slik at han kan se ned på Jakob og Kine.
Kine sier da til Jakob: ”Da må vi også klatre opp”.
De klatrer like høyt som Jens. Når alle barna er like høyt i ribbeveggen, passerer det en voksen fra personalet. I det hun passerer barna spør hun dem:
”Hva gjør dere?” Til dette svarer Jens: ”Vi klatrer i ribbeveggen.” ”Jeg og”, sier Kine
”Jeg og”, sier Jakob
Jeg oppfatter denne sekvensen som en klar forhandling mellom Kine og Jacob på den ene siden, og Jens på den andre siden, som synes å ville delta i deres lek. Jeg tolker det som at Kine og Jakob har klare oppfatninger om at Jens kommer inn i deres rom. I et slikt perspektiv kan denne forhandlingen dreie seg om en forhandling om det relasjonelle og fysiske lekerom. Det kan derfor være et åpnet spørsmål, om det er Jens i seg selv de reagerer på, eller hans inntreden i rommet. I dette ligger at situasjonen ikke nødvendigvis kan tolkes som en personlig avvisning av Jens, men vel så mye et forsøk fra Kine og Jacob på å verne om deres lekerom og relasjon. Samtidig kan det også tolkes som en avvisning av Jens, da Kine og Jacob benytter seg både av fysisk og verbal avvisning som strategier i sin forhandling med Jens.
Jeg tolker videre Jens til å være tydelig i sin intensjon om å få bli en del av Kine og Jakobs relasjon og lek. Han går ikke rett på til Kine og Jacob for å spørre om hva de gjør, eller om han kan få inntreden. Istedenfor stiller han seg i en observerende posisjon, et lite stykke fra dem. Jeg tolker dette som at Jens prøver å finne ut av hva leken til Kine og Jacob dreier seg om, for om mulig finne seg en passende rolle i forhold til den pågående lek. At han så, etter en tid, går ut av rommet og inn i siderommet, kan etter min mening tolkes på flere måter. Det ene kan være at han gir opp sitt forsøk på å forhandle seg inn i leken til Kine og Jacob, og derfor går ut av rommet. Det andre kan være, at han oppfatter at det ikke er plass for ham. De fastslår ganske raskt for hverandre at Jens (gutten, som
de kaller ham) ikke får være med. Dette forsterker de med utsagn som ”gutten, gå vekk” og ”vi sier nei til gutten”.
At de omtaler Jens som gutten, kan etter min mening ha to ulike årsaker. Enten har de ikke lært seg hans navn enda, i og med at denne observasjonen er gjort i starten av barnehageåret. Det kan også være en måte de skaper en distanse mellom seg og ham. Distansen, som de skaper, kan etter min mening oppfattes som en måte å posisjonere seg i forhold til Jens, i dette tilfellet ved fullstendig å ignorere Jens sin tilstedeværelse i rommet. Jens velger å akseptere avslaget, og går ut av rommet.
Derimot kan det synes som at Jakob og Kine fortsatt ikke aksepterer at Jens hadde kommet inn i deres lekerom. De velger å forfølge Jens inn i naborommet. At de velger å følge etter Jens inn i naborommet, kan tolkes som at de ønsker å sikre seg at Jens faktisk fjerner seg. Slik jeg tolker det, blir dette et vendepunkt i barnas forhandling. For det første er det Kine og Jacob som nå trår inn i Jens sitt fysiske lekerom, og ikke omvendt. Dette tolker jeg å komme til uttrykk i hans argumentasjon i forhold til hvordan Kine og Jens behandler ham, der han ligger på gulvet. Jens markerer sin protest mot Kine og Jakob med sitt verbale ”Oooooo”. Deretter klatrer han opp i ribbeveggen.
Fra å være fysisk mindre enn Jakob og Kine, blir Jens nå større enn dem. Dette tolker jeg som en fysisk posisjonering og strategi, som Jens tar i bruk i sin forhandling med Kine og Jakob. Denne posisjonen prøver Kine og Jakob å få Jens ut av. Dette ved sine forsøk på å dra ham ned fra ribbeveggen. Denne fysiske strategi lykkes de ikke med, og velger derfor å klatre like høyt opp i ribbeveggen som Jens.
Oppsummering av forhandlingen
Jeg har tidligere i dette avsnittet skrevet at jeg tolker denne lekesekvensen til å innholde forhandlinger om hvem som har inntreden til, og hvem som ikke har inntreden til det sosiale og fysiske lekerom.
Jeg tolker det slik at det ikke er plass for Jens i Kines og Jakobs relasjon og lek. En av deres strategier for å få Jens ut av deres sosiale og fysiske rom, er å benytte så vel verbal som fysisk avvisning. Kine sier for eksempel høyt: ”Gutten, gå vekk”, og til Jakob sier hun: ”Vi sier nei til gutten”. Dette tolker jeg som at Kine og Jakob velger både å ignorere Jens, samt å posisjonere seg i forhold til ham. Dette følger de opp ved å følge etter Jens inn til naborommet.
Jens på sin side tolker jeg som i utgangspunktet gjerne ville være med i leken til Kine og Jakob. Hans måte å forhandle seg inn leken på, er å ikke gå rett på de to barna, men heller innta en observerende posisjon. Jeg tolker denne observerende posisjonen, som en strategi for å finne ut av hva deres lek dreier seg om. Etter hvert gir han opp, og forlater rommet. Dette tolker jeg som at Jens både erfarer å bli ignorert, men også en erkjennelse av å ikke ha noen plass i det sosiale lekerom til Kine og Jakob. En annen måte å tolke at han går sin vei, er at han velger en annen strategi ved å spille ut en annen idé for Kine og Jakob, om hva de kan gjøre for å komme fram til en enighet om det sosiale lekerom. I alle fall kan fortsettelsen av lekeobservasjonen tyde på det.
Når Jakob og Kine følger etter Jens inn i naborommet, er det interessant å se hvordan både relasjonen mellom barna endrer seg, og hvordan Jens endrer sin strategi for forhandling; fra å ligge passivt på en madrass, til aktivt å klatre opp i ribbeveggen. Dette har jeg valgt å tolke som en fysisk posisjonering i forhold til Kine og Jakob. Jeg tolker det slik, at det nå ikke lenger er Jens som trer inn i det sosiale lekerom til Kine og Jakob, men omvendt. Kine og Jakob velger nå å klatre etter Jens opp i ribbeveggen. Denne vendingen i deres forhandling, tolker jeg som at de har lykkes i sine forhandlinger fram mot en felles lek.
I denne forhandlingen mellom Kine, Jakob og Jens er det ulike strategier som de tar i bruk. Den ene er knyttet til den verbal og fysisk strategi, som Kine og Jakob benytter seg av for å avvise og ignorere at Jens kommer inn i deres sosiale lekerom. Dette blant annet gjennom å lage en distanse mellom seg og Jens, ved å posisjonere seg i forhold til ham. Jens på sin side velger en observerende strategi for å komme inn i deres sosiale lekerom. Det er også interessant hvordan Jens benytter seg av en pragmatisk strategi, når han på slutten av lekesekvensen lanserer ideen om at de kan klatre i ribbeveggen. Jeg har tolket det slik at Jens benytter ulike pragmatiske strategier for å få inntreden til lek sammen med Kine og Jakob.