Så vel i barnas relasjoner til hverandre, som i deres forhandlinger uttrykkes de to dimensjoner av selvbestemmelse og medbestemmelse. På den ene siden spørsmålet om hva det enkelte barn i relasjonen kan kreve å bestemme selv, og på den andre siden hva de må bestemme sammen, som en konsekvens av den relasjon de inngår i. I forrige avsnitt viste jeg til hvordan barna kan bruke blikk og pauser i deres forhandlinger for å gi seg selv og den andre tid og rom. Deres bruk av blikk og pauser kan også være et uttrykk for deres forhandlinger om selvbestemmelse og medbestemmelse; forholdet mellom det autonome og det heteromone.
Eksempel nr. 2 (2.30 min.)
Erik (2.8) og Jens (2.10) står ved vinduet i et av avdelingens lekerom. De holder hver sin bil i hendene. Jens begynner å kjøre sin bil i vinduskarmen. Erik følger opp Jens, og kjører sin bil på tilsvarende måte.
Etter ei stund går Erik over til å kjøre sin bil på vindusruten. Jens holder opp med sin bilkjøring. Han blir stående å se på hva Erik gjør. Etter å ha tittet på Erik en stund, løfter Jens sin bil opp i vindusruten, og begynner å kjøre der han også. Jens kjører sin bil mot Eriks bil, og inn i bilen til Erik. Samtidig som Jens gjør dette, sier han til Erik: ”Jeg vil kollidere i din bil”
Flere ganger kjører han inn i Eriks bil. Erik tar sin bil bort fra vindusruten og setter den i vinduskarmen. Deretter ser han på Jens og sier:
”Kan du holde opp med å kollidere i min bil?”
Jens svarer med å flytte sin bil ned i vinduskarmen. Der fortsetter han å kjøre inn i Erik sin bil. Erik løfter sin bil opp over sitt hode, og blir stående å se på Jens. Jens løfter sin bil over hodet og blir stående å se på Erik. De sier ikke et ord, bare ser på hverandre.
Deretter tar Jens sin bil og begynner å kjøre langs veggen i rommet. Erik tar sin bil og kjører langs veggen han også. Jens kjører først, Erik kjører etter Jens. Dette samtidig som at de smiler og ler til hverandre.
Jeg tolker det slik, at Jens og Erik i denne sekvensen forhandler om bestemmelse i leken. I denne leken, som dreier seg om å kjøre lekebiller i vinduskarmer, på vindusruter og vegger, synes det å være den som kjører først, som bestemmer i leken. Slik jeg tolker oppstarten av deres lek, er det Jens som har funnet opp leken. Han synes i alle fall å være den som først finner på, at han vil kjøre sin bil i vinduskarmen. Dette gir grunnlaget for relasjonen i leken, overenskomsten for
samværet, og de regler som styrer leken. Dette synes det som at Erik vil endre på, og
han velger derfor å kjøre sin bil på vindusruten. Dette kan tolkes som at han vil ha Jens til å kjøre etter seg, noe han ikke gjør. Derimot vil Jens kollidere med Eriks bil. Deretter tar han sin bil og kjører langs veggen i rommet. Erik kjører etter. Deres forhandlinger om bestemmelse i leken gjøres altså ikke direkte, men indirekte gjennom at den som kjører først, er den som bestemmer over leken. Forhandlingen om bestemmelse gjøres mye ut fra bruk av markering som en strategi. De markerer ovenfor hverandre ved å vise krefter mot hverandre, og ved å true hverandre; for eksempel ved at de rent fysisk uttrykker at hvis du gjør slik, vil jeg gjøre slik. Dette tolker jeg at Jens gjør konkret ved å kollidere med Eriks bil, eller når de begge løfter sine biler over sine hoder. Gjennom flere av mine observasjoner synes det som om en av de vanligste måter barna markerer seg på i forhold hverandre, er fysisk. Men ikke bare fysisk. De synes også i stor grad å markere seg gjennom det verbale språk i forbindelse med uenighet. Noe som billeken mellom Erik og Jens er et bilde på.
Når de ikke kommer til enighet om overenskomsten og regler for leken, er det min tolkning, at de ofte vil velge en ny strategi for om mulig å komme videre i sin lek. Også denne strategien er av pragmatisk art, og skjer ofte i forbindelse med at den ene eller den andre vil fortsette leken på en annen måte. Deres forhandlinger resulterer nødvendigvis ikke i at de skifter tema for lek. Derimot ser det ut til at de forhandlet fram en ny relasjon og en ny overenskomst for leken. Om Erik ikke kunne akseptere at Jens hadde funnet på leken, og dermed var den som bestemte, fikk heller Erik finne på en ny lek og dermed bli den som bestemte. Denne løsningen syntes akseptabel både for Jens og Erik.
I forhandlinger som knytter seg til bestemmelse og medbestemmelse, tolker jeg det som at det grunnleggende spørsmål synes å være; hvor langt kan jeg utfordre den andre før denne reagerer tilbake. Med andre ord en utprøving av den andres
integritet. Deres atferd mot hverandre kan virke truende og provoserende for
utenforstående, men det synes ikke som om guttene oppfatter det slik. Derimot tolker jeg det som at deres ønske om å være sammen, er overordnet deres tilbakevendende forhandlinger om selvbestemmelse og medbestemmelse.
Også i denne forhandlingen tolker jeg det slik, at guttene forteller hverandre om sine intensjoner, gjennom at de ofte viser hverandre hva de vil. Dette både gjennom deres konkrete handlinger, men også gjennom deres bruk av blikk. Når Erik eller Jens endrer sitt kjøremønster, eller endrer sted hvor bilen kjøres, blir den andre stående å se på ei god stund før en reaksjon kommer. Når de er enige i hverandres ideer, ler og smiler de til hverandre. Dette tolker jeg det slik at de bekrefter for hverandre, at de både har et felles fokus i forhold til deres lek, og at de deler hverandres intensjoner for og følelser knyttet til deres lek og samvær. Dette leende og smilende tolker jeg videre både som en tilfredshet over å ha funnet en løsning på sin uenighet, men også som en stadfestelse av at deres relasjon er reetablert.
Oppsummering av forhandlingen
Denne forhandlingen har jeg tolket til å handle om å bli bestemt over, bestemme over
noen, og om å bestemme sammen. I deres forhandling tolker jeg det å ligge som en
premiss, at den som finner opp leken, er den som bestemmer i leken. I leken til Erik og Jens synes det også å være slik, at den som kjører først er den som bestemmer i leken. Den som da blir bestemt over, kan da enten velge å gjøre som den andre har bestemt, eller prøve å bestemme noe annet ved å gjøre noe annet. Dette tolker jeg til å handle om, at deres forhandlinger om bestemmelse både kommer til uttrykk ved at de benytter strategier knyttet til verbal
argumentasjon, og til en strategi som handler om å gjøre noe annet enn den andre. Dette for å endre lekens innhold til det man selv vil. Når Jens kjører sin bil i vinduskarmen, følger Erik opp, men endrer deretter til å kjøre i vindusruten. Dette kan tolkes som et uttrykk for at Erik vil noe annet enn Jens. Jens følger dette opp. Også han begynner å kjøre i vindusruten, men på en annen måte. Han vil kollidere med Eriks bil. Han gjør det, og han sier, at det er det han gjør. Han uttrykker sin vilje til å bestemme over Erik også verbalt. Dette ved å si: ”Jeg vil kollidere i din bil”. Erik svarer ham også verbalt med: ”Vil du holde opp med å kollidere i min bil.” Deretter markerer han sitt verbale utsagn ved å flytte sin bil ned i vinduskarmen. Dette tolker jeg som en forhandling om bestemmelse, og den måten de forhandler på er gjennom handlinger og verbale ord.
Når begge guttene står med hver sin bil over hodet og bare ser på hverandre uten å si et ord, velger jeg å tolke det som både en nødvendig pause i deres forhandlinger; et vendepunkt i deres forhandling. De kan velge å gå hver sin vei, men de kan også velge å fortsette videre sammen. Jeg tolker det som at de velger å gå videre sammen i leken. I alle fall ut fra at de fortsetter å kjøre biler sammen, samtidig som de ler og smiler til hverandre. Jeg tolker deres forhandling som å ha lyktes, i den forstand at de har kommet fram til en enighet om deres relasjon og lek.
Også i denne forhandlingen tolker jeg det slik, at Jens og Erik bruker det verbale språk, som en av sine strategier i forhandlingen. Samtidig som de benytter den verbale argumentasjon som en strategi i sine forhandlinger, forsterker de ofte denne strategien ved samtidig å knytte noen handlinger til det verbale. Enten ved at handlingen kommer først og følges opp av ord, slik som når Jens kolliderer med Eriks bil. Eller ved at ordene kommer først, og deretter følges opp av handling, slik som når Erik flytter sin bil ned i vinduskarmen.