Bladet Dagspressen 1995 - 2004

Presset på redaktørene fortsetter å være tema også etter midten av 90-tallet. Schibsted-redaktør Andreas Norland med fartstid som sjefredaktør både i VG og Aftenposten, slår i en kronikk fast at det gamle skillet mellom redaksjon og forretningsavdeling er «utvisket», og at redaktører og direktører må samarbeide og fordele ansvar på en ny måte:

Dels hadde dette å gjøre med moderne krav til bedriftsledelse i sin alminnelig-het, dels sprang det ut av konkurranse og økonomiske hensyn, dels kom det som en naturlig følge av den tekniske utvikling. I tillegg kom endringene på ei-ersiden, spekulantenes tilsynekomst, aksjonærenes oppvåknen og konsernenes fremvekst. Redaktørrollen ble dramatisk endret. Det tidligere politisk og kultu-relt engasjerte åndsmennesket med tittelen «redaktør» vek gradvis plassen for en travel administrator» (DP, 5/95:29).

193 Gunnar Bodahl-Johansen var en av de sterkeste kritikerne mot den nye typen eiere. Han var blant annet sekretær for PFU 1986-94, leder av Offentlighetsutvalget, sjefredaktør for Norpress (tidligere Høyres Pressebyrå) i 1997-98. Han var i mange år ansatt ved Institutt for journalistikk, og er en mye brukt ekspert i presseetikk.

Redaktørforeningen vedtar på sitt årsmøte å arbeide for at redaktørrollen er det sentrale også i enlederrollen. Marit Haukom er som nevnt en av representante-ne for den nye modellen.194 I et intervju omtaler hun den største utfordringen som «å klare å balansere på de meget knappe linene som er strukket i krysset mellom forventningene fra journalister, eiere og marked. Midt oppe i dette skal man bevare den gamle redaktørrollen, være den bærende kraft på fag» (DP, 4/96:5).

Redaktørforeningen vil verne om redaktørrollen og mener at det er på tide å lovfeste prinsippene i Redaktørplakaten (DP, 4/97:10) om redaksjonell uav-hengighet. «Det er viktig at redaktøren blir definert som toppleder i avisbran-sjen. Hvis vi nedtoner redaktørens rolle, kan det skade hele pressen og den rollen pressen har i samfunnet», sier Stig Finslo i Norsk Redaktørforening, i et forhåndsintervju før landsmøte. Utgiverorganisasjonen (NAL) går imot. Året etter sendes et slikt lovforslag ut på høring. På landsmøtet i Redaktørforeningen våren 1997 diskuteres redaktørrollen etter en innledning ved forsker ved Insti-tutt for journalistikk, Sigurd Allern,¹⁹⁵ og i tillegg diskuteres redaktøren og den digitale revolusjon.

Redaktørforeningen og redaktørenes initiativ for å få lovfestet sentrale punk-ter i Redaktørplakaten kan ses i et profesjonaliseringsperspektiv der målet er å etablere kontroll og autonomi over størstedelen av medielederskapet. Det er også en kamp om makt innad i mediebedriftene. I DP 10/97:14-15 spør redak-sjonen: «Hvem forvalter makten i det moderne avishuset?» De har intervjuet representanter fra alle deler av avisledelsen, men velger å ikke oppgi kildene. I reportasjen slås det blant annet fast at det er tydelige roller i avishuset og at mange oppfatter det som «helt avgjørende at direktøren identifiserer seg som eiernes representant, mens sjefredaktør må stå på de ideelle holdninger, på or-det.» Publishermodellen forkludrer dette bildet: «Ingen forundres over at pub-lisherne tidvis får problemer med valget av hatt». Spørsmålet om makt er per-sonavhengig, hevdes det. Har redaktøren støtte i avishuset, tør ikke eierne røre ham. Har han ikke slik støtte, kan ikke eierne redde ham. «Redaktøren har altså ennå en viss mulighet til å være suveren og å utfordre ulike maktgrupperinger, men det har vist seg at mange velger det sikre for det usikre. Trusselen om kon-sekvenser og nye eierstrukturer har satt spor…» (DP 10/97:15)

Selv om det er få konflikter som tas opp i Dagspressens spalter, er det klart at konfliktene fins. En av dem som selv forlater redaktørposten etter en kon-flikt er Marit Aschehoug, sjefredaktør i Orkla Media-eide Østlandets Blad. «Hun la seg ut med hovedaksjonæren og tok konsekvensen av det», skriver DP

194 _{Marit Haukom var først enleder i avisen Gjengangeren, deretter i Tønsberg Blad. Begge var}

del av Orkla Media.

195 _{Innledningen bygde bl.a. på intervjuer med sentrale norske sjefredaktører, og tok også opp}

grenseoppgangen mellom journalistikk og PR. Innledningen ble året etter trykt i Redaktørfore-ningens årbok (Allern, 1998a).

i sin reportasje (DP, 14/2000:6). Aschehoug sier at hun har opplevd at beslut-ningsprosessen flyttes oppover i systemet, noe som «innskrenker sjefredaktøre-nes ansvars- og myndighetsområde». Under tittelen «Redaktører på stram line», skriver bransjebladet i en sak fra NRs høstmøte: «Pressen snakker om andres konflikter og dyrker sine egne. Redaktørkonflikter er blitt en vekstnæring» (DP, 13/98:14). Redaktørene skal navigere i et vanskelig landskap med mange aktø-rer som alle har ulike forventninger; eierne, styret, direktøaktø-rer, redaksjonsklubb, sine egne underredaktører, publikum, politikere og offentlige myndigheter. Hvert år får redaktørforeningen rundt 25 alvorlige redaktørkonflikter på bordet, hevdes det i artikkelen. Halvparten er med styre/eiere. Ifølge NR dreier de fleste av disse konfliktene seg ikke om grunnsyn, men om «redaktørens evne til å være leder og å generere resultater. Kravet til økonomisk utbytte blir neppe mindre i årene som kommer», slår DPs journalist, Grieg Kieppenbroeck, fast (13/98:14). I et intervju om den juridiske betenkningen han selv har skrevet, sier jusprofessor Henning Jakhelln at «hvis styret vil bli kvitt redaktøren, vil styret alltid lykkes med det» (DP, 3/99.12).

Redaktørene debatterer temaet på sitt høstmøte i 1998, og avdekker at for-holdet mellom redaktører og direktører fortsatt er komplisert. Forfor-holdet mel-lom «børsen og katedralen» er også tema internasjonalt. Bransjebladet Dags-pressen refererer fra møtet i den internasjonale organisasjonen WAN196 som på en konferanse for første gang tar opp spørsmålet om tettere samarbeid mellom markedsavdeling og redaksjon. Et slikt samarbeid «må til», blir det hevdet. «At redaksjonen har vært bremseklossen var entydig fra flere hold, men den endre-de markedssituasjonen for avisene fører nå til at også endre-de redaksjonelle medar-beiderne må tenke seg om, for alle bør være interessert i at avisen skal overle-ve», heter det i referatet (DP 15/98:8) fra konferansen der avisledere fra tretti land var samlet.

Norsk presse er på vei inn i en alvorlig lederkrise, hevder Dagspressens Grieg Kippenbroeck i en temaartikkel i samme nummer (15/98). Dels dreier det seg om redaktørkonflikter, dels om manglende rekruttering og dels om endringer i krav og kompetanse ved rollene. «De redaksjonelle lederne sitter presset mellom eiere/styre, merkantil leder og ikke minst, redaksjonen. Redak-tørplakaten innebærer nok en slags form for beskyttelse, men når det blir snakk om kroner og øre, og krav om utbytte, kan handlefriheten likevel bli ubehagelig snever» (DP 15/98:16-17). Redaktørforeningen mener at det er vanskelig å få redaktøremner til å søke stillinger. Sjefredaktører blir «kallet» eller går gradene internt i konserner. Men redaktørene blir ikke sittende på livstid. I samme artik-kel hevder fagmedarbeider Jens O. Simensen ved Institutt for Journalistikk at

196 _{World Association of Newspapers (WAN). I 2009 gikk WAN sammen med bransjens}

re-search- og serviveorganisasjon IFRA og ble WAN-IFRA (World Association of Newspapers and News Publishers).

«Utviklingen for redaktører i store konserner som går på børs er en tidsinnstilt bombe. Presset på dem skrus en ekstra omgang» (DP 15/98:17).

Aksjeloven i Norge blir endret i 1997 og slår blant annet fast at alle aksjesel-skap skal ha en daglig leder ansatt av styret. Redaktørforeningen er urolig for redaktørens stilling vs direktøren om sistnevnte blir definert som bedriftens leder, og det blir en strid mellom de to foreningene – selv om Norske Avisers Landsforening nå for første gang har fått en redaktør som styreleder.197 «Utgi-verne skal selvfølgelig ikke være med på noe som kan svekke redaktørinstitut-tet», sier den nye formannen, Helge Simonnes i et intervju (DP, 1/2000).

To år etter slås det igjen fast i en artikkel at «forholdet mellom børs og kate-dral er det evige problemet» (DP, 5/2002:14). Artikkelens tittel er «Engstelige redaktører i krysspress», og den presenterer en undersøkelse Norsk Redaktørfo-rening har utført. Der går det fram at en av fem redaktører frykter å miste job-ben. Konsernansatte er mest urolige og menn er mer bekymra enn kvinner, viser undersøkelsen. «Tre på topp denne gangen er inntjeningskrav, konkurran-sesituasjonen i mediene og omstillingskravene. Redaktøren må i større grad være kaospilot».

Mye av diskusjonen om redaktørenes stilling og rolle har handlet om forhol-det til direktørsiden. Redaktørene er inne i utgiverorganisasjonen, men opprett-holder også redaktørforeningen. Forholdet mellom de to var tettere før, hevdes det i en reportasje i DP 8-9/2004:11. Generalsekretær i foreningen, Nils Øy argumenterer slik i reportasjen: «At redaktørrollen er endret, styrker meg i min oppfatning om at vi fortsatt må ha en sterk redaktørforening, slik at redaktører som blir splittet i sjel og ånd holder bevisstheten våken på det redaksjonelle».