Å være sjefredaktør er å inneha topposisjonen i en redaksjon, og som tabell 6.1 viser er det en lederstilling som i svært begrenset grad har blitt fylt av kvinner i mediehusene i denne studien. Bare seks ulike kvinner hadde en slik
toppleders-tilling i tiden 1985–2015, to av dem i Norge, fire i Sverige. Christina Jutterström hadde to slike posisjoner (Dagens Nyheter og Expressen). I tillegg var Yrsa Stenius politisk sjefredaktør i Aftonbladet fra 1982 til 1987.
Tabell 6.1 Kvinnelige sjefredaktører for allmennredaksjonene i studiens mediehus 1985-2015
Tidsperiode Norge Sverige
1985-1994 - 1249 (Jutterström) 1995-2004 - 2 (Jutterström, Samuelsson) 2005-2015 2 (Haugsgjerd, Eilertsen) 3250 (Samuelsson, Herlitz Rehnqvist)
Mannsdominansen har altså vært meget sterk. Det tydeliggjør at kjønn i praksis har spilt en viktig rolle, ikke minst i forbindelse med rekrutteringer. Til tross for at andelen kvinnelige journalister har økt både i Norge og Sverige i denne trettiårsperioden,251 vises det ikke på samme måte igjen i toppjobbene i de mest prestisjefylte topposisjonene i pressen.252 Tradisjonelt har kvinnene stått langt sterkere som ledere i ukebladene enn i dagspressen. Blant de norske mediehusene i studien kom den første kvinnelige sjefredaktøren i 2008 da Trine Eilertsen ble fast ansatt i Bergens Tidende, og Hilde Haugsgjerd ble konstituert og deretter fast ansatt året etter.
I en artikkel om det journalistiske feltet i Sverige fra 1900 og framover, kal-ler Djerf-Pierre (2007:82) tiden fra 1985 for «the era of feminization». Det har først og fremst sammenheng med politiske krav om likestilling. I en studie av kjønn i nyhetsredaksjoner i SVT fra 1958 til 2003 konkluderer Monica Löfgren-Nilsson (2015:217) at de største framstegene for kvinner i journalistik-ken skjedde mellom 1980 og 1985, men at antallet kvinnelige reportere, redak-tører og sjefer har økt kraftig over tid. Hun slår også fast at: «Könsordningar i nyhetsorganisationer existerar inte i ett vakuum: de utvecklas som en del av könsordningen i samhället och könsordningen på det journalistiska fältet.
249 Yrsa Stenius er ikke med i tabellen siden hun var politisk sjefredaktør.
250 Sofia Olsson-Olsén ble konstituert sjefredaktør i Aftonbladet fra desember 2015.
251 I 2013 var andelen kvinnelige journalister i journalistforeningen i Norge kommet opp i 43
prosent. Det tilsvarende tallet i det svenske Journalistförbundet var 51 prosent. Kilde: Nordicom. Gender Balance in Nordic Journalism (2014:4)
252 International Women’s Media Foundation publiserte i 2011 rapporten “Global Report on the Status of Women in the News Media”. I den norske delen av undersøkelsen er sju medieselskap med (fem aviser, en tv, en radio) og på svensk side er ni medieselskap inkludert (seks aviser, to tv, en radio). Ifølge tall fra IWMF (2011) var andelen kvinner blant senior management – som
inklu-derer sjefredaktører –31,6 prosent i Norge og 50,6 i Sverige. Hentet 12.3.2017 fra:
https://www.iwmf.org/wp-content/uploads/2013/09/IWMF-Global-Report-Summary.pdf
Kvinnornas plats i det offentliga rummet, i detta fall SVTs nyheter, formas i historiska, ekonomiska och politiska kontexter» (Löfgren-Nilsson, 2015:203).
Tall fra Norsk Redaktørforening viser at det i 2006 var om lag 16 prosent kvinner blant medlemmene som var ansvarlige redaktører i Norge. For dags-pressen var prosentandelen knappe 11. Ti år seinere, i 2016, hadde andelen kvinnelige ansvarlige redaktører økt til 25 prosent. Dagspressen lå fortsatt godt under dette med om lag 17 prosent (Jensen, 2016:10ff). Svenske tall basert på data fra 96 aviser, viser at i 2013 var andelen kvinnelige sjefredaktører totalt på 42 prosent, altså en høyere andel enn i de storbyavisene som er analysert her. For ti aviser i storbyene Stockholm, Göteborg og Malmö var tallet 30 prosent i 2013253. I 2001 hadde kvinner 25 prosent av eliteposisjonene i svenske medier (Djerf-Pierre, 2005:283).
Djerf-Pierre (2007:92) påpeker at andelen kvinnelige ledere i dagspressen i 2001 var lavere enn i tidsskrifter og i tv. Og når kvinner ble ledere, var det ho-vedsakelig i den redaksjonelle delen: «Economic power remained in male hands» (Djerf-Pierre, 2007:92). Statistikk fra 2012 viser samme tendensen. Bare 14 prosent av administrerende direktører i svensk dagspresse var kvinner.254 Kun en av de kvinnelige sjefredaktørene i mediehusene i min studie har inne-hatt en publisher-stilling. Det gjelder Gunilla Herlitz i Dagens Nyheter. Det er imidlertid flere kvinnelige direktører, særlig i den siste perioden, men en full-stendig oversikt inngår ikke i studien.
Det er særlig tre faktorer som karakteriserer en maktelite, oppsummerer Djerf-Pierre (2005:267). For det første er det eksklusivitet. Eliten har blant annet sterk evne til å reprodusere seg selv. For det andre er det en enhet. Medlemmene av eliten har tette bånd gjennom nettverk, uformelle kontakter og personlig vennskap. For det tredje er det høy grad av overensstemmelse i ideologi og synet på verden. Et trekk ved rekrutteringene i denne studien er at kandidatene oftest er interne, og at flere har gått fra en sjefredaktør-posisjon til den neste. Vi kan med andre ord si at det er en selv-reproduksjon, noe som stemmer med funn i svenske undersøkelser (Djerf-Pierre, 2005:273). For kvinnene i studien gjelder det samme trekket. De er rekruttert internt og har hatt andre lederposisjoner før de ble sjefredaktør. Djerf-Pierre (2005:280) påpeker at det å ha tette ufor-melle nettverk, mentorer og støtte er avgjørende for at en kvinne skal nå topps-tillingene. Hvorvidt intervjupersonene i studien er del av uformelle nettverk, gir ikke materialet mitt grunnlag for å si noe om. Men fortellingene om hvordan de er blitt rekruttert, inneholder nettopp elementer av å ha blitt hentet til jobbene
253 Kilde: Gender Balance in Nordic Journalism (2014:8). Nordicom. Hentet 12.3.2017 fra:
http://nordicom.gu.se/sites/default/files/medieforskning-statistik/ngmf_journalism_seminar_meg20140306_0.pdf
254 Kilde: Nordic Gender & Media Forum, Nordicom (2014:8). Statistikken viser andelen kvinner
som administrende direktør (CEO) i 49 selskaper som til sammen publiserte 93 daglige aviser i Sverige 2012 (prosent).
fordi de kjenner sentrale personer fra tidligere – slik gjerne mennene også blir. Enkelte har hatt mentorer og også vært mentor for andre. Christina Jutterström oppgir for eksempel å ha jobbet mye som mentor, og også satt i gang et utvik-lings- og lederprogram for en gruppe kvinner i Dagens Nyheter der alle fikk egne mentorer. I tillegg er det de etter hvert etablert flere kvinnelige mediele-der-nettverk og utdanningsprogrammer både i norsk og svensk presse.
Samtlige av de kvinnelige intervjupersonene har vært de første kvinnene i de respektive sjefredaktørstillingene. De poengterer at de har oppfattet seg som rollemodell for andre kvinner. For eksempel var Lena K. Samuelsson den første sjefredaktøren i Sverige som tok foreldrepermisjon:
Jag har fått höra mycket från yngre tjejer att jag har varit nån som dom har sett upp till. Och det är klart att finns det inga kvinnor att titta på framåt och uppåt, då vet man inte riktigt vart man ska rikta sina drömmar. Så jag tror att det har varit viktig. Och jag vet att det har varit viktigt för många kolleger i branschen att jag tog ledigt så länge med barn därför att det är andra som har gjort det sen och som har snackat med mig innan. Det är lite kul (Lena K. Samuelsson, 2.6.2014).
Når det gjelder den siste karakteristikken ved elitegrupper – en høy grad av overensstemmende syn på verden – så gir enkelte av informantene uttrykk for at de har lært av mannlige ledere hvordan de ikke skal lede. Andre sier at de observerte menn i ledergruppene, og lærte hvordan de mannlige kollegene opp-førte seg, slik Christina Jutterström i Dagens Nyheter, uttrykker det:
Om man ser ledningsgruppen ur könsperspektiv var det nog snarare så att jag lärde mig vissa bra delar av manligt beteende, nämligen det här att vara väl förberedd, att berömma en och annan av gubbarna för vad dom sa. He he, dom berömde ju varann. Och sen förankra så att jag inte var ensam med mina förslag. Och det lärde jag mig genom att sitta där och se hur dom betedde sig. Med hjälp av den taktiken fick jag nästan alltid igenom mina stora utvecklings-projekt på DN (Christina Jutterström, 6.12.2013).
Det er grunn til å anta at når kvinnene først har blitt sjefer, så vil forventninge-ne og normeforventninge-ne i organisasjoforventninge-nen sette like stort preg på deres oppfatninger som deres mannlige kolleger. Sosialiseringsprosessene som jeg drøftet i forrige del-kapittel, vil også gjelde for kvinnelige ledere. Rekrutteringen av de kvinnelige sjefredaktørene ser ut til å følge et mønster der de sterkt oppfordres og opp-muntres til å ta posisjonen. Samtidig hevder Zadig og Tryggvason (2014:8) at det som har ført til flere kvinnelige redaksjonelle ledere er at kvinner oftere søker sjefsposisjoner, at de mer karriereorienterte og i tillegg er økningen et resultat av et likestillingsarbeid. I bransjen og i samfunnet for øvrig er det et uttrykt mål om likestilling mellom kjønnene i lederposisjoner. Det er også flere egne programmer for kvinner i ledelse innenfor bransjeorganisasjonene. I mitt utvalg er det imidlertid et godt stykke igjen til målet om like mange kvinner og menn i mediehusenes topposisjon. De har vært ledende mediehus i både norsk
og svensk presse, men de ikke ligget like mye foran når det gjelder kjønnsforde-lingen i sjefredaktørposisjonene. Det er i høy grad menn som rekrutterer menn.