Pressens Tidning/Medievärlden 2005 – 2009

Denne siste perioden dekker bare fem år fordi Pressens Tid-ning/Medievärlden har sitt siste nummer i papirutgave i november 2009. Det er flere sjefredaktør-bytter også nå, men det er lengre mellom meldingene om konflikter. Det ansettes i disse årene egne sjefredaktører for mediehusenes digi-talutgaver, og spørsmål knyttet til digitalisering er mange. Et annet tema i disse årene er kjøp og salg av aviser, eierkonsentrasjoner og posisjonering. Det starter i 2005 med kampen om oppkjøp av Centertidningarna – der de fleste større mediekonsernene er mulige interessenter. Striden omtales i en av flere reporta-sjer om oppkjøpet som en dans rundt gullkalven (11/05:4). I dekningen er det imidlertid få redaktører som ytrer seg. Sjefredaktører og direktører i Centertid-ningarna er ikke urolige, skriver PT på nyhetsplass, men flere er overrasket og mener det er «konstig om vi inte blev uppvaktade». Også journalistklubbene kritiserer eierne for ikke å ha gitt informasjon direkte til de ansatte og mener det er et uttrykk for mangel på respekt. Når et konsortium av Stampen, VLT, Mittmedia og Morgonpress Invest til slutt overtar Centertidningarna AB for drøye 1.8 mrd. kroner, har Pressen Tidning et eget temanummer om kjøpet og prosessen. En av titlene er «Sveriges medielandskap har ritats om» (PT, 17/05:6) og redaktøren slår fast på lederplass at «det kommer inte stanna där» (PT, 17/05:2).

En sterk debatt om eierkonsentrasjon og fusjoner finner jeg ikke i Pressen Tidning, selv om bladet blant annet lanserer avisfusjons-utgaven av Monopol for de som vil spille om svenske avisaksjer.

Motsetninger mellom sentrale eiergrupper i mediene gjenspeiles imidlertid i bransjeorganisasjonen Tidningsutgivarna (TU) – som også eier Pressens Tid-ning. Bonniers konsernsjef Bengt Braun går i 2005 av som styreleder i TU. I en forhåndsartikkel i Pressens Tidning nr 2/05 går det fram at Schibsteds Gunnar Strömblad lanseres som mulig etterfølger, men at det er strid om hans kandida-tur. Det er en kvinne og fem menn på «heta listan». Når det kommer til årsmø-tet velges Per Fagerström, VD for Dalarnas Tidningar til styreleder. Men bran-sjebladet forteller i to reportasjer om et aktivt maktspill i forkant. Aldri tidligere har styreleder-valget vært så omdiskutert, skriver PT (9/05:4-5). «Vissa personer hävdar att ordförandefrågan under lång tid överskuggats av en vendetta mellan Bonniers och Schibsted». En av grunnene skulle ifølge PTs kilder ha vært at Strömblad og Schibstedsfæren tidligere ville ha tillitsavstemning om Bengt

Braun som styreleder.219 De to mediekonsernenes kamp om kontrollen over TV4 oppgis som en mulig årsak.

Striden bekrefter at de to mediekonsernene har sett TU som en viktig arena. Det er naturlig at representanter for ledende medieeiere ønsker posisjoner i styrene. Det handler blant annet om hvilke stemmer som skal ha den avgjøren-de tolkningsrammen: «One way to iavgjøren-dentify a normative role is when the «voice» has a preferential role of interpretation to different situations and helps set standards for others» (Nordqvist et al, 2010:67). I en periode med endringer og usikkerhet, vil dette være spesielt viktig. Det handler både om posisjonen til aktørene innenfor bransjen, og om bransjens stemme utad både mot publikum, annonsører og politikere.

Mot slutten av 2005 blir det tydeligere at vektleggingen av markedsspørsmål og markedsorientering er styrket i bransjen. Da bestemmer TU at deres bran-sjeblad skal legge om innholdsstrategien. Ifølge styreleder Pär Fagerström ligger oppdraget fast, men vektingen skal bli en annen. «De affärsmässiga frågorna har haft för låg vikt i tidningens totala mix», slår han fast i et intervju i PT 19/05:4. Sjefredaktør Torbjørn von Krogh vil ikke være med på en slik omlegging, og sier i samme intervju: «om det handlar om en stor nedskärning av det publicis-tiska och skapandet av en affärstidning så är jag inte rätt person att driva den förändringen. Och då har styrelsens ordförande sagt att man söker en ny che-fredaktör». Krogh går av og erstattes av Anders Ahlberg.

Tre år etter er det ny debatt om bransjeorganisasjonen selv. Den opplever sviktende inntekter, styret vurderer nye vedtekter, nye medlemmer og nye stemmebetingelser. I flere utgaver før og etter TUs årsmøte i mai 2008 er re-daksjonen opptatt av hva som skal være Tidningsutgivarnas rolle. Først og fremst slår bransjebladet fast på reportasjeplass at dagsavisbransjen på få år har «koncentrerats till en handfull koncerner» (MV, 5/08:8-13).220 Men når det nye styret skal velges, er det bare ett av styremedlemmene som er konsernsjef. Den

ene er Tomas Brunegård, konsernsjef for Stampen.221 Redaksjonen spør om

dette er et tegn på at tyngste spørsmålene nå avgjøres utenfor organisasjonen. I en enquete blant konsernsjefene svarer alle at TU fortsatt er viktig, men at for eksempel utviklingsspørsmål håndteres bedre av konsernene selv.

Balansen mellom «ord och pengar» er også et viktig spørsmål i TU, skriver Pressens Tidnings redaktør, Anders Ahlberg i en forhåndsreportasje. Ja, det er «en fråga som blir allt hetare i takt med strukturomvandlingen. Förr var det många chefredaktörer och vd:ar som företrädde tidningen utåt på ungefär

219 _{Striden om Braun som TU-formann handlet bl.a. om at han også var styreleder i Skandia. Det}

ble stilt spørsmål ved mulige interessekonflikter. I tillegg kom i desember 2003 avsløringer om bonusprogrammer mm, og Braun gikk av som Skandia-styreleder.

220 _{Ifølge Medievärldens oversikt hadde de tolv største eierne 75 prosent av dagsavismarkedet. I}

2008 har de tolv største 97 prosent av markedet.

221 _{Brunegård var styreleder i TU fra 2008 til 2013.}

samma nivå, den ena med TF222 i ryggen, den andra med aktiebolagslagen. I dag är det några få (..) som har den balansen. Övriga redaktörer har tydligt koncern-vdar som chefer» (MV, 5/08:9). At sentrale sjefredaktører er med i styret er et tegn på at organisasjonen fortsatt prioriterer publisistiske temaer, mener redak-tøren. «Det vittnar också om att dagens redaktörer kan – måste kunna – eko-nomi och marknadsföring på samma nivå som direktørerna» (MV, 5/08:9).

Advarslene mot omstruktureringen i bransjen og i TU er relativt få. Disku-sjonene om organisasjonens utvikling fortsetter også i 2009. Det blir klart at TU går åtte millioner kroner i minus og må spare. Styreleder Brunegård mener i en nyhetssak i bransjebladet at nå må bransjeorganisasjonen bli mer «fokuserad och nyttoinriktad» (MV, 9/2009:8). Styret blir enige om to kjerneoppdrag: «att slå vakt om de publicistiska frågorna och att se till att medlemsföretagen får bästa möjliga förutsättningar att utvecklas i sina affärer». Pressens delte rolle henger med andre ord i.

5.4 Sammenfatning

Denne kartleggingen skulle også gi delsvar til følgende forskningsspørsmål: Har det vært endringer av sjefredaktørenes maktposisjon innad i mediebedriftene i perioden – og i så fall hvordan?

Det har vært en maktkamp mellom sjefredaktørene som ledere for den re-daksjonelle siden, og direktører som ledere for den forretningsmessige. Denne maktkampen har foregått innad i mediebedriftene, men den er ikke minst synlig i bransjeorganisasjonene der det har vært klar kamp om posisjoner, innflytelse og dagsorden. Redaktørene har blitt en del av bransjeorganisasjonenes styrer. Samtidig er også bransjeorganisasjonene rammet av økonomisk nedgang og ser ut til å ha mistet deler av sin innflytelse til konsernene. I forhold til eierne viser kartleggingen at redaktørene gjennom hele perioden er avhengige av eiernes tillit og prioriteringer.

Gjennomgangen i dette kapitlet viser at redaktørrollen har vært et tema for bransjebladene i hele perioden, om enn med varierende styrke. I det første tiåret var selve begrepet langt hyppigere brukt i det norske bladet. I det svenske er dekningen om redaktørenes rolleoppfatning først og fremst knyttet til det redaksjonelle eller publisistiske. I begge land slåss redaktørene for en mer do-minerende plass i bransjeorganisasjonene som i utgangspunktet var mer direk-tørstyrt. Dette kommer dels til uttrykk i en kamp for at normer og verdier knyt-tet til den journalistiske institusjonen skal prege debattene og vurderingene. Dels ses det i verv og deltakelse i styrene der det på svensk side er kritikk av valg av direktører i styret, og i Norge blir en redaktør (publisher) for første gang styreleder. I tillegg ses det i kampen for å ta eierskap til publisher-rollen. I

for-222 _{Tryckfrihetsförordningen}

hold til rolleforventninger så er det tydelige krav både til publisistisk ledelse og bedriftsledelse, selv om det publisistiske dominerer i de første årene. Det er flere oppslag som viser at kravet til involvering i, og kunnskap om, økonomi, administrasjon og organisering, blir stadig tydeligere. Det samme gjelder kravet til redaktørene som ledere. Den siste perioden er det også forventninger om at redaktørene skal være digitalt strategiske fortropper.

Gir disse kryssende forventningene seg utslag i rollekonflikt? Miles og Per-reault (1976:39) understreker at det er store individuelle forskjeller på hvordan potensielle rollekonflikter oppleves av den enkelte. De hevder også at ulike rolle-forventninger ikke i seg selv leder til rollekonflikt, men de blir viktigere i kombinasjon med andre sentrale krav. Gjennomgangen av bransjebladene har flere oppslag som tyder på at utviklingen av redaktørposisjonen, skaper rolle-konflikter. I de norske spaltene leser vi om lederkrisen, om problemene med å rekruttere redaktører fordi kravene er blitt så mange. Særlig har det sammen-heng med såkalt «overload» (Miles & Perreault, 1976:22) der de ulike rolle-forventningene overgår tiden og mulighetene til å innfri dem. Spørsmålet «må redaktørene være overmennesker?» er et uttrykk for det. Fra tidlig 90-tall be-gynner spørsmålet å dukke opp i spaltene, men utover på 2000-tallet er «over-load» særlig knyttet til endringer og endringstakt. Det er likevel ingen tvil om at sjefredaktørrollen i hele perioden er prestisjefylt. Det ser ut til å være viktig for redaktørene å skape en rolle og en identitet som både knytter an til det redak-sjonelle, men også tar opp i seg andre krav og forventninger, spesielt på det økonomiske området. Sveningsson og Alvesson (2003:1178) har i en dybdeun-dersøkelse av én leder, avdekket at hun har tre ulike roller som kan føre til svært forskjellige leder-identiteter: «Role influence identity, but roles are also formed (and enlarged, modified, marginalized, rejected) in identity work”.

Et annet perspektiv i denne kartleggingen er knyttet til forholdet mellom den journalistiske institusjonen og markedet, dvs. mellom sjefredaktører på den ene siden og direktører og eiere på den andre. Metaforene børs og katedral, penger-na och orden, går igjen i hele perioden. Innenfor bransjeorganisasjonene blir skismaet tydeligst. I det svenske bladet er det i det første tiåret og en debatt om hvem som skal ha rett til å være publisister. Eieren og direktøren Peter Hjørne løser det ved formelt å ta over sjefredaktørstillingen selv. Flere trekker fram at skillet mellom redaksjon og marked er kunstig og historisk. Det blir også flere enledere. Kartleggingen viser at redaktørene kjemper for at enledere skal rekrut-teres fra redaksjonell side. Enlederne som er representert i bransjebladenes spalter i perioden er i all hovedsak redaktører. Samtidig gir enledere uttrykk for at de blir mer direktører enn redaktører i en enlemodell, og at rollen der-med blir mindre publisistisk.

Når det gjelder eierne, er det personlige eierskapet tydeligst de første årene. Særlig gjelder dette på svensk side der familieselskapene dominerer. Flere opp-slag er knyttet til eiernes makt til å ansette og avsette redaktører – og direktører, slik kartleggingen har vist. Det er en klar konklusjon at eierne har benyttet seg av denne makten i hele perioden. Ved starten av kartleggingen, dvs. midt på

1980-tallet, har særlig den norske bransjebladet uttrykt bekymring for de nye medieeierne og det som oppfattes som deres industrialisering og kommersiali-sering av mediene. Det er klare motsetninger i redaktørkorpset mellom de som mener de nye eierne ikke er verre enn de gamle, kanskje til og med bedre, og de som frykter en kommersialisering av avisdriften og en svekking av redaktørenes stilling. Det er også bredere dekning av eierskap på norsk side, noe som kan ha sin årsak i at industrielle eiere kom tidligere inn på det norske avismarkedet. Det er færre spor av debatter om kommersialisering i de tidlige utgavene av de svenske bransjebladene, selv om konsernbyggingen og betydninga for redaktø-rene etter hvert er et tema. Fra 90-tallet og framover omtales utviklingen som konsernenes tiår. Konsernlederne – ikke minst Kjell Aamot i Schibsted og Bernt Braun i Bonnier - trekkes fram som de mektigste i bransjen.²²³

Kartleggingen gir ikke entydige svar, men totalt sett er det klare indikasjoner på at redaktørene har svekket sin posisjon over tid. De mest sentrale eiergrup-pene har bygd opp sterke konsernledelser med sentralisert styring.

Begge de organisasjonseide bransjebladene er nedlagt. Det norske bladet ble lagt ned på dagen i desember i 2008, det svenske bladets papirutgave i 2009. I begge tilfellene var begrunnelsen å kutte kostnader og spare penger. Det norske forsvant helt, det svenske gikk over til nettutgave men uten «opinionsbildande» del.224 For Medievärlden forsøkte daværende sjefredaktør, Anders Aahlberg å overbevise eierne om å fortsette å gi bladet som et rent medlemsblad. Han fikk ikke gjennomslag, og forlot stillingen. Bransjeblader har tradisjon for å speile bransjen, og være et organ for aktuelle temaer og debatter. At de ble nedlagt skyldes foruten økonomi, også en overgang til en billigere og kjappere distribu-sjonsform på nett. Det kan dessuten ses som at behovet for en bransjeorganisa-sjon, et bransjefellesskap og en bransjedebatt ikke lenger var like stort eller ble prioritert høyt. Konsernene er i seg selv sterke nok til å drive prosessene både internt og eksternt.

223 _{Se blant annet Dagspressen 12/1993:14-15 og Dagens Medier 4/2007:8-9, og Pressens}

Tid-ning 13/1994:11-13 og 8/1998:31-32.

224 _{Hentet 31.3.2107 fra:}

https://www.resume.se/nyheter/artiklar/2009/10/05/tidningsutgivarna-lagger-ner-tidningen/

6 De utvalgte: rekrutteringen av sjefredaktørene

Det är starka personligheter med hög integritet. Sen är det klart att du rekryterar ju inte en chefredaktör om du förstår att han kommer att driva någon helt egen linje, helt out of control. Då får man inte det här jobbet. Den tiden är förbi när det kunde vara den här stora kulturpersonligheten. Det är en romantisk bild som man har, tror jag (Gunnar Strömblad, 18.11.2014).

Dette kapitlet er det første av de analysekapitlene som presenterer hoved-studien – intervjuene med sjefredaktører og konsernsjefer. Kapitlet er lagt opp slik at jeg først ser nærmere på rekrutteringsprosessene i de drøye tretti årene undersøkelsen strekker seg over. Framstillingen deles tidsmessig i tre tiår for å få en tydeligere forståelse av tidsdimensjonen. Jeg ser i tillegg på likheter og ulikheter på svensk og norsk side, og mellom konsernene i studien. Det betyr at jeg først ser på rekruttering i norske aviser fra 1985 til 1994, og deretter samme tidsperiode i svenske aviser. Neste periode er 1995 til 2004, og den siste perio-den strekker seg fra 2005 til 2015. Etter hvert tiår gir jeg en kort oppsummering av hovedtrekkene. Deretter drøfter jeg forholdet mellom intern og ekstern re-kruttering. Til slutt gransker jeg informantenes sorti fra redaktørstolen. Kapitlet avsluttes med en sammenfatning av analysen.

Innenfor institusjonell teori og rolleteori er rekruttering et sentralt tema. Båindividene og strukturene individene opererer innenfor, er med på å forme en bestemt yrkesrolle. Den formes av personene som innehar den, samtidig som de formes inn i rollen. For den som skal studere utviklingen av redaktør-rollen, blir det da også viktig å se på prosessen der aktørene kommer inn i stil-lingen. Rekrutteringsprosesser er med andre ord svært relevant for å kunne si noe om hvilke personer eller typer som er blitt redaktører i skandinavisk dags-presse, eller hvem som har innehatt og formet rollen. Hvordan de er rekruttert og av hvem er også viktig for å kunne forstå styringsmekanismer i mediehusene og konsernene. Dette kapitlet skal gi svar på følgende forskningsspørsmål: Hvordan har rekrutteringen av sjefredaktørene foregått, og har det vært endringer i rekrutte-ringsprosessen i perioden?