Ulike roller og rolleforventninger

I denne studien er det det sosiologiske begrepet rolle som benyttes. Rollebegre-pet er altså knyttet til et sett av normer, eller rettigheter og plikter. For norske redaktører er sentrale rettigheter og plikter formelt uttrykt i Redaktørplakaten, og lovfestet i Lov om Redaksjonell fridom. For svenske redaktører er rettighe-ter og plikrettighe-ter blant annet uttrykt i Tryckfrihetsförordningen og Yttrandefrihets-grundlagen, og det er en sterk tradisjon for kombinasjonen av redaktørskap og rollen som ansvarlig utgiver. I tillegg til de formelle rettighetene og pliktene knyttet til redaktørrollen i de to landene, fins det uformelle normer, ikke minst forbundet med en etablert redaksjonskultur, det som «sitter i veggene». De uformelle normene er også bestemt av forhold utenfor mediehuset, for eksem-pel i ideer om lederskap eller i etablerte oppfatninger innenfor presseorganisa-sjoner eller i offentligheten. Profesjonaliseringen av redaktørrollen har historisk skapt en kollektiv identitet som rimeligvis skaper eller sementerer normer.

Redaktørrollen kan også knyttes til den journalistiske institusjonen og til journalistisk eller publisistisk kapital, slik jeg har argumentert for tidligere. Det innebærer at redaktøren er forankret i «…det institusjonelle miljøet av normer, kulturelle verdier og tradisjoner som omgir mediebedriften og som i ulik grad preger forhåpninger, ønsker og handlinger til de som jobber i redaksjonene», som Sigurd Allern (1998a:9) uttrykte det i en tale på Norsk Redaktørforenings årsmøte i 1997.

Erving Goffman (1992) bygger i sin studie av våre rollespill videre på Lin-tons definisjon av sosial rolle. Goffman er opptatt av det daglige rollespillet og bruker teatermetaforer som opptredener, backstage, frontstage osv. Han skriver at «en sosial rolle omfatter én eller flere enkeltroller, og at hver av disse forskjellige rollene kan spilles av den opptredende ved en rekke anledninger overfor samme slags publikum eller overfor et publikum som består av de samme personene» (Goffman, 1992:22).

Ulike enkeltroller vil kunne spilles ut overfor ulikt type publikum. En redak-tør kan for eksempel legge vekt på forskjellige aspekter av redakredak-tørrollen

over-163 _{http://kampanje.com/medier/2015/11/pedersen-jeg-star-her-som-en-spedalsk/}

for ansatte journalister, redaktør-kolleger, eiere og konsernledere, i forhold til i allmennheten osv. De ulike gruppene har ikke nødvendigvis like forventninger til redaktøren, og det er også ulikt styrkeforhold mellom dem. Forventningene fra eiere om en ansvarlig bedriftsleder-rolle som bidrar til økonomisk over-skudd kan for eksempel veie mer enn forventningene fra redaksjonelt ansatte om satsing på ulike journalistiske felt og sjangere. Det er naturlig å anta at noen av forventningene har endret seg i den perioden studien strekker seg over, sam-tidig som andre består. Forventninger om at redaktøren hadde et uttalt (parti-) politisk ståsted ble som nevnt totalt endret med partipressens endelikt og fram-veksten av idealene om den profesjonelle og parti-uavhengige journalistikkens. Parsons, Finnegan og Benham (1988:103) definerte tre kilder til rollefor-ventninger for amerikanske journalister og redaktører: avisorganisasjonen, lo-kalsamfunnet og profesjonen. I sin undersøkelse av redaktører i og utenfor kjede-/konserneide aviser, konkluderte de blant annet med at kjederedaktører ville bli sosialisert inn i organisatoriske rolleforventninger som ville overgå for-ventningene fra lokalsamfunnet.

Summen av alle forventingene og normene som ulike grupper sender til in-nehaveren av en stilling, kalles for rollesettet (Aubert, 1979:106). I rollesettet kan det ligge et problem for mange sosiale roller, et problem som gjør at det kan oppstå alvorlig rollekonflikter. Samtidig er det slik at motstridende eller kryssende forventninger vil kunne skape rollekonflikt. Hylland Eriksen (1993:57-58) definerer rollekonflikt som valg «mellom to eller flere ulike, innbyr-des uforenlige statuser» og krysspress som «…to eller flere uforenlige sosiale forventninger som gjør krav på ens lojalitet». En rollekonflikt kan også ses som graden av uoverensstemmelse eller uforenelighet i forventninger knyttet til en rolle (Miles & Perreault, 1976). Slike konflikter deles gjerne i to typer. For det første er det som kalles intrarollekonflikt eller rollesettkonflikt. Det består i «dels forenlige og dels uforenlige forventninger til innehaveren av en bestemt posi-sjon» (Martinussen, 1991:91). Som nevnt kan en redaktør møtes med ulike for-ventninger fra ulike aktører innenfor en medieorganisasjon. Den andre typen rollekonflikt kalles interrollekonflikt. Konflikter mellom jobbkrav og arbeidstid i forhold til å kunne ha et vanlig familieliv, vil kunne regnes i denne kategorien. To andre konflikttyper kan skape rollekonflikt. Miles og Perreault164 (1976:22) bruker begrepet «overload», rolleoverbelastning, dvs. at arbeidsmengden over tid er mye større enn rolleinnehaveren kan klare på den tiden og med de ressurser som er til rådighet. I tillegg kommer person-rolle konflikt, dvs. «the extent to which role expectations are incongruent withe the orientations or values of the role occupant» (Miles & Perreault, 1976:22).

164 _{Miles og Perreault bygger på House and Rizzo (1972): Role conflict and ambiguity as critical}

variables in a model of organizational behavior. Organizational Behavior and Human Perfor-mance, 1972, 7, s 467-505.

Aubert (1979:107ff) skriver at det kan være fire forskjellige løsninger på en eventuell rollekonflikt. For det første at de ulike gruppene som stiller forvent-ninger og krav, isoleres fra hverandre. Dette er neppe en aktuell løsning for redaktørene. For det andre kan aktørene spille sin rolle ulikt overfor forskjellige grupper. En tredje løsning er at rolleinnehaveren spiller de forskjellige gruppene ut mot hverandre, og posisjonerer seg selv i en meklersituasjon. Og sist, men ikke minst, kan en rolle bli delt opp i nye som hver spesialiserer seg på kontakt med ulike grupper: «Naturligvis skyldes slik spesialisering ofte at en person ikke har tid til, eller fagkunnskaper til, fylle alle de funksjoner som er samlet på en stilling. Men en medvirkende årsak kan ligge i det konfliktstoff som et stort rollesett forårsaker» (Aubert, 1979:108).

En sjefredaktør i dagspressen er i dag et ansikt utad, samtidig som han/hun er ansvarlig for organisasjonsutvikling, innovasjon og personalutvikling innad. Han eller hun er som publisist ansvarlig for journalistikken og for de redaksjo-nelle valgene og satsingene. I tillegg er han eller hun også bedriftsleder med et totalt lederansvar og med medansvar for økonomi og bedriftsøkonomiske av-gjørelser. Tradisjonelt er dette en konflikt karakterisert som motsetningen mel-lom å prioritere «orden eller siffrorna», «hodet eller portemoneen». Slike kon-flikter «bär också på en stark ideologisk laddning, där polariserade föreställning-ar om tidningsproduktion som ekonomisk och/eller publicistisk praktik är kopplade till just dessa två ledningsroller» (Djerf-Pierre, 2009a:23).

Det vil være naturlig at motsetninger av denne typen i varierende grad fort-satt preger rolleoppfatningen til redaktørene, og ikke minst andres forvent-ninger til rollen. For enledere, publishere, er skillet innbakt i dobbeltrollen. At de økonomiske drivkreftene i mediebransjen er blitt sterkere fra 1980-tallet ser det ut til å være bred enighet om både blant bransjefolk og medieforskere. Flere studier viser at redaktørene i stadig større grad oppfatter hele mediebedriften som sitt ansvar og del av rollen (se kap 2.6). Det er uansett et sentralt spørsmål i denne studien hva som kjennetegner redaktørrollen og dermed også eventuelle rollekonflikter. Opplevelsen av rollekonflikt vil kunne variere med type for-ventninger, og det vil være individuelle forskjeller.

Kryssende rolleforventninger og påfølgende konflikter er ofte drøftet i for-bindelse med ledere (blant annet Kahn et al, 1964; Yukl, 2012). Ikke minst gjel-der det (mellom)legjel-deres doble rolle som både overordnet og ungjel-derordnet. «En chef som försöker samordna motstridiga rollförväntningar tenderar att ta större hänsyn till överordnades förväntningar än till underordnades, eftersom över-ordnade har större makt» (Yukl 2012:40). Denne posisjonen som både over- og underordnet er en av redaktørens mange doble roller. Knudsen, Gunnarsdottir og Karlsen (2014) har studert norske lederes rollekonflikter og hevder ledere står i tre former for krysspress: jobb konflikt, hjem konflikt og jobb-jeg-konflikt. I denne sammenhengen er det særlig den første og siste formen som blir berørt:

Jobb-jobb-konflikt dreier seg om motstridende signaler til stillingen innen be-driftsorganisasjonen, som når høye innsatsmål fra eierne fører til motreaksjo-ner hos ansatte. Jobb-jeg-konflikt går på motsetning mellom oppgavene tillagt posisjonen og individets etiske overbevisning, eksempelvis der oppskriften for effektiv ledelse ved nedskjæring går på tvers av egen etiske overbevisning om ansvar og omsorg (Knudsen et al, 2014:29).

Forskerne mener imidlertid at den tradisjonelle oppfatningen av rollekonflikter som forstyrrende elementer, ikke nødvendigvis stemmer. De ulike formene for krysspress er med på å definere de samlede forventningene og funnene «tyder på at mange ledere stadig lever med konflikter på ulike arenaer som en naturlig og gjerne ansporende del av rollen» (Knudsen et al, 2014: 46). Ved å anta at det å ha mange roller er stressende, kan vi også overse fordelene rollene gir. Sieber (1974:569) bruker begrepet rolle-akkumulasjon for å karakterisere fire positive sider ved å ha flere roller. For det første gir det rolleprivilegier, for det andre en status-garanti, for det tredje adgang til ressurser som kan gi økt eller styrket status og rolle-utøvelse, og for det fjerde en berikelse av personlighet og ego. Dette vil trolig også kunne gjelder for eliteroller som sjefredaktørenes, og der-med er aspektet relevant for min studie.