Utvalg av tekster og gjennomføring av studien

Jeg har gjennomgått samtlige papirutgaver av både det svenske og det norske bransjebladet. Utvalget i denne undersøkelsen er papirutgavene f.o.m 1/85 t.o.m. siste utgaver i 2008 og 2009. Nettutgaven av norske Dagens Medier ble lagt ned samtidig med papirutgaven og fins altså ikke som selvstendig organ etter desember 2008. Medievärlden fortsatte som nettsted fra desember 2009 og eksisterer fortsatt, nå også i en premium-utgave. Men som nettsted har det i hovedsak vært snakk om jevnlige nyhetsoppdateringer. Det ligger ikke som et arkivert materiale, og er vanskeligere tilgjengelig for en fullstendig kartlegging.

181 Da ny redaktør – Elisabeth Vislie - ble ansatt i 1998, markerte også Redaktørforeningen (NR) avstand. Elisabeth Vislie opplyser (personlig samtale, juni 2011) at hun først ble nektet medlem-skap i NR til tross for at hun ikke hadde rollen som informasjonsleder og Dagspressen ble redi-gert etter Redaktørplakaten.

Av den grunn, og for det komparative elementet, har jeg valgt å ikke ta med nettutgavene i undersøkelsen.

Kartlegging av bladene er begrenset til temaer som har betydning for studi-ens problemstilling og de aktuelle forskningsspørsmålene. Det er redaktørene som er studiens hovedpersoner, og målet med kartleggingen er å finne hvordan redaktørene er framstilt eller framstår i aktuelle saker og debatter. Jeg har sys-tematisk gått gjennom alle numrene og registrert saker som sys-tematisk tar for seg redaktørroller i vid forstand. Med det forstår jeg følgende:

1)saker der begrepet «redaktørrollen» er brukt direkte eller der redaktørene gir uttrykk for sitt syn på redaktør-jobben.

2) saker der redaktørenes forhold til eiere og/eller direktører behandles. Det gjelder både som enkeltpersoner og på organisasjonsnivå, og både samarbeid og kon-flikt.

De to kategoriene henger sammen og går delvis over i hverandre.

I tillegg til nærlesing av saker der redaktørroller er berørt, har jeg registrert alle artikler som tematisk tar for seg eierskap, teknologi/digitalisering og øko-nomi. Jeg har gått systematisk gjennom alle årganger, og registrert artiklenes titler, kilder og hovedinnhold. Jeg har også tatt kopi av disse artiklene. Utvalget omfatter både redaksjonelle reportasjer, nyhetssaker, ledere og debattartikler. Dette er brukt som kildemateriale og kontekst for bakgrunnskapitlet (kapittel 2) og for intervjuene. Det er imidlertid ikke en kvantitativ analyse. En fullstendig innholdsanalyse ligger utenfor denne avhandlingens tema og omfang, men ma-terialet ville kunne brukes til for eksempel artikler seinere.182

Valget av en systematisk lesing og nærlesing av et utvalg saker og debatter der redaktørene figurerer, er gjort både av metodiske og forskningsøkonomiske grunner. Gjennomgangen av 25/26 årganger av to slike bransjeblader er en tidkrevende jobb. MBL har samtlige utgaver av Dagspressen/Dagens medier arkivert i sine lokaler og har velvillig latt meg sitte her og gå gjennom alle utga-vene. Artiklene som er kategorisert under hvert tema, har jeg enten kopiert hos MBL eller tatt bilde av med mobil og ipad. Det samme har jeg gjort med Pres-sens Tidning/Medievärlden. I Stockholm har Medievärldens redaksjon vært hjelpsomme og gitt meg adgang til deres arkiv og lokaler, lokaler som de deler med Tidningsutgivarna og Pressens Ombudsmann. Deres arkiv er imidlertid ikke fullstendige så de utgavene som mangler, har jeg funnet på Kungliga Bi-blioteket (KB) i Stockholm. Både hos MBL, Medievärlden og KB har jeg til-brakt mange og lange dager i flere omganger. Deler eller hele det innsamlede utvalget har jeg gått gjennom i flere omganger, særlig høst 2011, høst 2014 og vår 2016. En oversikt over artiklene som siteres fra bransjebladene, finnes i forlengelsen av litteraturlisten.

Kartleggingen vil selvsagt ikke gi et fullstendig bilde av debatten om og dek-ningen av sjefredaktørene. Bransjebladene speiler kun deler av debatten og gjør

182 _{Deler av materialet er også brukt til to papere underveis i avhandlingsprosessen.}

sine utvalg både av kilder, temaer og saker. Det kan innvendes at et større komparativt utvalg, for eksempel ved å ta med bladene til journalistorganisasjo-nene i hvert land, ville kunne gitt et bredere bilde. Å skulle gå gjennom journa-listorganisasjonenes blader i tillegg ville imidlertid ikke vært tjenlig for den un-dersøkelsen jeg er ute etter. Journalistenes holdninger til redaktørene er ikke et tema i denne studien.

Analysen av tekstene fra bransjebladene presenteres i kapittel fem. Struktu-ren på analysen utgår fra de tre tiåStruktu-rene som den undersøkte tidsperioden kan deles inn i. Den sammenligner norske og svenske artikler som berører redaktør-rollen og hvordan endringer i den framstilles og diskuteres i bransjebladene.

4. 4 Metodekritiske refleksjoner

Intervjuer er en sentral del av den kvalitative forskningstradisjonen. Gjen-nom intervjuene kan vi få ny kunnskap og datamateriale. Intervju-kunnskapen er «producerad, relationell, samtalsmässig, kontextuell, språklig, narrativ och pragmatisk» (Kvale & Brinkmann, 2009:70). Vitenskapsteoretisk oppfatter jeg intervjuer som en form for konstruksjoner, samtidig som de forholder seg til en virkelighet. Kunnskap fins ikke i en rein form. Data er ikke ferdig lagret. Et intervju er en interaksjon med to aktive parter. «Respondents’ answers and comments are not viewed as reality reports delievered from a fixed repository. Instead, they are considered for the ways that they construct aspects of reality in collaboration with the interviewer» (Gubrium & Holstein, 1997:127).

Gjennom intervjuene vil vi kunne få tilgang til sider ved informantens liv, er-faringer og vurderinger ut fra informantens eget perspektiv. I synet på kunn-skap og intervjuets muligheter, slutter jeg meg til Miller og Glassners (2013) forståelse av intervjuer som både konstruksjon og del av virkeligheten utenfor intervjuene, at informasjon om en sosial verden utenfor intervjuet er oppnåelig gjennom dybdeintervjuer.

Samtidig må man som forsker kunne se kvalitative intervjuers begrensning når det gjelder generaliserbarhet. For å kunne si noe om rolleendringer mer generelt og variert, måtte jeg ha valgt en annen tilnærming enn kvalitative in-tervjuer. En bred survey-studie ville muliggjort en generalisering som mitt ut-valg ikke kan gi. En survey ville imidlertid ikke gitt meg den samme datamateri-ale mht. til dybde og mulighet til mer spesifikk innsikt. Intervju-metoden gir en unik mulighet for dialog mellom forskeren og kildene. Forskning handler dess-uten om valg, og i denne studien er det sjefredaktørene knyttet til disse store og dominerende mediehusene som er gjenstand for analyse. Målet er å gi økt kunnskap om redaktørrollen slik den er utøvd og fortolket av en svært sentral og førende gruppe redaktører i utvalgte mediehus i begge land. Det gir et nytt datamateriale som vil være et tilskudd til forskning om medieledelse og endring.