Et grunnleggende spørsmål i enhver forskning er hvorvidt den er troverdig. En undersøkelses troverdighet er knyttet til de tradisjonelle begrepene validitet og reliabilitet (bl.a. Silverman, 2011:360) Validitet handler om gyldighet av de tolkningene en forsker kommer fram til (Thagaard, 2009:190). Er det slik at resultatene av min undersøkelse representerer den virkelighet jeg har studert, at resultatene er gyldige for utvalg og fenomen? Det andre begrepet – reliabilitet – dreier seg om forskningens pålitelighet, konsistens og troverdighet. Både relia-bilitets- og validitetsbegrepet er omdiskutert i kvalitativ forskning. Tove Tha-gaard (2003:169) skriver at «vurderingene av forskningens kvalitet kan knyttes til begrepene troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet. Begrepene fremhe-ver den kvalitative tilnærmingens særpreg, og kan erstatte begrepene reliabilitet, validitet og generalisering, som benyttes i kvantitative studier». I kvalitativ forskning kan relabiliteten mer dreie seg om å redegjøre for hvordan dataene er blitt utviklet gjennom forskningsprosessen. I intervjustudier handler det ikke minst om hvorvidt intervjuerens spørsmål er ledende og virker inn på infor-mantenes svar, hevder Kvale og Brinkmann (2009:263). Validitet og reliabilitet henger dermed nøye sammen.
Uavhengig av om vi bruker begrepet reliabilitet eller troverdighet, er det grunnleggende at metodene og datamaterialet er til å stole på. I min avhandling er datamaterialet særlig knyttet til intervjuene. Kvalitative undersøkelser har ikke like formaliserte prosedyrer som kvantitative undersøkelser. Det betyr ikke at kravene til pålitelighet er svakere. For å vurdere hvordan dataene er utviklet, må vi se både på utvalg, gjennomføring og analyse, i tillegg til min egen rolle. Mine intervjudata er blitt til i et samspill mellom informantene og meg som forsker. Det er ikke gitt at en annen ville kommet til nøyaktig samme resultat. Jeg har gjort rede for hvordan mine data er blitt til – fra valg av periode og informanter til gjennomføringen av intervjuene og tolkningsprosessen i etterkant. Jeg har også brukt andre kilder for kritisk å kunne ettergå noen av dataene fra intervju-ene. I tillegg har jeg sjekket opplysninger og kontekst i andre skriftlige kilder; særlig memoarer og historiske verk.
For å øke påliteligheten har jeg etterstrebet transparens. Jeg har redegjort for min egen rolle og vurderingene av den. Jeg er tidligere journalist og redaktør, og har vært del av det feltet jeg forsker på. Det kan gi utfordringer med hensyn til for eksempel en manglende avstand og ikke minst forutinntatthet til personene og temaene. Det kan samtidig først og fremst være en fordel - jeg har en for-kunnskap som kan øke forståelsen og oversikten. Et doktorgradsløp er en forskningsprosess og forskerutdannelse over flere år. Gjennom denne perioden har selvsagt forståelsen av, og kunnskapen om, vitenskapsteori, epistemologi og selve forskningsområdet jeg arbeider innenfor, blitt utvidet betraktelig.
Kjernen i spørsmålet om validitet er i hvilken grad min undersøkelse gir grunnlag for å kunne besvare problemstilling og forskningsspørsmål. Validi-tetsbegrepet er, og har vært, omdiskutert i kvalitativ forskning (se bl.a. Lincoln et al, 2011). Maxwell (2013:124 ff) argumenterer for en «commonsense» forstå-else av validitet i kvalitativ forskning, forstått som korrekthet eller troverdighet i beskrivelser, tolkninger og konklusjoner mer enn en implikasjon av en «objektiv sannhet» som forskningen kan måles mot. Kvale og Brinkmann (2009:266) vil «återföra det från de filosofiska abstraktionerna till forskningens vardagliga praktik». Og Thagaard (2003:169ff) ser altså bekreftbarhet som et mer fruktbart begrep. Hun knytter det til vurderingene av de tolkningene undersøkelsen fører til. Forskeren bør gå kritisk gjennom grunnlaget for egne tolkninger og sin posi-sjonering i forhold til miljøet som studeres.
I kvalitativ forskning har forskeren en større nærhet til forskningsmaterialet enn tilfellet ofte er i kvantitativ forskning. Validiteten eller gyldigheten henger derfor tett sammen med forskeren. Maxwell (2013) trekker fram to sentrale trusler mot en studies validitet; forskerens subjektive fortolkninger, hans/hennes «partiskhet», og forskerens påvirkning på omgivelsene eller perso-nene som han/hun studerer. Det siste er særlig aktuelt i intervjustudier.
Metodisk kan vi skille mellom intern og ekstern validitet. Den interne, eller indre, validiteten handler om hvorvidt resultatene er gyldige for utvalget og problemet som er undersøkt. Jeg har intervjuet sjefredaktører og konsernsjefer som har, eller har hatt, disse posisjonene i Bonnier og Schibsted i ulike deler av en tretti års periode. At dette er en gyldig studie av sjefredaktører i mediehusene som nå eies av disse konsernene, er en rimelig konklusjon. Er det i tillegg mulig å gå fra informantenes fortellinger og oppfatninger om rollen til faktisk å kunne identifisere kjennetegn og endringer? Jeg mener ja. Det er mange informanter og til sammen utgjør intervjuene et stort materiale for hele perioden. Svakhete-ne ved intervjuer som form er drøftet i dette kapitlet. Det vil si at den interSvakhete-ne validiteten er ivaretatt.
I min studie har den interne validiteten blitt ivaretatt på følgende måte: x Jeg har intervjuet et stort utvalg av det redaktøruniverset som
undersø-kelsen omfatter. Jeg har dermed fått et rikt datamateriale. Informantene er nøkkelpersoner gjennom hele perioden, og de representerer sentrale konsern over lang tid.
x Redaktørinformantene er førstehåndskilder.
x Intervjuene er spilt inn på lydopptaker, og deretter nøyaktig transkri-bert. Alle sitater er sendt til informantene og blitt godkjent av dem. Samtlige informanter er åpne. Det er ingen anonyme kilder i studien. x Underveis er deler av materialet og konklusjoner presentert på to ulike
møter i Norsk Redaktørforening; 25.8.2016 i Agder og Rogaland Re-daktørforening og 1.11.2016 på Norsk ReRe-daktørforenings høstmøte. x Deler av studien og konklusjoner er diskutert med forskerkolleger i
x Hovedmaterialet er intervjudata, men også andre metoder er benyttet i studien. Det vil si at det er en metodetriangulering.
x Min egen rolle og forforståelse er grundig redegjort for. I tillegg har jeg også i analysen og fortolkningene etterstrebet åpenhet om grunnlaget for slutningene. Det samme gjelder for utvalg av sitater. På den måten har jeg forhåpentligvis gitt leserne nok informasjon om prosessen til at de kan forstå og vurdere resultatene.
Den eksterne validiteten dreier seg om i hvilken grad forskningsresultatene kan overføres til andre utvalg. Det har nær tilknytning til generalisering. Spørs-målet om generalisering er også problematisert i kvalitative studier. «I stället för generaliseringer bör forskaren eftersträva arbetshypoteser, kontextbunden in-formation, naturalistiske generaliseringar och användergeneraliseringar» (Lindén, 2011:83). Thagaard (2003:170) bruker i stedet for generalisering begre-pet overførbarhet. Er mine resultater relevante i andre situasjoner? Kan tolk-ningene fra denne studien bekrefte eller avkrefte andre studier innenfor samme forskningsområde? Min studie er av sjefredaktører i de to største dagspresse-konsernene i Norge og Sverige, og ikke sjefredaktørkorpset i hele medie-Norge eller medie-Sverige. De er likevel representanter for ledende medieorganisasjo-ner som kan ha stor innflytelse på resten av bransjen. Som DiMaggio og Powell (1991:70) påpeker: «Organizations tend to model themselves after similar or-ganizations in their field that they perceive to be more legitimate or successful». Den eventuelle analytiske generaliserbarheten må tas opp i sluttkapitlet, men det er en hypotese at studien kan gi grunnlag for ny forskning som gir innblikk i hvordan det er i andre store mediehus i Norden, og kanskje også utenfor Nor-den. I tillegg vil studien være et bidrag til forskningen om pressens todelte sam-funnsrolle som markedsaktør og journalistisk innholdsleverandør med forank-ring i grunnloven i begge land.
4.6 Sammenfatning
Et forskningsdesign er en overordnet plan som binder empiri sammen med problemstilling, teori, metode og konklusjoner. I dette kapitlet er den metodo-logiske delen av designet presentert og drøftet. Når Yin (2006:39) framhever at det ikke dreier seg om logistikk, men logikk så innebærer det at metodiske valg skal henge sammen med både teori og empiri. Forskningsdesignet i denne studien er metodologisk triangulering.
Studiens hovedmateriale bygger på kvalitative intervjuer med 33 sjefredaktø-rer fra Bonniers og Schibsteds norske og svenske mediehus i perioden 1985 til 2015. Jeg har også foretatt enkelte tilleggsintervjuer, blant annet med tre kon-sernsjefer. Det er redaktørrollen jeg studerer. Gjennom intervjuene får jeg til-gang til rolleinnehavernes egne erfaringer, historier og vurderinger. De er
førs-tehåndskilder, og har en unik kompetanse om studiens mål; sjefredaktørrollens kjennetegn og utvikling. Ingen informanter er anonyme, alle gjengis med navn. Det etiske aspektet er ivaretatt blant annet ved at alle har godkjent de sitatene som brukes.
For å komplettere intervjumaterialet, har jeg gjennomført en delstudie. Den er en kartlegging av det norske bransjebladet Dagspressen/Dagens Medier og det svenske Pressens Tidning/Medievärlden. Dette materialet representerer i også data som er uavhengig av mine intervjuer og informantutvalg.
Kildekritikk er en utfordring i historiske intervjuer. Mine hovedinformanter er dessuten elitekilder, de er personer i ledende stillinger med stor kunnskap og erfaring i å uttrykke seg. Transparens og refleksjon rundt selve prosessene og de metodiske dilemmaene er derfor viktig. Ikke minst er åpenhet om egen forfor-ståelse og forankring en viktig del av forskningen.
5 «Redaktører på stram line»: en kartlegging av
redaktørrollen i norske og svenske
bransjetidsskrifter
Allt oftare påstås nu at publicisterna tillhör ett snabbt utdöende släkte samt att icke-redaktörerna, det vill säga direktörerna – ve o fasa – tagit kommando över tidningarna. (…) Diskussioner på TUs chefredaktörsdagar, på TU-årsmöte och i andra tidningsnära kretsar signalerar att tesen om publicistens utdöende, redaktörens förlorade maktställning och tidningsdirektörens herrevälde studsar på en häftigt emotionell resonansbotten (Stig Fredriksson, PT, 11/88:14).
Pressen og dens aktører har vært nyhets- og debattstoff i både aviser og tids-skrifter i avhandlingens trettiårs-periode. Jeg skal i dette kapitlet kartlegge hvor-dan redaktørrollen og redaktørenes forhold til eiere/konsernledelse og direktø-rer er diskutert i to bransjeblader. Det innebædirektø-rer for det første saker der begre-pet «redaktørrollen» er brukt direkte, eller der redaktørene gir uttrykk for sitt syn på redaktør-jobben. For det andre ser jeg på saker der redaktørenes forhold til eiere og/eller direktører behandles. De to kategoriene henger sammen og går delvis over i hverandre. Denne kartleggingen vil dermed gi delsvar på problemstillingen om kjennetegn og eventuell endringer i sjefredaktørrollen. Det blir en viktig indikator på redaktørrollen i spenningsfeltet mellom journalis-tikk og marked, slik jeg har drøftet i teorikapitlet. I tillegg vil dette kapitlet gi en nødvendig kontekst til hovedstudiens informantintervjuer. Gjennom artiklene får vi et tydeligere bilde av hvilke spørsmål knyttet til problemstillingene som har vært offentlig diskutert og hvordan det skjedde. I flere tilfeller gir artiklene også versjoner av hendelser og saker som informantene selv omtaler. Bransje-bladene beskriver en virkelighet og debatt som gir et verdifullt tillegg til infor-mantenes virkelighetsbeskrivelse i ettertid.
Avslutningsvis vil jeg også drøfte resultatet av kartleggingen i tilknytning til forskningsspørsmålet: Har det vært endringer av sjefredaktørenes maktposisjon innad i mediebedriftene i perioden – og i så fall hvordan?185
185 Dette spørsmålet behandles i kapittel ni og ti (intervjuanalysen).