2.1 Bransjeorganisasjoner
2.2.2 Svensk presseeiere: Familieforetak og stiftelser
Eiermønsteret i svensk dagspresse var i midten av 1980-årene preget av stor stabilitet (Sundin, 2003:23). Pressutredningen i 1994 sammenligner eierstruktu-ren i 1978 og 1993 og oppsummerer at grunnstruktueierstruktu-ren for dagspresse-eierskapet består. «Huvuddelen av de 20 största ägarna 1978 återfinns i motsva-rande grupp femton år senare» (SOU 1994:145, s13).
Det er i den analyserte trettiårs-perioden tre hovedformer for eierskap. Den vanligste har vært familieeide selskaper. I 1985 var de tre største medieeierfamili-ene Bonnier med sete i Stockholm, Hjörne med base i Gøteborg og Wahlgren i Malmø.82 Det var også andre lokale/regionale familieselskap, som familien An-der i Karlstad, Hamrin i Jönköping og Bengtsson i Karlskrona.
Den andre hovedeierformen var organisasjonseierskap der den sosialdemokra-tiske A-pressen fram til 1992 og Centertidningarna til 2005 utgjorde de største eiergruppene.
78 Kilde til tallene for 1987,1990,1996,1999: Avisåret 1999 i NOU2000:15.
79 Kilde til tallene for 2006, 2010: medienorge.uib.no. For 2006 er Schibsted med BT.
80 Kilde til tallene for 2015: Avisåret 2015:60. Fra og med 2014 er opplag oppgitt som nettoopp-lag - dvs. en kombinasjon av oppnettoopp-lag på papir og nett.
81 Nedleggelsen av Aftenposten Aften sammen med den dramatiske opplagsnedgangen for VG
har gjort at Schibsteds andel av samlet opplag har falt fra over 30 prosent til 26,8 prosent i 2015 (Høst, 2016:44).
82 Wahlgren-familien eide og ledet Sydsvenska Dagbladet fra 1907. I april 1986 ble Sydsvenska
Dagbladets AB børsnotert. Selskapet var børsnotert til Marieberg overtok og SDS AB ble tatt av børsen 23.6.1994 (Lundström, 1998:391). Olof Wahlgren var den siste sjefredaktøren fra familien, han gikk av i 1987. Før ham var faren, Christer Wahlgren, sjefredaktør. I dag deler Wahlgrenska Stiftelsen ut stipend og pris til medieforskning.
Den tredje eierformen har vært stiftelser, både politisk baserte og lokale stif-telser. De fleste stiftelsene var i utgangspunktet knyttet til politiske bevegelser og partier. Stiftelsen Svenska Dagbladet ble grunnlagt i 1940, og var den første svenske avisstiftelsen. Formålet var politisk, den skulle sikre utgivelsen av avi-sen som et språkrør for konservative og næringsvennlige interesser (Ohlsson, 2013:13). Stiftelser som eierform i svensk presse har økt i omfang og betydning i perioden. «Den tilltagande dominansen av stiftelseägda tidningskoncerner är en av de viktigaste strukturella förändringarna på den svenska dagspressmark-naden under 2000-talet», oppsummerer Jonas Ohlsson (2016c:16).
Den stabile eierstrukturen kom under press på 90-tallet. «En rad nya aktörer har etablerat sig. Många gamla företag har vidgat sina verksamhetsfält till nya delbranscher», oppsummerer Staffan Sundin (1999:59). Han skriver videre at konkurransen er blitt hardere fordi finansielt sterke selskap med medieerfaring, som Schibsted, har etablert seg på det svenske dagspressemarkedet.
I tillegg til at nye eiere har kommet til, har tradisjonelle avisbedrifter blitt mediehus med investeringer i tv og radio i starten av perioden, digital satsing etter årtusenskiftet. «Since 1985 the larger owner groups have invested in other media branches and even in other branches of industry» (Hedenius & Weibull 1999:143). Flere av eierselskapene har også investert i medier i Skandinavia og Europa for øvrig. Det kan ses som en parallell til konglomeratiseringen i Norge (jf. Østbye, 2004). Dette er i Sverige, som i Norge, konsernbyggingens tiår. Dessuten fikk den trykte pressens abonnements- og løssalgsaviser økt konkur-ranse av nye, annonsefinansierte gratisaviser – en utvikling som startet opp med Stenbeck-selskapet MTGs «Metro» i Stockholm i 1995.83
Eierkonsentrasjonen fortsatte i det nye årtusenet. I sine årlige oppsumme-ringer av mediemarkedet i Sverige, skriver Staffan Sundin i 2005 at eierkonsen-trasjon har «accelererat under det nya seklet sedan både arbetarrörelsen och centerrörelsen sålt stora delar av sin press. I storstäderna och sedan 2004 även i många landsortsstäder har de traditionella dagstidningarna fått konkurrens på läsarmarknaden av gratistidningar» (Sundin, 2005:25) De siste femten årene har 55 dagsaviser fått nye eiere. Flere av konsernene er fortsatt grunnlagt på de gamle private familieselskapene, men stiftelsenes andel øker. Både i 1978 og 1993 var 15 prosent (SOU 1994:145, 19) av opplaget stiftelseseid. I 2000 hadde det økt til 18 prosent og i 2015 var det 36 prosent. På 2000-tallet har altså mar-kedsandelen for avisselskapet eid av stiftelser blitt fordoblet. (Ohlsson 2016c:35). Stiftelser som eierform er særlig utbredt utenfor storbyene. Om de tre storbyene holdes utenfor, øker stiftelsenes markedsandel til 64 prosent. Organisasjonene utgjør i dag bare en liten andel av eierstrukturen, ca 3 prosent, mens private eiere er den største eiergruppen med 61 prosent av opplaget (Ohlsson, 2016c:36).
83 Metro ble solgt til investeringsselskapet Custos i februar 2017. Hovedeier er Mats Qviberg.
Mens mange av eierselskapene i forrige tiårs-periode gikk inn i nye deler av media som TV, radio, film osv, skriver Sundin (2013:10) at denne trenden snur fra 2005 og at de fleste nordiske mediekonsern i tiden etter har skiftet strategi: «De vidgar inte längre sin verksamhet utan koncentrerar sig i allt större utsträckning på kärnområden och avvecklar mer perifera verksamheter. Det kanskje mest iögonfallande exemplet är Schibsteds reträtt från tv-marknaden». Men samtlige medieeiere – med Herenco som den siste84 – starter overgangen til digitale foretak.
I det følgende avsnittet skal jeg gå nærmere inn på de mest sentrale me-dieierne i svensk dagspresse i perioden.
Bonnier er et familieeid og tradisjonelt medieselskap, etablert som boktrykke-re i 1837. Bonnier er i hele perioden den største svenske medieeieboktrykke-ren, slik Schibsted er i Norge. Bonnier eide lenge én morgenavis – Dagens Nyheter, grunnlagt i 1864. I 1944 startet Bonnier løssalgsavisen Expressen. I 1985 eide Bonniers Dagens Nyheter og Expressen, samt nisjeavisen Dagens Industri, som ble etablert i 1976. Avisene ble eid gjennom børsnoterte Tidnings AB Marie-berg der Bonnier hadde 71.29 prosent av stemmene og drøye 48 prosent av aksjekapitalen.85 Strategien var i utgangspunktet å begrense eierinteressene i avisbransjen: «Bakom Bonniers tvekan att ytterligare engagera sig i dagspressen låg säkert en rädsla för en lagstiftning mot ägarkoncentration, vilket diskutera-des och utreddiskutera-des på 1970-talet. Hos åtminstone vissa familjemedlemmar fanns det dessutom ett principiellt motstånd mot att ytterligare öka ägarkoncentratio-nen inom dagspressen» (SOU 1994:145, 67).
Mot slutten av 1980-tallet ble imidlertid konturene av en ny strategi tydelig. Tidnings AB Marieberg kjøpte aksjer i konsernet der Sydsvenska Dagbladet i Malmø var hovedattraksjonen. Med det tok Bonnier det første skrittet ut av Stockholms dagspresse. Bonnier/Marieberg kjøpte seg som nevnt også inn i norsk dagspresse, og kontrollerte 20 prosent av aksjene i Bergens Tidende fram til 2000 da de solgte aksjeposten til NWT.86
I 1994 ble Sydsvenska Dagbladet et Bonnier-datterselskap. Dette regnes ikke bare som et vendepunkt for Bonnier, men som «en av de stora vändpunkterna i den svenska pressens historia» (Gustafsson, 2002:323). Det utløste også en
84 I 2011 var Herencos hovedavis Jönköpingsposten den eneste større svenske dagsavisen uten web-utgave. Fra 2007 eide imidlertid Herenco/Hallpressen det digitale nyhetsstedet jnytt. Hentet 26.1.2017 fra http://www.medievarlden.se/nyheter/2011/06/sist-pa-banan-nu-borjar-den-digitala-resan. Nya Wermlands-Tidningen gikk online 2006 (Djerf-Pierre & Weibull, 2011:304)
85 SOU 1994:145, s 98. Tallene er fra 1993.
86 Nya Wärmlands Tidningen med Ander-familien i spissen kjøpte aksjeposten for 100 millioner
kroner. NWT Media eier 3,59 prosent av aksjene i Schibsted-konsernet i januar 2016, ifølge Schibsteds årsrapport for 2015. Hentet 28.1.2017 fra:
http://www.schibsted.com/Global/AnnualReport/Annual%20report%202015/Arsrapport_Schi bsted_2015_NO_nett.pdf.. I tillegg eier NTW Media 26 prosent i Polaris Media. Hentet 28.1.2017 fra http://mediekonsernoversikt.medietilsynet.no/polaris-2
debatt om eierkonsentrasjon og mediemangfold. Expressens mangeårige sjefre-daktør Bo Strömstedt trekker i sine memoarer fram «bolagiseringen» som den viktigste endringen i Bonnier-eide Marieberg. Han kritiserer konsernsjef Bengt Braun for å endre både avisstyrene og styret i morselskapet slik at sjefredaktø-renes posisjon blir svekket:
Dagens Nyheters och Expressens ansvariga utgivare och chefredaktörer har förlorat sina traditionella styrelsesplatser, med motiveringen att tidningsfrågor skall handläggas i tidningsstyrelserna. Att varje styrelsebeslut som fattas i ett företag med tidningsutgivning som huvudverksamhet har en publicistisk di-mension, kan få publicistiska konsekvenser, har då förbisetts (Strömstedt, 1994: 397).
Til tross for intern motstand fortsatte konsernbyggingen. I 1998 ble løssalgsavi-sene Göteborgs-Tidningen og Kvällsposten kjøpt og underlagt Expressen. Samme år skjedde en omstrukturering av aviseierskapet ved at Bonnier kjøpte ut de andre eierne i Tidnings AB Marieberg og tok selskapet av børsen. Der-med var avisene heleid av Bonnier AB – der samtlige Bonnier-eide Der- mediesel-skap ble samlet.87 Bengt Braun ble toppsjef i det nye konsernet. Bonnier gikk også inn som største eier i det finske medieselskapet Alma Media og var fra 1997 dominerende eier i svensk TV4. I 2014 kjøpte Bonnierkonsernet Helsing-borgs Dagblad (HD), Sveriges største lokalavis («landsortstidning») av familiene Sommelius og Ander. HD ble slått sammen med Sydsvenskan. Mens inntektene fra eierskapet i dagspressen utgjorde 39 prosent i 2000, er andelen sunket til 20 prosent i 2014 (Ohlsson, 2016c:45). Både innenfor dagspressen og mediemar-kedet generelt er Bonnier i 2015 likevel det største medieselskapet i Sverige – og i Norden. Omsetningen i 2015 var om lag 26 milliarder, fordelt over femten nasjonale markeder (Ohlsson, 2016d:6). Dagspressen er organisert under for-retningsområdet News. Bonnier har også opprettet forfor-retningsområdet Growth Media som ifølge konsernsjef Tomas Franzén (2016) «fokuserar på digitala
bolag med global potential».88 Konsernet er eid av om lag 85 medlemmer
(2014) i sjette og sjuende generasjon av familien Bonnier (Ohlsson, 2016c:46). Den andre store familieeieren i svensk presse har vært Hjörne i Göteborg, et regionalt familieselskap med Göteborgsposten (GP) som hovedavis. I 1988 kjøpte Hjörne-familien ut de andre deleierne i Göteborgs-Posten og skiftet navn til Tidningsaktiebolaget Stampen. Peter Hjörne var en sentral og involvert eier. I en periode fra 1993 til 2001 var han også var sjefredaktør for
Göteborgs-87 Bengt Braun (2015) skriver i sine memoarer at idéen og planene ble lagt av han selv og finans-direktør Jonas Nyrén og presentert for styreleder i Bonnier og Marieberg, Olle Måberg, og direk-tør i Bonnier, Carl-Johan Bonnier.
88 Hentet 27.1.2017 fra
http://www.bonnier.se/nyheter- press/Pressmeddelanden/2016/Bonnier-2015-Lonsamhet-enligt-plan-under-intensiv-omstallning/
Posten (GP). Fra 2001 til 2012 var han politisk sjefredaktør for GP. Familiesel-skapet Stampen var etter tusenårsskiftet et mediekonsern i vekst. I 1995 ble To-mas Brunegård, tidligere visedirektør for Burger King i Sverige, ansatt som Stampen-direktør. Det markerte starten på en offensiv oppkjøpsstrategi. Stam-pen kjøpte seg opp i flere aviser, blant annet Bohuslänningen og også i VLT89
der familien Pers lenge var dominerende eier. I 2005 solgte Centerrörelsen sine aviser til en eiergruppe bestående av Stampen, VLT, MittMedia og Morgon-press Invest til en rekordpris på 1.8 mrd kroner (Ohlsson 2016b:11). I en leder-artikkel i Göteborgs-Posten etter kjøpet, skrev hovedeier Peter Hjörne: «Pres-sen på de lokala och regionala tidningarna ökar och det är kamp om varenda krona! Genom att samarbeta med andra om till exempel tryckning, distribution och utveckling av ny teknik och nya medieformer kan de lokala morgon-tidningarna sänka sina kostnader och samtidigt bibehålla det som är kärnan i verksamheten och den unika konkurrensfördelen - lokal journalistik av hög kvalitet».90
De mange oppkjøpene til høye priser ble imidlertid skjebnesvangre for Stampens økonomi. I 2013 kom Stampen ut med svensk pressehistories største tap; 862 millioner kroner.91 Mediene omtalte Stampen-ekspansjonen som «den villa köpsfesten».92 Sjefredaktør i Dagens Nyheter, Peter Wolodarski, poengter-te blant annet journalistikkens avhengighet av eierne i en kommentar i avisen 29.5.2016:
Stampenkrisen är en tragisk illustration av hur journalistik är beroende av kompetent företagsledning. Misstag kan alla begå, men risknivåer uppstår inte av en slump. De huvudansvariga bakom Stampens hejdlösa affärer – ägaren Peter Hjörne och tidigare vd:n Tomas Brunegård – valde att dramatiskt höja risken i sin verksamhet när de storhandlade på kredit. Balansräkningen höll in-te för strain-tegin. De chansade och misslyckades. Och de valde – upprörande nog – att plocka ut stora ersättningar och utdelningar när krisen tilltog. Nu tvingas långt fler att betala priset för deras agerande. Stampen har systematiskt dränerats på eget kapital av sin ägare. Att krisen sammanfaller med att det blå-ser stormstyrka på mediemarknaden i såväl USA som Europa är ingen tillfäl-lighet.93
I mai 2016 måtte selskapet be om såkalt «rekonstruktion» i et siste forsøk på å unngå konkurs. I november var rekonstruksjonen sluttført og Stampen inngikk en avtale med bankene om avskriving og langsiktig tilbakebetaling av lån. I
89 VLT er Vestermanslands Läns Tidning med utgivelsessted Västerås.
90Hentet 28.1.2017 fra http://www.gp.se/nyheter/ledare/1.124645-peter-hjorne-30-10-okad-mangfald-inte-minskad-
91 Kilde: Myndigheten för radio och TV: Medieutveckling 2015:65.
92 Hentet 4.11.2014 fra http://www.affarsvarlden.se/hem/nyheter/article3861247.ece
93 Hentet 28.1.2017 fra (Wolodarski, P., 2016):
http://www.dn.se/arkiv/ledare/peter-wolodarski-bitter-eftersmak-nar-det-skalas-for-svensk-tryckfrihet/
desember 2016 kom også enkelte nye eiere inn i konsernet. Dermed unngikk Stampen konkurs.94
Andre familieaktører i svensk presse er familien Ander og familien Hamrin. Ander har base i Karlstad, der Nya Wermlands-Tidningen (NWT) er hovedavis. I tillegg har NWT Media investert i det norske avismarkedet, og har som nevnt aksjer både i Schibsted og Polaris Media. Familien Hamrin har hovedbase i Jönköping og styrer selskapet Herenco. Sentrale personer i Hamrin-familien var lenge Christina Hamrin og hennes ektemann Stig Fredriksson, og nå er datte-ren, Lovisa, konsernsjef i Herenco og styreleder i Hallpressen som organiserer mediehusene. Herenco var som tidligere nevnt også aksjonær i Stavanger Af-tenblad i en periode.
Av organisasjonsbaserte eiere var A-pressen den mest sentrale aktøren i første del av den analyserte perioden. I 1978 eide arbeiderbevegelsen i Sverige 21 avi-ser. De fleste var såkalte nummer to-aviser, og hadde langt mindre annonseinn-tekter enn de ledende lokalavisene. Mange av avisene hadde hatt langvarige økonomiske problemer, og eierne var ved utgangen av 1980-årene uvillige til å bidra med mer penger. I 1992 gikk svensk A-presse konkurs, med et tap på 100 millioner kroner. Flere av avisene fortsatte likevel med lokale eiere (Gustafsson, 2002:326). Aftonbladet sto imidlertid utenfor A-pressen – til tross for sitt so-sialdemokratiske politiske grunnlag og LO som hovedeier. Den største av de øvrige sosialdemokratiske avisene, Arbetet, som ble utgitt i Malmø, gikk høsten 2000 konkurs og ble lagt ned. Etter at A-pressen gikk konkurs og Vänsterpar-tiet la ned sin avis, var Centertidningarna det eneste partieide avis-konsernet. Konsernet Centertidningarna eide et titalls økonomisk lønnsomme lokalaviser fra Östersund-Posten i nord til Hallands Nyheter i sør fram til de solgte sine aviser høsten 2005 (Weibull, 2007:75). Skånska Dagbladet eies fortsatt av den lokale center-bevegelsen.
I tillegg er ulike stiftelser viktige medieeiere. Stiftelsen Svenska Dagbladet var minoritetseier i avisen med samme navn. Stiftelsen Barometeren ble opprettet i 1947 for å drive den Kalmarbaserte avisen Barometern. Etter hvert ble den slått sammen med flere aviser i Sydostpress AB. Tore G Wärenstams Stiftelse kontrol-lerte Borås Tidning. I 2003 gikk Sydostpress AB (Stiftelsen Barometern) og AB Borås tidning (Tore G. Wärenstams stiftelse) sammen om å danne Gota Media, der stiftelsene eier 50 prosent hver.95
Gefle Dagblad ble i 1989 eid av to politisk liberale stiftelser. Fra 2003 byttet konsernet navn til MittMedia Förvaltnings AB. Konsernet eies i dag av Nya Stiftelsen Gefle Dagblad (70 prosent) og Stiftelsen Pressorganisation (30 pro-sent)96. Ved starten av det nye årtusenet overtok MittMedia dessuten alle de
94 Hentet 28.1.2017 fra
http://www.dagensmedia.se/medier/dagspress/stampen-raddades-fran-konkurs-6814272
95 Hentet 28.1.2017 fra http://www.stiftelsenbarometern.se/om-stiftelsen-3/ 96 Kilde: Den svenska mediemarknaden 2010:58.
sosialdemokratiske avisene i sørlige Norrland og har også ekspandert til Dalar-na. Den siste regionale eieren som bør nevnes, er Norrköpings Tidningar Media (NTM) som vokste fra et lokalt selskap til et mediekonsern i 2008. En konser-vativ stiftelse - Erik og Asta Sundins Stiftelse – er hovedeier, men i porteføljen inngår både liberale, centerparti- og sosialdemokratiske aviser.
Staffan Sundin (2005:28) oppsummerer at en følge av fusjonene er at det blir stadig færre eiere på regionalt nivå. Ifølge Ohlsson (2016b:7) har halvparten av Sveriges 93 middel- og høyfrekvente dagsaviser fått en ny majoritetseier siden tusenårsskiftet, noen flere ganger: «Den takt med vilken ägarstrukturen kommit att förändras under de senaste 15 åren saknar motsvarighet i den svenska press-historien».
Mens norsk dagspresse fra midten av 1980-årene ble en investeringsobjekt for mer tradisjonelle industrieiere, tok det litt lengre tid før svensk dagspresse fikk en slik ny eiertype. Jan Stenbecks MTG (Modern Times Group) var storeier i radio- og tv-markedet og hadde sin opprinnelse i industriselskapet Kinnevik. 13. februar 1995 gikk MTG inn i dagspressemarkedet med gratisavisen Metro i Stockholm. Målgruppen var reisende med t-bane og pendlertog i Stockholm (Wadbring, 2003). Etter noen år ble det også utgaver i Gøteborg (1998) og Malmø (1999) samt utenfor Sverige. I 2005 ble Metro utgitt i 44 utgaver i 17 land og på 16 språk.97 Flere var urolige for denne nye eiertypen i svensk dag-presse. I bransjebladet Pressens Tidning (3/95:8) ble det i en kronikk uttrykt tvil om «den nye medieimperiebyggaren Stenbeck» skulle vise like «hög känsla för både mångfald och kvalitet».98
En annen nykommer i det svenske avismarkedet var norske Schibsted. Den 2. mai 1996 kjøpte Schibsted 49.9 prosent av aksjene i Aftonbladet. Svenske LO beholdt de resterende 50.1 prosentene, og kontrollen over avisens ledersider og politiske ståsted. Sommeren 1998 ekspanderte Schibsted videre i Sverige ved å kjøpe aksjemajoriteten i Svenska Dagbladet fra Wallenberg-selskapet Investor. Stiftelsen Svenska Dagbladet beholdt en aksjeminoritet. Salget av Svenska Dag-bladet ble en kamp mellom ulike eierinteresser, der mediepolitiske hensyn til slutt ble avgjørende. Bonnier forhandlet en tid om overtakelse som blant annet innebar en plan for samarbeid mellom DN og Svenska Dagbladet, men dette strandet fordi regjeringen ikke ville «utverka en garanti som skulle gå stick i stäv mot regeringens mediepolitiska mål att motverka ägarkoncentration» (Sundin, 2005:26).
Schibsted økte i 2009 sin eierdel i Aftonbladet til 90.1 prosent. Samme år ble de fleste av konsernets selskap på det svenske markedet samlet i underkonser-net Schibsted Sverige, under ledelse av Gunnar Strömblad.
De største eierne og deres andel av totalopplaget i perioden, framgår av ta-bell 2.2.
97 Kilde: Den svenska mediemarknaden 2005:29.
98 Kleberg, O: «Goda råd til Wallström».
Tabell 2.2. Største eierselskaper i svensk dagspresse etter andel av opplag i 2015. 198599 1990 1995 2000 2005100 2010101 2015102 Bonnier 20 20 22 27 27 24 25 MittMedia 2 3 6 8 14 Schibsted 15 16 16 13 Stampen 8 8 8 7 8 16 11 Gota Media 3 3 3 3 5 8 9 Norrköpings Tidningar Media (NTM) - 3 3 7 8 Nya Werm- lands-Tidningen (NTW) 4 5 5 5 5 5 5 Herenco/ Hallpress 3 3 4 4 4 4 4 Centertidn.103 4 3 3 4 A-pressen 9 11
I sin gjennomgang av det nordiske mediemarkedet i 2015, viser Jonas Ohlsson (2015:45) blant annet til ulike eierformer. De største forskjellene mel-lom Sverige og Norge er for det første at en større andel er børsnotert i Norge. Det skyldes selvsagt Schibsteds ledende stilling. For det andre har Sverigelangt flere stiftelseseiere enn Norge.104 Det har ikke vært tradisjon for stiftelser i norsk presse. Ifølge Bjørn Tore Østeraas i Medietilsynet105 var det ikke stiftelse-seiere i norsk presse før Aller kjøpte Dagbladet i 2013. Med DNBs kjøp av Amedia i 2016 har det kommet en ny stiftelse inn på eiersiden.
99 Kilde for tallene for 1985 og 1990: MedieSverige 1991:80.
100 Kilde: Nordicom Statistikarkiv 2005. Centertidningarna er ikke med i statistikken. 101 Kilde: Nordicom Statistikarkiv 2010.
102 Kilde: Ohlsson (2016c:95): «Upplageuppgifter avser 2014. Ägaruppgifter avser oktober 2015». Hentet 26.1.2017 fra http://www.nordicom.gu.se/sites/default/files/publikationer-hela-pdf/den_svenska_mediemarknaden_2016.pdf
103 Centertidningarna omfatter ikke Skånska Dagbladet, som fortsatt eies av Centerrörelsen lokalt. 104 I 2015 kontrollerte svenske stiftelser 31 prosent av totalopplaget mot 4 prosent i norsk presse. Kilde: Ohlsson, The Nordic Media Market 2015:45. Eierskapsinndelingen er basert på mer enn 50 prosent av aksjene.
105 Oppgitt i telefonsamtale i forbindelse med arbeidet med avhandlingen.
2. 3 Mediepolitikk
Det nordeuropeiske mediesystemet er karakterisert som en demokratisk korporativ modell av Hallin og Mancini (2004).106 Det er en sameksistens mel-lom staten og media, men med stor autonomi for media og journalistikken. Staten deltar på det mediepolitiske området blant annet gjennom public service og pressestøtten. Det er et høyt nivå av politisk parallellitet i media som eksiste-rer sammen med en høy grad av journalistisk profesjonalisme, hevder Hallin og Mancini (2004:145) – «including a high degree of consensus on professional standards of conduct, a notion of commitment to a common public interest and a high level of autonomy from other social powers».
En slik konsensus mellom stat og media betyr likevel ikke at forholdet har vært uten konflikter. Gjennom rammevilkår og generell mediepolitikk kan myndighetene ha innflytelse på mediesektoren. Svensk og norsk mediepolitikk har i stor grad hatt et kulturpolitisk siktemål der det å sikre mangfold har vært viktig. Arne Krumsvik (2011:38) skisserer norske mål slik:
Ytringsfrihet og mangfold har vært de to viktigste hovedmålene i norsk me-diepolitikk, noe som førte til at statens ansvar for å legge til rette for en vel-fungerende offentlig dialog ble grunnlovsfestet i 2004. Dette legitimerer bruk av ulike mediepolitiske virkemidler for å sikre samfunnet et medietilbud som man antar at markedet alene ikke vil kunne tilby.
Eli Skogerbø oppsummerer i rapport til Medieeierskapsutredningen 2012 at
medienes såkalte samfunnsoppdrag ligger til grunn både for journalistikkens selvforståelse og mediepolitikkens utforming. Dette begrunner både medienes