Før jeg drøfter mine teoretiske perspektiver, skal jeg i dette avsnittet redegjøre for forskning som er relevant for studiet av redaktører og redaktørrollen. I all ho-vedsak vil jeg begrense meg til norsk og svensk forskning. Flere forskere har et historisk perspektiv på redaktørrollen. Martin Eide (2000:14) framhever i et hovedverk om den norske redaktørrollens historie, at rollen må ses i sammen-heng med framveksten av et journalistisk felt, i institusjonaliseringen av norsk presse og norsk journalistikk. Akkumuleringen av symbolsk kapital er et kjerne-punkt. Redaktørrollen har ifølge Eide (2000:255) alltid vært under press: «Og det mest grunnleggende presset er nettopp det som knytter seg til portemoné eller regnskapstall». Utviklingen i mediebransjen har økt trykket på redaktøre-ne. «Kommersialisering, konsentrasjon, konvergens, kontrolliver og kildeprofe-sjonalisering er det som særlig setter redaktørrollen under press», hevder Eide (2000:299). Hans studie går fram til årtusenskiftet og fanger ikke den sterke digitale veksten og transformasjonen etter dette. Örnebring (2010:63) trekker imidlertid fram Eides studie som en av de få som tar opp «this position of the editor as a profession ’in-between’ management and journalism».
I en studie av lederskap i fem svenske regionaviser fra 1800-tallet fram til 2005 (Djerf-Pierre & Weibull red, 2009),152 analyseres blant annet forretnings-modeller og ledernes tankesett i perioden 1988 til 2005. Selv om det er ulikheter både i økonomi og personlighet, er det også en periode med konsern- og kjede-bygging, og et sterkere samarbeid administrativt og redaksjonelt. Det siste var omdiskutert (Djerf-Pierre, 2009b:408). Konsernenes ekspansjon og de endrede økonomiske vilkårene fører også til endring i lederskapet. Lojalitet mot avisen og ledelsen, omtalt som en «brukskultur» erstattes av en overgang til «en mer opersonlig och ‘professionell’ relation mellan tidningen och journalisten, liksom
152 De fem avisforetakene er Borås Tidning, Nya Wermlands-Tidningen, Sundsvalls Tidning,
Barometern og Jönköpings-Posten.
mellan chefer och anställda» (Djerf-Pierre, 2009b:423). At forholdet er mindre personlig, innebærer ikke at sjefer bruker mindre tid på personalspørsmål, sna-rere motsatt, ifølge Djerf-Pierre. Det er også en del av profesjonaliseringen av lederskapet. Sjefredaktøren har særlig en utadvendt rolle. Informantene i stu-dien som har utgiveransvar, har ofte en bred journalistisk erfaring, og mange av dem forholder seg til et mytisk bilde av utgiverrollen når de bedømmer sitt eget lederskap. Dette er i tråd med tendenser jeg har vist til i innledningskapitlet av denne avhandlingen.
Jonas Ohlsson studerte eierskap og styrer i tre stiftelseseide regionaviser i Sverige over en periode på femti år. Studien viser en gradvis forskyvning av allokativ makt fra styremedlemmene til mediehusets/konsernets ledelse (Ohlsson, 2012:344). Stiftelse som eierform har historisk hatt andre verdier enn de rent økonomiske, for eksempel politisk. Ohlsson (2012:363) viser imidlertid at det skjer en endring mot slutten av 80-tallet, dvs. i starten av min studies periode. «In a process gaining momentum in the late 1980s, the organizations were increasingly subjected to a set of different expectations presented by stakeholders external to the intimate ownership sphere. Both the owners and the boards of directors were criticized for not acting according to fundamental ‘professional’ business principles».
I sin avhandling om Orkla Media, viser Johann Roppen (2003:282ff) at ei-erne har sterk kontroll over avisene, blant annet ved å jobbe systematisk med rekruttering av redaktører, ved å kreve «avrapportering på ei rekkje område som først og fremst har kvantitative og økonomiske og administrative eigenskaper – men også meir kvalitativt ved at redaktørene også har nær kontakt med konser-nets direktørar». Det var få konflikter mellom redaktører og eiere, men Roppen identifiserte tegn på en bedriftifisering av rollen og en maktforskyvning fra lokalt til nasjonalt plan.
Redaktører i dagspressen kan ses som del av en elite. Djerf-Pierre (2005:273) slår i en studie av svenske medieledere og kjønn, blant annet fast at mediefeltet er karakterisert av en klart mønster av sosial og profesjonell selv-reproduksjon. Flere har analysert journalistrollen og dens utvikling (bl.a Ekström & Nohrstedt, 1996; Ottosen, 2004; Borgen, 2007; Nygren, 2008, 2013, 2014; Witschge & Nygren, 2009; Hovden, 2008; Asp 2012; Wiik, 2010, 2014; von Krogh (red), 2011). Det er ulikheter, men også klare paralleller mellom journa-list- og redaktørrollen, ikke minst fordi begge har en forankring i den tiske institusjonen. Wiik (2010:208) fant i sin avhandling om svenske journalis-ter fra 1989 til 2005 at «management-diskursen» hadde fått økt innflytelse, og at journalistene har begynt å innlemme kommersielt orienterte yrkesidealer i sin profesjonelle identitet. Nygren (2013:271) har også studert journalistrollen i et profesjonaliserings-perspektiv, og oppsummerer at den kan analyseres på tre ulike nivåer; plassen i produksjonen, slik han selv gjorde i 2008, normer og rutiner i mediebedriften slik bl.a. Ekström og Nohrstedt gjorde i 1996, og vur-deringer og idealer i journalistyrket som helhet som i Djerf-Pierre og Wiik (2012). Medieutviklingen gjør det vanskeligere å snakke om en kollektiv
identi-tet for alle journalister. Endringene i forutsetningene for det journalistiske ar-beidet, har ført til en identitetskrise som ifølge Nygren kan beskrives som en de-profesjonalisering (2013:287). Rollen endres når strukturer, organisasjons-former, kompetansekrav og kulturer som journalisten – eller redaktøren - ope-rerer i, endres. Samtidig er det normative aspektet ved en rolle så sterkt at end-ringer går tregere enn kanskje antatt. Gunnar Nygren (2008:165) har vist at endringene i arbeidsprosessene har gått raskt, men at det også fins «en tröghet i de redaktionella kulturerna, sega strukturer som håller emot och håller fast vid ett journalistisk tänkande som har sitt ursprung i gamla produksjonsformer».
Spennet mellom redaksjonelt innhold og kommersiell drift som sjefredaktø-rene tradisjonelt har stått i, har vært gjenstand for flere studier der dualitetens dilemmaer er drøftet (bla. Wilberg, 2003; Achtenhagen & Raviola, 2007, 2009). Erik Wilberg (2003) har i sin doktoravhandling undersøkt en- og toleder-modell i norske og svenske aviser.153 Han fant er at det ikke er grunnlag for å si at det er forskjell i ytelse og suksess mellom de to modellene, og det er heller ikke substansielle skiller mellom de to landene. Faktorer som lederskapspraksis, personer som innehar stillingen og lederteamene har større betydning enn le-dermodellen. Et unntak er variabelen for samarbeid over avdelingsgrensene, og oppfatningen av en positiv og samarbeidsvillig intern kultur. Den er sterkere hos enledere. Han hevder at samarbeid og tillitsbygging er avgjørende for avisenes suksess: «To identify the important values, balanced between editorial and non-editorial, stick to them and communicate them effectively is the acid test of newspaper leadership» (Wilberg 2003:154).
Oppmyking av spenningene mellom redaktør og direktør, journalistikk og marked, kan være vanskelig fordi det også ses i sammenheng med tap av identi-tet og personlighet (Achtenhagen & Raviola, 2007154, 2009). Mediebedrifter vil tjene på å finne måter å redusere sin innebygde spenning ved å se journalistikk og marked som en dobbelhet (duality), skriver de. Media management innenfor organisasjoner har de seinere årene fått en økt oppmerksomhet og forskning, slik bl.a. Achtenhagen og Raviola er eksempler på, men er fortsatt et forsk-ningsfelt i utvikling (Küng, 2006, 2015, 2017; Mierzejewska, 2011). Kvinnelig lederskap i mediene er også et underforsket området. Zadig og Tryggvason (2014) har gjort en survey-undersøkelse av kvinnelige medieledere i utdan-ningsprogrammet «Kvinnors ledarskap».155 Den viser blant annet at antall kvin-ner i toppstillinger i mediene har økt fordi kvinkvin-ner oftere søker sjefsjobber, de
153 Det empiriske materialet er hovedsakelig en surveyundersøkelse med 147 norske og svenske
redaktører.
154 Det empiriske materialet er endringsprosesser i en belgisk og en hollandsk mediebedrift. Det
empiriske materialet i 2009-studien er en ikke-navngitt europeisk mediebedrift.
155 Undersøkelsen bygger på deltakerne i lederutdanningen “Kvinnors ledarskap & undersökande
journalistik” ved Stockholms universitet fra 1995-2013.
er mer karriereorienterte og likestillingsarbeidet har hatt effekt.156 Hovedkon-klusjonen i Djerf-Pierres (2005) undersøkelse av medieeliten i et kjønnsperspek-tiv viste at tilegnelse av sosial kapital er en avgjørende motvekt for den negakjønnsperspek-tive kapital kvinnelighet utgjør i mulighetene for å nå lederposisjon i mediene.
En rekke nyere studier tar for seg forholdet mellom de tradisjonelle forret-ningsavdelingene og redaksjonen i mediebedrifter, og viser økt integrasjon mel-lom disse (bl.a. Gade, 2004, 2008; Fagerling & Norbäck, 2005; Gade & Raviola, 2009; Westlund, 2011; Barland, 2012). I sin avhandling om redaksjonell pro-duktutvikling i Aftonbladet og VG fra midten på 90-tallet til 2010, fant Barland at redaktørene som er intervjuet «fullt og helt uttaler sin tilslutning til at medie-huset styres av kommersielle mål, og at de har et ansvar for at journalistikken skal bidra til dette. Dette utelukker selvsagt ikke de journalistiske mål» (Barland, 2012:156ff). Redaktørene oppfatter ikke forholdet mellom journalistikk og kommersiell drift som konflikter, men som dilemmaer eller utfordringer.
I en analyse av markedsstrategier og ledernes roller i allmennkringkasteren SVT i en periode fra 1997 til 2000, er en tilsvarende konklusjon blant annet at ledelsen «opererade i allt större utsträckning med en kommersiell marknadslo-gik som stod i konflikt med den journalistiske institutionen som verkade inom Sveriges Television och därmed med den journalistiska logiken» (Lindén, 2011:329). Han viser også at det først og fremst er den øverste ledelsen med stabsfunksjoner som tar til seg den kommersielle logikken.
I en analyse av svenske sjefredaktørers holdninger – basert på tre ulike spør-reundersøkelser utført av JMG157 - tar Andersson og Wiik (2013 og 2014) ut-gangspunkt i den tradisjonelle delingen mellom business og journalistikk. De konkluderer blant annet med at sjefredaktører gradvis frigjør seg fra den tradi-sjonelle journalistiske diskursen, at organisatorisk profesjonalisme blir viktigere, og det er en avstand mellom redaktører og journalister i oppfatningene om hva journalistisk kvalitet innebærer (Andersson & Wiik, 2013:706). Sjefredaktørene omfavner management-verdier som profitt, effektivitet og ledelse (Andersson & Wiik, 2014). De to forskerne mener at redaksjonelle ledere må ha økt be-vissthet om hvordan den gradvise transformasjonen av egen rolle mot en mer management-orientert ideologi virker på arbeidet i nyhetsredaksjonene (An-dersson & Wiik, 2014:104). Ifølge Raviola (2012:952) overbeviste intervjuer med avisledere158 henne om at motsetningene mellom business og jounalistikk
156 Kvinners lederskap er også behandlet blant annet med intervjuer med kvinnelige medieledere i
boken “Media-amazonerna” (Israelsson & Zadig, 2007). Norsk Redaktørforening har gitt ut en veileder for å øke rekrutteringen av kvinnelige redaktører. http://www.nored.no/NR- dokumentasjon/Rapporter-og-veiledere/Redaktoerjakten-En-veileder-i-rekruttering-av-kvinnelige-ledere
157 De tre surveyene er Managing Editors 2010, the Swedish Editor-in-Chief Survey 2005, 2011. 158 Datagrunnlaget var ikke begrenset til redaktører, men omfatta 14 intervjuer med ledere i
bransjeorganisasjoner. Hun analyserte også taler fra organisasjonenes konferanser mellom 1986 og 1998.
er «an old story and that newspaper organizations had dramatically moved to an integrated way of working». Teknologien kunne ses som en bro mellom fortid og framtid. Mindre polarisering, økt samarbeid og tendens mot et tredelt leder-skap med både journalistikk, business og teknikk, fant også Oscar Westlund (2011) i en studie av Göteborgs-Postens satsing på mobil. Den viser at redak-sjon, markedsavdeling og it-avdeling – kalt creatives, suits og techies - samarbeider og skaper nye intra-organisasjonelle samarbeidsformer. For å skape den digitale endringen måtte de gamle skillelinjene oppheves. «The old boundaries between creatives and suits have been rearranged, and with the increased reliance on technolgy the techies have become increasingly involved in formalised sense-making processes» (Westlund, 2011:312)
I tillegg til forskning om redaktørrollen, har Norsk Redaktørforening gjort fle-re undersøkelser av fle-redaktøfle-renes stilling og av defle-res forhold til aktøfle-refle-re rundt seg (bl.a Finslo, 1999, 2003). Disse er i hovedsak presentert i foreningens årbø-ker. Redaktørene uttrykker der blant annet bekymring for økt press. I Jensen (2010) gis også en analyse av redaktørrollen med en «demarkasjonslinje» av hva eierne kan bestemme og hva som er redaktørens ansvar. Eiernes rett omfatter alt fra konsept og ansettelser til budsjett og distribusjon.