Handlingen i Forbrydelsen er uforutsigbar, av og til virker riktignok vendin- gene i handlingen overdrevet. Men noe av det som er påfallende med denne serien, og relativt uvanlig, er at den lar publikum være like mye i villrede som det etterforskerne er. Det dukker stadig vekk opp ny informasjon som trekker oppmerksomheten i en ny retning. I Kodenavn Hunter og Torpedo er derimot publikum aldri i tvil om hva som skjer. Det vi ser og blir fortalt er også helt utvetydig fremstilt. Riktignok opplever torpedoen Terje at flere av hans nærmeste bekjente langt fra forteller sannheten, men denne type løgn avdekkes relativt fort. I Forbrydelsen er vi derimot usikre på om karakterene snakker sant eller ikke, og om de virkelig er slik de fremstår. Karakterene har sine forhistorier, svin på skogen, ambisjoner for fremtiden, og syn på verden. Men konfrontert med den menneskelige tragedie drapet representerer, rokkes mange av disse egenskapene og tildragningene ved karakterene, og de handler utenfor fastlagt skjema.
Også på dette punktet skiller den danske tv-serien seg vesentlig fra de to norske. I Forbrydelsen møter vi karakterer som er komplekse. Hovedetterfor- sker Sara Lund er for eksempel slik vi forventer at en mann oppfører seg: mutt, egenrådig, og oppslukt av arbeidet. Med sin delvis kriminelle og voldelige bakgrunn kunne vi kanskje vente at Theis Birk Larsen, drevet av hevntørst, ville jakte på morderen. I stedet bærer han lenge sorgen med en innesluttet verdighet. Karakterene oppfører seg ikke nødvendigvis slik vi forventer at de skal gitt deres bakgrunn og situasjonen de befinner seg i. Dermed fremstår karakterene som overraskende og interessante. Det kan man ikke si om Ko-
denavn Hunter eller Torpedo. Her er karakterene hele tiden slik de gir seg ut
for å være og oppfører seg akkurat slik vi forventer at de skal.
Det beste innen tv-drama kjennetegnes ofte ved etableringen av karakterer som fremtrer som helstøpte i all sin særegenhet, med en setting som er gjen- nomtenkt og virker levende, og der den igangsettende konflikten utløser dyna- mikker mellom karakter og setting, i tillegg til at konflikten virker engasjerende i seg selv. Dette forholdet mellom karakter, handling, konflikt og setting, virker gjennomgående overbevisende i Forbrydelsen, mens Torpedo bare delvis lykkes med dette, og Kodenavn Hunter feilet stort. I Torpedo virket det som om kon- flikten ble holdt kunstig i live gjennom aggressiv fremferd. Kodenavn Hunter endret til stadighet grunnlaget for handlingen, med hele tiden innføring av nye elementer, mens karakter og setting forble høyst statiske og relativt enkle.
Det ble som sagt ingen internasjonal Emmy på de norske seriene.9 Sammen-
liknet med de beste utenlandske seriene fremstår norsk kriminaldramatikk som konvensjonell, i den forstand at den sjelden viser oss forbrytelsens virknings- historie. De som kommer i kontakt med forbrytelsens univers forblir som regel
KRIMINALFORTELLINGEN PÅ TV – FORMATER OG DRAMATURGI
helt uberørt, så fremt de da ikke er kriminelle fra før. Da fremstilles de som kriminelle av hele sin legning. Det virker ikke som om norske tv-serier, både innenfor kriminalsjangeren og andre slags serier, er villig til å utfordre publi- kum ved å gi dem fortellinger som har noe tvetydig ved seg når det kommer til handling og karakterer. Til en hver tid er det vi ser også alt som er å se.
Men for all del, seertallene tyder på at dette er tilstrekkelig for de aller fleste.10 Skal man derimot prøve å vinne prestisjetunge priser må man trolig
også begynne å utfordre publikum, og ikke nøye seg med å gjøre seeropple- velsen lettest mulig.
Noter
1. Rivertonprisen er en litterær pris for beste kriminalfortelling, og tildeles i hovedsak en ro- manforfatter. Amandaprisen er i dag en rendyrket filmpris, men i flere år hadde de også pris for beste tv-drama. Gullruten er en årlig pris for de beste fjernsynsproduksjonene. 2. Ikke alle satte pris på dette synspunktet. På nettsidene til det norske bransjebladet Rushprint
oppsto det en opphetet debatt, der NRK Drama klaget over usaklig kritikk. Se: http://www. rushprint.no/index.asp?section=news&newsId=801
3. Denne type påstander fremmes ofte på bonusmaterialet til serienes dvd-utgivelser. Men disse erfaringene er lite egnet til generaliseringer, og bør dermed ikke tillegges særlig mye vekt. Ikke desto mindre sirkuleres påstanden stadig vekk i pressen og dukker opp med hyppig regelmessighet i studentoppgaver.
4. For en gjennomgang av kriminallitteraturens utvikling, dens fortelleform og ideologi, se Den- nis Porter (1981).
5. ‘The ideal mystery was one you would read if the end was missing’, Raymond Chandler, ‘Introduction’, i Trouble is my business, s. viii.
6. Se Altman (1987).
7. Dette poenget er også drøftet i Engelstad (2004).
8. Sammenlikningen med Twin Peaks er tidligere gjort av blant andre Gunhild Agger (2007), men da med vekt på det visuelle og lydmessige uttrykket fremfor på plot.
9. Heller ikke Forbrydelsen vant Emmy, men den var nominert, både for første sesong og for andre sesong.
10. Første episode av Kodenavn Hunter hadde ca. 780.000 seere, tilsvarende hadde Torpedo ca. 625.000 seere.
Referanser
Agger, G. (2007) ’Forbrydelsens forbrydelse’, Kommunikationsforum 25.09.2007, http://www. kommunikationsforum.dk/default.asp?articleid=12932
Altman, R. (1987) ‘Television Sound’, in Newcomb, H. (red.) Television: The Critical View, 4ht. edition. Oxford University Press.
Chandler, R. (1988) ‘Introduction’, in Trouble is My Business. Vintage.
Engelstad, A. (2004) Fortelling i film og tv-serier. Analyse av dramaturgi og visuell utforming. Abstrakt Forlag.
Porter, D. (1981) The Pursuit of Crime: Art and Ideology in Detective Fiction. Yale University Press.