Bak Kodenavn Hunter står den erfarne serieskaperen Jarl Emsell Larsen, som sammen med Ulf Breistrand tidligere blant annet hadde laget kriminaldramaet
Svarte penger, hvite løgner, og politiserien Fox Grønland (for TV2 2001), samt
vært involvert i såpeserien om det moderne Norge, Offshore (NRK 1996). Med
Kodenavn Hunter hadde Emsell Larsen hovedansvaret mer eller mindre alene.
Ved lanseringen ble det lagt vekt på at Emsell Larsen hadde gjort mye research sammen med politiet, og at serien ga et skremmende virkelighetsbilde av in- ternasjonalt organisert kriminalitet i Norge.
Kodenavn Hunter åpner med en spektakulær og brutal aksjon mot en fan-
getransport i Østfold, som blant annet krever livet til en fengselsbetjent. Målet for aksjonen er å frigjøre Arian Alushi, kosovoalbaner med tungt rulleblad. Under ledelse av Dan Wester oppretter politiet i Oslo en hemmelig etterfors- kningsgruppe ved navn Hunter for å spane på nettverket omkring den frigjorte fangen. I denne gruppen inngår også politietterforsker Bjørn Rønningen, som var broren til den avdøde fengselsbetjenten. Omtrent samtidig blir Gisela, som har erfaring som sykepleier men som nå jobber i en hip bar i Gøteborg, kon- taktet av Frode Muller, som tar henne med til en lagerbygning der hun blir bedt om å behandle en mann med skuddskade. Trolig har mannen vært involvert i attentatet mot fangetransporten. Som en slags takk inviterer Frode Gisela med seg til Norge. Gisela, som egentlig jobber på baren som undercoverspaner for narkotikapolitiet, aner her muligheten for å være med på å avsløre noe stort, og takker ja. Utover i handlingen knytes Gisela stadig nærmere Frode, samtidig som hun står i fare for å få sin egentlige identitet avslørt. Hunter-gruppens etterforskning avdekker at en større aksjon er på trappene, men er i villrede om hva slags aksjon dette er.
Handlingen følger to spor: Det ene sporet dreier seg om hvordan Gisela blir trukket tett inn i Frodes nettverk – der svært mange har sonet dommer for ran – som hun rapporterer om til Huntergruppen. Dette er profesjonelle folk som er flinke til å holde seg unna politiet, og Gisela blir til stadighet satt på prøver for å vise at hun er til å stole på. Det andre sporet handler om Bjørns undersøkelser omkring sin avdøde brors liv. Det viser seg å innholde en del hemmeligheter, blant annet et kjærlighetsforhold til en eskortepike som har fått ham til å røpe avgjørende informasjon om fengselsrutiner og fangetransport. Til tross for at det er en sammenheng mellom de to sporene, har de liten effekt på hverandre. Informasjon fra en sak bidrar i liten grad til å gjøre fremskritt i den andre saken. Slik sett holdes de nokså atskilt, selv om de tematisk sett hører sammen. I den grad fortellingen presenterer noen gåte dreier det seg om hva det kriminelle mil- jøet planlegger og om Gisela kommer til å bli avslørt. Seerne gis imidlertid liten anledning til å spekulere på egen hånd. Når det dukker opp en ny person eller ny informasjon, etterfølges dette helt regelmessig av en briefing på politihuset, gjerne med bruk av powerpoint, som orienterer om de aktuelle sammenhen- gene. Karakterenes motivasjoner fremstår dermed hele tiden som forklart, og med unntak av Gisela er det ingen som viser flere sider av seg selv.
KRIMINALFORTELLINGEN PÅ TV – FORMATER OG DRAMATURGI
Kodenavn Hunter har en struktur som er vanlig innenfor den serialiserte
kriminalfortellingen. I stedet for å holde interessen for den første forbrytelsen ved like gjennom hele serien, introduseres vi stadig for nye utfordringer, for- brytelser og karakterer. Hva som satte handlingen i gang er det mindre viktig å konsentrere seg om (både for publikum og karakterene), for det inntreffer stadig nye dramatiske hendelser som krever seerens oppmerksomhet. Histo- rien slutter relativt tidlig å handle om drapet på fengselsbetjent Vegard Røn- ningen, og utvikler seg i stedet til å befatte seg med organisert kriminalitet, undercoverspaning blandet med kjærlighet, interne drakamper i politiet, og et velregissert ran. Gjennom hele serien skiftet historien stadig fokus. Arian Alushi hører vi knapt om etter første episode. Hvorfor det ble satt i gang en frigjøringsaksjon, og hvilken rolle han har i det avsluttende ranet får vi ikke vite. Den dramatiske forbrytelsen innledningsvis er handlingens første beveger, men oppmerksomheten omkring denne hendelsen taper seg etter hvert som nye dramatiske begivenheter dukker opp. Serien drives fremover at et skred av dramatiske hendelser, helt frem til klimaks.
Torpedo (TV2)
Trygve Allistar Diesen debuterte med spenningsfilmen Mørkets øy i 1997, til jevnt over dårlige kritikker. Langt bedre mottatt ble hans neste spillefilm, Tyven,
tyven (2002), om en far (spilt av Jørgen Langhelle) som kidnapper sin datter
han har mistet besøksretten til. Før Torpedo hadde Diesen hatt regioppgaver for fjernsyn, blant annet miniserien Drømmefangeren (NRK 2005), basert på en kriminalroman av Unni Lindell.
I Torpedo jobbet igjen Diesen sammen med flere av de sentrale personene fra Tyven, tyven, produsentene Bent Rognlien og Hilde Berg, fotograf Harald Paalgard, medforfatter Knut Kristiansen, samt hovedrolleinnhaver Jørgen Langhelle. Denne gangen spiller Langhelle torpedoen Terje, kjent for sin dis- kresjon. Terje lever et tilsynelatende harmonisk familieliv når han ikke er på jobb, sammen med kona Sissel og datteren Anja. Ting går imidlertid veldig galt når Terje prioriterer Anja bursdagsselskap, og i stedet sender sin nokså ustabile kompanjong Sebastian for å fullføre et oppdrag. Situasjonen kommer ute av kontroll, og Terje må ordne opp. På toppen av det hele finner han Sissel skutt i hodet når han kommer hjem. Er det en reprimande for det mislykkede oppdraget, eller er det forhold ved sin kones livsførsel han ikke vet om? Terje forbanner seg på at han skal ta hevn, samtidig blir han også konfrontert med at han kanskje mister foreldreretten til datteren sin.
I Torpedo er det ingen rom for avsporinger fra det som er den igangsettende forbrytelsen. Etter at Terje kommer hjem og finner sin kone myrdet, handler alt om å finne den skyldige. Handlingen går på høygir gjennom alle episo- dene, og det er også det eneste giret fortellingen har. Torpedoen slår, sparker, kveler og skyter seg gjennom episodene, samtidig som han skal passe på sin lille datter. Handlingen kretser omkring en liten gruppe personer, som alle ble introdusert i første episode: Serberen Cedomir, som ga ham det første oppdra-
86
AUDUN ENGELSTAD
get, politimannen Tom, som han har vært elitesoldat med, forretningsmannen Gard, som setter opp oppdragene, barnehageassistenten Elise, som det viser seg bærer hans barn, samt Sebastian. Terje går i anspent skyttel mellom alle disse personene, mens han vekselsvis jakter og blir jaktet på.
Etter hvert får Terje servert stadig nye avsløringer av hemmelige sider ved Sissels liv, uten at det gjør store forskjellen for handlingen. Terje er utrettelig i sin jakt og han bruker de metodene han kjenner. Hvem morderen er og motivene for drapet blir tidlig nokså uinteressant for publikum. Det kan i grunnen være hvem som helst torpedoen møter på sin vei, og årsaken kan være så mangt. Det er selve morderjakten med høyspent voldsutøvelse som er handlingens primære interessefokus. Situasjonen for Terje blir stadig mer farefull og ute av kontroll. Her er altså den utløsende dramatiske hendelsen helt sentral gjennom alle episodene, men oppmerksomheten omkring denne antar et nærmest mono- mant preg, ettersom lite av de avsløringene som kommer omkring dobbeltlivet til Terjes kone ser ut til å endre hans standhaftige hevntørst.
Torpedo etablerer to handlingslinjer som tidlig vikles inn i hverandre. Det
ene gjelder Terjes feilslåtte oppdrag og etterspillet til dette. Det andre gjelder drapet på Sissel. Men ettersom Sissel har vært langt mer involvert i deler av Terjes jobbliv enn han har vært klar over er de samme personene forbundet med begge sakene. Drapet på Sissel presenteres aldri som noen gåte i klas- sisk forstand, med ledetråder og mulige motiver. I stedet er det en katalysator for at Terje skal få utløp for sin oppmagasinerte aggresjon. Så godt som alle hendelsene er forankret ut fra Terjes ståsted, og man kan kanskje si at serien viser hvor langt det er mulig å gå i sine handlinger når man befinner seg under sterkt press. Terjes anspente væremåte er imidlertid etablert tidlig, så det er liten grunn til å bli overrasket over noe av det han gjør. Også de øvrige personene oppfører seg stort sett som forventet, de er slik de presenteres. Torpedo har dermed ikke elementer av gåtefortellingen ved seg, heller ikke viser det frem overraskende eller upålitelige karakterer. Serien er først og fremst en kjede med høydramatiske hendelser som til sammen utgjør et nokså ensrettet men intens spenningskurve.
Kodenavn Hunter og Torpedo representerer to ulike strategier for hvordan
en kriminalfortelling kan behandle selve mysteriet i serieformat. Enten ved å la forbrytelsen være en liten del i en rekke med forbrytelser og dramatiske hendelser. Eller ved å la forbrytelsen danne utgangspunktet for et skred av voldsomme scener. Tv-serien Forbrydelsen ser ut til å ha en annen strategi for å holde interessen for kriminalmysteriet ved like.
Forbrydelsen (DR)
Forbrydelsen har Søren Sveistrup som hovedforfatter, og Birger Larsen som
konseptuel regissør. Sammen med produsent Piv Bernth hadde Sveistrup og Larsen vært med på å vinne internasjonal Emmy for dramaserien Nikolaj og
Julie (DR 2002-2003). I samme serie hadde blant andre Sofie Gråbøl og Lars
KRIMINALFORTELLINGEN PÅ TV – FORMATER OG DRAMATURGI
andre Bjarne Henriksen, Ann Eleonora Jørgensen og Søren Malling. I sesong 2 (episode 11-20) blir en rekke nye karakterer innført. Forbrydelsen minner om tunge dramaserier fra USA, med bruk av en gruppe regissører og medforfat- tere, og der sesongene innfører nye elementer, samtidig som viktige deler av karaktergalleri og handling er kontinuerende.
Forbrydelsen tar for seg drapet på Nanna Birk Larsen, og dens ringvirknin-
ger i flere tangerende miljøer. Etterforsker Sarah Lund er på flyttefot til Sverige sammen med kjæresten, da plutselig denne saken dukker opp. I sin bestrebelse på å oppklare saken blir hun etter hvert kraftig motarbeidet, også fra egne overordnede. En av forgreningene er nemlig til Rådhuset, der valgkampen nå tetner til, med Troels Hartmann i tet. Nanna ble funnet i en av Hartmanns kampanjebiler, og Hartmann selv viser det seg ikke alltid er like stabil. Nanna ble sist sett på en skolefest, og det viser seg at flere fra skolen, både elver og lærere, har noe å skjule. Nannas far, Theis, har et kriminelt rulleblad. Han ser ut til å forsone seg med tapet, men egges av sin kone til å finne ut mest mulig om saken, og gjøre gjengjeldelse. I løpet av handlingen kommer det frem at svært mange har hatt en forbindelse men Nanna, og de aller fleste har gode grunner for å holde dette skjult. Nanna selv bar også på noen hemmeligheter mens hun ennå levde. Saken vokser i et uoversiktlig omfang, men sannheten omkring drapet forblir i det lengste dunkel. Slik sett er Forbrydelsen ikke helt ulik kultserien Twin Peaks.8
Åpningssekvensen lar oss være vitne til et mord på en ung jente. Gjennom to sesonger følger vi etterforskningen av denne forbrytelsen sammen med politiet og de berørte miljøene, uten at vi ser ut til å miste selve årsaken til all handlingen av syne. Det bærende interessefokuset i handlingen ligger i selve drapsgåten, og det til tross for at saken vokser i kompleksitet fra episode til episode. Det ser ut til at serien har en handlingsstruktur der fremdrift og digresive elementer tilsynelatende smelter sammen. Serien har et langt format, likevel har de aller fleste hendelsene en mulig sammenheng med forbrytelsen. Hver episode tar for seg en bestemt ledetråd i saken, men uten at den fører frem til noen ende- lige svar. I første sesong blir i tur og orden valgkampsjåføren, eks-kjæresten, og læreren lansert som mulige drapsmenn, før de etableres som uskyldige i saken. Episodens cliffhanger peker som regel videre mot en ny mulighet eller stadfestelse. Hvert spor forfølges i to-tre episoder, før det neste sporet tar over oppmerksomheten i etterforskningen. Dermed ser etterforskningen til stadighet ut til å ha kommet like kort, og handlingen er følgelig sjelden lenger enn et skritt unna sitt nullpunkt, nemlig drapet i åpningssekvensen.
Hva skjedde den natten Nanna ble drept og hvem gjorde det? Svaret på denne gåten er potensielt sett aldri mer enn en episode unna, men det skal vise seg å være vanskelig å nå så langt, for her er det mange begivenheter som tilsynelatende kan føre til samme svar. Hver episode av Forbrydelsen har en hovedhandling som forfølges, og som er et mulig gjennombrudd for saken. Dette gjør handlingen i hver episode konsentrert. Samtidig tar serien seg store friheter i forhold til handlingen. Viktige opplysninger som kommer frem i en episode, ser ut til å være nesten glemt i neste episode. Handlingen fremstår
88
AUDUN ENGELSTAD
slik sett som uoversiktelig og forvirrende. Selv etter at mordgåten er løst, står man igjen med en rekke uavklarte spørsmål handlingen har virvlet opp.