Som nevnt i tidligere innganger utgår Deleuze og Guattari fra en forståelse av begjær som produksjon. Begjær er i deres tenkning ikke relatert til mang- el, og derfor heller ikke til noe vi som mennesker begjærer (vil ha) (Deleuze & Guattari, 1977, s. 25)225. Det er slik jeg forstår det noe annet enn en funk-
sjon av foreløpige behov eller mål, og må heller tenkes på som en kraft (Bogue, 1989, s. 89). Deleuze og Guattari selv beskriver begjær som en pro- sess som produserer noe (1987, s. 170); en produksjonsprosess. Massumi (1992, s. 192), i sin håndbok til Capitalism and schizophrenia226, beskriver
begjær som ‘the process of becoming’. En prosess som jeg har oversatt til blivelsesesprosess eller bare blivelse227. Hva som produseres eller blir til i denne produksjonsprosessen, er virkelig. Og det er samtidig virkelighet. Deleuze og Guattari (1977, s. 26) skriver: ‘If desire produces, its product is
224
Jeg kommer mer inn på dette i Inngang 5-8.
225
Begjær er ‘essentially unconsciouss’ skriver Bouge (1989, s. 89), og har derfor ingen relasjon til negasjon eller personlig identitet. Begjær er utelukkende immanent.
226
Anti-odipus fra 1972 er Deleuze og Guattaris første samarbeidsprosjekt, og her setter de i arbeid et slags angrep på hele det psykoanalytiske prosjektet (jf. Freud) (Bogue, 1989). I denne sporer de begjær som mangel til Platons begjærslogikk, som de hevder tvinger oss til å velge mellom begjær som produksjon eller ervervelse (Deleuze & Guattari, 1977, s. 25). De fortsetter dette arbeidet i A thousand plateus fra 1980, og disse kan derfor leses sammen som volum 1 og 2 av verket Capitalism and schizophrenia (Deleuze & Guattari, 1977, 1987). I disse skriver de fram en tenkning som utfordrer marxismens vektlegging av det materielle og samtidig en vei ut av en vektlegging av språk og det mentale.
227
Mange oversetter ‘becoming’ med tilblivelse. Jeg har valgt å bruke blivelse da det for meg i større grad konnoterer en prosess uten noen begynnelse eller avslutning, noe jeg mener at Deleuze og Guattaris konsept ‘becoming’ uttrykker. Senere har jeg funnet at blivelse brukes i den danske oversettelesen av A thousand plateaus fra 2005.
real. If desire is productive, it can be productive only in the real world and can produce only reality’. Dette oppfatter jeg som et uttrykk for «grunnen» i en immanent ontologi.
Hva jeg oppfatter at Deleuze og Guattari tilbyr med sin konseptualisering av begjær, er en løselig måte for å nærme seg uventede og uforutsette ven- dinger i menneskeheten og historien (Tuck, 2010). Som eksempelvis hvor- dan det kan ha seg at alt ikke går som (vi mennesker har) planlagt i forhold til hvordan få en slutt på diskriminering. Til tross for strategier mot ulike former for diskriminering og rasismer i det norske samfunnet generelt, og mer konkret i utdanningsinstitusjoner, utsettes mange for rasisme(r) og/eller rasemessig diskriminering228. De tilbyr også et verktøy for å nærme seg at
mennesker handler på måter som ikke stemmer over ens med deres intensjo- ner, og at de med det på et vis svikter seg selv. Eksempelvis at jeg på et tog plutselig befinner meg i en slags sorteringsprosess229, som jeg intensjonelt
sett ikke vil gjøre. Slik jeg forstår det, tilbyr de en filosofi eller snarere et bilde for tenkning som muliggjør å nærme seg virkeligheten i all dens kompleksitet, og ikke minst å engasjere seg politisk med den230. Noe som var
viktig allerede fra begynnelsen av denne studien, og som fikk ny glød i sammenstøt med forskere som ønsker å konstruere dekoloniserende og kri- tiske metodologier (Denzin & Lincoln, 2008). Og de vender stadig tilbake til
det nomadiske231 som et bilde for denne tenkning, noe jeg skal komme tilba- ke til mot slutten av denne inngangen.
En tråd jeg begynte å spinne med allerede i introduksjonen og i Inngang
1, var konseptet maskinisk sammensetning (Deleuze & Guattari, 1987). Dette
er et sentralt konsept i Deleuze og Guattaris begjærsfilosofi, og jeg vil her plukke opp denne i tråden igjen og utforske hva dette tilbyr de spørsmål jeg begynte å stille meg/livet stilte (eksempelvis: Hvordan kunne de kroppslige «rase»-aktige erfaringene jeg hadde dokumentert forklares?). Samtidig vil 228 Se Inngang 1 og 2, og også 7. 229 Se vignett i Inngang 1. 230
I introduksjonen til A thousand plateaus (Deleuze & Guattari, 1987) skriver de fram et bilde for tenkning (‘image of thought’) som de kaller ‘the rhizome’, og de gjør her også rede for rhizomets karakteristikker. De samme karakteristikkene gjelder for verden, skriver de (s. 12), for det som er. I følge Massumi er A thousand plateaus et forsøk på å konstruere ‘a smooth space of thought’ (Deleuze & Guattari, 1987, s. xiii). Tenkning og væren kan imidler- tid ikke adskilles i en monistisk forskjellsfilosofi, noe som får store konsekvenser for forsk- ning som henter begreper fra Deleuze og Guattaris begjærsfilosofi. Noe jeg tar opp utover i avhandlingen. Flere bruker Deleuze og Guattaris rhizome-begrep svært aktivt i sine vitenska- pelige arbeider, men jeg har valgt å engasjere meg mer med begrepet assemblage og begreper jeg har blitt opptatt av gjennom min utforskning av assemblage. Det er imidlertid det samme bilde av tenkning jeg tegner opp når jeg her utforsker det jeg har valgt å omtale som begjærs- filosofi.
231
De bruker blant annet konsepter som ‘nomadic thought’, ‘nomadic science’, ‘nomadolo- gy’, ‘nomadic writing’, ‘nomadism’, ‘nomad war machine’ og så videre gjenneom hele A
jeg vikle meg inn i det jeg oppfatter som tilstøtende konsepter. I en studie av Deleuze og Guattaris filosofi uttrykker Bogue (1989) at det i ideen om virke- ligheten som blivelsesprosesser, finnes tre sentrale komponenter: begjærs-
maskiner, Body without Organs (BwO) og nomadisk subjekt (1989, s. 91).
Inspirert av Bouge vil jeg berøre nettopp disse tre komponentene videre i denne inngangen, og mer eller mindre mellom linjene forsøker jeg også å definere dem i relasjon til denne studien (jf. Colombat, 1991). Og med det, også vise hva de gjør med studiens problem. Det er en svært filosofisk- teoretisk del leseren vil støte på videre i denne inngangen. Til det vil jeg si at det er en fortettet utgave av prosesser jeg selv har deltatt i, og som inspirerte meg til å begi meg i kast med det jeg etter hvert forsto som en politisk ekspe- rimentering med utgangspunkt i et virkelig sosialt landskap.