Body without Organs (BwO)269 er det nest siste konseptet jeg vil ta opp, før
jeg nærmer meg hvordan subjektivitet kan forstås i denne virkelighetsforstå- elsen. Og med det, også et svar på det ene av studiens to forskningsspørsmål; hvordan det er mulig å forstå subjektivitet som produsert i sosiomaterielle «rase»-hendelser. Deleuze og Guattari introduserer BwO allerede i sitt første samarbeidsprosjekt (Deleuze & Guattari, 1977), men jeg holder meg hoved- sakelig til slik det skrives fram i A thousand plateaus (Deleuze & Guattari, 1987)270. I følge Bouge (1989) er BwO et av Deleuze og Guattaris mest unn-
vikende begreper (s. 92), men for meg fungerer det kanskje som det mest politiske til tross for dette. For i eksperimenteringen med å vikle meg inn i potensialer for endring og nytenkning, opplever jeg BwO som ekstremt fruktbart.
Som et første innspill i en begynnende redegjørelse for BwO vil jeg si at kropp (body), slik jeg forstår det, er overlappende med konseptet sammen-
setning (assemblage). I svensk sammenheng har Spindler (2013) oversatt
Body without Organs med Kropp uten Organer, men jeg har her valgt å be- holde den engelske oversettelsen. Videre forstår jeg det slik at BwO har en sterk forbindelse til ideen om stratifisering. I A thousand plateaus skriver Deleuze og Guattari at stratifiseringens overflate er en mer kompakt eller komprimert versjon av strømningene mellom to lag (1987, s. 45). De skriver at:
The surface of stratification is a machinic assemblage distinct from the strata. The assemblage is between two layers, between two strata; on one side it fac- es the strata … …the other side faces something else, the body without organs or plane of consistency (Deleuze & Guattari, 1987, s. 45)
268
Deleuze og Guattari omtaler eksempelvis lagene som ekstremt mobile (Deleuze & Guattari, 1987, s. 553).
269
Deleuze og Guattari bruker forkortelsen BwO, og det gjør også jeg videre i teksten.
270
Body without organs er en frase Deleuze har hentet fra Antonin Artaud (Bogue, 1989; Deleuze & Guattari, 1987). Antonin Artaud (1896-1948) var en fransk forfatter og skuespiller.
I min lesning av dette sitatet forstår jeg det slik at stratifiseringens overflate er en sammensetning, og at denne pågår mellom to lag. De to lagene jeg avgrenser meg til er som nevnt stratifiseringer av profesjonalitet og stratifi- seringer av «rase». Videre forstår jeg det slik at en sammensetning vender seg både mot lagene og mot noe annet; BwO. Lagene er som nevnt forma- sjoner og aktualiseringer av materialitet og diskurser (content og expres- sion), og produkter av en slags sedimenteringsprosess (dobbel artikulasjon). De er en form for organisering av konsistensplanet. BwO derimot, er konsis- tensplanet (eller immanensplanet), og her eksisterer det ingen skiller mellom menneskelige, sosiale og tekniske multiplisiteter. Konsistensplanet, eller også BwO, er flommende strømningene som virkeligheten alltid allerede består av, før den organiseres. Forklart med en språklig stil som en leser vil støte på hos Deleuze og Guattari, er BwO:
not a scene, a place, or even a support upon which something comes to pass. It has nothing to do with phantasy, there is nothing to interpret. The BwO causes intensities to pass; it produces and distributes them in a spatium that is itself intensive, lacking extension. It is not space, nor is it in space; it is matter that occupies space to a given degree – to the degree corresponding to the intensi- ties produced. It is nonstratified, unformed, intense matter, the matrix of in- tensity, intensity=0, but there is nothing negative about zero, there are no neg- ative or opposite intensities. Matter equals energy. Production of the real as an intensive magnitude starting at zero (1987, s. 169)
I sitatet beskrives BwO som ikke-stratifiserte og uformede intense strøm- ninger, og som et ekstremt stort antall intensiteter som fungerer som et null- punkt for produksjon av virkelighet271. BwO snakkes her om via et mangfold
av termer, noe også Spindler (2013) sin forståelse av BwO gir uttrykk for. Spindler skriver at Deleuze og Guattari272 bruker BwO som en bærende ide
for ‘såväl motstånd som blivande, risk och nödvändighet’ (2013, s. 115). Og videre at BwO er en kropp som hele tiden overstiger sin egen grense. Som yter motstand mot begjæret men som samtidig overskrider organisasjonens (sammensetningen) determinerende form, og gjennom det, åpner for ytterli- gere blivende (Spindler, 2013, s. 114).
Som en oppsummering: en sammensetning vender seg mot to sider. Mot lagene som stabiliserer, og mot BwO som hele tiden overstiger og løser opp
271
I flere av tekstene jeg har lest underveis har jeg støtt på begrepet ‘flat ontology’ (eksempelvis Bryant, 2011) og ideen om en utflating av virkeligheten (Hultman & Lenz Taguchi, 2010; Jackson & Mazzei, 2012). Slik jeg forstår det peker dette mot en monistisk metafysikk der det som er, er én utglattet strømning som samtidig er forskjellig. Der det ikke eksisterer noen hierarkier, og der alt er i en jevnbyrdig relasjon med hverandre. Når Deleuze og Guattari skriver at intensitet = 0 refererer de til denne utflatetheten som er immanenspla- net, eller de båndfrie strømningene.
272
sammensetningen. Selv om sammensetningene dras mot lagene (lagene for- søker å få tak i alt som kommer innen rekkevidde), forsøker de samtidig også å motsette seg dette (en dobbel bevegelse). Ingen organisering er full- stendig sedimentert (Malins, 2004, s. 87), og struktur er som nevnt ikke jor- dens siste ord (Deleuze & Guattari, 1987, s. 46). Det som skapes i dette ma- skineriet (og som også er virkeligheten, produksjon og produkt er det sam- me), kan forstås som en form for organisering som er så åpen at nye kop- linger kan oppstå, men samtidig også så lukket at hvert organ opprettholder sin funksjon så lenge proporsjonene mellom bevegelse og hvile, strømninger og avbrudd er de samme (Spindler, 2013). Spindler (2013) omtaler denne organisasjonen som en fastholdt kroppslighet.
Det er verdt å nevne at Deleuze og Guattari (1987) også bruker begreper som linjer273 (lines of articulation, lines of flight) og territorier (territories,
deterritorialization, reterritorialization) når de skriver om sammensetningers organisering, og også begreper som har med fart å gjøre (slowness, accelera- tion). Disse er delvis overlappende med begrepene stratifisering og BwO. Jeg introduserer likevel disse så vidt her fordi jeg kommer til å plukke opp noen av disse senere, og jeg gjør det gjennom å sitere Deleuze og Guattari (1987) slik de bruker dem for å si hva som konstituerer en sammensetning:
lines of articulation or segmentary strata and territories; but also of lines of flight, movements of deterritorialization and destrafication. Comparative rates of flow on these lines produce phenomena of relative slowness and viscosity, or, on the contrary, of acceleration and rupture. All this, lines and measurable speeds, constitutes an assemblage (s. 4)
En sammensetning konstitueres av strømninger (krefter) med varierende hastighet, og disse pågår på artikulasjonslinjene (strataene) og fluktlinjene (BwO). Noe som produserer mer (seige bevegelser, lukket organisering) eller mindre (hurtige oppløsende bevegelser, åpen organisering) stabile fe- nomener. Linjene deltar slik i opprettholdelse av sammensetningers grenser og i deres oppløsning (Spindler, 2013). Som en avslutning på redegjørelsen for maskinisk sammensetning vil jeg poengtere at, fordi sammensetninger vender seg mot både strataene og BwO på en og samme tid, er sosiomateriel- le blivelser (begjærsproduksjon) og BwO to tilstander av det samme feno- menet. En sammensetning er derfor en multiplisitet som virker i ett øyeblikk og er en null-intensitets substans det neste (Bogue, 1989). Den produserer stabilitet og forskjellighet på en gang (jf. vane). Så lenge proporsjonene mel- lom bevegelse og hvile, strømninger og brudd, er de samme, opprettholdes en form for etablert kroppslighet (Spindler, 2013, s. 110). Altså en slags jevn organisering av virkeligheten.
273
Deleuzes ontologien kalles gjerne en bevegelig ontologi eller ‘an ontology of lines of flight’ (May, 2005, s. 137).